En tilsynelatende håpløs utgang i en lagturnering nylig skapte flere skvismuligheter hvor spillefører mot slutten kunne velge mellom to vakre sluttspill. Spillefører var Malcom Mayer som etter noen års pause fra bridgen senere i år gjør comeback for New Zealand i Bermuda Bowl.

Meldingene gikk slik:

3 kløver viste minst fire-korts støtte og ca. 6-9 poeng. Østs 3 ruter var invitt til utgang, og vest aksepterte invitten.

Syd spilte ut en liten spar til esset. Mayer ba om ruter knekt, liten fra nord og øst, og syd stakk med esset. Nå skiftet syd ikke unaturlig til kløver dame som gikk til esset fulgt av liten kløver tilbake til østs konge. To stikk er tapt, og det er fortsatt to tapere i minorfargene. Selv om ruterfinessen forsåvidt gikk blir det normalt en rutertaper til. Spilles for eksempel tieren dekker nord, og åtteren/nieren forfremmes til stikk. Men spillet så langt hadde skapt en interessant posisjon i ruter som kanskje kunne utnyttes.

Mayer gikk i gang med hjerterfargen. Idet han hadde igjen en hjerter så det slik ut:

Idet hjerter 9 spilles ser posisjonen ut som en komplisert variant som kalles “double guard squeeze” hvor syd er alene om sparholdet, begge holder kløver, nord må holde ruter, og syd tror hans 9-5 i ruter kan være verdifull. Hvis øst hadde hatt ruter 8 i stedet for ruter 7 måtte syd ha holdt på sine to rutere, og hvis syd hadde hatt A-9-8 i ruter fra start ville dette vært en genuin skvisposisjon. Nå er det vel egentlig en slags pølseskvis, for slik det var kunne syd ha kastet ruter. Han var dog ganske sikker på at nord måtte ha kløver 10 siden hun ikke hadde kastet unna kløver som hun ville gjort med verdiløse kort i fargen. Derfor trodde syd det var safe å kaste kløver knekt. Det var ikke safe...

På hjerter 9 kastet altså syd kløver knekt og nord kunne til det stikket uten besvær kaste en ruter. Nå visste Mayer at det var to måter å vinne kontrakten på. Han valgte den enkleste, men sa etterpå at han var litt irritert på seg selv for ikke å velge den mest artistiske løsningen.

Spillefører kastet spar 8 da hjerter 9 ble spilt. Så spilte han spar til kongen. I det stikket skulle nord ned på tre kort og ble offer for en skvis etterfulgt av innspill. Hun måtte holde to rutere, og dermed ble det kun plass til singel kløver 10. Den fikk hun for da spillefører ba om kløver 9 fra bordet, og nord måtte til slutt spille ruter unna Q-8 til spilleførers kombinerte saks, 10-4 mot østs K-7.

“I should have gone for a suicide squeeze”, sa Mayer etter spillet, han hadde åpenbart full oversikt.

Den alternative vinnervarianten i diagramsituasjonen er at spillefører kaster kløver 9 fra bordet. Så spar til esset. Nord må holde to rutere og derfor kløver 10 singel i tre-kortsposisjonen. Innspillet er ikke lenger mulig siden vest ikke har igjen kløver, men nå forærer spillefører syd ett sparstikk ved å spille spar 8. Det ser slik ut:

Idet spar 8 spilles er nord skviset i det stikket makkeren hennes vinner, en såkalt Suicide squeeze (også kalt Cannibal skvis. Mer om den typen skvis kan du lese her). Og det oppstår altså et stikk motspilleren ble presset til å vinne!

Idet spar 8 spilles, kan kan ikke nord holde både to ruter og kløver 10, og øst kaster som kjent etter nord. Syd er ikke bare presset til å vinne skvisstikket, men han fungerer i neste stikk som en slags «steppingstone» til øst som må få de to siste stikkene i ruter, eller for ruter konge og kløver 7.