Etter første dag av kvalifiseringa til EM Mix er syv av ni kamper i grunnspillet unnagjort. De som har kommet aller best i gang er lag Nord og sør med spillerne Ranja Sivertsvik, Tom Høiland, Marianne Homme og Egil Homme. De har 94 VP, mens Sømnakameratene (Tor Eivind Grude, Marian Grude, Astrid Steen Lybæk og Kristian B. Ellingsen) og Sofies verden (Sofie G. Sjødal, Sven-Olai Høyland, Thea H. Hauge og John Helge Herland) begge har 87 VP.

Gunsmoke (Gunn Helness, Fredrik Helness, Ida Wennevold og Erik Berg) innehar i øyeblikket den viktige fjerdeplassen, som gir den siste billetten til sluttspillet. Det er ei luke på 14 poeng ned til femte- og sjetteplassen, men lagene på disse plassene har nok ikke gitt opp muligheten for avansement. Med ei optimal avslutning kan de komme i betraktning!

Resultater

Ranja Sivertsvik holder kortene tett til brystet, og leder så langt kvaliken sammen med Tom Høiland og Marianne og Egil Homme.
(foto: Allan Livgård)

Turneringsleder har tatt et knippe bilder i løpet av første spilledag. Disse er publisert på NBFs Facebookside.

Vi skal se nærmere på et par av spillerne som har dukket opp i løpet av fredagens spilling. Det første er hentet fra første runde:

Du sitter i vest og skal planlegge motspillet mot 4 spar (du valgte å ikke melde inn 1 grand). Makker spiller ut hjerter 10, og spillefører vinner med esset i bordet. Deretter følger spar til kongen og spar dame. Makker følger på begge trumfrundene.

I stikk fire spiller spillefører ruter til kongen og ditt ess. har du lagt en plan for hvordan denne kontrakten skal beites?

Hele spillet så slik ut:

Her er det eneste som i praksis gir beit å skifte liten(!) kløver. Alternativt kan det fungere like godt å fortsette med en passiv hjerter, men det er viktig å legge liten kløver idet det spilles kløver fra bordet slik at ikke spillefører lukter lunta og finner på å gå opp på dama. Av samme grunn er det viktig at du unngår å legge ned ess-konge i kløver.

Merk at makkers fordelingskast i ruter spiller en viktig rolle. Om dere spiller med norske fordelingskast, vil toeren vise et ulikt antall ruter. Det må i praksis være 3-korts siden makker nok ville spilt ut ruter med singleton. Dermed er spillefører markert med kun dobbelton ruter, og du kan utelukke flere motspillsstikk.

Hvor ligger da eneste sjanse til beit?

I og med at du har 15 hp selv og det er 13 i bordet, er det enkelt å regne ut at makker ikke kan ha stort. Hjerter konge er det i alle fall ikke plass til etter nords invittmelding. Dermed blir eneste sjanse til beit at forsvaret får hentet tre stikk i kløver!

Da kan man like gjerne spille liten kløver første runde farga spilles. I praksis blir det da beit om makker har enten dama eller knekten i kløver, forutsatt at spillefører har minst tre kort i farga.

Ved halvparten av bordene gikk vest inn med 1 grand, som naturlig nok ble doblet av nord. Kontrakten gikk tre beit ved de fleste av bordene. To bord stoppet i delkontrakt i spar, mens de tre siste meldt utgang i spar. Ved alle disse tre bordene var nord spillefører, men det var ingen av øst-vest-parene som fant veien til beit i denne soneutgangen.

Ei mulig forklaring kan være at vest har meldt inn 1 grand før nord havnet i 4 spar. Om så skjer kan spillefører nemlig regne ut at vest må ha både esset og kongen i spar, og kan spille kløver til dama uten problem.

Vi tar med et spill fra fredagens siste kamp også. Hva ville du meldt i vest i denne posisjonen?

La oss si at du passer. Nord melder så 4 spar i neste melderunde, før det går to passer til deg. Har du krefter til å være med denne gang?

Hele spillet så slik ut:

Som du ser står det elleve stikk i minor så lenge man løser ruteren uten taper. Men det var sannelig ikke enkelt å komme med. Dette spillet illustrerer viktigheten av å komme seg på 3-trinnet når man vet om 9-korts tilpaning i major. Om Sven-Olai hadde meldt på 2-trinnet kunne Astrid i vest vært med med 2 grand for å vise begge minor.

Mitt lag måtte notere 15 IMP ut i kampen mot Sofies verden etter at Sofie vant elleve stikk i 4 spar i sonen, mens Thea Hove Hauge og John Helge Herland meldte og vant 5 kløver ved det andre bordet.

Det var kun ved to av bordene at øst-vest kom med i meldingsforløpet, begge steder etter at vest åpnet med svake 2 ruter. Espen Haugstad og Lise Blågestad kunne notere hele 750 på spillet etter følgende meldingsforløp:

Du kan også lese om et spill fra første dag på GeOs blogg.

I morgen, lørdag, spilles de to siste innledende kampene mellom klokka 10:00 og 12:10. Deretter braker det løs med semifinaler klokka 13:00 og finale klokka 17:30.

Helga 24. til 26.januar spilles det kvalifisering om retten til å representere Norge i mixklassen i EM for nasjonslag, som spilles på Madeira i Juni.

Ti lag stiller til start i lokalene til Oslo bridgekrets.

Kampoppsett og resultater

Les mer i nyhetssak på NBFs hjemmeside

Jeg kommer tilbake med mer stoff og et par spill i løpet av helga.

Vinnerne fra forrige mix-kvalifisering, som ble avholdt høsten 2018. Fra venstre Finn Brandsnes, Stine Holmøy, Maja Rom Anjer og Odin Svendsen.

Sverre Johnsen, Åsmund Stokkeland, Jan Mikkelsen og Arve Farstad vant sistesettet i kvalifiseringa med IMP-sifrene 71-3, og vant dermed kvalifiseringskampen 194-89. Med det er de klare for å representere Norge i veteranklassen i neste års EM på Madeira.

Resultater

Lag Johnsen vant til slutt kvalifiseringskampen med mer enn 100 IMP. Fra venstre Sverre Johnsen, Jan Mikkelsen, Åsmund Stokkeland og Arve Farstad.

Du kan lese om et spill fra siste sett på nettsidene til Bridge i Norge

Lag Johnsen vant det fjerde og nest siste settet med 19 IMP, og har dermed festet grepet om kampen. Før de siste 16 spillene leder de med 37 IMP.

Resultater

Lag Johnsen under sammenligninga etter fjerde sett, fra venstre Jan Mikkelsen, Sverre Johnsen, Åsmund Stokkeland og Arve Farstad.

Åsmund Stokkeland (t.v.) og Jan Mikkelsen kan notere ledelse med 37 IMP etter fire av fem sett.

I settets siste spill ble kontrakten 4 spar doblet ved begge bord (meldingsforløpet under er hentet fra åpent rom):

Med åpne kort er kontrakten to beit, men det fordrer at øst-vest får med seg stjelingene i ruter.

Jan Mikkelsen spilte ut spar 3, som gikk via knekten til esset hos Peter Marstrander. For ikke å miste kontrollen på spillet dersom trumfen satt 3-1, fortsatte spillefører med ruter i stikk to, og dermed fikk forsvaret en ny sjanse til å få med seg den nødvendige ruterstjelinga.

Jan stakk med esset, og fortsatte med hjerter til makkers ess. Hvordan bør motspillet gå for at motspillerne skal få med seg stjelinga nå?

Aktuelt fortsatte Arve Farstad med kløver konge, som han fikk beholde for. Ny kløver kunne Peter stjele, før han kunne trekke ut trumfen med spar konge. Deretter fulgte kongen og dama i hjerter. Da knekten kom på, trengte han ikke en gang å ta ruterfinessen i og med at hjerter 9 ble godspilt for et tredje ruteravkast i bordet.

Også ved det andre bordet ble det spilt 4 spar doblet med hjemgang. Dermed uavgjort spill.

Etter første dag av kvalifiseringa til neste års EM for veteranlag leder lag Johnsen (Sverre Johnsen, Åsmund Stokkeland, Jan Mikkelsen og Arve Farstad) med IMP-sifrene 91-73 over lag Anderssen (Rune B. Anderssen, Peter Marstrander, Lars Eide og Alf E. Anderssen). Dermed er det hele nokså åpent før de 32 siste spillene i morgen. De to siste settene spilles henholdsvis klokka 10 og 12 søndag. Som tidligere lovet skal vi ta et tilbakeblikk på et par av spillene fra dagens siste sett.

Først et eksempel på at de såkalte småspillene i mange tilfeller kan bidra til å avgjøre en kamp:

Det er grunn til å tro at det mest normale på dette spillet vil være delkontrakt i spar øst-vest. I og med at trumfdama sitter single i nord, er det mulig å vinne hele ti stikk. Forsvaret må få to kløverstikk i tillegg til trumfesset.

Etter at Lars Eide, naturlig nok, hadde passet i åpning med østs hånd, valgte Alf E. Andersen å nøye seg med 1 spar. Det var jo egentlig ikke grunn til å tro at det skulle stå utgang mot en forhåndspasset makker.

Ved det andre bordet kom ikke Jan Mikkelsen og Arve Farstad med i meldingsforløpet, og gikk dermed glipp av delkontrakten i spar:

Peter Marstrander fikk spille 2 ruter i nord. Den fikk han hjem etter å ha tapt tre stikk i ruter og to i hjerter. Dermed ble det delkontraktssving til lag Anderssen.

Jeg kan tenke meg at Arve syntes sparfarga var for tynn til å gå inn med 1 spar mot en passet makker, særlig tatt i betraktning at han hadde bare 9 hp også. Men det skulle vise seg at det ikke ble så enkelt å komme med i det hele tatt da han valgte å passe første gang. Det er jo ikke spesielt fristende å gå inn på 2-trinnet i andre melderunde. Nord har riktignok forhåndspasset, men kan jo likevel ha så mye som 10-11 hp. Egentlig er det scenarioet fortsatt mulig i tredje melderunde. 2 kløver fra nord kan jo innebære ei invitthånd av noe slag, men aktuelt var det altså ei svak hånd og ønske om å spille 2 ruter i stedet for 1 grand som var bakgrunnen for 2 kløver.

Kanskje bør det faktum at det ikke ble lettere å komme med senere i meldingsforløpet gjøre at man bør spørre seg to ganger før man passer over 1 kløver. Man ville selvsagt gjerne hatt en topphonnør i farga slik at man tåler at makker spiller ut fra for eksempel kongen dobbel, men her blir det til syvende og sist ulike hensyn som må veies opp mot hverandre.

Spill 42 inneholdt flere interessante poeng. Det første du må ta stillin til er hva du vil åpne med som øst:

 La oss si du spiller med 15-17-grand. Er denne hånda i så fall god nok til oppvurdering til 1 grand?

Begge veteranspillerne som satt i østs posisjon mente det.

Det som gjør det aktuelt er at du har ei god 5-kortsfarge i kløver. Et sentralt poeng er at du har mellomkortene i kløver. Ei farge med EK987 inneholder like mange honnørpoeng som EK432, men den første farga er likevel betydelig bedre.

Meldingsforløpet fortsatte på følgende vis:

2 ruter var overføring til hjerter og 4 kløver viste minst 6-kortsfarge i hjerter, kortfarge i kløver og sleminteresse. Hva ville du meldt i øst over 4 kløver?

Har du til 4 ruter, eller går du ned i 4 hjerter?

Både Jan Mikkelsen og Lars Eide valgte å melde 4 hjerter. Dermed ble det endestasjonen. Når vi ser øst og vests hender mot hverandre, er dette en slem man gjerne vil være i:

Det kan ved første øyekast se ut til at lilleslemmen står på ruterfinessen, men det finnes faktisk en tilleggssjanse. Har du fått øye på den?

Om kløveren er fordelt 4-3 hos motparten, kan du få kastet begge vests spartapere, den ene på kongen og den andre på dem femte kløveren, som i så fall kan trumfes god.

La oss si du får spar ut til esset. For å holde overgangene i orden er det viktig å gå i gang med godspilling av kløveren før trumfen trekkes ut. I stikk to kan du spille kløver til esset fulgt av kløver til stjeling. Deretter hjerter ess, hjerter konge og hjerter til dama. Om begge motstanderne følger på kløver konge, betyr det at farga sitter rundt og kan trumfes god.

Trumf i så fall kløveren god, spill ruter til esset og kast din siste spar på det godspilte kløverstikket. Deretter kan du presse ut ruter konge for å sette opp det tolvte stikket.

Skulle kløveren være fordelt 5-2, blir du avhengig av ruterfinessen. Hjerteren 4-0 gjør også at du blir avhengig av ruterfinessen dersom du får spar ut.

Lag Anderssen vant det tredje settet i veterankvaliken med 3 IMP, og knappet dermed litt innpå forspranget til lag Johnsen. Før morgensdagens to avgjørende sett leder sistnevnte med IMP-sifrene 91-73. Dermed lever kampen i beste velgående før de 32 siste spillene.

Jeg kommer tilbake senere i kveld med et par spill fra tredjesettet.

Åpent rom i tredjesettet: fra venstre Peter Marstrander, Jan Mikkelsen, Rune B. Anderssen og Arve Farstad.

Lukket rom i tredjesettet: fra venstre Alf E. Andersen, Sverre Johnsen, Lars Eide og Åsmund Stokkeland.

Det andre av fem sett i kampen om å representere Norge i veteranklassen i neste års EM ble vunnet av laget til Sverre Johnsen med IMP-sifrene 29-12. Dermed leder de 69-48 etter at 32 av 80 spill er unnagjort. I skrivende stund er spillerne akkurat i gang med dagens siste sett.

Resultater

I andre sett var det ingen veldig store svinger. Lederlaget hadde imidlertid tre ganger 6 IMP og to ganger 5 IMP i riktig kolonne. Vi skal se nærmere på et av spillene som ga 6 IMP inn. Hvordan ville du planlagt å melde hånda i syd?

Hånda kan by på problemer i et naturlig system da den strengt tatt faller mellom flere stoler. Noen vil si det er greit å åpne med 1 grand med single topphonnør. Andre liker ikke singleton i det hele tatt i grandåpninga, mens enkelte er villige til å strekke seg så langt som at single ess eller konge er innenfor. Hva tenker du?

Det er vel egentlig de færreste som ønsker å åpne med 1 grand når de har en singleton. Men til syvende og sist handler dette om at man i noen situasjoner har ei veldig vanskelig gjenmelding. Det blir rett og slett valget mellom onder. Hvordan kan vi lyve minst mulig og samtidig ha størst mulig sjanse til å finne toppkontrakten?

Jeg mener helt klart at sydhånda er for dårlig til at man kan vise den som ei revershånd i minor. Det er riktignok 16 hp, som i seg selv er helt i nedre sjikt for hva man kan forvente av en revers, men i disse 16 poengene er det inkludert ei single dame. Den har i alle fall ingen verdi med tanke på stikkpotensialet på egen hånd, selv om den godt kan ha en viss verdi for makker. Kvaliteten på ruterfarga er i tillegg heller dårlig.

Jeg tenker at det kan være et alternativ å åpne med 1 kløver for så å gjenmelde 2 kløver over makkers forventede 1 hjerter. Det lover normalt 6-kortsfarge, men farga er såpass god at man ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ha meldt den to ganger. Om man bestemmer seg for at 1 grand i åpning ikke er tingen, går min stemme til åpning 2 kløver fulgt av gjenmelding 2 kløver.

Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland spiller med et sterkt kløversystem der 1 kløver enten viser 17+ uansett fordeling eller en 10-13-grand. 1 ruter er naturlig, og lover normalt minst 4-kortsfarge. Det er kun i noen spesielle tilfeller at det kan være på 3-kortsfarge. De fikk meget god kontroll på spillet, og havnet i 3 grand etter følgende meldingsforløp:

Åsmund fikk vist akkurat hva han hadde, og dermed var det ikke vanskelig for Sverre å lette til utgang. Det var naturlig for Sverre å nøye seg med 2 ruter i andre melderunde da 2 kløver i utgangspunktet er å betrakte som 11-14 hp. Om makker har mer enn det, melder han en gang til over 2 ruter.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

Vi har allerede vært inne på at Alf har ei vanskelig gjenmelding. En av fordelene med 2 kløver er at det er større sjanse for at meldingsforløpet holdes i gang dersom det står utgang. Over 1 grand er det helt naturlig å passe med en flat 11-poenger i nord. Over 2 kløver må imidlertid nord avgi ei melding til med tre toppstikk når makker viser langfarge i kløver. Ess-konge-dame sjette i kløver holder jo trolig til at det står 3 grand så lenge motparten ikke er i stand til å hente fem sparstikk!

Det ble ti stikk ved begge bord. I og med at nord-syd var utenfor sonen ble det dermed 6 IMP til lag Johnsen.

Helga 16. og 17.november spilles det om retten til å representere Norge i veteranklassen under EM på Madeira i juni neste år.

Følgende to lag har meldt sin interesse, og spiller stikkamp over totalt 80 (5*16 spill):

Lag Johnsen:
Sverre Johnsen - Åsmund Stokkeland
Jan Mikkelsen - Arve Farstad

Lag Anderssen:
Rune B. Anderssen - Peter Marstrander
Lars Eide - Alf E. Andersen

Resultater oppdateres etter hvert sett

I nyhetssaken på bridge.no kan du blant annet se tidsskjemaet.

Første sett var nokså jevnt. Etter de første 16 spillene leder lag Johnsen med IMP-sifrene 40-36.

Vi skal kaste et blikk på de to spillene som ga størst omsetning i første sett.

I spill 10 fikk sydspillerne ved begge bord denne meldeprøven. Hva ville du meldt?

Det er vel liten tvil om at nord må ha relativt sterke kort med minst 5-5 i spar og ruter. Selv har du tilpasning til begge fargene, og praktisk talt alle dine honnørpoeng i makkers farger. Har du tro på at det står slem?

Nord hadde såpass gode kort at det var en smal sak å vinne alle 13 stikkene, men det var kun det ene bordet som kom ut i lilleslem:

 Dermed ble det 13 IMP til lag Johnsen i kampens tiende spill.

I settets nest siste spill var det imidlertid duket for revansje. Denne gang handlet det om å finne en vei til beit i 5 spar:

Meldingsforløpet i utsspillprøven er hentet fra åpent rom, hvor Arve Farstad satt i vest. Han spilte ut hjerter ess, og da var det ikke lenger mulig å beite kontrakten siden spillet så slik ut:

I lukket rom gikk meldingsforløpet noe annerledes:

1 spar fra Åsmund var begrenset til 15 poeng, og dermed valgte Sverre å ta sjansen på at det ikke sto slem. Å hoppe til 4 spar setter motparten under mer press, og kanskje øker det sjansen for å få kjøpe kontrakten?

Tilbake til motspillet. Alf Andersen spilte ut kløver ess. Deretter skiftet han til hjerter 7. Han og makker Lars Eide spiller invitt inne i spillet. Eneste beitemulighet er høyst sannsynlig å få makker inn på hjerter konge slik at man kan få ei ruterstjeling, som blir forsvarets tredje stikk.

Lars vant med hjerter knekt og returnerte en ruter til stjeling hos Alf. Dermed 14 IMP til lag Anderssen etter at det ble 850 i 5 spar doblet ved det andre bordet.

Etter det første av fem sett er det altså helt åpent hvem som skal representere Norge i veteranklassen under EM på Madeira neste sommer. I skrivende stund er spillerne godt i gang med andre sett. I løpet av ettermiddagen kommer det ei oppdatering med resultater og ett spill eller to derfra. Følg med!

Christian Vennerød slutter som landslagskaptein i åpen klasse. Ti år som landslagskaptein ble toppet med EM-gull i fjor og bronse i årets VM. Vi har tatt en prat med Christian om tida som landslagskaptein.

Les mer i nyhetssak

Kan du fortelle litt om din bakgrunn, spesielt i bridgesammenheng?

Jeg begynte å spille som 13-åring, og året etter dro makker og jeg til Akademisk Bridgeklubb for å prøve oss mot Villy Varnås, Tore Jensen, Knut Koppang & co. Vi ble sist en lang stund, men spilte etter hvert for klubben i kretsen. Som gymnasiast ble jeg formann i Oslo Høyere skolers Bridgeforening, og arrangerte Oslomesterskap mellom skolene både for lag og par.  Vi fikk ingen støtte fra kommune eller stat, fra kretsen eller NBF. Det er et tankekors at dagens unge – uansett idrett eller aktivitet - ser ut til å være helt avhengig av både pengestøtte, voksne og organisasjonslivet for å lage den enkle moro som vi ordnet selv den  gangen. Her møtte jeg durabelige intellektuell motstand i Koch, Clemetsen og Bølviken, men hadde fordelen av å være ett år eldre.

Så ble det Bergen akademiske bridgeklubb, der jeg satt i styret og ble kretsautorisert turneringsleder. Sammen med min makker Kåre Ivar Wang dro jeg i gang Bergen Akademiske Bridgeklubbs Storturnering. Kåre og jeg ble tatt ut på Bergen Bylag og møtte de andre storbyene i Norge i «Firkanten» som var den øverste turneringen i Norge før divisjonen ble etablert. Vi brukte over 40 timer i uken på bridge, og studiene på NHH led såpass at jeg sluttet å spille for å ta eksamen. Så tok jeg ikke i en kortstokk på 25 år.

En vakker dag på nittitallet traff jeg tilfeldigvis Kåre igjen på gaten. Vi fortsatte i sporet fra 25 år før, og deltok etter kort tid i 1. divisjon, og jeg ble tatt ut på Norges første veteran-landslag i 2001 med min gamle kompis Jon Sveindal og min nye makker Henning Hellemann. 

I dag er ambisjonene små, og jeg spiller mest for hyggens skyld, i den svært trivelige Tøffelklubben, og med min primære makker Petter Goldenheim når han er i landet. Neste år skal vi ta den Trans-sibirske jernbane fra Moskva til Beijing og spille bridge hele veien.

Hva har vært høydepunktet i tida som landslagssjef?

Det er mange, men jeg ble nok aller gladest da vi moste Italia i sluttspillet i VM! Italia har vunnet så mye med juksemakere på laget. Det er nok å minne om Fantoni - Nunes og The blue team. De andre lagene som kunne velge motstander før oss turte ikke å velge Italia.

Christian Vennerød framhever seieren mot Italia i kvartfinalen i årets VM som et av høydepunktene i løpet av tida som landslagskaptein. Til slutt ble det bronse i mesterskapet
etter en sterk seier mot USA 1 i bronsefinalen.

Hva har vært det beste med å være landslagskaptein?

At bruttotroppen ble en suksess. Jeg måtte etablere en elitetropp som jeg kunne velge spillere fra. For å få spillerne til å bruke nødvendig tid og energi, måtte de vite at de var sett, og at landslaget var et realistisk mål, og at de ble vurdert på en fair måte. Derfor utviklet jeg konseptet med en «bruttotropp», noe styret i NBF sluttet seg positivt til som en god ide.

Hva har vært den største nedturen?

Det har sportslig og kameratslig sett vært en sammenhengende opptur. Men hvis jeg skal lete etter noe negativt, må det være at jeg ble skuffet over at NBF ikke fulgte opp Skoda da jeg skaffet bilfirmaet som sponsor for landslaget. Skoda fikk verken bilder, feedback eller kopi av BIN der landslaget smilte på forsiden med Skoda på brystet. Ingen ringte til Skoda eller tok kontakt med dem.

Hva har vært (mest) utfordrende?

Starten. Du må huske på at jeg tok over da Tor og Geir ble kjøpt av Monaco. Ni av de neste ti jeg hadde på listen, sa nei takk til å spille med flagget på brystet. Et helt nytt landslag måtte bygges opp rundt Boye. Det var viktig at spillerne følte at jeg spilte med åpne kort og ikke tok ut egne favoritter. Jeg utarbeidet derfor 16 kriterier for å bli tatt ut, og offentliggjorde dem. Jeg fulgte kriteriene nøye, og er fortsatt stolt over den listen, som også ble oversatt til engelsk og publisert i et utenlandsk bridgemagasin. 

Jeg satte opp store regneark på Excel der alle mulige spillere og parkombinasjoner ble nøye vurdert etter alle kriteriene.

 
EM i Ostende i 2010 var Christians første mesterskap som landslagskaptein. Kun Boye Brogeland var igjen fra lagene som hadde tatt gull i VM 2007 og EM 2008.
Norge ble nummer 14 i EM for ni år siden.

Norge endte på 15.plass i EM 2012, som ble spilt i Dublin.

Hva har vært de viktigste faktorene for suksessen de to siste årene?

Det er fristende å svare: Det arbeidet som ble lagt ned i de åtte første årene .

Men det er bare halve sannheten. Det har vært viktig at Boye og Espen har hatt ork og lyst til å være vårt kjernepar og spille nesten alle kamper. At de helst ønsker seg å møte de vanskeligste lagene, og gjerne motstandernes beste par. At Boye og Espen spiller så mye er samtidig en belastning på dem som spiller mindre. Hvis de bare får 16 spill daglig, føler de lett at de går på tomgang og ikke får vist hva de er gode for. Vi har derfor begynt turneringene med at alle spiller like mye, slik at alle par kommer skikkelig i gang. Slikt som dette går bare bra i et godt kameratskap der alle har et realistisk syn på sitt eget pars styrke og setter fellesskapet foran seg selv.

Samtidig må jeg nevne at ledelsen med Sten som coach og Turbo som sportssjef ved min side har ført til at alle beslutninger har vært gjennomdiskutert før de settes i verk. Det tror jeg har gitt hele laget en grunnleggende trygghet.

I EM 2018 i Ostende sto Norge for en fantastisk prestasjon da de gikk helt til topps. Med det kvalifiserte Norge seg for Bermuda Bowl for første gang på ti år.

Det er ingen tvil om at det er små marginer og mange om beinet i europeisk bridge. Før suksessen i 2018 og 2019 var det et par europamesterskap hvor det ble nesten for det norske laget.

I EM 2014 i Opatija havnet Norge på 8.plass etter en dårlig avslutning på mesterskapet. Den gang var det bare seks plasser til VM, og dermed ble det ikke Bermuda Bowl på Norge i 2015.

Også i EM 2016 i Budapest var det norske laget svært nære å kvalifisere seg til VM. Med få spill igjen var Norge innenfor topp 6, men endte til slutt som nummer ni.
(foto: European Bridge League)

Hva må til for å følge opp resultatene fra de siste par årene?

En viss porsjon flaks kommer alltid godt med . 

Vi må innse at selv om vi har vært gode, har vi også hatt tur. Det er ikke slik at EM-gull eller VM-bronse kommer tikkende hvert år – uansett hvor gode vi er.

Det kan bli en utfordring for de gode spillerne som er i bruttotroppen, men ikke kommer på landslaget.  Hvis HH kommer tilbake på landslaget og Bakke-Grude blir så gode som jeg tror de kan bli, er det faktisk for få plasser ledige. Da er det viktig at NBF hjelper de beste til å få internasjonal matching, helst som mer eller mindre proffe på et sponset lag i de amerikanske mesterskapene. Her må NBF legge seg i selen. Uten matching i USA blir man ikke god nok.

Hva skal du bruke tida på nå?

Jeg driver jo med spill til daglig: Vennerød Forlag AS er trolig Norges største spill-forlag. Vi er veldig store på både kortstokker og sjakk og selger ca 300 brettspill. Våre største suksesser er «Politisk Ukorrekt» og «Stor i kjeften» som begge er spilt av ca 2 millioner nordmenn.

I hvilken grad kommer du til å være involvert i og følge med på norsk bridge framover?

Selv i de 25 årene da jeg ikke tok i en kortstokk, leste jeg Bin og Bridge World. Å følge med på bridge, er like naturlig for meg som å puste.

Her er Christian sammen med laget som ble nordiske mestere i Ørebro i 2011.

I desember 2011 deltok Norge i Sport Accord World Mind Games i Beijing.

Det holdt! Norge trakk det lengste strået til slutt, og sikret med det VM-bronse! Gratulerer til Boye Brogeland, Espen Lindqvist, Terje Aa, Allan Livgård, Ulf Tundal, Nils Kvangraven, Christian Vennerød (NPC) og Sten Bjertnes (coach)!

Her er resultatene etter det femte og siste settet av bronsefinalen:

 Glade norske bronsevinnere!

Foto: Francesca Canali, World Bridge Federation

Etter de seks første spillene ledet Norge settet 9-0. Flesteparten av disse IMPene kom på spill 2:

2 ruter fra Terje viste 8-11 honnørpoeng og 6-kortsfarge. Det var vanskelig å finne hjertertilpasninga med den aktulle innledninga. I 3 grand måtte Allan finne ruterdama etter spar ut. Det gikk fint med dama dobbel foran lengden i ruter. Om man vurderer å ta finessen er det etter meldingene naturlig å ta den gjennom øst. Ni stikk og 600 på bok.

Ved det andre bordet fant Espen og Boye stampen over 4 hjerter:

Så lenge man løste kløveren med én taper var det ikke mer enn to beit. Dermed 7 IMP til Norge.

I spill 4 profitterte Espen (øst) og Boye på sitt overføringssystem etter 1 kløver. Det gjorde at de fant hjertertilpasninga allerede på 1-trinnet:

1 ruter fra Boye viste minst 4-korts hjerter, mens 1 hjerter garanterte 3-kortstilpasning. Dermed viste Boye om hjertertilpasninga, og kunne være med til 2 hjerter. I den kontrakten ble det hele ti stikk. Ved det andre bordet ble øst spillefører i 1 grand. Det er ikke opplagt å melde hjerteren en gang til på 5-kortsfarge i vest. I 1 grand må man spille på merket for å få hjem kontrakten. Det klarte Levin akkurat, og dermed ble det 2 IMP til Norge. Det er imidlertid verdt å nevne at dette spillet var feilscoret med beit i 1 grand ei stund, og dette fikk det til å se ut som om den norske ledelsen var større enn den reelt var.

I spill 7 fikk USA 5 IMP etter at de fikk hjem 2 hjerter i åpent rom, mens Boye gikk beit i lukket. Norge vant 1 IMP på spill 8 på ett overstikk. Etter halvspilt sett sto det 10-5 til Norge, og den norske ledelsen i kampen var dermed på 9 IMP totalt.

Spill 9 var buttspill, men så ble det sving igjen på spill 10. Hvordan ville du planlagt spilleføringa i 3 hjerter etter spar ess i utspill fulgt av ny spar?

Terje hadde valget mellom å gjenta ruteren eller melde hjerter på 3-kortsfarge etter at vest hadde vært inne med 2 spar. Han valgte 3 hjerter.

Terje la liten på sparfortsettelsen, og kongen kom som ventet på fra øst Øst fortsatte med ruter 4 til esset. Hjerter 10 fikk seile til dama, og ruter 2 ble spilt opp igjen. Hva nå?

Terje tok finessen med tieren, og det gikk bra. Vest fulgte med en liten. Terje spilte nå akkurat slik han måtte med den aktuelle sitsen. Han tok for hjerter 9, og fortsatte med to høye ruter. vest saket to spar, og øst måtte følge farge like mange ganger. Fra blindemann ble det kastet to kløvere. Deretter kløver mot kongen.

 Hele spillet så slik ut:

Forsvaret kunne ikke få for mer enn kløver ess. Terje hadde en trumf igjen på hånda som var større enn østs høyeste, og kunne dermed trumfe over om det gikk spar til stjeling.

Ved det andre bordet gjenmeldte Rodwell 3 ruter i stedet for 3 hjerter:

Der ble det ei beit, og 6 IMP til Norge.og dermed var Norges ledelse oppe i 15 IMP med seks spill igjen å spille. I spill 11 vant Norge 2 IMP, mens spill 12 gikk ut. Dermed var Norges ledelse oppe i 17 IMP med fem spill igjen.

I spill 13 var det klart for action igjen:

Etter at makker doblet negativt over 2 hjerter, tok Boye sjansen på 3 grand. Hvis makker hadde ett virksomt kort ville det være godt spill for den kontrakten. Dessverre hadde Espen denne gang desidert minimum i form av lavhonnører og dessuten singleton ruter. Ingen av delene gjorde det lettere å få satt opp ruterfarga. Boye var inne for mange beit, men motspillerne rotet det til, og da røyken hadde lagt seg hadde Boye fått skrapet sammen syv stikk. Det var likevel et skummelt resultat.

 Slik gikk meldingene ved det andre bordet:

Terje hadde sjansen til å passe 3 ruter. Der blir det fort to beit. Om Norge hadde fått 200 inn ville det blitt 7 IMP til USA. Han meldte imidlertid 3 hjerter, og der gikk Allan 200 i beit i stedet. 12 IMP ut.

I tredje siste spill gikk Espen beit i 2 grand, mens Levin fikk hjem samme kontrakt mot Terje og Allan etter at de ikke fant beste motspill. 5 IMP til USA gjorde at det var uavgjort før de to siste spillene. Om de to siste spillene gikk ut ville Norge vinne bronsen takket være seier i internoppgjøret i Round Robin!

I nest siste spill stoppet Meckstoth og Rodwell i 4 kløver etter at Espen og Boye hadde blandet seg inn etter den sterke kløveråpninga:

Boye og Espen startet med å innkassere to ruterstikk, og dermed måtte Meckstroth gjøre rett i hjerter for å få hjem kontrakten. Det klarte han. 130 til USA.

Men du har kanskje lagt merke til at 4 spar er en meget god kontrakt. Kunne Allan og Terje klare å melde denne utgangen i sonen?

Det klarte de, ja:

Forutsatt at sparen løser seg uten taper må man gjøre rett i hjerter dersom motparten starter med å innkassere to ruterstikk. Allan fikk kløver knekt ut, og da slapp han å gjette hjerteren. Etter å ha tatt ut trumfen kunne han ta for alle kløverstikkene og kaste en ruter fra hånda på bordets siste kløver. Nå handlet hjertervalget bare om overstikket. Allan gjettet ikke riktig, men kunne uansett notere 620 i den norske kolonna.

10 IMP inn lot seg høre på nest siste spill. Da hadde vi litt å på før det siste. Det så heldigvis ikke ut til å være det mest typiske svingspillet. Rodwell fikk ni stikk i 2 spar for den nette score av 140. Skulle dette gå galt, måtte det skje noe spesielt ved det andre bordet.

Heldigvis fikk vi ikke oppleve det! Allan og Terje hentet ei sonebeit i 3 ruter. Dermed tapte Norge 1 IMP på siste spill, men vi kunne likevel slippe jubelen løs. Norge vant kampen med 9 IMP, og kan dermed smykke seg med bronsemedaljer. Gratulerer igjen til både spillere og støtteapparat!

I kveld blir det medaljeseremoni før vi alle vender nesen hjemover grytidlig i morgen. Det har vært innbringende dager for norsk bridge i Kina. Godt å avslutte med å slå USA og reise hjem med VM-medalje i bagasjen!