Er taushet gull I bridge?

Med andre ord: er det lurt å passe ofte for ikke å avsløre så mye?

I moderne bridge er det ikke mange som mener det. Å melde aktivt er den populære stilen. Det er imidlertid en grense for hvor aktiv man bør være. En altfor aggressiv meldestil kan faktisk gjøre at makkerparet blir passivt! Det er fordi makkeren til han som melder ofte blir litt redd for å følge opp, han tør ikke aksjonere fordi han har blitt vant med, og derfor er redd for at makkeren har meldt med kort som bare er tullkort. Dermed kan det hende makkeren til han som melder hele tida ikke aksjonerer når han burde gjøre det.

Det må være en slags balanse i dette. Samtidig som det ikke kan være helt ville tilstander må man passe seg for å bli for passiv også. Det er ingenting som er lettere enn å spille mot makkerpar som sier pass hele tiden!

Det kan ikke være en enorm forskjell på de beste kortene du har for en melding, og de dårligste. Det er en god ting å diskutere slikt i makkerskapet så begge vet sånn noenlunde hva de kan forvente.

Hvor lite kan vi melde inn med på ett-trinnet? I sonen? I ugunstig? I gunstig sone.

Og: hvor mye må vi ha for å melde inn på to-trinnet?

Hva er det beste og det dårligste vi kan ha for en sperremelding på forskjellige trinn og i forskjellige soneforhold?

Vi skal se på et spill fra en lagkamp forleden hvor en eventuell innmelding fikk avgjørende betydning for utfallet på spillet. I dette tilfellet var det ikke makkeren til innmelder som ble påvirket av innmeldingen, men spillefører.

Som øst havner du i 6 hjerter uten motmeldinger. Du får spar dame i utspill. Hvordan spiller du?

Det er fare for en spartaper og en rutertaper. En åpenbar sjanse er å spille på ruter konge hos nord.

Etter å ha vunnet sparutspillet trumfes ut i det nødvendige antall runder, så liten ruter fra vest mot damen. Om nord har ruter konge må han ta for den, hvis ikke blir det ikke ruterstikk til forsvaret. Og idet nord vinner med ruter konge (om det kortet sitter der) kan øst legge liten. Ruter dame står og kan innkasseres så snart spillefører kommer inn igjen, og vests ruter ess gir senere avkast for en spar.

Dette er en 50% sjanse som nok er beste sjanse i dette spillet. Det er imidlertid en annen plan som kan friste. Etter å ha tatt ut motpartens trumf (den satt 2-2) innkasseres kløverstikkene. Så den andre sparhonnøren fulgt av mer spar. Hvis den som kommer inn i tredje runde spar har ruter konge må han spille unna det kortet til østs dame, eller han må spille en sort farge til dobbeltrenons som stjeles hos vest med avkast av en ruter hos øst.

Det innspillet kan dog ofte forpurres. Hvis spar sitter 4-3 kan normalt forsvaret sørge for at den som IKKE har ruter konge vinner sparstikket og spiller ruter som sikrer dem ett stikk i fargen. Og om syd har for eksempel QJ109 i spar og MÅ vinne tredje spar blir det likevel bet om nord har ruter konge, og sitter det slik vil den enkle spilleplanene med ruter mot damen gi vunnet slem.

Slik satt det i den nevnte lagkampen:

Ved det ene bordet gikk øst bet etter at Ø/V hadde meldt seg opp i 6 hjerter uten en lyd fra N/S.

Ved det andre bordet meldte syd inn 1 spar over østs 1 hjerter før Ø/V etter hvert klatret til 6 hjerter. Begge steder kom spar dame ut. Han som hadde hørt innmelding 1 spar fra syd hadde nokså lett spill fordi han kjente igjen dette eliminasjon og innspill-mønsteret. Han visste syd (nesten) alltid har fem, eller seks spar. Dessuten er det så lite honnører ute at syd også (nesten) alltid vil ha ruter konge for sin innmelding i sonen.

Dermed var det bare å vinne sparutspillet, ta ut forsvarets trumf, innkassere kløverstikkene og spille den andre sparhonnøren fulgt av mer spar i denne situasjonen:

Det spilles spar. Syd må vinne det sikket og deretter blir han nødt til å spille unna ruter konge, eller spille spar til dobbeltrenons som trumfes hos vest med ruteravkast høs øst.

Slemsvingen i faresonen ble altså egentlig ikke avgjort av de to på østs plass, men av syds valg i meldingene ved de to bordene.

(Ps. Denne artikkelen er ikke ment for å si at det er feil å melde inn med dette. Utfallet det fikk i dette spillet beviser ikke særlig mye…)

I mellomjula og rundt nyttår spilles julebridge en rekke steder i landet. Resultatene tikker inn på NBF sin side, under resultater til høyre på siden.

Os Bridgeklubb arrangerte sin julecup fjerde juledag med deltakere fra Bergen og omegn. Mange av distriktets toppspillere var på plass, og til topps gikk Christian Bakke-Knut Ivar Pettersen (Bergen Akademiske). Hele resultatlisten finner du her.

Og her er et spill fra den turneringen.

Hva er toppkontrakten?

Det er forskjell på teori og praksis. Her er det naturlig å komme i utgang med 26 HP til sammen. N/S har imidlertid en ynkelig hjerterstopper, så 3 grand kan gå direkte bet med fire eller fem hjerterstikk til Ø/V pluss spar ess. Det ser bedre ut å spille 5 i minor. Da er det ikke unaturlig å havne i kløverkontrakt hvor man har 4-4 tilpsning, mens de har kun syv ruter til sammen. Det er imidlertid to majortapere, og i 5 kløver må kløveren løses uten taper. Å spille 5 ruter er antagelig litt bedre, for der kan kanskje sparfargen gi avkast for to kløver hos syd.

Så 5 ruter er vel toppkontrakten? Men å melde det ser omtrent umulig ut, synes jeg. 

Alt dette er imidlertid teori.

Julecupen var parturnering, og mer enn halvparten av N/S-parene var i 3 grand! I teorien kan Ø/V ta fire hjerterstikk og spar ess, men det er ikke så lett i praksis. Flere steder hvor syd var i 3 grand vant han for hjerter konge i første stikk etter en ikke unaturlig liten hjerter i utspill fra vest. Rasmussen-Gamlemshaug tok toppen for 3 grand med tolv stikk. Flere hadde 460 for 3 grand med elleve stikk, og kun to par gikk bet i 3 grand etter hjerter ut fra øst. To par var i 5 kløver, en vant tolv stikk, og en gikk bet da han bommet kløvervalget.

Hvem var i den såkalte toppkontrakten (teoretisk)? Ingen.