Den uheldige engerdøl hadde med interesse fått med seg tilblivelsen av Super League. Denne nyvinningen skulle favne de beste lagene i Europa og la de konkurrere uten frykt for å rykke ned - en slags moderne fotballs føydalsamfunn. Det var stor skepsis ute blant fansen, men den uheldige engerdøl hadde ingen slike innsigelser; hvorfor skulle ikke de beste kunne få lov til å møte de beste? Var det ikke lov å være god lenger, kanskje?
Tanken var egentlig besnærende, kanskje var dette noe for bridgen også? Den uheldige engerdøl var jo generelt lei av å være uheldig i lag med spillere som like gjerne kunne strikke mens man spilte bridge, og trodde skvis var en variant av kaffebrød. Istedet for en slik bingo-tilværelse ville det passe vår venn mye bedre å ha mulighet til å spille med de beste, hver uke. Han var jo sjøl blant disse, så hvorfor ikke?
De neste dagene utviklet tanken seg mer og mer, og når det endelig nærmet seg tirsdag hadde han et format klart og motet seg opp til å inkludere noen spesielt utvalgte i planene.
Når han da kom til runden mot noen av kretsens bedre våget han forsiktig frem om "ikke vi skulle prøve ut en lags Super League for oss bedre i bridgen...?" Han fikk ikke noen gode svar, men så istedet at han var utdelt følgende kort:
Eksperten i syd åpnet med 2 ru, kjapt alertert av makker og annonsert som en multi-variant med 100-vis av varianter. Den uheldige engerdøl var generelt utålmodig med slike varianter; ordflommen vitnet om ei pakke med mye fin innpakning, men lite innhold - og hovedessensen var vel at det var en destruktiv sperreåpning med en ukjent 5-6-korts major, 3-7p. Makker passer mens nord legger 2NT frempå filten, oppfulgt av en forklaring med en rekke forskjellige varianter. Den uheldige engerdøl lot seg ikke affisere av slikt og la kjekt 3 kl frem på bordet. Syd passet og dermed kunne makkeren i vest like etter melde sluttkontrakta 3 NT.
Kontrakta var det egentlig ingenting å si på, men nord plukket allikevel med seg de første 6 stikkene i ruter for to bet:
Snakk om destruktiv åpning av syd! Men ingen blir lengre arrestert på 2-trinnet, og i gjettekonkurransen ble 3 NT en grei sluttkontrakt, men med et uheldig sluttresultat. Ved de andre bordene hadde det selvfølgelig ikke gått slik. Nord hadde som oftest meldt av ruteren sin, og det endte i minor-delkontrakt den ene eller andre veien.
I spillet etter virket det mer tilforlatelig:
Makkeren i vest åpnet 2 spar, 3 ruter, pass fra den uheldige engerdølen i øst før syd sluttfører det hele med en real 3 NT. Vest finner kløver ut, men spar hadde ikke gjort saken annerledes - tilslutt hadde spillefører ni stikk for hjemgang etter en safe-variant i ruter underveis. Spillet så ganske så greit ut, og overraskelsen var derfor stor når ingen andre bord hadde turt seg på utgangen, men spilte delkontrakter NS. To rene topper til motparten, og business as usual for vår venn.
"Skal vi se, hva var det du spurte om?" spurte så den eksperten: "Det var noe om en suppe-liga, sa du...?"
"Bare glem det, bare glem det...." svarer vår venn tilbake, og de storslåtte planene fordufter mens runden skifter over og nye fjes dukker opp på skjermen.
