De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.

Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.

En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.

Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.

Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?

«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:

Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.

Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.

At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?

Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?

Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?

Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.

Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.

Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.

Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.

ALT INVITATIONAL MIXED IV

Etter 3.plass første dag gikk det litt opp og ned den andre dagen for lag TURBO i denne online-turneringen.

I runde 4 fikk de hva vi på godt norsk kaller grisebank da det amerikanske laget PARKER var utilnærmelige og vant 20-0 VP.

I neste runde var det «pay-back-time» da TURBO slo tilbake og vant 19,18-0,82 VP mot et annet amerikansk lag.

På lag TURBO spiller Jon-Egil Furunes, Torild Heskje, Gunn, Fredrik og Tor Helness, Christian Bakke, Gunn Tove Vist, Tonje og Boye Brogeland (det er lov å ha med flere enn seks spillere på laget i disse online-turneringene).

Lag SILLA (Lise Blågestad, Geir Brekka, Harald Eide, Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding og Mona Lindstrøm) ligger også godt an med 8.plass etter seks kamper.

Alt turneringenes hjemmesider finner du her.

Brutalt

Da lag TURBO ble filleristet mot PARKER var det noen brutale spill. Dette var vel det verste.

Med lag TURBO Ø/V startet meldingene slik:

Det er vel ikke noe å si på at øst satser på utgang nå?

Han sa 3 spar – spørsmål om sparstopper – og vest sa 3 grand.

Når en ser bare på Ø/V sine kort er det langt i fra noen håpløs utgang, men det må sitte nokså snilt for at den skal vinnes. Ø/V har tross alt 25 HP til sammen, og en farge med 6-3 tilpasning, så utgang virker normalt.

Men det var ikke snill sits, og «no mercy» fra amerikanerne.

Over øst sin 3 spar doblet syd. Vest sa 3 grand, hun hadde jo for sikkerhets skyld to sparstoppere! Nord doblet imidlertid 3 grand, og det ble sluttkontrakten.

Godt vurdert av nord å doble med dobbelstopperen i ruter, i alle fall ser det ut som om 3 grand kan bli vanskelig for dem, om da ikke øst skulle dukke opp med ruter dame. Da ville spillet blitt helt annerledes, men slik det så ut var 3 grand doblet forferdelig for Ø/V. Det endte med tre doblede bet, -800.

Ved det andre bordet åpnet den norske syd med 2 hjerter. Noen vil kanskje kritisere det og si «åpner ikke med sperremelding i sonen med så lite i toppen av fargen» osv., men det er etter min mening ren etterpåklokskap. Jeg synes i hvert fall det er greit å aksjonere med denne 6-4 hånden.

Denne gangen ble det ikke bra, vest doblet opplysende og ingen hadde noe å tilføye. Det endte med -500, og med dobbelscore +1300 til amerikanerne kostet spillet 16 IMP for lag TURBO.

Tøffe tak

I neste kamp var det norske lagets gli atskillig bedre.

Her var det Tor (nord) og Gunn Helness (syd) som stod knallhardt på:

Slik gikk meldingene:

Gunn (syd) sine meldinger kan nok diskuteres her, men hun likte kortene sine. Først støttemeldingen til 2 spar med tre-korts og en 5-5 hånd. Å støtte med kun tre trumf i denne situasjonen er et valg som godt kan fungere, og jeg liker meldingen på en måte. Det er mange åpningshender hvor det er bra å støtte med kun tre-korts etter 1-over-1 svar. Men med 5-5 i minorfargene har det vel noe for seg å annonsere kløveren også.

Over syds støtte til 2 spar sa Tor 2 grand som er krav, og en slags spørremelding for at åpneren skal kunne fortelle mer om kortene sine. Ofte kan det være for å finne ut om det er tre-korts eller fire-korts støtte åpneren har.

Nå viste hoppet til 4 hjerter kortfarge, men jeg vil tro det også lover fire-korts trumf uten at jeg er helt sikker på avtalene deres. Ok, hun manglet en trumf, men tenkte vel at det kompenserer en del at kortfargen ikke bare er en singelton, men renons. Og honnørene ellers er det all grunn til å like. Uansett, det må vel være lov å si at dette var temmelig tøffe tak?

Tor meldte slem nå, og den knallharde 6 sparen er langt ifra noen håpløs slem. Det er imidlertid klart at det er en betydelig bedre slem om syd har fire trumf!

Det kom trumf i utspill fra øst. Det kan se ut som om hjerteren kan godspilles siden den sitter 4-4. Men det blir trøbbel. Selv om fargen etter hvert kan bli godspilt vil nord bli veldig «kort og rar» i trumf siden han jo må frem og tilbake mellom hendene, og godspilt hjerter kan neppe hentes til slutt.

Tor spilte på en kombinasjon av kryss-stjeling og å få godspilt ruteren. Han vant det første trumfstikket hos syd og spilte ruter til esset fulgt av liten hjerter til stjeling. Så liten ruter til trumf på hånden og nok en hjerterstjeling med syd sin siste trumf. Så tok han nok en ruterstjeling før K-Q i trumf ble innkassert, de siste trumfene han hadde! Det satt som det skulle, 3-2 i trumf, og siden ruteren altså satt 4-3 var den fargen godspilt. Hjerter ess ga avkast for en kløver, og med ess dobbel i kløver og K-7 i ruter tok han tre av de fire siste stikkene, ett kløverstikk og to ruterstikk og tolv stikk i alt. Dermed noterte de en massiv -1430 som (selvsagt?) ikke ble kopiert ved det andre bordet, og lag TURBO vant 13 IMP.

I runde 6 møtte TURBO et svensk lag som på det tidspunktet ledet turneringen. Etter noen norske snublesteg ved det ene bordet i starten fikk de taket på kampen og lag TURBO vant til slutt 14,42-5,58 VP. Etter det ligger de på 4.plass, og det handler først og fremst om å bli på topp-8 som gir plass i kvartfinalen. Og der kan det kanskje bli med to norske lag?

I runde 6 var det noen interessante slemspill som vi kommer tilbake til her i bloggen i neste artikkel.

1st ONLINE WORLD TEAMS

Her har det vært en kvalifisering med 37 lag (har jeg fått høre) og flere lag hadde med norske spillere. Ingen av de nådde kvartfinalen, men noen spiller fortsatt i «consolation» som er en turnering over ti kamper. Foreløpig har jeg funnet norske navn på tre av de lagene. Nils Kåre Kvangraven-Terje Lie spiller på lag GLASGOW som etter tre kamper ligger på 3.plass. Espen Erichsen-Fredrik Helness er med på lag BARNSLEY, og de deler 8.plassen så langt med lag LEVINE som Tor Helness-Geir Helgemo spiller for.

Mesterskapets hjemmeside finner du her.

Rettelse:

Det er mye å følge med på for en "stakkars" bridgejournalist...særlig nå som det er veldig mye online-aktivitet på bridgefronten. Heldigvis er "klagenemda" på plass ganske raskt når noen faktiske feil blir skrevet.

I World Teams deltok 34 lag i kvalifiseringen. Åtte av dem gikk til kvartfinale, og både Erichsen-Helness sitt lag BARNSLEY og Helness-Helgemo sitt lag LEVINE kom seg til kvartfinale. Der ble det imidlertid tap for begge lagene, og etter det ble de med i ("drop-ins") i consolation-turneringen.