I kveld er det stor stemning i den norske leiren i Ostende. Det har akkurat vært premieseremoni, og Norge har mottatt både gull og bronse.

Her følger noen bilder fra premieseremonien.

Det ble virkelig hektisk under den høydramatiske EM-innspurten! Faktisk ble det så hektisk at jeg ikke fikk lagt ut de siste par spillene fra kampen mellom Norge og Italia. Vi hadde to norske lag som kjempet om medaljer. Det åpne laget kjempet om gull, mens damelaget var et av flere lag som håpet å slå kloa i bronsemedaljen. Det var faktisk så jevnt at ett enkelt overstikk kunne komme til å avgjøre det hele.

Som du sikkert har fått med deg endte deg godt for begge de to norske lagene. Vårt lag i åpen klasse har i kveld fått utdelt sine gullmedaljer, mens damelaget har fått sine bronsemedaljer.

Men det var små marginer og lite som skulle gått annerledes før Norges lag i åpen klasse hadde stått igjen med sølv i stedet. Også det hadde vært en kjempeprestasjon og absolutt verdt å glede seg over. Det er jo tross alt ti år siden sist Norge kvalifiserte seg for VM. Men det er jo selvsagt noe eget ved det å vinne. Og måten det skjedde på kunne vel neppe vært regissert bedre av selveste Steven Spielberg. La oss ta et tilbakeblikk i ro og mak på den dramatiske innspurten, og se i hvor lang tid gullet var på tur ned i israelske lommer - og når og hvordan det hele faktisk ble avgjort i norsk favør.

Status før siste kamp var at Israel ledet med 1,2 VP på Norge. Begge disse to lagene var sikret medalje. Russland fulgte knapt ti poeng bak Norge, og var eneste nasjon som hadde teoretiske sjanser til å vinne gullet utenom de to førstnevnte.

Norge skulle opp mot Italia, som trengte et greit resultat for å sikre VM-plassen. Israel skulle møte Ungarn, som før runden lå like bak topp 8 og VM-plass. De hadde med andre ord alt å spille for. Russland skulle opp mot middelhavsfarer Tyrkia. Men i realiteten så det ut som gullet sto mellom Norge og Israel, så vi skal holde oss til disse to lagenes kamper i vårt tilbakeblikk. Om Norge vant sin kamp, og samtidig hentet minst 1,21 VP mer enn Israel, ville de ble europamestere. Dette var de harde fakta vi som fulgte EM hadde å forholde oss til. Spillerne på sin side hadde bare en ting å gjøre, nemlig å gå til bordet å spille best mulig bridge. Lagets filosofi "Et spill av gangen" passet bedre enn noen gang.

Norge fikk en tung start på kampen, og lå under 0-24 allerede etter to spill. Det var to spill i slemsonen som begge gikk i Norges disfavør. I Israels kamp var det uavgjort 11-11 etter to spill. I den kampen hadde lagene hver sin sving inn på de nevnte spillene. Dermed hadde Israel økt sin ledelse på Norge til 6,94 VP to spill inn i kampen.

Men Norge hadde ikke tenkt å gi seg uten kamp. De jobbet seg sakte, men sikkert inn i kampen og hentet noen småscorer her og der. Samtidig var det klart at Ungarn aktet å gi Israel kamp. Etter elleve av 16 spill hadde Norge redusert til 17-25 - et resultat som ville gitt Norge 7,71 VP. Etter tilsvarende antall spill i Israels kamp ledet ungarerne 25-23. I VP var avstanden mellom Israel og Norge krympet til 2,88 VP. Russland ledet for øvrig med et par IMP mot Monaco, og så ikke ut til å være noen trussel i kampen om gullet.

En utgangssving inn for Norge eller Ungarn var nok til at Norge ville gå forbi Israel. I denne sammenheng passer det godt å ta med et sitat fra Sten Bjertnes, coach for det åpne laget, som kom omtrent midtveis i siste kamp:

- Jeg tror dette kan komme til å bli ulidelig spennende, sa han.

Han skulle så absolutt få rett.

Italia fikk inn til sammen 4 IMP i løpet av de tre neste spillene. Dermed lå Norge 12 IMP bak før kampens to siste spill. Israel lå litt bak tidsmessig og hadde tre spill igjen på samme tidspunkt. Der hadde Ungarn, heldigvis sett med norske øyne, fått inn til sammen 13 IMP i løpet av de siste spillene. Dermed ledet de med 15 IMP mot Israel. Norge var på dette tidspunktet bare 0,51 VP bak Israel. Kunne dette bli mer spennende?

Norge tok fatt på nest siste spill:

Allan og Terje fikk doblet italienerne i 3 kløver for ei strøken beit. I den kontrakten var det ikke mer enn tre kløverstikk og to majoress å få tak i for forsvaret.

Boye fikk kjøpe kontrakten i 2 kløver ved det andre bordet (2 kløver fra Espen viste begge major, men med dårlig tilpasning i major og grei 6-korts kløver var det beste Boye kunne gjøre å passe ut).

Etter 100 + 90 = 190, fikk Norge 5 IMP inn i kampens nest siste spill. Disse 5 IMPene førte Norge opp i ledelsen:

Som vi ser var altså Norge 7 IMP bak Italia før det siste spillet, mens Israel lå under med 15 IMP i sin kamp mot Ungarn.

Så kom siste spill i Norges kamp:

Terje og Allan lot vest spille 3 spar i lukket rom. Det endte med to beit og 100 inn for Norge. Det var et godt resultat i og med at det er beit i 3 grand.

I åpent rom meldte italienerne seg opp i nettopp 3 grand. Boye plukket fram ekspertutspillet, nemlig spar knekt. Hensikten er å gardere seg mot singel tier i bordet. Om makker eller spillefører har tieren spiller det ingen rolle om man spiller knekten eller en mindre spar.

Ved det norske bordet var det god stemning da nord-syd meldte seg opp i 3 grand. De fleste hadde visst tro på beit. Med åpne kort er det faktisk mulig å vinne kontrakten. Da må syd lasjere utspillet! Men det er ikke naturlig siden vest er favoritt til å ha hjerter ess. Om så er tilfelle har ikke øst inntak, og får ikke spilt spar gjennom.

Aktuelt la Espen liten spar på utspillet. Da gikk det et sukk gjennom forsamlinga ved det norske bordet. Nå var sparen i realiteten blokkert. En sjelden feil fra vår eminente stjernespiller.

Spillefører vant første stikk med spar dame, og fortsatte med hjerter til Espens ess. Han spilte tilbake makkers utspillsfarge. Nå var det Sementas tur til å gjøre feil. Han dekket med kongen! Nå kunne Boye stikke, og innkassere ytterligere fem sparstikk.

Dermed tre beit i kontrakten, og 150 inn til Norge. Sammen med 200 fra lukket rom utgjorde dette 8 tiltrengte IMP for Norge. Om spillefører hadde lasjert, hadde Espen vært inne på spar 10 uten mer spar å spille. Spillefører kunne i sin tur så vinne kontrakten om han fant kløver dame.

Dette var altså Norges siste spill i årets EM. Resultatet fra kampen mot Italia var klart: Etter en treg start hadde Norge kjempet seg tilbake, og vunnet med 1 IMP, 30-29. Med det fikk Norge med seg 10,31 VP fra siste kamp. Om det skulle holde til gull lå nå i hendene- og kortene - til Israel og Ungarn. Med dette resultatet hadde Norge råd til at Israel sanket maksimalt 9,1 VP i sin kamp. Sagt med andre ord var Norge avhengig av at Ungarn vant med minst 3 IMP.

Siste nytt fra Israels kamp var jo at Ungarn ledet med 15 IMP før de tre siste spillene. Så det så jo foreløpig lyst ut. Men det var over hodet ikke avgjort.

Med kampresultatet i Norges kamp landet, kan vi nå vende blikket mot innspurten i kampen mellom Israel og Ungarn.

I tredje siste spill fikk Israel en treer inn. Dermed var Ungarns ledelse før de to siste spillene redusert til 12 IMP.

Spill 15, som tidligere er omtalt i dette innlegget, bød på dramatikk. Mens Israel stille og rolig stoppet i 2 hjerter i åpent rom og gikk ei beit for 100 ut, var det mer action i meldingene i lukket rom:

Aggressivt og tøft meldt av de unge og dyktige israelerne Birman og Padon. Sistnevnte startet med spar ut til makkers konge. Han skiftet så til kløver til makker ess, og fikk en ny kløver til stjeling. Et gjennomspill i ruter sørget så for to stikk i den sorten for forsvaret, og øst måtte dessuten få stikk for hjerter konge. To beit og 500 inn for israelerne.

Dermed 9 IMP til Israel. Nå var avstanden mellom lagene nede i 3 IMP. Ungarn ledet 38-35 før siste spill.

Og hva med differansen mellom Norge og Israel? Den var nå nede i 0,02 VP! Som tidligere nevnt var Norge, etter 10,31 VP i sin kamp, avhengig av at Ungarn vant med minst 3 IMP, og det var den eksakte differansen mellom Israel og Ungarn før det siste spillet. For en dramatikk!

I realiteten betydde dette at uavgjort sistespill eller IMP til Ungarn ville føre til norsk EM-gull. Israel måtte bare ikke få ett eneste IMP! Gjett om spenninga var stor rundt det norske bordet, der også alle de norske spillerne nå var kommet til!

Det var så vidt vi turte å følge med på Israels siste spill på BBO, men sånn så det ut:

Mens isralerne hadde gått tre beit i 3 grand, på samme måte som italienerne mot Norge, stoppet Hegedus og Szegedi i 3 ruter for Ungarn. Her ble det hele elleve stikk etter at forsvaret kun fikk med seg spar ess og ett trumfstikk. 150 ved begge bord til Ungarn, og dermed 8 IMP til riktig lag!

Og ved det norske bordet kunne vi slippe jubelen løs. Norge var europamestere! For en prestasjon, og så fantastisk å få være med på!

Bare for å understreke at dette faktisk ble avgjort på absolutt siste spill, kan vi kaste et blikk på scorekortene fra de to kampene:

Om man ser bort fra resultatet i Norges kamp på siste spill, ledet Israel i teorien da 15 spill var sammenlignet i begge kampene.

Sagt på en annen måte, så hadde Norge 7,97 VP i sin kamp mot Italia etter 15 av 16 spill. Israel hadde på sin side 9,09 VP inne da 15 av 16 spill var sammenlignet i deres kamp. Avstanden i VP mellom de to lagene var dermed 2,32 VP i favør av Israel før det aller siste spillet.

I realiten ble ikke spill 16 spilt samtidig i de to kampene, og dermed visste vi jo allerede Norges resultat på spillet idet Israel og Ungarn tok fatt på mesterskapets siste spill. Heldigvis fikk Norge altså 8 IMP inn på siste spill. Buttspill i Israels kamp hadde akkurat holdt for Norges del, men det gjorde ingenting at Ungarn fikk en syver inn.

Dermed ble topp 8 i EM 2018, åpen klasse, seende slik ut til slutt, og følgende lag er klare for VM neste år:

Gratulerer til Terje Aa, Allan Livgård, Boye Brogeland, Espen Lindqvist, Ulf Tundal, Nils Kvangraven, kaptein Christian Vennerød, coach Sten Bjertnes og hele bridge-Norge!

Det har vært utrolig spennende å følge EM de siste elleve dagene. Men tenk at det kan bli så jevnt etter 33 runder og 512 spill! Det er nesten synd at det er over, men vi kan nå se fram til at Norge får med tre lag i VM i Kina neste høst.

Kanskje får vi se flere scener som dette da?

Fra venstre Christian Vennerød, Sten Bjertnes, Terje Aa, Allan Livgård, Nils Kvangraven, Ulf Tundal, Espen Lindqvist og Boye Brogeland.

Det var mange som var optimister på vegne av de tre norske lagene som skulle spille EM. Men resultatene i Ostende overgår vel de mest superoptimistiske forventningene. Plutselig er Norge tilbake i Europatoppen og er faktisk en av de dominerende nasjonene.

Ambisjonene var først og fremst å kvalle til VM, og kanskje snuse på medalje i en av klassene. Når det så ble gull, bronse og sjetteplass så må man nesten gni seg i øynene.

Hva har skjedd?

Denne voldsomme fremgangen etter en tørketid på nesten ti år har ikke kommet over natten hvis noen tror det. Vi har spesielt for det åpne laget sett at noe var på gang, men det har blitt bare nesten i mesterskapene, bortsett da fra det fantastiske gull-laget i Åpen EM i fjor.

En av årsakene til knallsuksessen i årets EM er nok at Brogeland-Lindqvist har etablert seg som et av verdens beste par. Det gir selvtillit for de andre parene, og kanskje også på spillerne på de andre to lagene. De tror virkelig det går an. Selvtillit er ikke noe du har, sier Nils Arne Eggen, det er noe du får. Og det har de virkelig fått! Trygghet og selvtillit er viktig i tillegg til at kapasiteten bridgemessig også må være der. 

Sammensetningan av det norske laget i åpen klasse så bra ut, mente jeg og mange andre da vi så laguttaket. Espen og Boye har overtatt den rollen Helness-Helgemo hadde i (den forrige) storhetstiden. Det er også gunstig at de tåler å spille mye. I EM stod de vel over bare noen få kamper, noe som for de fleste vil bli for tøft. Men paret har de siste årene spilt på firemanns-lag i de amerikasnke Nationals, og det har gått veldig bra. Med et par som vi i årets EM visste ville levere er det fint med to par som nesten helt sikkert også ville komme med pluss totalt på butleren, og sjelden med "stygge" lister. Og pluss kom de med, til de grader! Dette var først og fremst en lagseier! Alle tre parene spilte på sitt beste (ogvælsådet, kanskje? ). 

Gullguttene!

Damelandslagets spillere har også vist fin fremgang i flere år nå med mange fine resultater i internasjonale turneringer. Men de har aldri lyktes i EM. At Norge aldri har kvallet for VM (Venice Cup) er smått utrolig med tanke på at de har vunnet mange nordiske mesterskap, og det mot Sverige og Danmark som omtrent alltid kvaller til VM. Endelig var det våre jenter sin tur!

Bronsejentene (og dansk supersupporter, som også kvallet til VM)

At seniorlaget også gjorde det bra var ingen bombe for meg. De seks spillerne har en enorm erfaring, også internasjonalt. 

Fyldig oppsummering av den spennende EM-innspurten finner du i mesterskapsbloggen, her.

Til sist vil jeg nevne støtteapparatet. Det meldes om en fantastisk lagånd og samhold i den norske delegasjonen under mesterskapet. Når alle drar sammen i samme retning får det effekt.

Så nå er det bare å glede seg til VM neste år. De norske lagene vil være medaljekandidater. Europamestrene i åpen klasse vil alltid være en av gullfavorittene i VM. Og om damene våre jobber flittig og fremgangen fortsetter så er det sannsynlig at de kan gjøre en sterk prestasjon også i VM 2018.

Jeg tror alle norske bridgespillere er stolte i dag. Så takk for det til alle som bidro for Norge i EM.

 Gratulerer!  

I år er det 10 år siden Norge tok sitt første, og hittil eneste, gull i EM for nasjonslag i åpen klasse. Da Norge to år senere skulle forsvare gullet i Oostende, samme vertsby som for årets mesterskap, endte det med en skuffende 14. plass. De påfølgende mesterskapene har gitt lite suksess for Norge, men det har vært mye nesten. 

Gullaget fra 2008, f.v. Boye Brogeland, Terje Aa, Sten Bjertnes (NPC), Børre Lund, Jørgen Molberg, Geir Helgemo, Espen Lindqvist og Harald Skjæran (coach).

I år er sjansene for en VM-billett større enn tidligere, da antall nasjoner fra Europa som går til VM har økt fra seks til åtte. Jeg har stor tro på at Norge kan klare å kvalifisere seg til VM, men det er mange lag som vil være med å kjempe om plassene. I alle klassene vil det spilles en full round robin, der alle lagene møter hverandre 1 gang. Det var samme opplegg i forrige EM, og Polen som ble nummer 8 den gangen, scoret 11,59 VP i snitt, mens Norge på 9. plass scoret 0,10 VP mindre i snitt. Det kan gi en pekepinn på hvor mange VP Norge minst bør ha for å kvalifisere seg til neste års VM. La oss ta en nærmere titt på det norske laget: 

Norge stiller med følgende lag i åpen klasse: 

• Boye Brogeland - Espen Lindqvist, Flekkefjord BK/Arendals BK
• Nils Kvangraven - Ulf H. Tundal, Kristiansands BK/Sunndalsøra BK
• Allan Livgård - Terje Aa, Heimdal BK
• NPC: Christian Vennerød, Tøffelklubben

Øvrig støtteapparat for norges åpne lag og damelag: 

• Sportssjef Jon-Egil Furunes, TopBridge BC
• Sten Bjertnes, BK Sølvknekt  

Boye Brogeland (45) og Espen Lindqvist (34) er Norges stjernepar og ankerpar. De var et av parene på gullaget i 2008, og Boye var også med å vinne VM-gull i 2007. De har vist seg som et av verdens beste makkerpar de siste årene, og har vunnet flere store turneringer de siste årene. Bare det siste året har de vunnet turneringer som Spingold (stor turnering i USA) og European Winter Games i Monaco. Her hjemme har de levert solide resultater i seriemesterskapet, med 3 gull de siste 4 sesongene!

Espen og Boye er sulten på nok en suksess!

Det må være en stor trygghet for det norske laget å ha med et slikt verdensklassepar som Brogeland-Lindqvist, og de kan fort være den avgjørende faktoren som hever Norge fra et av mange gode lag, til et lag i øverste verdenselite, som kan kjempe om EM-medaljer og VM-plass. 

Ulf Håkon Tundal (56) og Nils Kåre Kvangraven (40) har begge representert det norske landslaget ved tidligere anledninger, men dette blir dere første mesterskap sammen som makkerpar. Ulf var en del av laget som tok VM-gull i 2007, den gang med Glenn Grøtheim som makker, og han har i tillegg bronsemedalje fra både OL og EM. Nils representerte Norge i EM i Opatija i 2014 med Terje Lie som makker, og han har også et EM gull for juniorlag i 2000 å se tilbake på. Det er også verdt å nevne Nils sin bridgeblogg, kvangraven.no, der han hver dag oppdaterer med nye og interessante innlegg.

Ulf Tundal har igjen satset på landslaget og er klar for sitt første mesterskap for nasjonslag siden 2009. 

Ulf og Nils har ikke spilt sammen i så mange år, men har på kort tid rukket å levere flere sterke resultater. I 2016-2017-sesongen tok de gull i 1. divisjon, og senest i mai i år vant de NM for klubblag. Da nøyde de seg ikke bare med å vinne med laget, men de gikk like gjerne opp og ble best på butleren!

Nils Kvangraven - Kanskje Norges ivrigste bridgeskribent?

Paret spiller en variant av relepresisjon, og har lagt ned mye arbeid i system og meldinger. Det vil forhåpentligvis gi god avkastning til det kommende mesterskapet. De har i tillegg en ekstra gulrot å spille for i EM - gjør de det bra der, vil de også representere Norge i Champions' Cup til høsten, siden de gikk til topps i NM for klubblag. 

Terje Aa (57) og Allan Livgård (35) har tidligere representert Norge i nordisk mesterskap, men dette blir deres første store mesterskap sammen. Terje har representert det åpne landslaget ved flere anledninger tidligere, og var, sammen med Boye og Espen, en del av EM-laget som tok gull for 10 år siden. Han tok også gull i nordisk i 2003 og har flere medaljer fra store mesterskap. Allan spiller sitt første store mesterskap for det åpne landslaget, men har tidligere tatt medaljer i VM for juniorlaget.

Terje Aa - Du trenger bare en hånd for å telle antall personer i Norge med flere mesterpoeng enn Terje!

Paret begynte å spille sammen i 2012, og kunne knapt fått en bedre start på makkerskapet enn å vinne 1. divisjon, der de også ble beste paret i 1. divisjon på butleren. De har siden fulgt opp med å vinne NM for klubblag to ganger, noe som resulterte i at de i 2016 fikk delta i Champions' Cup, der de endte opp med sølv! De har den siste tiden lagt ned ekstra innsats for å bli tatt ut til EM, ved bl.a. deltagelse på nationals i USA, samt andre internasjonale turneringer, og arbeidet og resultatene deres har blitt belønnet med landslagsplass.

Allan Livgård - Generalsekretæren vår er klar for sitt første EM for Norges åpne landslag!

Det blir spennende og se hva de tre parene og det norske laget kan få til i EM. En som (selvsagt) er optimistisk på Norges vegne er landslagskaptein Christian Vennerød, som har tatt seg tid til å svare på noen få spørsmål:

1. Hva er ambisjonene/målsettingen for mesterskapet?

Først og fremst vil vi kvalifisere oss til neste Bermuda Bowl i Kina neste år. Vi har vært en hårsbredd fra det de siste to EM, og nå er også kvoten lag fra Europa økt fra seks til åtte. Vi mener vi hører hjemme i dette skiktet, men det fins kanskje ca femten lag som mener det, slik at dette ikke blir noen «walk in the park».

2. Hvordan har laget/de ulike parene forberedt seg til mesterskapet?

Laget ble tatt tidlig ut, særlig Boye og Espen, Nils og Ulf. Men Allan og Terje visste nok også at de lå veldig godt an. De tre parene har selv valgt sin forberedelse. Det er ikke noe landslagsledelsen konkret kan lære dem om bridge. Jeg kan ikke insistere på at de skal spille visse konvensjoner eller holde en stil som ikke passer deres gemytt. De må selv diskutere og øve og særlig : prøve å få til internasjonal matching. Det siste har særlig Boye, Espen, Allan og Terje fått til. Særlig Allan og Terje har lagt seg i selen for å bryne seg i store turneringer. Nå sist i Tallin, der de vant sammen med Glenn og Petter.

3. Hvilke tre lag tror du tar medalje?

Det er mange lag som stiller ganske likt. Jeg tror egentlig ikke på noe spesielt lag. Men jeg kan jo håpe på Norge, Monaco og Sverige. Og siden det er et håp mer enn en spådom, kan jeg legge til: Og i den rekkefølgen!