Det ble Nederland White (vertsnasjonen hadde med flere lag og de ble benevnt med farger) som vant White House Juniors International. De slo Polen i en superjevn finale.

Da ett spill gjenstod i finalen var stillingen 105-105. Begge lagene spilte delkontrakt i ruter i det siste spillet. Polen fikk ni stikk der det så ut som det kansje burde blitt bare åtte stikk. Kanskje kunne det være verd det nødvendige IMPet? Nei, for Nederlands spillefører fikk to overstikk i kontrakten 2 ruter, og 130 mot 110 ved det andre bordet var verd akkurat det IMPet Nederland trengte for å vinne finalen med 106-105!

Finalekampen startet med fart og spenning allerede i andre spill.

Nederlandske Coenen følte nok han var heldig her. Han hadde etter makkerens svake grandåpning stoppet i 3 kløver, men da motparten meldte 4 hjerter sa han 5kløver. som ble doblet, og spillefører var øst (etter 2NT som overføring). Syd fant et godt utspill i spar konge, men da han ikke kunne trumfe over åtteren tredje runde spar var kontrakten enkel å vinne siden ruterfinessen gikk, +550 til Nederland. Her har vi kanskje fått en god start, tenkte nok Coenen og Lucasse...

Slik gikk meldingene ved det andre bordet:

Westerbeek hadde nok ikke ett av sine beste øyeblikk da han spilte ut hjerter knekt mot 6 kløver. Et utspill er et utspill, greit nok, men jeg har i alle fall sansen for å spille ut spar ess i en slik situasjon. Idet blindemann kommer ned (øst ved det bordet) og i dette tilfellet forteller det meste kan det ikke være noen hensikt i å spille noe annet en mer spar. Håpet blir at makker har K-10 dobbel, eller singel tier - en bet. Men da han altså valgte hjerterutspill føk slemmen hjem. Ruterfargen ga avkast for alle vest sine tre spar. Dermed ble det Polen som tok ledelsen 9-0 i stedet for at Nederland kunne vunnet spillet stort. Men til slutt var det alså Nederland som trakk det lengste strået.  

Norge var godt med i denne turneringen. Vårt lag kvalifiserte seg greit til mellomspill, og hadde heller ikke store problemer med å gå til kvartfinalen. Der ble det tap mot England. Likevel godkjent innsats av Anders H. Gundersen, Joakim Sæther, Christian Bakke og Marcus Sheie. 

Siste dag spilte de som var slått ut av hovedturneringen en parturnering, og det var da muligheter for å bytte makkere og spille i transnasjonale par, samt at lagkapteiner, coacher og tilskuere osv. kunne være med – et morsomt og sosialt opplegg.

Anders H. Gundersen ble på 3.plass i parturneringen med 62% score, og han spilte med Guy Mendes de León fra Nederland.