Søndag kveld ble Von Zedtwitz Life Master Pairs avsluttet. Det ble amerikansk seier da John Hurd-Joel Wooldridge gikk til topps, men på 2.plass kom norske Boye Brogeland-Espen Lindqvist. På 3.plass fulgte Lynn Deas-Peter Weichsel (USA).

Hurd og Wooldridge til topps i hovedturneringen for par i Toronto. 

De andre norske som var i finalen for par gjorde det også bra. Kristoffer Hegge-Tor Eivind Grude ble nr. 20, Harald Eide - Christian Bakke kom på 29.plass, og Lars Arthur Johansen sammen med tsjekkiske Milan Macura på 49.plass (78 par i finalen). I dag (mandag) starter hovedturneringen for lag, Spingold.

Espen og Boye bekreftet i helgen (nok en gang) at de er et par helt i ypperste verdenselite

Etter første halvrunde i kvartfinalen (Chairmans Cup) ligger det norske laget med Liv Marit Grude, Bodil Nyheim Øigarden, Espen Haugstad og Fredrik Helness under med hele 62 IMP. Det er imidlertid fire 16-spills sett i kvartfinalen, så løpet er ikke kjørt.

Kampen startet dramatisk, og allerede i spill 1 stod det mange IMP på spill.

Ville du likt å spille slem med dette?

6 spar er en ganske bra slem, normalt avhengig av sparfinessen. Kontrakten bør imidlertid spilles av nord slik at kløveren er beskyttet. Da er normalt alt som skal til at trumfkongen sitter i saksen. Det norske paret N/S kom imidlertid i 6 spar med syd som spillefører. Og selvsagt, vest spilte kløver 3 ut. Hva legger du fra blindemann?

Den norske spilleføreren la knekten, men det ble feil siden vest hadde vært i topp utspillsform:

Forsvaret tok med denne starten på spillet to raske kløverstikk, +50 til det svenske Ø/V-paret. Ved det andre bordet kom svenskenes N/S-par i 6 spar spilt av nord, +980, og dermed var det 14 IMP ut for det norske laget allerede idet kampen såvidt hadde startet.  

 Det er ingen tvil om at det kunne spilles bridge i gamle dager også. Bjørn Larsen og Ranik Halle var i en årrekke et av våre aller skarpeste par. Her er Bjør i aksjon i motspill i en 4-nsjoners landskamp i Italia i 1961:

Spillet er fra kampen mellom Norge og Italia, og ved det ene bordet vant Eilif Andersen 4 hjerter etter å ha gitt bort ruter ess og to stikk i kløver. Ved det andre bordet var kontrakten den samme, og utspillet var også det samme, spar dame. Etter spar konge tok spileren fire ganger hjerter og spilte kløver til nieren som Bjørn Larsen stakk med kongen. Spar tilbake til esset og kløver ti som fikk løpe. Den la Bjørn ubesværet liten på! Spilleren ante fred og ingen fare og spilte ny kløver til knekten, men nå dukket Bjørn opp med damen og spilte ruter ess og ny ruter. Dermed ble det et sparstikk på forsvaret og bet i kontrakten. 

Det er veldig vanlig at det sutres om uflaks i bridge (for ikke å snakke om i poker). Det er kanskje ikke så ulikt andre deler av livet hvor de som sutrer ganske ofte over småting glemmer at det som regel er noen som har det verre. Her er en morsom historie skrevet av Barry Rigal i bulletinen under Summer Nationals i Toronto. Barry er en flittig og dyktig bridgejournalist som ofte skriver med et glimt i øyet. Han er opprinnelig fra England, men har bodd i New York i en årrekke. 

 
Barry Rigal forteller om da makkeren hans klaget på uflaks i parturneringen

Spillet er fra kvalifiseringen i den nettopp avsluttede Life Master Pairs, og artikkelen er oversatt til norsk etter beste evne. 

"I'll give you something to cry about"

"Det var setningen et stort antall foreldre brukte mot sine sutrende barn i England, normalt fulgt av en liten ørefik. Dette spillet minnet meg om den setningen." Omtrent slik starter Barry sin artikkel.

Barry’s makker (heretter kalt BM, ikke å forveksle med en helt annen BM...) satt med sin øl etter spillingen og sutret over det som hadde skjedd i et spill, og spurte en navnløs, ukjent spiller:

"Vil du høre mind hard-luck story?"

"Bare hvis du vil høre min hard-luck story etterpå", sa Navnløs Ukjent (heretter kalt NU).

"La oss se bare på Ø/V sine kort først", sa BM.

Nord spilte ut sin single kløver til syds ess fulgt av kløver tilbake som nord stjal. Derfra kom en liten ruter.

"Hvordan ville du nå ha spilt", spurte BM.

“Vent litt”, avbrøt NU, “Det der er samme spillet som jeg ville fortelle om! Vi hadde dog et annet meldingsforløp, og vi stoppet lavt, i 3 hjerter spilt av meg som vest. Nord spilte ut kløver til esset, det kom kløver til stjeling, og nord skiftet til spar 8. I kontrakten 3 hjerter, altså. Hvordan ville du spilt nå?"

“Meg først”, sa BM. "I min 4 spar stakk jeg med ruter ess i tredje stikk. Så spilte jeg spar ess og mer spar, vel vitende om at en av majorkongene måtte sitte hos syd. Trodde jeg, ja. Men slik så hele spillet ut":

“Dermed gikk jeg altså bet i en nedlegg 4 spar, -100, for jeg tapte stikk til begge majorkongene”, fortalte BM med en nitrist mine.

"Du tror det er så ille?”, spurte NU. "I min 3hjerter vant jeg med spar ess i tredje stikk og tok hjerterfinessen. Da vant nord med hjerter konge, tok for spar konge og spilte spar til stjeling før nord fikk en kløverstjeling til. Jeg gikk altså to bet, -200, i delkontakt! Så du var jo heldig, du, BM…"