Mesterskapsbloggen

Denne bloggen dekker mesterskap Norge stiller lag i - nå dekkes VM i Herning fra 20. - 31. august 2025.

Norge stiller lag i tre klasser:

  • Åpen
  • Damer
  • Veteran

Nyhetssak på bridge.no (med bl.a. lenker)

Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      

Å støtte laget sitt


Det ble ingen suksess for Ungarn i fotball-EM forleden. De ble til slutt slått hele 4-0 av Belgia, som var regnet som favoritter på forhånd. Resultatet løy nok litt. Så mye bedre var ikke belgierne. Ungarn hadde sine sjanser de også. Men i fotball er det målene som teller. I lagbridge er det IMPene.
 
Jeg fulgte andreomgangen av kampen på en fotballpub i Budapest sammen med et hundretalls Ungarnpatrioter. De holdt på humøret gjennom hele kampen, selv da sifrene etter hvert ble stygge.
 
Da dommeren blåste av kampen fikk Ungarn applaus fra tilhengerne på puben, på tross av at de hadde tapt 0-4. Det fikk meg til å tenke. Det er viktig å støtte laget sitt i tykt og tynt, gjennom medgang og motgang, oppturer og nedturer.
 
Selv er jeg Startsupporter. Laget har ikke vunnet en eliteseriekamp på nesten et år. Likevel har jeg aldri vært inne på tanken om å vende ryggen til laget. Ingen medgangssupporter altså.
 
Som GeO skrev i forrige uke er det en del som har lett for å innta rollen som medgangssupporter, også når det kommer til Norges bridgelandslag.
 
Da det ble seier i VM 2007 og EM 2008 var det lett å si: "Vi er best i verden!" 
 
Når det ikke lenger går fullt så bra er det ikke lenger snakk om "vi". Da er det "de" og "de" som er så dårlige at enkelte nærmest ikke vil vedkjenne seg at de heier på sitt eget lands lag i et internasjonalt bridgemesterskap.
 
Selvfølgelig er det lov å være skuffet når laget ikke oppnår så bra resultater som vi håper og forventer. Det må man også kunne gi uttrykk for.
 
Likevel mener jeg det bør være slik at alle støtter det landslaget som enhver tid spiller med flagget på brystet. Også når det går dårlig.

Slik ungarerne støttet sitt fotballandslag mandag kveld. 
 
Tenk så gøy det vil være om vi alle etter EM i Oostende om to år kunne si:
"Vi lyktes og er klare for VM igjen!"

Gjenåpner du?


I dagens bridge meldes det til tider svært aggressivt. Motstanderne er stadig ute etter å strø sand i maskineriet idet du og makker sitter klare til å melde dere fram til sluttkontrakten på fredelig og kontrollert vis.
Sperremeldinger er spesielt vanskelige å forsvare seg mot. Jo mer melderom motparten stjeler, desto mindre informasjon får du og makker delt før dere må avgjøre hvor høyt dere skal melde. I disse situasjonene kan man rett og slett bli tvunget til å gjette hva som er riktig.
Mengdetrening og erfaring er et par viktige faktorer som kan bidra til at man gjør rett oftere. Samtidig er det viktig å ha et godt avtaleverk sammen med makker slik at man har en felles forståelse av hva de respektive meldingene betyr og hva man bør melde med gitte håndtyper.
I dag spiller de fleste med negative doblinger, også på 3- og 4-trinnet. Det innebærer at man må passe dersom man ønsker å straffedoble motparten. De fleste spiller at pass etter motpartens innmelding kan være straffepass, men at det er frivillig for åpneren å doble opp. Men hva innebærer nå egentlig det?
I praksis innebærer det at åpneren dobler opp med kortfarge i innmeldingsfargen. Doblinga er opplysende og forteller at åpneren er mottakelig i de umeldte fargene. Det ber i utgangspunktet makkeren om å melde. Svarhånda kan så gjøre om den opplysende doblinga til straff dersom han har lengde i innmeldingsfarga.
Dersom åpneren derimot selv har lengde i innmeldingsfarga ser vedkommende at makkers pass neppe kan ha vært en straffepass. Da får åpneren lov til å melde pass.
Men er reglene absolutte? Finnes det unntak eller skal man doble opp uansett hvor høyt motparten sperrer og hvor lite honnørpoeng man har, bare man oppfyller kravet om å være kort i motpartens farge?
Hva mener du?
Vi skal se på et par hender fra EM i Budapest der spørsmålet var om åpneren skulle gjenåpne eller la motparten få kjøpe kontrakten.
På begge spillene ble det åpnet på 1-trinnet før motparten sperret med 3 ruter.
Spill 1: Hva melder du som syd?
 

Spill 2: Hva melder du som nord?

Melder du i disse posisjonene, og i så fall hva? Står det kun mellom pass og dobling, eller finnes det andre alternativer?
Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

På fredag vil jeg komme tilbake med en oppsummering.

Vi skal også selvfølgelig se på hvordan noen av parene som deltok i EM håndterte de to spillene.

Pølseinnspill


Dagens spill er fra kampen mellom Norge og Spania i dameklassen. Marianne Harding ble spillefører i 1 NT i vest etter at nord hadde meldt inn 1 spar. Spillet så slik ut:

Marianne fikk ut spar 10, som viste to eller ingen høyere. Hun slapp utspillet til hånda. Vi ser at det er kun seks stikk ved å gå på ruteren direkte dersom vi må gi bort et stikk i farga.

Dessuten er vi inne på feil hånd med tanke på å kunne ta ruterkutten, og bordet har dessuten ikke noe raskt inntak. En smart taktikk når man mangler et stikk kan være å prøve å lure til seg et stikk i ei av sidefargene før man går løs på hovedfarga. Dette er for øvrig et fenomen som kan dukke opp ganske ofte.

I stikk to spilte dermed Marianne hjerter til dama, som hun håpet å få beholde stikk for. Dessverre stakk syd med esset og spilte spar. Nord vant med esset og godspilte farga ved å spille nok en spar. Marianne fortsatte med hjerter til kongen, hvorpå nieren kom på fra nord. Etter å ha stukket over neste hjerter og tatt det siste stikket i den farga var Marianne inne i bordet i følgende posisjon:

Merk at nord kasta to kløvere på de to siste hjerterstikkene, og viste samtidig en honnør i den sorten. Det som kanskje er første tanke nå er å ta ruterfinessen. Om den ryker kommer nord inn og kan forsyne seg med to sparstikk før forsvaret kan hente minst to kløverstikk også for beit. Marianne hadde ikke særlig tro på at syd hadde ruter konge. Hun spilte derfor på en psykologisk variant som samtidig fikk med seg muligheten for at nord kunne bli innspilt om hun hadde ess-konge i kløver.
Liten kløver til tieren på hånda og esset i nord. Da nord tok for sine to sparstikk passet Marianne på å gå ned på singel ruter knekt i bordet for å bygge opp under illusjonen om at hun var interessert i kløveren og ikke ruteren. Da nord skulle velge hvilken minorfarge hun skulle spille i sluttposisjonen falt valget på ruterkonge. Dermed ble det hjemgang i prosjektet, noe som bidro til 6 IMP riktig vei siden Norge hadde spilt 3 kløver med ti stikk på det andre bordet.

Det var ikke akkurat briljant motspill, men det er ganske sikkert at Marianne hadde gått beit dersom hun hadde tatt ruterkappen. Nå risikerte hun å gå to beit i stedet for ei, men det hele endte altså med suksess da motstanderen lot seg lure.

Merk at Marianne allerede hadde vist fram tre spar og tre hjerter, og måtte dermed ha fem ruter, slik hun og Ann Karin spiller. Dermed kunne nord regnet ut at Marianne hadde maks to kløver, og burde nok strengt tatt bestått denne prøven. Likevel er det alltid gøy med IMP inn til Norge.

Rune resonnerer


Jeg var så heldig å få selskap av Peter Marstrander på hjemreisen fra Budapest i dag. Peter spilte på det norske veteranlaget under årets EM.

Sammen med makker Rune Brendeford Anderssen har han mange sterke resultater å vise til i løpet av de siste tiårene. I løpet av inneværende sesong har de blant annet tatt sølv i NM par og bronse i seriemesterskapet. Peter er dessuten kjent som en dyktig bridgejournalist med spalte både i Dagbladet (sammen med Boye Brogeland) og i Bridge i Norge (BIN).

Med et slikt reisefølge blir det ikke kjedelig. Vi hadde mange spillhistorier å utveksle fra det nylig avsluttede europamesterskapet.
I spillet dere skal få referert i kveld var det Peters makker Rune som sto for ei fin spilleføring da Norge møtte Sverige i veteranenes sjette kamp.

Har du en spilleplan for 3 grand etter meldingsforløpet du ser under?

Rune fikk liten hjerter ut fra øst som hadde åpnet med 1 kløver. Vest la nieren og Rune vant stikket med kongen. Videre kan vi regne med fem ruterstikk, samt kløveress. Det blir bare syv totalt, noe som betyr at vi må godspille et par stikk til. Siden Rune har bare singel spar på hånda er det kløveren som er mest nærliggende å spille på.
Som så mange ganger før er det lurt å spørre seg om det er noen farer som truer når man spiller 3 grand. Den farlige farga er hjerteren. Øst har invitert og er markert med esset i farga fordi vest ville vunnet det første stikket dersom han hadde hatt esset.  
Det vil si at det er farlig å slippe inn vest fordi man da må regne med å få gjennomspill i hjerter. På hvilken måte kan kortene sitte for at det skal være realistisk å kunne vinne kontrakten?
Rune summerte at han og makker hadde 23 hp til sammen, noe som betød at motstanderne hadde totalt 17 hp. Øst hadde åpnet, men det var likevel plass til at vest kunne ha et av de uteværende toppkortene spar ess, spar konge eller kløver konge. Hvilket av disse kortene skal vi håpe at han har?
Dersom vest har en av topphonnørene i spar er det beit i kontrakten fordi han da kan komme inn i spar og få spilt hjerter.
Om han derimot har kløver konge er ikke det noe sikkert inntak dersom spillefører spiller sine kort riktig.
Rune så hva som skulle til for å vinne kontrakten og bestemte seg for å spille på kløver konge i vest. Han spilte ruter til esset og tok også for dama. Etter min mening er det nok litt bedre å spille bare en ruterrunde, for på den måten å bevare et ruterinntak i bordet, uten at det denne gang spilte noen rolle.
Fortsettelsen var kløver dame som vest dekket med kongen og Rune vant med esset. Da han så spilte ny kløver gikk øst i tenkeboksen. Til slutt valgte han å vinne stikket med knekten.
 Nå var det ingen medisin. Rune hadde åtte minorstikk og hadde allerede fått et hjerterstikk. Om øst spilte hjerter ville Rune få stikk for dama.
Om han hadde prøvd seg med en frekk liten spar hadde Rune kommet til å stikke med dama fordi han hadde plassert øst med begge topphonnørene i spar etter at vest hadde vist kløver konge.
Hva så om øst hadde lasjert den andre kløverrunden? Da hadde Rune i teorien ikke hatt forbindelse til det siste kløverstikket. Men øst hadde vært like innspilt og måtte gitt spillefører det niende stikket i ei av majorfargene.

Hele spillet så slik ut:

Ni stikk ga utgangssving inn til Norge etter at Rune resonnerte godt i spilleføringa. Det gjelder å spille på de sjansene som ligger i et spill!
Takk til Peter som har delt både dette og flere andre spill som vi etter hvert skal komme tilbake til.

Butler fra EM


Det er beregnet butler fra EM i Budapest. Butleren sier ikke alt, men gir en indikasjon på kvaliteten på spillinga.

I åpen klasse var det Boye Brogeland - Espen Lindqvist som var best plassert av de norske parene. De ble nummer seks med et snitt på 0,62 IMP per spill. Geir Helgemo og Tor Helness ble nummer fem med 0,7 i snitt per spill. Tor Helness spilte for øvrig alle spillene i turneringa, mens Geir Helgemo kun sto over en kamp.

I dameklassen ble Marianne Harding - Ann Karin Fuglestad beste norske par. De hadde 0,5 IMP i snitt per spill og ble nummer ni.

Blant veteranene var det Peter Marstrander - Rune Brendeford Anderssen som gjorde det skarpest av de norske parene på butleren. De endte på 0,25 IMP i snitt per spill.

Dagen derpå


Det har nå gått et drøyt døgn siden de siste kortene ble lagt i EM for nasjonslag 2016 i Budapest. Inntrykkene begynner å synke inn. Sakte, men sikkert.
Ingen av de norske lagene klarte å kvalifisere seg for neste års VM. Det er de harde fakta.
Selv om vi kan synes vi var ganske nære både i åpen klasse og dameklassen, var prestasjonene som ble levert akkurat ikke gode nok.
Det har vi lov å være skuffet over. En liten stund.
I bridge er det alltid slik at den neste turneringa er den aller viktigste, enten det er snakk om en klubbkveld, et NM eller et EM. Så vi må se framover!
Jobben mot å bli enda litt bedre starter allerede i morgen. De fleste av landslagsspillerne skal delta i Norsk Bridgefestival om en drøy måned. Da er det NM-medaljer som gjelder.
Boye Brogeland – Espen Lindqvist og Erik Berg – Steffen Fredrik Simonsen skal dessuten delta i Summer Nationals (det åpne amerikanske sommermesterskapet) i Washington. Dette mesterskapet starter 21.juli. I disse mesterskapene får spillerne møte god internasjonal motstand som gir verdifull erfaring på veien mot framtidige landslagsoppdrag.
De fleste fra den norske EM-delegasjonen er nå på god vei hjemover. Jeg har ikke returbillett før i morgen formiddag.
Nå skal jeg ta en tur ut i den ungarske hovedstadens gater for å se om de fotballglade/-gale får noe å juble for i kveld. Ungarn spiller nemlig åttendedelsfinale i EM mot Belgia. De er underdogs og ligger under 0-1 allerede før jeg har rukket å komme meg ut.
Kanskje kan de komme tilbake og utligne. I så fall er det kollektive jubelropet som kommer til å oppstå i Budapest ikke verdt å gå glipp av.

Så håper jeg at også Norges bridgelandslag utligner det lille forspranget noen av de andre nasjonene har innen neste EM, som for øvrig spilles nettopp i nevnte Belgia. Der bør målet være å kvalifisere seg til VM.

På veien dit får vi en pekepinn på hvor vi står i neste års nordiske mesterskap.

Jeg kommer til å følge med på de norske landslagsspillerne også i fortsettelsen. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å være tilstede i Oostende. Det har nemlig gitt mersmak å følge et mesterskap som dette på nært hold.
Det har vært spilt 592 spill i løpet av de siste ti dagene, og det er klart at det har dukket opp mange interessante spill i ulike kategorier.

I løpet av den kommende uka kommer jeg til å legge ut noen flere spill på EM-bloggen som jeg håper dere får glede av å lese om. Følg med!

Kanskje har du sett et interessant spill i løpet av mesterskapet som du ønsker å dele med de andre som leser bloggen? Send i så fall gjerne en e-post til kristian.ellingsen@hotmail.com .

Gi oss et flatt spill, takk!


Da det var et spill igjen av Norges siste kamp i EM lå laget under med to IMP mot Monaco etter en velspilt kamp. Norge var på det tidspunktet nummer syv og lå dermed an til å kapre den siste VM-plassen.
Selv om jeg var BBO-operatør i kampen mellom Ungarn og Hellas fulgte jeg samtidig spent med på Norges kamp på min egen datamaskin.
Det var tett som hagl på resultatlista og en eneste sving i et av oppgjørene med involverte lag kunne snu om på hele bildet i kampen om de to siste VM-plassene. Jeg håpet i mitt stille sinn at siste spillet var flatt og kjedelig og med få IMP i omsetning. Kunne ikke bare sluttresultatet bli akkurat slik lista så ut på det tidspunktet? Da ville Norge være klare for Bermuda Bowl før første gang på åtte år.

Jeg fikk så til de grader ikke ønsket oppfylt. Siste spillet var alt annet enn flatt. Det så derimot ut som det var et spill som hadde potensial for stor sving.

I lukket rom kom Helness og Helgemo i 6 hjerter. I denne kontrakten ble det 12 stikk fordi syd måtte få et trumfstikk.
I åpent rom sperret Multon og Martens enda mer aggressivt enn Berg – Simonsen gjorde.

Det innebar at Brogeland måtte gjette om det sto storeslem eller ikke med ganske begrenset informasjon om makkers kort. Han valgte å gå for gull, men det ble ikke riktig da hjerteren satt såpass surt.

Lindqvists dobling er advarsel mot å melde videre. Likevel ser Brogeland at det ikke skal mye til for at det står storeslem. Hjerter konge og trekorts ruter hos makker kan være nok.
Da Monaco spilte hjem 6 hjerter i sonen (1430), mens Norge gikk to beit (200) ble det hele 17 IMP til Monaco i mesterskapets siste spill.
Det innebar at Monaco vant kampen med 18 IMP, noe som tilsvarer 14,6 – 5,4 i vinnerpoeng. Norge falt dermed til niendeplass og mistet VM-billetten.
Brogeland uttalte selv etter kampen at en medvirkende årsak til at han valgte å ta sjansen på storeslem var at han trodde Norge trengte et godt resultat på det siste spillet. Det hadde han rett i.
Da Martens og Multon fant stampen i 6 spar hadde Norge allerede tapt spillet stort uansett hva Brogeland hadde gjort.
Uavgjort spill hadde ikke vært nok for Norge. Det hadde likevel manglet et par vinnerpoeng. Det hadde sammenheng med at både Italia og Bulgaria fikk stor svinger inn og klatret, samtidig som Norge mistet nesten fire vinnerpoeng og falt tilbake.
Hadde bare sistespillet vært flatere hadde det kanskje ikke blitt svinger hverken i Norges kamp eller i kampene til Bulgaria og Italia, og Norge ville gått til VM.
Samtidig er det jo ikke flate spill vi bridgespillere trakter etter. Det som virkelig gir godfølelsen er jo når vi behersker de store spillene som følge av gode valg og vurderinger i meldingsforløp og spilleføring eller motspill.
Og selv om det er brutalt å miste VM-billetten i mesterskapets siste spill, både for spillerne selv og oss som følger laget tett, er jo dessuten denne typen spill mer publikumsvennlige enn de der det går pass rundt.

Ingen norske lag til VM


Da EM for nasjonslag i Budapest ble avsluttet i ettermiddag var det dessverre uten at noen av de norske lagene klarte å kvalifisere seg til neste års VM i Lyon, Frankrike. 

Nærmest var laget i åpen klasse. De lå på den viktige syvendeplassen da det gjensto kun et spill i Norges kamp mot Monaco. Dessverre ble det mange IMP ut på siste spillet, og Norge falt ned til niendeplass. Det var til slutt syv vinnerpoeng opp til syvendeplassen.

Dette er riktignok den beste plasseringa i åpen klasse siden Norge ble europamestere i Pau i 2008. Det er en mager trøst nå. Det føles som VM-plassen glapp i siste sekund, og det er tungt å svelge etter at laget har jobbet så lenge for å oppnå dette målet.

I dameklassen ble det også bare nesten. Norge startet mesterskapet bra, men en helsvart dag midtveis gjorde at det ble for tungt å kvalifisere seg til VM. Norge endte på til slutt på tiendeplass, knapt 15 poeng fra syvendeplassen som ville gitt VM-billett. Dette er for øvrig klar framgang fra forrige mesterskap for to år siden.

Norges veteranlag ble nummer fem både i EM for to år siden og i fjorårets VM. Samme mannskap stilte til start denne gang, og mange mente det var realistisk å ha forhåpninger om en tilsvarende plassering også denne gang. Dessverre startet mesterskapet litt tungt, og det løsnet liksom aldri helt. Laget endte til slutt  på 13.plass, 27 poeng unna VM-plass.

Europamestere i åpen klasse ble Frankrike, mens Sverige tok sølvmedaljene og Nederland bronsen.

Europamestere i dameklassen ble England. Frankrike tok sølvmedaljene, mens Polen ble nummer tre.

Europamestere i veteranklassen ble Israel, mens Sverige tok sølvmedaljene og Polen bronsen.

Gratulerer til alle medaljevinnerne!

Forhåpentligvis kommer Norge sterkere tilbake i EM om to år!

Vi følger Norge - Monaco


Nå er siste kamp i EM 2016 godt i gang. Etter at det buttet litt i mot i slutten av forrige kamp mot Russland ble det bare en knepen seier. Det betyr at Norge er avhengige av et godt resultat i kampen mot Monaco for å kunne bli blant de syv beste lagene.

Norge stiller med Boye Brogeland - Espen Lindqvist i åpent rom og Erik Berg - Steffen Fredrik Simonsen i lukket rom.

Allerede i første spill ble det dessverre utgangssving til Monaco da 3 NT kom på forskjellige hender ved de to bordene.

Da Norge fikk kontrakten i nord pekte ruter seg ut om det klart beste utspillet fra øst. Spar er mindre aktuelt fra kongen tynt fjerde siden syd med sin gjentatte søkemelding ofte indikerer firekorts spar.

Simonsen var sjanseløs med ruter ut til nieren. Det hele endte med to beit.

På det andre bordet fikk Monaco kontrakten i i syd. Det var langt fra like naturlig å spille ut ruter fra vests hånd.

Da Boye valgte en hjerter ut ble det enkelt for spillefører. Espen stakk og skiftet til ruter, Multon lasjerte to ganger før han spilte kløveress og kløver til knekten. Boye vant forsvarets fjerde stikk med kløver dame. Men det fantes ingen medisin.

Med spar konge i kutt ble det to sparstikk, tre hjerterstikk, et ruterstikk og tre kløverstikk til spillefører. Vunnet utgang ga 11 IMP til Monaco.

Heldigvis ble det utgangssving inn til Norge på spill 6.

Etter 12 spill leder Monaco 20-17, og det ser ut som Norge trenger noen IMP på slutten for å bli topp 7.

Vi kan ikke gjøre annet enn å krysse alt vi har!

Norge - Monaco på BBO 15:30


Da er oppsettet for BBO-kampene i siste runde klart. Ikke uventet får vi se Norge mot Monaco med Geir Helgemo og Tor Helness på laget.

Så får vi bare håpe at det blir mye å glede seg over sett med norske øyne!

Kampstart er klokka 15:30. Følg med!