av Kristoffer Hegge

Her kommer det andre meldeproblemet: (parturnering)



Hva melder du?


_______________________________________________________________________

av Kristoffer Hegge

Hei Snorre

Jeg har to meldeproblemer jeg kunne tenkt meg at din eminente leserskare kunne sagt noe om. Her er den første:




Hvordan ser folket seg for seg det videre meldingsforløpet?

(Hvis noen av dere lesere har kommentater, er det fint om dere skriver noen ord etter artikkelen)


Ordet "tenkepause" gir de fleste  turneringsledere sjelvinger i ryggmargen. Det er lite som setter følelser så mye i sving som når en blir bortdømt fra en melding som i eget hode var 100% opplagt. Reglene er klinkende klare hvilke rettigheter du har når makker melder "pass" etter å tenkt mer enn det som kan ansees som normalt. Det spiller ingen rolle hva du mener er en normal melding, men det som er avgjørende er hva andre spillere på ditt nivå ville gjort i samme situasjon uten tenkepause. Dette forklarer Allan Livgård bedre lenger nede.



Jeg husker generalsektretæren var på besøk i Kristiansand i fjor sommer og spilte sommerbridge med Marianne Harding. Hun tenkte lenge etter motpartens melding på 5-trinnet og valgte så å doble. Knut Brinchmann tok ut doblingen fordi han mente det var helt opplagt, uavhengig av tenkepausen til makker. Vi andre rundt bordet lot meldingen stå siden det "bare" var sommerbridge, men sa at i en større turnering ville Knut etter all sannsynlighet blitt tvunget til å si pass. "Men jeg hadde en helt opplagt 5hj", sa han. "Det er jo ingen mening i slike regler!!"  Du er ikke den første som har sagt dette, Knut, men når makker tenker og så sier pass, ligger dere tynt an.

Derfor er det mange ganger en bedre løsning å melde når en først har tenkt lenge. I alle fall er det dumt å melde i posisjoner der en "vet" at en blir dømt mot. Var aksjonen mislykket og motparten får en god score, beholder de den. Var den vellykket, blir du dømt til å si pass. 

Noe som irriterer meg, er at terskelen for å tilklalle turneringsleder er så forskjellig hos norske spillere. Vi vet alle om spillere som roper ved den minste mistanke om formelle feil, fordi de kjenner sine rettigheter og vet at TL ofte ikke har noe annet valg enn å dømme i fordel den som protesterer. Selv om de aller fleste vil anse at skaden som har skjedd er minimal, i mange tilfeller ubetydelig i praksis, men mulig i teorien. 

Jeg fikk en mail fra Paul H Hinna om et spill i hans klubb. Det så sånn ut:



Syd meldte 2hj, selv om makker hadde tenkt svært lenge. Det er opplagt at makker ikke har en normal opplysende dobling, men på den annen side er det ikke så lett å finne ut hva han tenkte på. Mange vil mene at syd har en opplagt melding med en fin femkortfarge der makker normalt har tilpass, i tillegg to dobbeltoner i motpartens farge. I alle fall siden han hadde passet i første melderunde. Andre vil ikke tenke på å melde en gang med bare fire honnørpoeng.

Syd vil helt sikkert hevde at han gjorde som han ville gjort uavhengig av makkers pause, men gir reglene han lov til det?

Paul A Hinna dømte at syd ikke kunne melde, men det skjedde ting i meldingsforløpet etterpå som gjorde at han dømte spillet 50-50 til begge sider. 

Jeg kan ikke dette og har fått to av våre flinke turneringsledere til å si noe. Takk til både Tom Høiland og Allan Livgård.

Tom Høiland

Tom Høiland

Allan Livgård

Konsulent




Allan sammen med sine sterke lagkamerater fra Heimdal BK

 Først var det Roald Mæsel som var dyktig som spillefører.

		Ruter ut til esset og mer ruter til kongen. Så hjerter til kongen, ess og mer hjerter. Roald ser nå at dette står med trumfen 3-2 fordi han få kastet en kløver på hjerteren og krysset. Tar han sparkappen og får enda en spar på seg, sliter han. Derfor EK i spar og belønningen kom i form av et overstikk. Han spilte seg fram til posisjonen under med to høye kløver og kløver til stjeling på hånda, etter først å ha kasta kløver 3 på hjerter.
		Nå spiller han ruter seks og syd er skviset i tre farger,der en av dem er trumf. Han kan ikke kaste kløveren sin fordi da står bordet, han kan ikke trumfe fordi da krysser Roald og hvis han beholder kløveren og kaster hjerter 10, får Roald stjålet kløveren med spar 9. Kun en overstikk, men fint likevel.

Så var det Åsmund Stokkeland som skulle stjålet sitt eget stikk.

		Ruter ut til kongen og hjerter til kapp (kongen hadde aktuelt vært bedre). Roald spilte kløveresset som jeg la svakhet på. Spar til mitt ess og ruter til stjeling med hjerter ni. Så spar konge til stjeling.  Åsmund Stokkeland la ned hjerterkongen til mitt ess og nå så han renonsen i øst. Kløver til bordet og så tok han for spar knekt og kastet en ruter. Det skulle han ikke gjort fordi nå får han en trumf for mye i sluttspillet. Han skulle stjålet sparknekten for å komme ned på samme lengde som meg i vest. Så skulle han spilt inn bordet og peisa på med stående kort derfra. I nord sitter han med Kn7 over min 82 og bare venter!!

De fleste var så vidt i utgang i spillet under. Det var ikke Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland. Tretten stikk var mulig å vinner på flere måter, blant annet ved å stjele tre kløver i bordet.

Åpen pulje ble vunnet av Per Willy Watz og Anita Skaldebø. Vi gratulerer og jeg er lovet bilde av vinnerne i A-pulja i morgen.

LENKE TIL HJEMMESIDE



Per Willy Watz - Anita Skaldebø, har sammen med Tom Danielsen fra Arendal

 

Foto: Lars Arthur Johansen



Foto: Erik Berg



Jeg blir like glad hver gang nordmenn gjør det bra i utlandet. Det betyr at vi har spillere som kan hevde seg internasjonalt og at det handler om å få lagt forholdene til rette. Denne gangen var det Kristiansand egen (?) Frank Svindahl og Tjøllings Tom Johansen som vant TGR Actions pairs i London. Turneringa samlet hele eliten i England, samt mange sterke par fra også andre nasjoner (Polen, Frankrike og Tyskland bl.a)

Det er kanskje ikke alle som kjenner Tom Johansen. Han var en av våre alle mest lovende juniorer på 80-tallet og spilte blant annet med Geir Helgemo. Så tok han en 25 årig pause fra toppbridge for å ta seg av familie og jobb, men er du kortspiller, så er du kortspiller. Jeg håper vi får se mer til Tom i årene som kommer.

RESULTATER. 

Det har vært noe trøbbel med å få opp resultatene, men arrangøren sa at det skulle være ok nå.

 LENKE TIL HJEMMESIDE

med bulletiner og resultater fra Tenerife

__________________________________________________________________

er en tradisjonsrik turnering i ærverdige TGR i London. Jeg har ikke telt antall nordmenn, men det er nærmere ti stykker som er med. Jeg kjenner heller ikke detaljene rundt auksjonen, men vet at det er fine premier i vente til de beste.

RESULTATER

Frank Svindahl og Tom Johansen leder etter sesjon 2, men jeg får ikke opp resultater for mer enn sesjon 1 i min Chrome. Linkene virker i IE, så du får bytte i tilfelle du sliter med det samme.
     

Jeg har mye å lære om signaler i motspill og er sikkert ikke alene om det. Takk til dere som sender inn og sier at det flott med diskusjoner rundt temaer som er vanskelige. En ting jeg i alle fall oppdager, er at det er lite i bridgen som er enten rett eller galt. Det aller meste er grader av sannhet og det ene kan aktuelt ved bordet være minst like rett som det andre. Likevel prøver jeg å ikke være resultatorientert når jeg skriver. Vi spiller mange spill i et bridgeliv og da er det viktig å gjøre ting som betaler seg i det lange løp.

Som nesten alt annet i bridge, handler signaler om å gjøre gode avtaler med makker. Det hjelper lite i et makkerskap om hver i paret har en god og foruftig variant av den samme konvensjonen hvis de ikke har en felles forståelse. Å eie rett svar i etterkant hjelper svært lite på scoren. 

Det er sikkert ingen overraskelse når jeg sier at jeg liker å gjøre ting enkelt. Jeg legger merke til at enkelt innsendere kaller meg både gammeldags og umoderne, men det lever jeg greit med. Å spille konvensjoner makkerparet ikke behersker mer enn halvveis, er det verste jeg vet. Da er det bedre å spille naturlig. Det samme med å ha et signalsystem i motspill der makkerparet snakker over hodet på hverandre.

Mitt råd er å begynne i det små, plukke ut posisjoner som er vanskelig og ta en og en av dem. For eksempel Lavintahl. Toppspillere bruker signalet i veldig mange posisjoner vi andre ikke har tenkt på. For eksempel hvis en har tre små trumf og skal følge på når spillefører tar for de tre høyeste. Da går det an å gi opplysninger til makker om hvor mulighetene i motspillet ligger. Husk bare på at spillefører får den samme informasjonen. (Geir Brekka sier at det er ikke så farlig å sladre i motspill. Spillefører følger nesten aldri med fordi han har mer enn nok med seg selv)

Likevel, det er ikke her de fleste av oss skal begynne.

Jeg har tidligere oppfattet Lavintahl som et kommandosignal. "Spill spar,makker". Noen ganger er det slik, men oftere bør signalet brukes som et veilledende signal. Signalet kan deles opp i grupper som:

• Befaling
• Oppfordring
• Opplysning
• Antydning

Utfordringen er å kjenne igjen om makker prøver å fortelle det ene eller det andre.

For å gjøre det ekstra vanskelig, må en noen ganger  tenke "reversert". Hvis du vet at makker ikke la verken sitt høyeste eller laveste kort i en opplagt Lavintahlposisjon, kan du dra konklusjoner ut fra det også. Spillet jeg la ut i går, var et slikt.



Øst åpnet med 1NT og alle passet. Jeg spilte ut kløver til makkers ess og så var vi ikke heldige (flinke?) i motspillet. Han spilte knekten tilbake som vant stikket, men når åtteren kom tilbake var spillefører renons! Makker hadde altså EKn1082 og vi klarte å blokkere fargen. Jeg stakk med damen og tok for kongen. Makker la toeren. Spillefører  la røde kort i bordet

Oppsummert: Fra EKn1082 hadde han spilt Ess - Knekt - åtte - to, og hadde tieren igjen.

Dette er posisjon for Lavintahl som "opplysningskast" eller "hentydningskast". Du teller deg fram til at makker har fra to til fire honnørpoeng igjen og han prøver å fortelle deg hvor han har noe. Med ess eller dame i spar, hadde han spilt tieren fulgt av toeren. Med ess, konge eller dame i ruter hadde han spilt toeren fulgt av tieren. Når han valgte å spille åtteren fulgt av toeren sier han følgende. "Jeg har ingen honnører å fortelle om i spar eller ruter. Hvis jeg har noe, er det i hjerter. Jeg håper du kan telle deg fram til hva det er"

Ja, det bør syd klare. Makker har alstå 2-4 hp. Når de ikke er i spar eller ruter, har han hjerterkongen. Syd spiller hjerter til makkers konge og vi tar beiter når spillefører hadde EDxx,xx,EKDxx,xx.

Jeg nevnte over at noen ganger er Lavintahl et kommandosignal. Det er når en vet at en har den ene sjansen og gjør en feil da, går toget. Her er et spill som kan illustrere det.


Du starter med spar esset. Det er opplagt at du ikke skal spille mer spar, så dette er en posisjon for å bruke Lavinthal. Skal du beite dette, må makker ha et av minoressene. Du vet han har mange spar å velge i og legger han sin høyeste, spiller du ruterdamen og håper å kunne ta to ruterstikk. Legger makker en liten spar, skifter du til din single kløver og får en stjeling.

Bommer du her, vil med all sannsynlighet 5hj gå hjem.


______________________________________________________________________________

Det er veldig hyggelig at så mange svarer. Hittil har det kommet 19 kommentarer til forrige spill jeg la ut. Jeg hudfletter de som har ugjennomtenkte innspill, men det er reglene her. Ut over det er det fritt fram.

Jeg har snakket om Lavintahl før. For en stund siden spilte jeg en turnering med Boye Brogeland og da ble jeg svett både foran, i og bak ørene.  Jeg måtte holde meg fast og prøvde alt jeg kunne å henge med. I etterkant skreiv jeg om et spill, men jeg tror ikke det var et jeg hadde sammen med Boye. Husker jeg ikke feil, var det en artikkel med utgangspunkt i et spill der makker spilte ut et ess og når bordet kom ned var det opplagt at det skulle skiftes farge. Jeg hadde to stykker i utspillsfargen uten at jeg husker hvilke to, la oss si tieren og toeren. Jeg hadde ikke den ringe anelse om hva som var rett fortsettelse. Avhengig av hva makker hadde, kunne det vært rett både å fortsette med utspillsfargen eller å skifte til hvilken som helst av de to andre fargene. (trumf var uaktuelt).

Jeg la toeren og makker skifta umiddelbart til kløver, den laveste ledige fargen. Det ble feil. Jeg spurte hvorfor han gjorde det og svaret var "Fordi du ba meg om det."

Mitt poeng var/er at alle kort kan ikke bety noen ting. Jeg spiller slik at et høyt kort ønsker/oppfordrer/antyder skift til den høyeste aktuelle fargen. Et lavt kort er enten nøytralt eller benekter ønske om den høyeste fargen. Noe MÅ man jo legge. Er makker sikkert på at jeg har minst tre kort å velge i, er høyest og lavest signaler mens de(t) midterste er nøytralt.

Høres ikke dette fornuftig ut da?




Så kom dette spillet. Øst åpnet med 1NT (15-17) og jeg startet med min minste kløver, invitt. Makker stakk med esset og fortsatte med knekten. Spillefører la en liten først og så nieren. Jeg tenkte ikke en gang på å stikke over (han kan ha f.eks EKnx), men da makker spilte åtteren tilbake, var spillefører renons! Makker hadde opprinnelig altså EKn1082 i kløver.

Ja, ja. Jeg burde kanskje stukket over knekten, men det gjorde jeg altså ikke. Makker så også at det han gjorde ble feil når knekten vant stikket.

Jeg vant med damen og tok for kongen. Makker la toeren. Alstå har han spilt fargen i denne rekkefølgen: Ess - knekt - åtte - to, og har tieren igjen.

Leser du det jeg skriver over, mener jeg det er umulig at alle kort skal betyr noen ting. 10-2 ber om spar og 2 - 10 ber om ruter. Åtteren først er i utgangspunktet nøytralt i min verden, men ønsker makker hjerter er dette den eneste måten han kan signalisere det på, evt. 8 - 10.

Du har sett 21 hp med dine egne, bordet og makkers EJ i kløver. Spillefører har 15-17, sånn at makker har 2-4 hp igjen. (40 minus 36 til 38)

Du skal få 100% å dele ut igjen.

A: Jeg spiller hjerter fordi makker har bedt meg om det

B: Jeg spiller hjerter fordi det er den beste sjansen til beit.

C: Jeg spiller spar eller ruter fordi jeg vet ikke hva som er rett
     og håper spillefører ikke tar mer enn seks stikk før vi kommer inn.
     

Velkommen til å svare.