Å få barn og ungdom interessert i bridge er en prioritert oppgave. Dette er noe vi kommer mer tilbake til her i bloggen. Det skjer heldigvis noe flere steder i landet. Her vil jeg gjengi et hyggelig brev fra Jo-Gaute Åsgård, Engerdal BK. Han forteller om at de ved Engerdal barne- og ungdomsskole hvor bridge har blitt introdusert.

//

Hei!

I forbindelse med juleverksted på skola holdt vi i år julekafé med bridge. Det ble en kjempesuksess, med over 50 elever fra 10 til 15 år innom! Alle spilte litt bridge, noen hele økta de var innom. Beste minnet var 11-åringen som med et bredt glis rundt munnen lasjerte første stikk for så å stikke det neste med esset, og deretter innkassere noe som ville blitt en topp i mang en klubbkveld rundt om i landet. Ho hadde spilt bridge i sju minutter!

Det går fort å lære seg hvordan spillet fungerer!

Vi spilte Lynbridge. Lynbridge er en ypperlig introduksjon til bridge, og det tar maks fem minutter fra elevene setter seg til de er i gang og spille. Flere elever tok med seg Lynbridge-regler hjem. Jeg legger ved reglene i denne mailen, kanskje de kan brukes av flere.

En annen lærer som var innom kunne kjapt konstantere: 'Ja, hadde jeg fått lært bridge på denna måten så!' og sikta til noen valgfagstimer på 80-tallet hun ikke fikk SÅ mye glede av. Mye av hemmeligheten tror jeg ligger i å beholde de grunnleggende elementene i spillet: Ta stikk og ha det hyggelig sammen, glem overstikk og intrafinesser.

Men vis dem gjerne hvordan man scorer ut ei kontrakt! For mange lys blir tent når de får se at det lønner seg å spille hjerter framfor kløver, eller at bet gir poeng i motsatt retning. Mange i våre distrikter er ihvertfall kjent med konseptet "De og Vi". Først til 500 er en fin start.

Har vi taket på dem nå, tro?

8 og 10. har allerede spilt bridge i løpet av noen mattetimer i høst, og begynte å rote litt i meldeboksene. Jeg hadde god hjelp av to bridge-foreldre som med-instruktører, dette er selvfølgelig gull verdt for å kunne differensiere litt!

Etter jul vil vi innfinne oss på ungdomshuset noen ettermiddager. Håpet er jo at vi klarer å engasjere 3-4 ungdommer til slutt. Dessuten er jo introduksjon til bridge i tidlig alder viktig for at disse vil gå kurs om 20 års tid.

Vi ser ellers en utfordring i å konkurrere med sjakk, som er veldig i vinden. Kanskje er det bedre hvis vi ikke tenker at det skal være en konkurranse? La elevene spille sjakk og bridge om hverandre!

God jul og godt nyttår!

Mvh Jo-Gaute Åsgård, Engerdal BK

Resultater fra diverse julecuper rundt omkring i landet vil tikke inn under resultater på NBF sin hjemmeside, og noe vil bli postet på Facebook også. Her har vi fått tak i linken til resultater og spillstensiler fra juleturneringa som Os BK arrangerte andre juledag:

http://bridge.no/var/ruter/html/1457/2016-12-26.htm

Suverene vinnere ble Jim og Svein Olai Høyland (61,7%). Kampen om andreplassen ble jevn. Christian Bakke og Bjørn Olav Ekren snappet den foran Ann Mari Mircovic Juvik og Ole Kvamme (begge parene oppnådde 58,3%).

Her et spill uten noe stort spillepoeng, og meldingene ser med åpne kort ut som ganske enkle også. Så hvis alle hadde gjort alt riktige burde det blitt samme resultat ved samtlige bord, men sånn er nesten aldri. 

N/S har 33 hp, og slem står enkelt både i minor- og grandkontrakt. Men det er ikke alltid like opplagt å finne frem, og i dette tilfellet åpnet mange med svake 2 spar eller 2 ruter Multi som øst i andre hånd. Sperremeldinger gjør det vanskelig for motparten, men de kan ha sin pris. I dette tilfellet ble ett Ø/V-par spillende 2 spar doblet. Det kostet 1100, for dyrt selv mot slem. Halvpartene av N/S-parene ved de andre bordene var i utgang, resten i lilleslem.

Å vinne 6 grand er ikke noe problem, Ø/V kan kun få for ruter ess. Det er imidlertid i parturnering alltid viktig å lese med lys og lykte etter ekstra stikk. Hvis vest spiller ut spar og øst legger kongen er det tolv enkle. Da bør spillefører forsøke ruter tidlig i et forsøk å lure til seg det trettende hvis han med esset ikke tar for det (her kan liten ruter fra nord funke). Uten spar ut til kongen (la oss si øst åpnet med Multi-2 ruter og vest spiller ut hjerter) er det fristende å legge opp kortene og si at de får for ruter ess. Men det går vel an å forsøke? Etter hjerter ut til damen, liten ruter fra nord. Hvis øst legger liten og damen vinner kan spillefører gå for gull, dog med en hvis fare for å gå beit. Han har nå fem stikk i kløver, ett i ruter og fire i hjerter foruten spar ess. Det er elleve, men om han føler seg sikker på at sparfinessen går er det tolv uten flere ruterstikk, og slik det sitter kommer i så fall det trettende nesten av seg selv etter å ha fått ett ruterstikk helt i starten av spillet. Hjerterstikkene tas, så fem runder kløver. Før den siste kløveren ser det slik ut:

På kløver 9 er øst ferdig. Kaster han ruter ess står resten. Så øst kvitter seg med en spar. Da kaster syd ruter 10, og avlutningen blir spar til knekten fulgt av spar ess som feller kongen. Spar dame vinner det trettende stikket.

 "I thought it was Christmas"

Det var New Zealanderen Mike Cornells eksakte ord da han fortalte et spill fra den dramatiske avslutningen av VM for par i Wroclaw tidligere i år.

For oss bridgespillere her i New Zealand var det som skjedde under World Games i Wroclaw det største ikke bare i 2016, men noensinne i bridgesammenheng. Ikke nok med at laget vårt hang med helt til kvartfinalen i lagturneringen (den beste prestasjonen den lille bridgenasjonen New Zealand noensinne har fått til), men det resultatet ble knust noen dager etter i parturneringen da en sensasjonell gullmedalje ble vunnet av Bach-Cornell. Seieren kom dog ikke uten et voldsomt drama både ved bridgebordet og etterpå. For først ble det 2.plass, Auken-Welland utnevnt til gullvinnere  Så ble resultatet omgjort til delt gull flere dager etter pga. av en feilscoring som ikke ble oppdaget under spillingen. Hadde spillet blir korrekt scoret ville Bach-Cornell vunnet med liten margin, dog fire ganger større enn den minimale marginen Auken-Welland først ble utropt som vinnere med.  

Det spiller ingen rolle, resultatet og delt gull er nå offisielt. Før spillestart i den kommende nyttårscupen her i Auckland vil Ashley Bach og Mike Cornell få utdelt sine gullmedaljer. I den etterfølgende turneringen er det ikke bare undertegnede som klør etter å sette dem på plass for å fortelle at det er greit å være verdensmestre, men på hjemmbane må det også tas stikk for å vinne!

Gjennom å ha jobbet med spillene fra VM-par for å skrive en artikkel til VM-boka har jeg sett hvor ekstremt jevn og spennende avslutningen av VM-turneringen var. Begge parene spilte glimrende, men de hadde også en god del flaks mot slutten. De to parene som kunne vinne mot slutten vekslet om å lede. Hvis en ser bort fra feilscoringen så var det kun noen få poeng som skilte hele tiden, ofte mindre enn 10 poeng, og med 50 poeng for en topp så var selvagt utfallet helt uvisst til siste kort var spilt.

Dette spillet kom da det var kun fire spill igjen. Kiwiene var da 11,22 poeng foran.

Det normale var delkontrakt i hjerter eller spar av Ø/V, og flere steder endte det med +110. Slik gikk meldingene ved Bach-Cornell sitt bord, med mine helter som Ø/V (syd giver, alle i sonen):

Starten ser tilforlatelig ut, bortsett fra nords 1 grandmelding uten sparstopper, kanskje? Forklaringen er at over kunstig 1 kløver (dette var polsk 1 kløver) viser Bachs (vest) 1 spar enten ruterfarge, eller begge major (såkalt Suction). Da han i neste runde kom tilbake med 2 hjerter hadde han fortalt om begge major. Og der skulle nok meldingene dødd ut, en sunn kontrakt. Mange lar seg tydeligvis provosere av denne konvensjonen, og de vil liksom ikke la seg bli utmeldt. Syds dobling er i beste fall en gambling. Da nord foreslo 3 ruter var katastrofen etablert for N/S, og Cornell ga det som normalt er nådestøtet i sånne spill med sin dobling.

                                              
Santa Claus: "Have you been a good boy this year, Mr. Cornell?

Ja, dette var vel julekvelden allerede i september?

Etter å ha tatt to hjerterstikk og registrert at vest like etterpå fikk to sparstikk trodde nesten ikke Cornell sine egne øyne. De hadde allerede fire stikk mot 3 ruter doblet i sonen, og han satt med K-10 sjette i trumf som ikke var spilt ennå! Det var egentlig minst 1100 rett ned. Spillet var det siste i den runden, og de var i tidsnød. Cornell fikk litt panikk da han var redd spillet hvor de tilsynelatende hadde en ren topp skulle bli dratt inn. Derfor mistet han helt konsentrasjonen og surret fælt, undertrumfet en gang og ble etter hvert innspilt for å måtte gi enda ett unødvendig stikk til spillefører. Det ble likevel +800 til Ø/V. "Never mind", tenkte nok Cornell. Men det skulle vise seg at det kostet. Ett par hadde +870 som Ø/V, og tre andre hadde notert +800. Så i stedet for de "sikre" 50 poengene for en topp ble det 45 poeng, 5 bortkastede poeng helt unødvendig. Tre spill senere var det over, og da hadde paret 3,78 poeng for lite til å kunne feire gull på det tidspunktet. Julenissen hadde vært på plass, men Cornell tok ikke imot hele julepresangen! Gullfeiringen ble det derfor ikke før noen dager senere, etter et komitemøte i World Bridge Federation. Julenissen i år var vel egentlig WBF!

Med denne lille "julekveldhistorien" ønskes alle GOD JUL her fra sommerlige Auckland!     

Av og til diskuterer bridgespillere hva som er de beste motspillsavtalene; lavt eller høyt kort som styrke, ulike (3-5-7-9) kort som styrke, noen mener kanskje såkalt «odds and even» (ulikt kort er styrke, likt kort er Lavinthal) er best, og så «krangles» det litt om hva som er best av svenske eller norske fordelingskast, bruk av Lavinthal i stedet for styrke/svakhetskast osv.

Min påstand er at hvilket signalsystem man benytter ikke spiller så stor rolle. Det har ikke så mye å si HVA man har avtalt å bruke, det som er viktig er HVORDAN man bruker det! Med hvordan menes selvsagt ikke måten man fysisk legger kort og slike ting som har blitt så mye snakk om i det siste i forbindelse med de sjokkerende jukseavsløringene. Det er nemlig mulig å hjelpe makker med signaler innenfor regelverket. Et vanlig styrke- eller svakhetskast for eksempel, Lavinthalsignaler, invitt osv, og hvis man har et fleksibelt signalsystem kan man bruke de enkle signalene på en lur måte for å få makker til å spille det du ser er riktig fra din side av bordet, men som kanskje ikke er så opplagt fra hans synsvinkel.

Jeg tror motspillsystemet bør være ganske enkelt og med klare definisjoner for de forskjellige posisjonene, men dog ikke for rigid. For eksempel må man ikke legge styrke i en farge bare fordi man har gode kort i den fargen, og man behøver heller ikke legge svakhet i en farge man har ingenting. Du signaliserer for å si hva du tror er riktig motspill, ikke for å fortelle hva slags kort du faktisk har. Hvis det er en lavinthalsituasjon idet du godspiller din farge i grand kan du for eksempel «fake» hvor du har ditt inntak for å villede spillefører hvis du vet at makkeren din ikke kommer inn uansett. Det har ingen hensikt å signalisere til din makker hvis han ikke har bruk for det!

Med utgangspunkt i et spill jeg refererte i en artikkel i siste nummer av Bridge i Norge skal jeg her beskrive hvordan en viktig, men ganske enkel del av motspillsmetodene kan brukes på en god måte. Dette bør være relevant for mange, fordi motspillet gikk galt ved flere bord besatt av internasjonale spillere under World Games i Wroclaw. 

Øst har vist 12-14 grand og er i 3 grand. Syd spiller ut en liten hjerter, og det går liten fra vest, nieren fra nord og esset fra spillefører. Den første tanken syd gjør seg er kanskje at utspillet var blink, makker kan ha K-10-9 i hjerter. I andre stikk tar spillefører kløverfinessen, og nord kommmer inn på kongen. Derfra kommer spar 2 til østs dame og kongen. Hva nå? Spar tilbake ser nærliggende ut, men hva om spillet ser slik ut:

Eksempel 1

Hvis det ser slik ut er hjerter fra syd riktig motspill, for med spar tilbake fyker kontrakten hjem. Slik så imidlertid hele spillet ut i virkeligheten:

Eksempel 2

Hvis N/S har gode motspillsavtaler og bruker dem riktig er det opplagt å spille spar. Hvorfor?

Jeg skal besvare det spørsmålet med en beskrivelse av en logisk og nyttig måte å bruke en enkel avtale. Dette er ikke komplisert, og min oppriktige oppfatning er at mange ofte gjør motspill for komplisert. Det er for mye Lavinthal, blanding av signaler i ganske like situasjoner, og ved å komplisere blir det ofte uklart. Jeg er tilhenger av litt sånn "Rema 1000" bridge på dette området, "det enkle er ofte det beste".

Da spillet forekom i Wroclaw gikk de fleste bet i 3 grand. Jeg forteller i min artikkel at Tor Helness fikk en fin gavepakke i dette spillet. Da han tok kløverfinessen var nord på feil side i læreboka og lasjerte! Helness ble ikke grisk, og da han innså at med to kløverstikk var det ni sikre lot han være å ta nok en kløverfinesse for overstikk, og tok de ni – trodde han. På kløver ess falt kongen så han fikk elleve stikk der de fleste gikk to bet! Andre steder føk 3 grand hjem fordi nord spilte hjerter tilbake idet de var inne på kløver konge. Det kan være riktig motspill hvis kortene er annerledes, men det er ganske sikkert mye bedre sjanse for bet ved å skifte til spar. I mitt referat fra en kamp sa jeg noe sånt som at siden nord ikke fant sparskiftet føk kontrakten hjem. Jeg trodde det var det som hadde skjedd. Nå som siste BIN har kommet ut ble jeg korrigert av de involverte. Nord skiftet faktisk til spar, men da syd kom inn spilte hun mer hjerter, antagelig i håp om den sitsen med K-10-9 i hjerter hos nord.

Å spille spar etter å ha vunnet med kongen er opplagt hvis man har den enkle motspillsavtalen jeg her skal beskrive, hvis de bruker den korrekt: «invitt inne i spillet» (attitude subsequent leads).

I enkelthet er det at hvis man skifter til ny farge og spiller et lite kort lover det en honnør. Hvis man bruker fordeling også i farger det skiftes til senere i spillet blir det ofte gjetting om hvilke honnører makker sitter med. Jeg er temmelig sikker på at invitt er best inne i spillet fordi det uti spillet ofte begynner å bli kritisk, og da er det ofte viktig å vise hvor de forskjellige honnørene befinner seg. Mange bruker «invitt inne i spillet», men det er antagelig en del spillere som ikke har tenkt særlig nøye gjennom hvordan det kan brukes til å styre motspillet. Det er nemlig ikke slik at man alltid skal/må spille et lite kort om man har en honnør i fargen. Når det skal spilles et lite eller større kort avgjøres av hva den som spiller kortet vil at skal skje videre. Slik kortene så ut i virkeligheten i Wroclaw (eksempel 2, nord hadde AJ-femte i spar og ikke hjerter konge) spiller nord spar 2 – invitt – som oppfordrer syd til å fortsette fargen. Hvis nord derimot har den konstruerte beholdningen med spar ess og K-10-9 i hjerter (eksempel 1) vil han selvsagt at syd spiller hjerter hvis han kommer inn, og derfor bør nord med de kortene skifte til spar 7, eller kanskje enda bedre spar 9, selv om han altså har spar ess!

«Invitt inne i spillet» sier altså i slike situasjoner egentlig ikke noe eksakt om hva  man har i fargen, men det forteller hva man ønsker skal skje. Generelt er det dog greit å være ganske konsekvent og spille et lite kort hvis man har en honnør, og et stort kort (så tydelig som mulig) hvis man ikke har en honnør i fargen. Det er i kun slike spesielle tilfeller hvor man må hjelpe makker at et stort kort kan spilles selv om man har en honnør. Sånn er det med styrke- og svakhetskast også i enkelte motspill. Styrke forteller egentlig ikke hva man har i fargen, men hva man vil skal skje i motspillet sett fra egen side av bordet.

Jeg mener bestemt at det er galt å blande inn Lavinthal og slikt i situasjoner som egentlig er en styrke-/svakhetsituasjon, eller invitt- eller fordelingskastsituasjon. Hvis man er for ambisiøse med hensyn til dette er det alt for stor fare for mistolking av signalet da det jo er to mennesker som må tenke helt likt hele tiden hvis det skal klaffe. "Det enkle er ofte det beste!"

Vi tar med et par eksempler til på denne tankegangen.

Eksempel 3

Øst er i 4 spar, og syd spiller ut ruter 9. Spillefører stikker hos vest og legger selv knekten, så tar han sparfinessen. Nå kan forsvaret ta tre kløverstikk – en bet. Men idet nord kommer inn på kløver ess vet han ikke om han skal spille kløver tilbake, eller gi syd en ruterstjeling. Fra hans synsvinkel så jo den utspilte ruter 9 ut som kortfarge, kanskje singelton. Så nord vet ikke sikkert hva som er riktig, men det gjør syd. Så det er syd som skal styre dette. Idet han skifter til kløver spiller han denne gangen kløver 2 – invitt. Det kortet bør han ikke spille om han har singel ruter og ønsker seg en stjeling!

Eksempel 4

Også her er øst i 4 spar. I dette tilfellet ville kontrakten lett blitt betet med kløver ut. Da tar forsvaret to kløverstikk og en stjeling hos nord, og senere får syd for trumfkongen. Men syd spiller naturlig ut sin single ruter 9. Spillefører vinner hos vest og legger selv knekten, så tar han sparfinessen (det kan være case for å spille spar ess og mer spar her, men det hjelper ikke når han som har singelton ruter også har tre trumf). Nå må ikke syd spille kløver 2! Gjør han det kan det for nord se ut som om det er i kløver forsvaret skal ta stikkene sine (som i eksempelet over), og hvis nord spiller kløver tilbake fyker kontrakten hjem. Inne på spar konge bør syd bevisst forlede makkeren sin med hensyn til kløversituasjonen og spille kløver 9! Da har ikke nord noen grunn til å gjøre noe annet enn å vinne med kløver ess og spille ruter. Syd trumfer og tar for kløver konge – en bet.

Det er tid for juleferie, men veldig mange bridgespillere tar aldri helt ferie fra hobbyen sin. Det spilles jule- og nyttårscuper over hele landet. De fleste av de turneringene er parturneringer, enkelte steder med en litt større sosial faktor enn turneringene ellers i året. Man skal jo kose seg i julen! Noen av disse juleturneringene spilles allerede før jul, andre i mellomjulen.

På NBF sin hjemmeside finner du informasjon/innbydelser, så kanskje kan du ta deg tid til å spille bridge en dag eller kveld, innimellom familieselskapene?

I Letohallen ved Gardermoen spilles lagturnering første helgen i januar - Nyttårscupen - som arrangeres av Jessheim BK. Kontaktperson Vegard Brekke melder at det er plass til mange flere enn de som til nå har meldt seg på. I 2016 deltok 39 lag. Her litt mer info om dette arrangementet: https://www.facebook.com/groups/358566437578221/permalink/909775152457344/

Det nærmer seg jul og nyttår, og da passer det med et lite tilbakeblikk på noe av det som skjedde i bridgeåret 2016.

Norsk bridge har hatt fremgang internasjonalt i året som har gått. Heimdals andreplass i Champions Cup, damelandslaget innsats i World Games hvor de gikk til sluttspillet, Lindqvist-Brogelands resultater i USA og Vicky Chediaks seier i Women's Online Bridge Festival er blant flere sterke resultater. Det er grunn til å både håpe og tro at norsk bridge kan gjenerobre sin posisjon som en av topp-nasjonene i internasjonal bridge.

Vicky vant WBF sin onlineturnering

Men det mest dramatiske som skjedde i 2016 var utvilsomt avslutningen av og etterspillet etter World Paris i Wroclaw i september. Der ble det en finish av sjeldent format i kampen om gull mellom Auken-Welland (som representerer Tyskland) og mine lagkamerater Bach-Cornell fra New Zealand. Paret fra den lille bridgenasjonen New Zealand er selvsagt sterkt, men at de skulle ta VM-gull for par var det neppe mange som trodde. På hjemmebane og i Australia gjør de det skarpt veldig ofte, men de er ikke så dominerende. Derfor bør den fantastiske innsatsen deres i Polen gi håp for noen og enhver, for eksempel mange bra norske par. Vi har jo sett også tidligere at det går an, for eksempel for noen år siden i Ostende hvor Terje Lie og Nils Kåre Kvangraven tok EM-bronse og var nære på å vinne hele greia.

Etter parturneringen i Wroclaw ble det et voldsomt etterspill pga. en feilscoring som hadde gitt Auken-Welland en topp i et spill de skulle hatt litt under middels. Det var en åpenbar feilscoring, 4 hjerter ble spilt med elleve stikk overalt av Ø/V, men ved deres bord ble spillet scoret som 4 hjerter av N/S, +450 på feil side! Tidspress og korte pauser samt en liten periode med få folk i scoringsteamet får ta skylden, men slikt skal selvsagt ikke skje. Gullmeldaljene ble utdelt til feil par, og spørsmålet var om det kunne gjøres noe med det etter at medaljesermonien var over, tidsfristen for korreksjon for lengst ute, og de fleste allerede hjemvendt eller på tur til sine respektive land. Ganske overraskende endte det med at WBF gjorde om resultatet. De endret ikke gullvinnere, men det bestemte at det skulle være delt gull mellom de to parene - en avgjørelse de fleste kanskje kan leve med?

Avslutningen av turneringen var høydramatisk. I den siste sesjonen (ti spill) lå det og vippet mellom de to parene, de vekslet mellom å lede fra spill til spill. Kun noen få poeng skilte. Michael Cornell vil ergre seg resten av livet for en +800 han fikk tak i hvor det egentlig var 1100 lette. Normalt koster ikke slikt noe særlig. Litt for fornøyd med noe som så ut som julekvelden midt i september slurvet han og mistet minst en bet mot motpartens katastrofale kontrakt, 3 ruter doblet. Det kostet faktisk 5 poeng, og seiersmarginen i favør av Auken-Welland var (feilscoringen ikke medregnet) til slutt på 3,78 poeng (0,07%). 

I første spill i turneringens siste runde fikk Auken-Welland etter godt motspill tak i en hårfin bet i en 2 kløver doblet som så ut som den greit kunne vinnes. Så før det aller siste spillet ledet de med 7,78 poeng, nesten ingen ting tatt i betraktning at en topp var verd 50 matchpoeng. Så kom siste spill hvor Ashley Bach viste sin klasse.

Ashley var i den normale utgangen 3 grand som vest. Han fikk liten hjerter ut til damen og esset. Fortsettelsen var kløver ess og kløver til knekten som ble stukket med damen. Kanskje var det noe Smith-signal involvert, for syd fortsatte ikke med hjerter, men skiftet til liten spar. Den gikk til nords konge, og mer spar gikk til syds nier og vests knekt. Nå spilte Ashley ruter til kongen og var kjempehappy over at den stod slik at han kunne få innkassert sine tre godspilte kløverstikk. På dem kastet han en hjerter og to ruter. Dette var igjen:

Idet det ble spilt spar til esset i diagramsituasjonen ble nord utsatt for et valg av type pest eller kolera. Hvis han kastet en hjerter ville vests konge felle knekten - ti stikk. Hvis nord kastet ruter knekt ville han bli innspilt på det da single esset for å være nødt til å spille hjerter rett opp i saksen - også ti stikk. Nord så at ingen av de avkastene ville hjelpe og satset på at syd hadde ruter dame. Så han kastet ruter ess, men da ga vests ruter dame det tiende stikket. Pluss 630 var verd 92 %, eller 46 matchpoeng. Kunne Auken-Welland få godt over middels (39 matchpoeng) i siste spill slik at de sikret seieren?

Ashely Bach trodde nok han hadde avgjort det hele

Bach og Cornell var ferdige ganske tidlig etter siste runde og da de kom ut av spillelokalet løp de nærmest bort til resultattavla. Der stod det bak deres navn: siste sesjon: 75%, Rank: 1. Overall rank: No. 1.

Mange kom over og gratulerte dem, men det var litt i tidligste laget. Auken-Wellands siste spill var fortsatt ikke kommet med i systemet. De hadde spilt som Ø/V mot et par som hadde stoppet i 2 grand og ikke fått mer enn åtte stikk. Det ga det tyske paret 42 matchpoeng, tre mer enn de behøvde. Mike Cornell gikk rundt og ergret seg grønn over det slurvete motspillet like før slutt da han trodde han hadde en topp mot 3 ruter doblet. Men resultatene var offisielle, Auken-Welland var gullvinnere.

Trodde alle.

Men det gikk altså mange dager før avgjørelsen om hvem som skulle ha gull ble tatt, og det skjedde dessverre i et komitemøte, ikke ved bridgebordet. En av bridgehistoriens mest dramatiske avslutninger av et mesterskap ga altså delt førsteplass.  

Torsdag kveld vant Ove Mong – Aslak Dirdal (Egersund BK) på landsbasis med 68,7 %. Vinnerne mandag-onsdag ble nevnt i går, og alle resultatene på landsbasis finner du på NBF sin hjemmeside.

Da jeg så gjennom resultatene og jevnførte med de på forhånd lagede kommentarene for onsdag ble en feil oppdaget. Beklager det, men unnskyldningen får være at når man lager kommentarer til 108 spill i rask rekkefølge kan det fort koke litt i kålen (i alle fall for meg). Her er spillet og antagelsene om hva som kunne/burde skje:

Syd har en helt naturlig åpning (alt for sterk for svake 2). I tredje melderunde (over 2 spar) har syd et valg mellom å si 2 grand med sparstopperen sin, eller vise sekskortsfargen i hjerter. Velger han 2 grand kommer de i 3 grand, en håpløst utgang hvor det blir minst to bet. Det er normalt best å vise ekstra lengde i en av fargene sine på makkers fjerde farge-melding. I 4 hjerter er det sjanser. Syd vinner første stikk og spiller hjerter. La oss si vest tar for esset og spiller spar dame fulgt av mer spar som syd stjeler. Da spilles hjerter dame som tar med seg østs nier, så hjerter 10 til knekten. Vest spiller enda en spar og syd stjeler. Han har fortsatt en stor trumf som kan ta ut vests siste hjerter, og idet den fjerde trumfrunden spilles ser det slik ut:

På hjerter 8 må øst kaste inn håndkledet. Han er alene om å holde begge minorfargene og må gi opp en av dem. Men kontrakten bør gå bet. Idet hjerter spilles fra syd i andre stikk bør vest legge liten. Da er nord inne, og spillefører får ikke spilt mer trumf uten å spille seg hjem i ruter (ødelegger forbindelsene til skvisen) eller ved å stjele spar eller kløver. Stjeler han seg over til syd får vest tid nok til å korte spillefører enda en gang, og vest vil da få tre trumfstikk.

N/S: -100

//

Her er det en soleklar feil i antagelsen om spillets forløp. Inne på spar ess i første stikk vil selvsagt spillefører starte med A-K i kløver og kaste spar knekt. Så ville vel de fleste ha spilt trumfkongen. Da ser det ut til å kunne bli kun to hjertertapere og en rutertaper, men det blir nok bet med beste motspill. Spillefører må innom hjerter to ganger, og hver gang blir han trumfkortet med spar fra vest. Idet han skal sette opp ruterfargen sin vil han i så fall være uten trumf, og øst får til slutt både ett stikk i ruter og ett i kløver.  

Vinnere på landsbasis i Mestertreffen ble:

Mandag:  Odd Furustøl – Piotr Demianczuk, Bergen Akademiske (68,0 %), Tirsdag: Svein Skarpenes – Geir Austad, Flekkefjord BK (70,1 %), Onsdag: Roald Mæsel - Katja Nilsen (69,8 %). Torsdagens resultater var ikke klare i skrivende stund.

Vi tar med et interessant spill fra onsdagens turnering. Her er kommentarene til spillet slik vi så det på på forhånd: 

//

Noen vil som øst sikkert melde 4 hjerter direkte over 1 hjerter. Men vest kan være fullstendig blank, og er han det har utgang dårlige utsikter. Dobler etterfulgt av en løft til 2 hjerter ville vist rundt 16-17, kanskje 18 poeng (med vanlig åpning passes på 1 hjerter om ikke nestemann melder). 3 hjerter bør følgelig bety ca. 19-20 poeng. Vest må her huske at han ikke har lovet noe som helst, og med en dobbelton og fin trumf bør han legge på til 4 hjerter.

Dessverre går den brukbare utgangen bet om motspillet klaffer. Forsvaret kan ta to kløverstikk og en stjeling, og de må senere få ett stikk i spar også. For å få til betemotspillet må N/S ha orden i signalene sine. De som legger fordeling i en slik posisjon (ess-ustspill med damen tredje hos blindemann) må gjette. Syd kan da ha to eller fire kløver. Har han fire kløver kan godt sparskift i andre stikk være riktig motspill. Skjer det blir det ti stikk. De som legger styrke/svakhet på ess (eller konge) utspill selv med damen tredje i bordet får ingen problemer. Syd legger styrke, og nord fortsetter kløverspillet med kongen og en til slik at syd får seg en stjeling – en bet. N/S: +50 //

I ettertid ser vi at de aller fleste Ø/V-parene var i 4 hjerter. Overalt kom kløverhonnør ut, enten esset eller kongen. Omtrent en fjerdedel av N/S-parene fikk tak i beten, enten fordi de spiller med styrke/svakhet i denne posisjonen, eller fordi nord gjettet på at syd hadde to kløver om de bruker fordelingskast på honnørutspill med damen tredje hos blindemann.

Hvis N/S bruker styrke/svakhet og lavt som styrke må vest gjøre sitt beste i stikk en, og det er å skjule toeren. Men det hjelper ikke om N/S har bra avtaler, for syds kløver 4 kan ikke være svakhet. Det er fra nords synsvinkel bare ett skjult kort som er lavere enn fireren, og om syd har tre eller fire små ville han lagt (burde lagt) en høyere kløver som svakhet, ikke den nest laveste. Så beten bør være ganske grei å få tak i for N/S om de har disse avtalene.

Nesten halvparten av Ø/V-parene vant 4 hjerter. 

Roy Kristiansen, alias RKK, Onkel Roy eller bare Onkel er den største fargeklatten norsk bridge noensinne har hatt. Han gikk bort for noen år siden da han var 63 år. I helgen spilles RKK minneturnering. Turneringen ser ikke overraskende ut til å være veldig populær. Et stort antall bridgespillere samles i Oslo for å minnes den mest spesielle bridgespilleren og personen jeg har møtt. Og jeg har møtt mange spesielle folk.

RKK var en fantastisk bridgespiller med et ekstraordinært talent for spillet. Men det var mer med han enn talentet for bridge. RKK tok veldig mye plass både fysisk og mentalt samme hvor han befant seg, men han stjal også en plass i hjertene til et enormt antall mennesker – inkludert meg. Det var ikke alltid bare koselig, det må sies. Vi var ikke alltid bare happy med alt som skjedde heller, det må også innrømmes. Men gudbevaremegvel hvor mye moro han skapte.

Onkel Roy: "Hører du, den kontrakten stod, bare så du er klar over det"

RKK er opphavet til en endeløs rekke ganske utrolige historier. Utrolige, men sanne historier som fortelles og gjenfortelles hver gang bridgespillere møtes. Og historiene kommer til å bli fortalt i fremtiden og. Mange har sagt det burde blitt skrevet en bok om RKK. Det er mer nok stoff til det, ja til flere bøker for den sakens skyld. Noen innvender dog at når den eventuelle boken blir utgitt vil sikkert utenforstående si noe i retningen: «Ja, det var morsomt, men det er ingen som tror på at alt det der har skjedd, det er rett og slett for usannsynlig».

Tro meg, «alt det der» skjedde...

Det er ikke bare i Norge RKK huskes. Hans nokså spesielle væremåte sjokkerte nok noen for eksempel da han med plastposen sin kom buldrende inn på et eller annet hotell eller spillelokale, et eller annet sted i verden, primært for å spille i en eller annen bridgeturnering. De fleste ble imidlertid sjarmert rett i senk. Han hadde enormt mange venner overalt, foruten hele Skandinavia også i Polen, Kroatia, Spania og Cuba samt flere andre land.

Da vi en gang var på Cuba og spilte ble han den store favoritten for mange som aldri hadde møtt han før, ikke minst de eldre overklassefruene fra Sør-Amerika. De velkledde fruene lot seg ikke affisere av at han ikke alltid kom i nyvaskede klær. Det var ikke nødvendigvis tid nok til å tenke på den slags for RKK. Den gode, gamle shortsen og ei t-skjorte fikk gjøre nytten. Det var ikke overraskende RKK som ble den desidert mest populære dansepartneren for Emma Castro, Fidels søster.

I helgen kommer en haug bridgespillere til å hygge seg i RKKs ånd, og det blir garantert mange som forteller historiene som de fleste har hørt mange ganger, men som vi likevel elsker å høre en gang til.

Dessverre får ikke jeg anledning til å være tilstede i helgen. Det er liksom ikke bare å sette seg på trikken for meg som ville vært nødt til å reise fra New Zealand. Men «hører du»: Jeg har ikke glemt deg Roy, og kommer aldri til å glemme deg heller, «bare så du er klar over det».

Under Mestertreffen tirsdag fikk spillerne som satt nord utlevert en sjelden hånd, kanskje en av de sterkeste hendene mange av dem noensinne har hatt.

La oss si syd og vest passer. Med slik fordeling og veldig sterke kort er det ikke noen dum strategi å åpne på ett-trinnet. Men her er det 25hp, så kravåpning er nødvendig. Hvis øst passer og syd avgir det forventede 2 rutersvaret melder nord 3 kløver som naturlig krav. Her får han støtte i kløver. Det er vel alt han trenger for å melde slem? Jeg synes 4 grand er opplagt nå, og om syd har ruter ess er det storeslem på gang. Syd viser imidlertid ingen ess (Key Cards) så nord avslutter med 6 kløver. Slik så hele spillet ut:

Meldingene gikk sikkert ganske forskjellig fra det skisserte flere steder, for eksempel kan jo både vest og øst finne på å melde. Her er mine kommentarer til spillet før det ble spilt i går kveld:

//Både syd og vest har langfarger, men hendene er ikke helt egnet for sperreåpninger. Også øst har langfarge, og om nord hadde åpnet med 1 i minor ville 2 spar – svakt innhopp – vært aktuelt i disse soneforholdene med en passet makker. Noen vil helt sikkert melde som Ø/V, men nord har nesten slem på egen hånd og svært mange vil havne i 6 kløver. Det er en brukbar kontrakt som normalt avhenger av ruter ess foran. Her sitter esset riktig, men spillefører er uheldig da øst får en stjeling i andre stikk etter ruter ut til esset og mer ruter. Om ikke øst spiller ut sin singelton kan slemmen fyke hjem (har fortsatt et rutervalg). N/S: -100//

6 kløver med en bet er et naturlig resultat. Jeg sjekket i en klubb som spilte tirsdag. Der var noen N/S-par i 3 grand og noterte elleve stikk etter sparutspill. Hvis ikke nord får vite om kløvertilpasningen er ikke den kontrakten unaturlig. Ved et bord ble 6 grand vunnet etter kløver knekt i utspill, mens resten gikk bet i 6 kløver.

Så snart syd støtter kløver må nesten nord ta sjansen på slem. Den avhenger sett fra hans synspunkt kun av at syd har hjelp i ruter (damen), eller at syd har spar konge (gir avkast for en ruter), eller om syd har ingenting (men kløvertilpass) kan godt 6 kløver stå likevel, om ruter ess sitter riktig. Slik hele spillet så ut vinnes 6 kløver om det ikke kommer ruter ut til esset og ruter til stjeling, men spillefører må i så fall gjette ruteren.

En kuriositet: Jeg tviler på at noen fant det som GIB-analysen ikke hadde problemer med. Og det bør heller ikke spillere forsøke på, for det er kun bridge med åpne kort. Høyeste mulige kontrakt i dette spillet er nemlig 6 ruter spilt av syd! Hvis nord spiller ruterkontrakt vil kløver ut til stjeling bete slemmen. Med syd som spillefører er det ingen medisin for forsvaret hvis GIB'en spiller! Syd får komme inn ved å stjele en hjerter, og ruter til kongen sikrer kun en taper i fargen slik det sitter. Merk at riktig rutervariant med denne fargen faktisk er liten til kongen. Hvorfor ikke knekten la løpe, damen kan vel like godt sitte foran som esset? Å ta finesse med dette går bra om damen sitter dobbel foran. Det går opp i opp med esset dobbel foran (hvor liten til kongen går bra) så sitter fargen to-to er det fifty-fifty hva man skal gjøre. Men tilleggsjansen med liten til kongen er at øst (eller vest) har damen singel. For hvis det er motsatt tre-en sits, øst har esset singel hjelper det ikke å ta finessen, vests dame tredje vil gi stikk senere uansett. Og A-Q-x foran hjelper heller ikke siden vest da alltid vil få to stikk i fargen.