Vi tar med et spill fra en turnering i helgen.

Etter et litt optimistisk slemforsøk bråbremser N/S i 5 spar med syd som spillefører. Vest spiller ut kløver dame. Spilleplan?

Det første man ser på er antall tapere, og mulige tapere. Her kan det bli en spartaper, og i så fall er kontrakten i fare. For det kan bli to hjertertapere om det bommes på hvem som har hjerter knekt. 

Sparfargen er altså en eller ingen taper. Hvordan bør en slik farge spilles? Finesse eller toppe for å felle singel konge?

Du mangler kun K-6-3 i spar. Det korrekte er å ta finessen, men det er fargen isolert sett. Finessen gir null taper i fargen om vest har K-6, K-3, eller K-6-3 som er tre tilfeller. Å toppe blir riktig kun i ett enkelt tilfelle, singel konge bak og 6-3 foran. 

Det er imidlertid ikke nok å kunne sin fargebehandling. Man må må også se fargebehandlingen i spillets kontekst. Her er det om å gjøre å unngå tre tapere for å ikke risikere bet, det viktigste når det spilles lagkamp.

Du tåler en spartaper, men ønsker å spille slik at det ikke blir et valg om hvor hjerter knekt er plassert som avgjør kontraktens skjebne. I 4 spar, eller om det hadde dreid seg om parturnering ville sparfinessen vært beste spilleføring da i 4 spar er ikke kontraten i fare, og da spilles for maks som også jo er veldig viktig i parturnering. Men her ønsker du først og fremst å sikre deg utgangsbonusen.

Det er et nesten sikkert innspill her. Du vinner kløverutspillet med esset og stjeler en kløver. Så spar dame. Vest følger med liten. Om du nå tar finessen og den ryker har du kun en 50-50 sjanse igjen, hjerter knekt må lokaliseres. Hvis du derimot spiller spar ess og øst følger farge med liten spar er kontrakten sikker (og faller kongen handler det om overstikk). Hvis begge følger med liten spar har enten vest eller øst ett sparstikk, men de har kun den ene sparen (kongen). Etter spar ess spilles tre runder ruter. Så frir du deg med trumf, og samme hvem som kommer inn er det safe da dette er igjen:

Om det er vest eller øst som har spar konge får han for den før han må spille hjerter som løser den fargen med kun en taper, eller minorfarge til dobbeltrenons som trumfes hos syd med hjerteravkast fra nord - kun en hjertertaper, intet valg. 

Den eneste gangen denne spilleplanen går galt er om vest har alle de uteværende trumfene, altså kongen tredje i spar. I så fall får han et frikort med sin tredje trumf, og du blir avhengig av hjertervalget mens du altså kunne spilt sparen for null taper. Men 3-0 sits på en bestemt side er kun 11% (hvis øst har kongen tredje er det ikke noe du kan gjøre, han vil alltid ha ett frikort og hjerteren må i så fall tippes).  

I ungdomstida var undertegnede en flittig kjøper av gode bridgebøker fra svenske Jannersten Forlag. En av bøkene derfra heter Enda Chansen og ligger fortsatt i bokhylla – dog litt krøllette og gul i kantene.

Dette handler om de spillene hvor det kun er små, noen ganger bittesmå muligheter for å vinne sin kontrakt. Og i noen tilfeller kan det være en ENESTE mulighet.

Her er et slikt spill jeg har fått fatt i (takk til Markus Bruno) fra KM for lag i Aust Agder som ble arrangert av Birkeland BK i helgen, og det passet det bra at det ble hjemmeseier (Krosshøl, Skryten, Arnesen og Arnesen).

Vinnerlagets Jørn Skryten så «enda chansen» i det spillet du får her, og han fikk hjem kontrakten sin etter å ha spilt nesten perfekt.

Du sitter vest og har blitt spillefører i 4 hjerter. Nord spiller ut spar dame. Hva tror du om sjansene for å vinne denne utgangen?

Det ser unektelig mørkt ut. Det er jo minst to trumftapere og to spartapere. Dessverre gir ikke ruteren avkast på riktig side, men hos øst hvor det er fire spar. Østs fjerde kløver kan kanskje gi avkast hos vest som har tre spar hvis kløver dame sitter i saks og fargen sitter 3-3. Problemet er dog at det kan ikke spilles fire ganger kløver før trumfen er under kontroll, for selv om finessen går og fargen sitter 3-3 stjeler i så fall den av dem som er kortest i trumf.

"Enda chansen" har likevel med kløverfargen å gjøre, men for at dette skal kunne gå bra må spillefører også få brutt forbindelsen mellom motspillerne så de ikke får tatt det andre sparstikket sitt, og spillefører må også få gitt bort trumfstikk til den som har kun to spar.

Skryten lasjerte den utspilte spardamen og vant neste stikk idet nord fortsette med spar knekt. Nå kan altså dette gå bra om han får gitt bort ett  stikk i trumf (og så spille esset senere), eller få gitt bort to trumfstikk til den som eventuelt har kun to spar så de ikke får tatt det andre sparstikket. Esset først og nok en hjerter kan gå bra om riktig motstander kommer inn (den med to spar). Eller man kan kanskje forsøke å gi bort trumfstikk i første trumfrunde. Idet spillefører kommer inn igjen kan han ta for trumfesset og la dem beholde «mastertrumfen» som de må få for på et eller annet tidspunkt, så ta kløverfinesse og håpe kløveren går. Det eneste håpet er at den som kommer inn ikke har flere spar. Da kan kanskje spillefører rekke å bli kvitt en spar fra vest i tide. Ingen god sjanse, men den eneste. Og slik satt det!

Spar dame vant første stikk. Spillefører vant andre runde spar med esset og spilte trumfesset og en til. Nord vant det stikket, og han hadde ikke flere spar! Nå stod kontrakten fordi fire runder kløver via finesse med knekten går bra og gir avkast for en spar hos vest.

Ser du den lille unøyaktigheten som gjorde at N/S kunne betet kontrakten slik spillet gikk?

Under trumfesset kunne nord lagt kongen eller damen – et vanskelig påspill å finne. I så fall blir det syd som kommer inn i andre trumfrunde og kan ta forsvarets andre sparstikk.

Løsningen som gir vunnet kontrakt slik det sitter uansett motspill er et slags «avoidance play».

Første spar lasjeres. Inne på spar ess spilles liten hjerter fra øst, og spillefører dekker billigst mulig. Om syd følger med hjerter 4 legger vest syveren og riktig motspiller kommer inn. Nå har spillefører kontroll. Og om syd fyker på med knekten i første hjerterrunde stikkes med esset fulgt av nok en hjerter. Da blir det nord som kommer inn siden han har hjerter 9 og syd har kun en honnør.

Mange av dere som leser denne bloggen er vel kjent med uttrykket «stålegg». I bridge er det er feil som absolutt ikke burde skjedd. Jeg vet ikke om dagens spill er i den kategorien, men det kunne med bitt litt andre kort hos motparten vært en feil som kostet 1.plassen i en lagturnering i helgen.

Jeg hadde i denne turneringen gleden av å spille med den irske landslagsspilleren Hugh McCann, og vi hadde et sterke lagkamerater som leverte stort sett hele tiden. Etter en god start gjorde vi det vanskelig for oss selv med et stygt tap, og var på etterskudd. Så kom en god periode, og det endte det med at aller siste spill - en liten delkontrakt - ble avgjørende. Som så ofte sagt, slike småspill kan inneholde mye bridge!

Giver øst. N/S i sonen.

Vi satt N/S.

Øst var i 1NT etter 1 ruter fra øst, 1 spar fra vest og 1NT fra øst uten at vi meldte noe som helst. Dette var altså siste spill, og +50 til N/S for en bet vil gi seier i turneringen. Om motspillet svikter og det blir +90 til Ø/V for 1NT med syv stikk ville det bli andreplass.

McCann spilte nokså naturlig ut hjerter 2, ingen suksess da blindemanns hjerter 7 vant første stikk. I andre stikk ble kløverfinessen forsøkt, men syd vant stikket med kongen. Hva nå?

Med åpne kort er det lett å se at N/S kan ta fire ruterstikk og A-K i spar som sammen med stikket for kløver konge gir en bet. Men å spille ruter fra syd er ikke lett, husk han ser ikke østs beholdning.

Hugh valgte å spille spar, og han fant et motspill som gjorde at vi kunne kombinere sjansene, for han så at det godt kunne være et motspillpotensial i ruter. Han skiftet til spar konge! Etter å ha vunnet det stikket kom liten spar fra syd, og nå var det ikke alt for vanskelig å stikke opp med esset i andre sparrunde. Å legge tieren ville vært fatalt da spillefører i så fall vinner 1+3+0+3 = 7 stikk. Å stikke opp er ikke alt for vanskelig, for syd kan neppe ha spar knekt nå, for har han det kortet burde han spilt det i andre sparrunde.

(Det følgende blir litt pirkete for det hander om de små og mellomstore kortene, så hold tunga rett i munnen!)

Inne på spar ess, knekten fra øst, var det tid for å vurdere om det skulle spilles ruter, eller kanskje spille tilbake hjerter som makker tross alt hadde invitert i. Husk nord ser heller ikke østs kort. Men hjerter tilbake nå må være feil med en god makker som vet hva han driver med, for hvorfor spilte han spar konge?

Hvis syd har noe sånt som K-J i hjerter og ønsker hjerter gjennom skifter han ikke til stor spar som setter opp stikk til motparten først, men han forsøker å få inn makker for å få hjerter gjennom mens han fortsatt har spar konge som han kan komme inn på senere. Altså skal det spilles ruter fra nord nå, det må være forsvarets eneste håp.

Jeg skiftet til ruter konge og fortsatte med knekten, fire ruterstikk og en bet. Spillefører kommenterte motspillet som «well done». Men var ruterspillet «well done»?

Nei.

Hva om ruterfargen ser litt annerledes ut?

Hvis det byttes et par «små» kort mellom øst og syd og det ser slik ut forærer kongen fulgt av knekten spillefører kontrakten. Etter kongen og så knekten kan med denne alternative rutersitsen øst simpelthen dekke knekten med damen, og syd vinner med esset. Deretter har øst gardert stopper i ruter med sine gjenværende 9-5 fordi syd er inne og har 10-7, og det er ikke noe inntak til nord lenger.

Riktig motspill inne på spar ess er å spille ruter knekt først. Det tar seg enkelt av den rutersitsen som aktuelt var også, fire kjappe stikk. Og om det sitter som i det siste diagrammet hvor øst har litt bedre ruter går det også bra med knekten først. Den må dekkes med damen. Syd vinner med esset og spiller ruter 3 til nords konge. Da er det nord som er inne (!) etter to ruterstikk og kan spille ruter 6 idet dette er igjen:

Østs gjenværende ruter blir med riktig kort i skift effektivt fisket opp også om det sitter slik.

Vel, stålegg er kanskje å ta litt hardt i, men motspillet mitt ville altså kostet turneringsseieren om ruteren hadde vært litt annerledes fordelt enn den var.