Dette blir det siste "reisebrevet" sent direkte fra Lyon, men kommer tilbake med noen spill senere, bl.a. med Christian Bakke som gjorde det så skarpt i Juniorklassen i hovedrollen. Først noen spill fra bronsekampen hvor slitne Kiwier lenge så ut til å bli klart slått av Bulgaria. Men så ble det faktisk ganske jevnt til slutt likevel. 

Da vi (New Zealand) kanskje hadde overprestert ved først å kvalle til sluttspillet, så slå Nederland i semifinalen i Bermuda Bowl, ble det nitrist bridge i tre av fire dager. Vi hadde ikke mer på tanken.

Den siste av to dager i bronsefinalen klarte vi å ta oss litt sammen og spilte ikke så aller verst. Dermed ble ledelsen Bulgarias hadde halvveis i den lange kampen gradvis oppspist. Til slutt vant de med 16 IMPs som ikke er noen stor margin i en 96 spills kamp.

Det er urettferdig og kanskje litt dumt å trekke frem noen få spill mot slutten som kunne vært avgjørende for utfallet. For med så rusten spilling av to slitne lag etter så mange dager med intens spilling er det alltid en haug med IMPs som blir "kastet" i begge retninger i løpet av kampen. Det er nok riktig å si at alle seks spillerne på vårt lag kunne vunnet kampen alene om vi hadde unngått våre egne personlige feil. Likevel, det blir alltid slik at bridgejournalister ser på svingspillene mot slutten av kampen.

I siste sett knappet NZ kraftig inn på bulgarernes ledelse. Det begynte å bli spennede. Innimellom impene som gikk vår vei kom dette spillet:

Ved det ene bordet så det ut til å bli enda et dårlig spill for Bulgaria da Ø/V lot New Zealands nord spille 2 spar med to bet, +200 til Bulgaria. Ø/V har nemlig 3 grand i kortene. Ved det andre bordet var New Zealand i noen sekunder i 3 grand som var kontrakten og ble vunnet ved begge bordet i finalekampen. Men så valgte Ø/V å melde 5 ruter i stedet, ikke noen suksess da den også ble doblet. Vest gikk kun en bet, men likevel +200 til Bulgaria og 9 IMP til dem. Det ga dem 9 IMP i stedet for 9 IMP andre veien hvis kiwiene stopper i 3 grand. Forskjellen? 18 IMP, og du husker kanskje marginen til slutt...16 IMP. 

Her er det fjerde siste spillet, og på det tidspunktet ledet Bulgaria med 14 IMP:

New Zealand fikk dyttet på seg 4 spar spilt av vest, noe som også skjedde ved det ene bordet i finalen. Som du ser kan den betes med tre ess til forsvaret pluss en ruterstjeling. Kanskje var ikke det så lett motspill for Bulgaria som ikke hadde hørt noe om Ø/V sin rutertilpasning. Pluss 620 var et likevel et godt resultat for oss, og hva ville skje da spillet litt senere skulle spilles ved det andre bordet?

Bulgarias Ø/V meldte og støttet ruter før de havnet i 4 spar. Nord spilte ut hjerter 10 til syds ess. Nå må syd ha hatt en slags "brain-lapse" da han ikke så at det opplagte motspillet er ruter ess og ruter til stjeling - han jo vet at den skjulte hånden har rutertilpasning.

Dermed ble det uavgjort spill selv om kortgudene og meldingsforløpet hadde gitt kiwien en drømmesjanse til å se det vinnende motspillet. Det ble altså uavgjort spill, i stedet for 12 til NZ som i så fall ville vært 2 IMPs bak.

Samme spiller fikk en prøve til i det nest siste spillet, og den er det sannsynlig han ville klart om han ikke hadde hatt hodet fullt av hva han gjorde i motspillet mot 4 spar like før. Han var da i 4 hjerter hvor Bulgaria hadde gått bet i 3 grand. Jeg kjenner denne spillerens nivå i spilleføringer, og normalt ville han snellet hjem ti stikk på mindre enn ti sekunder, i så fall nok en utganssving inn, og New Zealand ville ha kapret bronsen nesten på overtid!

Sånn gikk det altså ikke, å kanskje fortjente vi heller ikke bronsen etter så mange unødvendige feil i den kampen. Men det var ikke så langt unna...