Taushet er gull! Eller...?
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Er taushet gull I bridge?
Med andre ord: er det lurt å passe ofte for ikke å avsløre så mye?
I moderne bridge er det ikke mange som mener det. Å melde aktivt er den populære stilen. Det er imidlertid en grense for hvor aktiv man bør være. En altfor aggressiv meldestil kan faktisk gjøre at makkerparet blir passivt! Det er fordi makkeren til han som melder ofte blir litt redd for å følge opp, han tør ikke aksjonere fordi han har blitt vant med, og derfor er redd for at makkeren har meldt med kort som bare er tullkort. Dermed kan det hende makkeren til han som melder hele tida ikke aksjonerer når han burde gjøre det.
Det må være en slags balanse i dette. Samtidig som det ikke kan være helt ville tilstander må man passe seg for å bli for passiv også. Det er ingenting som er lettere enn å spille mot makkerpar som sier pass hele tiden!
Det kan ikke være en enorm forskjell på de beste kortene du har for en melding, og de dårligste. Det er en god ting å diskutere slikt i makkerskapet så begge vet sånn noenlunde hva de kan forvente.
Hvor lite kan vi melde inn med på ett-trinnet? I sonen? I ugunstig? I gunstig sone.
Og: hvor mye må vi ha for å melde inn på to-trinnet?
Hva er det beste og det dårligste vi kan ha for en sperremelding på forskjellige trinn og i forskjellige soneforhold?
Vi skal se på et spill fra en lagkamp forleden hvor en eventuell innmelding fikk avgjørende betydning for utfallet på spillet. I dette tilfellet var det ikke makkeren til innmelder som ble påvirket av innmeldingen, men spillefører.

Som øst havner du i 6 hjerter uten motmeldinger. Du får spar dame i utspill. Hvordan spiller du?
Det er fare for en spartaper og en rutertaper. En åpenbar sjanse er å spille på ruter konge hos nord.
Etter å ha vunnet sparutspillet trumfes ut i det nødvendige antall runder, så liten ruter fra vest mot damen. Om nord har ruter konge må han ta for den, hvis ikke blir det ikke ruterstikk til forsvaret. Og idet nord vinner med ruter konge (om det kortet sitter der) kan øst legge liten. Ruter dame står og kan innkasseres så snart spillefører kommer inn igjen, og vests ruter ess gir senere avkast for en spar.
Dette er en 50% sjanse som nok er beste sjanse i dette spillet. Det er imidlertid en annen plan som kan friste. Etter å ha tatt ut motpartens trumf (den satt 2-2) innkasseres kløverstikkene. Så den andre sparhonnøren fulgt av mer spar. Hvis den som kommer inn i tredje runde spar har ruter konge må han spille unna det kortet til østs dame, eller han må spille en sort farge til dobbeltrenons som stjeles hos vest med avkast av en ruter hos øst.
Det innspillet kan dog ofte forpurres. Hvis spar sitter 4-3 kan normalt forsvaret sørge for at den som IKKE har ruter konge vinner sparstikket og spiller ruter som sikrer dem ett stikk i fargen. Og om syd har for eksempel QJ109 i spar og MÅ vinne tredje spar blir det likevel bet om nord har ruter konge, og sitter det slik vil den enkle spilleplanene med ruter mot damen gi vunnet slem.
Slik satt det i den nevnte lagkampen:

Ved det ene bordet gikk øst bet etter at Ø/V hadde meldt seg opp i 6 hjerter uten en lyd fra N/S.
Ved det andre bordet meldte syd inn 1 spar over østs 1 hjerter før Ø/V etter hvert klatret til 6 hjerter. Begge steder kom spar dame ut. Han som hadde hørt innmelding 1 spar fra syd hadde nokså lett spill fordi han kjente igjen dette eliminasjon og innspill-mønsteret. Han visste syd (nesten) alltid har fem, eller seks spar. Dessuten er det så lite honnører ute at syd også (nesten) alltid vil ha ruter konge for sin innmelding i sonen.
Dermed var det bare å vinne sparutspillet, ta ut forsvarets trumf, innkassere kløverstikkene og spille den andre sparhonnøren fulgt av mer spar i denne situasjonen:

Det spilles spar. Syd må vinne det sikket og deretter blir han nødt til å spille unna ruter konge, eller spille spar til dobbeltrenons som trumfes hos vest med ruteravkast høs øst.
Slemsvingen i faresonen ble altså egentlig ikke avgjort av de to på østs plass, men av syds valg i meldingene ved de to bordene.
(Ps. Denne artikkelen er ikke ment for å si at det er feil å melde inn med dette. Utfallet det fikk i dette spillet beviser ikke særlig mye…)

