Christian Vennerød har som mange vel allerede har fått med seg gitt seg som landslagssjef for det norske landslaget i åpen klasse. Det gjør han etter sammen med en gruppe spillere (hans såkalte bruttotropp) har bragt Norge tilbake i verdenstoppen etter noen magre år.

Det er med andre ord en suksess-epoke som er over etter hans ti år som landslagskaptein. Men norsk bridge har ikke bare kommet tilbake i verdenstoppen, men også noe veldig bra å bygge videre på!

Christian er en litt annerledes leder. Han har en litt lett og ledig, leken stil, men også med helt soleklare mål og meninger. Absolutt ingen diktator, alle involverte ble lyttet til selv om «sjefen» til syvende og sist tok avgjørelsene. De som var i tvil om hvordan CV ville bli som landslagssjef da han tok over jobben på et vanskelig tidspunkt har fått svar, det fungerte!

CV kan gi seg som landslagssjef med god samvittighet!

Selv var jeg så heldig å få være med å jobbe med han ett av disse årene, og det var både inspirerende, lærerikt og morsomt. Etter det har jeg vært kontakt med landslagssjefen av og til, og det også har vært givende for en eks-nordmann på andre siden av jordkloden. Det er tydelig at spillerne som har vært med i denne perioden deler mine oppfatninger.

Les Kristian B. Ellingsens intervju med Vennerød etter at han "sa opp",  her.

Vel blåst, Christian

Mange synes parturnering er veldig tilfeldig og at man er for avhengig av å få hjelp osv., og de samme spillerne hevder gjerne at lagkamp er «bedre bridge». Det er for så vidt riktig at selv svært gode spillere kan være prisgitt flaks noen ganger i parturnering, og kanskje oftere være avhengig av flyt for å gjøre det bra enn i lagkamp, men et er mer i dette enn som så.

I parturnering kjemper vi om samme antall poeng i alle spill. Derfor blir det fine bridgemessige poeng i nesten alle spill.

I lagkamp teller de store spillene mer, og det blir en god del spill som ikke betyr særlig mye, eller av og til betyr ingen ting.

Godt meldesystem og gode meldevurderinger er nødvendig for å gjøre det bra i begge turneringsformer, men slikt betyr klart mer i lagkamp.

Å spille kontraktene sine godt er også nødvendig i begge turneringsformer, men å være flink til å få fatt i ekstra stikk  er ofte sn større fordel i parturnering. I lagkamp betyr det ikke så mye om du får 420 eler 450 i din utgang, i par kan det være fra middles til topp. Derfor favoriserer partnering de som er gode «kortspellere».

Det er mange strategier i spill og motspill som er relevante når man spiller parturnering. Som nevnt er noen ekstra stikk veldig verdifulle selv om det dreier seg kun om bare ett overstikk, eller flere. En 3 ruter-kontrakt med ti stikk kan gi 100% om alle andre får bare ni stikk, og spillet teller like mye som om man melder en 7 grand som ingen andre har meldt og vinner den. Men det er en annen ting jeg vil nevne i dag, de dårlige kontraktene vi av og til havner i. Der er det mange poeng å hente!

Det er ikke til å unngå at vi kommer i noen dårlige, eller rett og slett håpløse kontrakter noen ganger. Poenget er imidlertid at vi er som regel ikke alene om å være i den kontrakten. I en stor parturnering blir vi sammenlignet med en haug med bord hvor kanskje de som sitter samme retning har havnet i den samme, elendige kontrakten. Vi kan dele score med dem, verdifulle poeng, eller vi kan snike til oss ett ekstra stikk og redde spillet selv om vi går en bet eller to (eller mer). Alt for mange spillere har en tendens til å gi opp når de ser kontrakten er håpløs og må ende med en bet, eller flere bet. Det er å gi opp muligheten for veldig mange «matchpoints».

Her skal du få se et godt eksempel fra en parturnering i helgen.

Makker og jeg var med til 3 hjerter etter vests 1 ruteråpning. Det viste seg etterpå at vi kan vinne 4 hjerter, men det er selvsagt ikke noen utgang. Ti stikk i hjerterkontakt kommer kun pga. av at trumfen sitter 2-2 og spar konge i saks. Det her er en delkontrakt, og normalt er det åtte-ni stikk i hjerterkontrakt.

Vest hadde vært med å doble et par ganger underveis, og øst hadde meldt 3 kløver. Over 3 hjerter ville ikke vest gi seg og sa 4 kløver. Den kontrakten kunne vi doblet og tatt en topp for et par-tre bet, men det klarte vi ikke da det så ut som om vest hadde enda bedre kort, eller i hvert fall bedre fordeling.

Antallet stikk skulle avgjøre hvor veldig mange poeng havnet.

Makker spilte ut hjerter ess. Fra nord sin side ser det naturlig ut å legge styrke, men er det riktig? Se på det bordet, og hvis du legger styrke vil du kanskje havne inne på hjerter konge i andre stikk, og det er ikke hyggelig. Det kan nesten ikke være feil å legge svakhet i hjerter her, og da har ikke syd med de kortene hos blindemann (vest) noe annet å gjøre enn å skifte til spar uansett hvilken sparbeholdning han har. Det kan fra nord sin side nesten ikke være feil med sparskift for forsvaret siden den ruteren i bordet er så truende.

Syd bør kanskje skifte til spar med den beholdningen uansett hva syd legger i første stikk?   

Og syd skiftet til spar dame. Spillefører la liten først, men prøvde så kongen i neste spar-runde, og esset tok det sparstikket. Så hjerter konge fulgt av nok som ble vunnet av syd. Han fant nå et fint motspill, den trettende sparen til trippelrenons!

Spillefører kunne ikke gjøre noe med det, og nord trumfet med knekten som ga den tredje beten. N/S er oppe på +150 for tre bet nå, men er det nok?

Nei, det var en lang rad med +170 på N/S sin side i dette spillet så +150 blir ikke N/S rik av.

Slik tenkte ikke spillefører. Han uffet seg og uffet seg og var ikke særlig fornøyd med makkeren sin som hadde sagt 4 kløver. Lite visste han om hvor mange poeng det sto om hvis ha

n bare skjerpet seg og spilte ferdig kontrakten best mulig.

Fra nord kom nå en ruter. Spillefører hadde lært sin fargeteknikk, honnør fra den siden med kortfarge (for eksempel som her dobbelton, esset først) og stakk med esset. Det var fullstendig feil bruk av en spilleteknikk som ikke var relevant i det hele tatt i dette spillet.

Han hadde gitt opp og sluttet å tenke.

Hva spillefører burde ha tenkt hvis han ikke allerede hadde avsluttet dette spillet var at trumfen kan sitte 3-1 fra start. Da er en finesse mulig etter å ha ha oppdaget at nord ikke har flere trumf. finessen kan selvsagt ikke tas på direkten da det er igjen kun tre kløver. Spillefører bør imidlertid i dette tilfellet se bort fra ruteren som en farge han disponerer, den er uvesentlig i denne sammenhengen. Ruteren er bare mulige inntak til både øst og vest. Derfor skal ha

n vinne ruterskiftet hos vest og legge ned kløver ess. Hvis begge følger er det bare å ta ut trumfen og si «tre bet», men siden nord ikke har flere trumf kan ha

n gå over til øst på ruter ess og ta kløverfinessen for «kun» tre bet. Siden han vant med ruter ess og så spilte kløver til esset ble det enda en bet. Syds trumfbeholding ble oppdaget, men nå måtte han over til øst for å ta finessen. Eneste sjanse var å spille ruter konge og ruter til stjeling, men da stjal syd over – fire bet.

Pluss 200 til N/S var verd 100%, ingen hadde vunnet utgang i hjerter. Det var imidlertid som nevnt en lang rekke +170.

Pluss 150 til N/S ville gitt litt over 40% til N/S, altså nesten 60% til den spilleren som helt unødvendig gikk den fjerde beten fordi han hadde gitt opp!

Så dagens (gode) tips er: Aldri gi opp sjansen til å få flere stikk selv om du spiller en tilsynelatende håpløs kontrakt!

(Ps. Det bør altså ikke bli fire bet, men for å få tak i de tre betene må i teorien syd spille ut spar dame. Etter hjerter ess og så spar dame kan spillefører legge liten to ganger fra vest, og nord blir inne i tredje sparrunde. Syd har da ikke noe inntak for å spille den trettende sparen som sikrer den tredje beten.) 

Dette har blitt rapportert flere steder allerede, også her på NBF sine sider, men det tåles godt at det nevnes her også:

Markus Hansen Moe vant denne uken den landsomfattende simultanturneringen hvor det deltok hele 139 par. Det spesielle er at Markus er 8 år!

Markus (8) gikk helt til topps!

Markus som spiller for Helgeland Juniorbridgeklubb spilte med pappa Håvard Moe (Sandnessjøen BK) og de fikk hele 69%. Resultatene fra turneringen finner du her.

At en 8-åring vinner en bridgeturnering er uvanlig, og at han vinner en landsiomfattende turnering er sensasjonelt. Jeg vet ikke, men tipper det kanskje er norgesrekord?

Jeg er mektig imponert, men det er jeg neppe alene om å være.

Samtidig med Larvik sin jubileumsturnering i helgen gikk Nærbøgiganten av stabelen i Rogaland. Det deltok 33 par, og Mona Lindstrøm-Geir Brekka gikk til topps.

Hele resultatlisten, spillstensiler med resultat på enkeltspill osv. for denne turneringen finner du her.

I et av spillene i Nærbøgiganten fikk spillerne en påminnelse om at av og til har ikke de samlede antall honnørpoeng noen betydning i det hele tatt.

N/S har ikke mer enn 22 HP til sammen. Det er 3-4 poeng for lite til utgang skal man tro læreboka. Her står imidlertid slem i spar!

Det er av og til slik når en eller begge hender har voldsom fordeling, og det er tilpasning i en (eller to) farger.

6 spar er vel egentlig ikke noen opplagt slem, men det står tolv stikk med riktig spill. Det må imidlertid sitte snilt for å få tolv stikk, og det må spilles bra. I parturnering er det veldig viktig å få tak i ett eller flere overstikk selv om man er kun i utgang, og her er det mulig siden det sitter nokså snilt.

Med for eksempel hjerter ut mot 4 eller 6 spar vinnes med esset, så ruter ess med hjerteravkast. Det er ingen tapere om man ser kun på N/S sine kort, men ikke gjør den feilen å tro at dermed er det tretten stikk! Ofte gir ikke det å se på antall tapere det riktige bildet på hvor mange stikk det er. Noe må gjøres med potensielle taper, og du må ha stikk!

Kløverfargen må i dette tilfellet godspilles, og spillefører må ikke spille trumf. Hvis trumfen tas ut i to runder kan kun en kløver stjeles hos syd. Da må Ø/V få to kløverstikk senere før den femte kløveren blir godspilt som det ellevte stikket.

Riktig spill er å stjele tre kløver hos syd, eller stjele to. Det gir faktisk samme resultat. Stjeles tre kløver blir nords femte kløver godspilt, men da må det jo stjeles med to store trumf hos syd, og forsvaret får i så fall ett stikk i trumf. Hvis kun to kløver trumfes har forsvaret igjen en stor kløver (vests fjerde kløver). Da kan spillefører få tatt i trumfen med to store trumf og unngår trumftaper. Han/hun har nok trumf igjen til at det kan gis bort ett stikk i kløver før resten tas.

At det går å vinne tolv stikk selv etter en trumfrunde (to kløver trumfes og ett kløverstikk gis bort) betyr at det kan vinnes tolv stikk også om det spilles ut trumf.

Slem står altså, men det skal ikke mye skjev sits i spar eller kløver til før det er umulig å vinne mer enn ti eller elleve stikk.

Ett par tok toppen N/S for 6 spar med +980. Nest-topp gikk til et par som spilte 4 spar med tretten stikk. Det skjedde fordi øst spilte ut kløver mot 4 spar. Da gikk kongen på draget i første stikk over syds knekt, stukket med esset. Dermed behøvde spillefører kun å trumfe to kløver før fargen var godspilt (damen kom på da den andre kløverstjelingen ble tatt). En stor trumf var i behold hos syd, altså ble det ikke trumftaper heller, og nesten alle poengene for +510.

At det ga godt over 60% å spille 4 spar med tolv stikk viser hvor viktig det er å få med seg stikkene i parturnering. Å ramle ned på elleve stikk ga langt under middels.

Feltet ignorerte korrekt lærebokas "regel" om 25-26 poeng for utgang. Foruten det paret som var i slem var alle de andre N/S-parene i utgang med unntak av ett eneste par som stoppet i delkontrakt.  

At gjennomsnittsalderen for bridgespillere stadig stiger er et faresignal. Mange er bekymret for bridgens fremtid.

I dagens «computerverden» er det så mange tilbud for barn og unge at bridgens utfordring med å rekruttere er vanskelig.

Ser det egentlig bare mørkt ut for bridgens fremtid?

Jeg tror ikke det.

Det kommer antagelig til et metningspunkt når det gjelder alskens nymotens aktiviteter (som oftest på nett), og det viser seg at de som kommer borti vårt spill blir fenget.

Det handler altså om å få frem budskapet: Bridge er et fantastisk spill!

Det jobbes godt både i Norge og andre steder. Internasjonalt pågår en kampanje kalt Keep Bridge Alive som får stor oppmerksomhet. I Norge jobbes hardt mange steder for å få med barn og unge i bridgen. Dette er selvsagt veldig viktig, jobben på grasrotplanet må gjøres hvis bridgen skal overleve som verdens mest populære spill.

Det er flere lyspunkter. I den etablerte bridgen for de som har spilt en stund er det faktisk veldig mange unge spillere. Og de er veldig dyktige. De etablerte stjernene utfordres.

Disse nye «to-be-stars»-spillerne kan brukes i promoteringen. Ikke at unge nybegynnerne skal forespeiles at det er bare å lære seg bridge så kan man (enkelt) få bli med på turer og delta i mesterskap osv. Det er det kun et lite mindretall som får oppleve, men at slike mesterskap finnes og at det er en «sport» med spennende og høy intensitet fenger.

Både i Norge og internasjonalt er det en haug med unge toppspillere som allerede har etablert seg og utfordrer de «gamle» toppspillerne.

De største stjernene har neppe tenkt å gi seg. Vi får nok se Helgemo-Helness, Meckstroth-Rodwell og andre på topp av flere lister i mange år fremover. De unge står imidlertid klar til å ta over som de ypperste verdensstjernene. I Norge har vi Espen Lindqvist som fortsatt er ung, men allerede er et av de store navnene. Makkeren hans Boye Brogeland er heller ikke gammel, og han er et av de største navnene i internasjonal bridge. Ikke så langt bak disse kommer flere veldig unge spillere som allerede har bemerket seg internasjonalt, for eksempel Christian Bakke. Både han og Tor Eivind Grude som Bakke har spilt med en god del internasjonalt er allerede kjente navn i det internasjonale bridgemiljøet. Det er flere andre også.

Christian Bakke - en av de som er klar til å ta over etter de etablerte verdensstjernene

«Down Under» hvor jeg befinner meg er det en ganske stor gruppe med den type spillere. Her i New Zealand har vi Matt Brown (23) som er nevnt tidligere her i bloggen. Allerede for tre år siden debuterte han internasjonalt med flott spilling og bra resultater. Det er få forunt å få spille VM når man såvidt har passert 20 år, og enda sjeldnere å gjøre det godt. Makkeren hans er rundt tretti (Michael Whibley). Min nye makker i New Zealand, Nick Jacob (29) er et lignende talent. I Australia er det en haug med spillere på omtrent samme nivå. De tar snart over fullstendig på hjemmebane, og mange av dem har allerede en bra plass i det internasjonale miljøet, flere med proffkontrakter.

kkk

Michael Whibley (t.v.) og Liam Milne da de innkasserte IBPA-priser i september

Finalen i Spring Nationals forleden i Sydney, Australia var preget av denne typen spillere selv om det ene laget hadde med noen veteraner. Her skal du få se et spill hvor Liam Milne viste hvordan toppspillere hele tiden leter etter muligheter de fleste ikke tenker på. Milne er fra New Zealand, men han har som (dessverre) mange andre unge forflyttet seg over til Australia. Som noen kanskje har fått med seg innkasserte Milne IBPA sin journalistpris både i 2018 og 2019. Litt uvanlig å etablere seg som bridgejournalist når man fortsatt er kun i tyveårene, men han kan sannelig spille selv og.

N/S stoppet i 3 hjerter etter at nord disiplinert kun inviterte (2NT) til utgang. Ved det andre bordet endte N/S i 4 hjerter og gikk to bet.

Det er muligheter for å holde hjerterkontrakt til syv stikk om Ø/V får med seg kløver ess og to kløverstjelinger, to sparstikk og en sparstjeling.

Mot 3 hjerter spilte Ashley Bach, en annen relativt ung toppspiller ut kløver ess – blink. Så fortsatte han med sin minste kløver til stjeling. Det var Lavinthal for ruter, og det virker naturlig fra hans side å be om laveste rangerte farge tilbake siden han har ruter ess. Han vet jo ikke at makkeren har kun en trumf. Beste motspill kan godt være ruter til esset og nok en kløverstjeling.

Øst trumfet i andre stikk og spilte ruter 10 til vests ess fulgt av nok en kløver. Men det ble feil, øst kunne ikke stjele.

Kanskje er østs ruter 10 en indikasjon på at han ikke vil ha mer kløver. Hvis begge oppfatter det slik ville en liten kløver (Lavinthal) si "gi meg en stjeling til". Dette er dog litt komplisert og må være avtalt da normalt når man skifter til en ny farge er det invitt (inni spillet). Noe å diskutere med din faste makker, kanskje? Burde øst rett og slett tatt for spar ess før han spilte ruter? Han ser jo vests ruter sitter foran, og han vet han ikke kan stjele en tredje runde, et motspill makkeren sikkert kommer til å satse på. Hvis han gjør det (tar for spar ess) får ikke Ø/V med seg sparstjeling, men de får i alle fall tatt de fem første stikkene - en bet.

De tok altså ikke de fem første, men det ser ut som om det ikke koster noe, for spillefører har kun ett avkast for spar. Milne så imidlertid en mulighet da han vant for kløver konge i fjerde stikk – en innspillsmulighet. Han kjørte igang med trumfene sine, og slik så det ut før den siste (merk at spillefører har latt ruter K-J ligge hos blindemann uten inntak): 

Så kom den siste trumfen og vest var i klemma. Da han kastet en spar for å holde to ruter var Milne ovenpå og kastet en spar fra nord. Han spilte med tre kort igjen spar til vests single konge, og avslutningen var ruter fra vests D-4, og spillefører kunne ta finessen med knekten og vinne de to siste – ni stikk.

Bach er til vanlig en knallgod spiller, men hans avkast da han skulle ned på tre kort var en tabbe. Han likte ikke å kaste ruter, men hvis spillefører har ruter igjen på hånden fyker jo 3 hjerter hjem uansett via ruterfinesse, og det kommer spillefører til å satse på. Så vest burde gitt opp ruteren, og forsvaret får de to sparstikkene.

Vunnet spill til de yngste, men Bach sitt lag vant til slutt finalen med bla. superveteran Ron Klinger på laget. Han er 77 år, så kanskje de eldste fortsatt er eldst…?

På Borhaug barneskole i Farsund kommune har 3. og 4.klassingene tilbud om litt uvanlig undervising etter skoletid på mandagene. De lærer om bridge! 

Særlig blant 3.klassingene (ble først annonsert for dem) er det et stort flertall av elevene som så langt er med, og kanskje kommer det med flere etter hvert.

Helge Mæsel, Siri Sandnes og Marianne Harding underviser, og tiltaket er veldig populært. Forrige mandag var avisa på plass og gjorde en reportasje om opplegget (Lister24.no). 

Marianne Harding forteller at et av målene er en buss med unger fra Borhaug til juniorleiren i 2021.

Kjempebra opplegg!

Marianne Harding sier: "Vi har skrevet ned opplegget om noen har lyst til å prøve på noe lignende".

Forhåpentligvis vil flere følge opp med slikt andre steder i landet. Det foregår som tidligere meldt undervisning noen flere steder i Norge, og har du historier om slike flotte tiltak som kanskje ikke har fått noe særlig publisitet, send noen ord!

Marianne forteller om bridge til lydhøre barn på Borhaug barneskole

I helgen gikk Larvik BK sitt 80 års jubileumsarrangement av stabelen med par- og lagturnering.

Vinnere av parturneringen som bestod av 48 par ble Knut Kjærnsrød og Per Bryde Sundseth (Nøtterøy BK). Det er et skikkelig veteranpar, til sammen er de 152 år!

Knut og Per har opp gjennom årene mange gode resultater i bridge. Knut er dog de siste årene av mange kanskje mest kjent som en glimende bridgejournalist, og begge to som organisatorer av bridge ferier. De kan åpenbart fortsatt spille god bridge!

Her er også Knut (t.v.) og Per på vei til topps!

Resultatene fra parturneringen finner du her.

I lagturneringen vant lag LoVe soleklart. Jeg vet ikke om lagnavnet har noe å gjøre med den engelske betydningen av ordet, men det henspeiler vel mest på hvor majoriteten av laget kommer fra (Lofoten og Vesterålen krets). På vinnerlaget spilte Kristian B. Ellingsen, Peter Marstrander, Ståle Digre og Olav Ellingsen. Resultater og informasjon om spill osv. i lagturneringen finner du her.

Her er et spill fra parturneringen:

Øst åpnet ved mange bord med 1 grand (15-17). Idet motparten åpner med en sterk grand, er det ikke så lett å komme i utgang. Og det er vel heller ikke ofte egen side har utgang, men i dette tilfellet er det gode muligheter både i 4 hjerter og 4 spar!

Vinnerparet hadde (kanskje) en sjanse til å la motparten spille delkontrakt, men de var med til 3 kløver som Ø/V (vest spillefører). N/S var tøffe, og de doblet denne kontrakten. I 3 kløver mister man litt kontrollen siden trumfen sitter 4-1. Det endte med +500 til N/S. Det resultatet var imidlertid kun litt under middels for Knut og Per, mange hadde høyere score N/S i utgang, og/eller doblede kontrakter som føk hjem. Toppen gikk til Håkon Gjeterud-Tor Gjone som noterte +1190 for 4 hjerter doblet med tolv stikk! Hvor det tolvte stikket kom fra kan man bare gjette seg til, og min gjetning går i favør av ruter 5 etter at motparten, oppgitt over at den doblede kontrakten var i ferd med å fyke hjem forsaket seg?

I 4 hjerter (og 4 spar) går det ganske greit å få ti eller elleve stikk fordi hjerteren sitter så snilt plassert, selv om den sitter 4-1.

I tillegg til monster-scoren 1190 var det et par doblede utganger til som gikk hjem, og ved ett bord 3 hjerter doblet vunnet med et overstikk. Å vinne +650 for utgang med ett overstikk ga 75%, og de som kom seg i utgang og fikk ti stikk noterte også bra over middels. Å stoppe i utgang ga litt under hvis man fikk tak i elleve stikk, mens de som kun fikk tak i +170 måtte nøye seg med 23% på spillet.

I øyeblikket er en stor gruppe med nordmenn i Albir (Spania) på bridgeferie. Arrangementene startet 13.10, avsluttes 25.10. Det spilles flere sesjoner hver dag med forskjellige typer turneringer.

Arrangør er Solklubbben BK som er ment som en bridgeklubb for «sydenreiser» i Solgruppens regi. Solklubben Bridgeklubb er medlem av Norsk Bridgeforbund, og tilhører NBF Salten Bridgekrets.

Her et spill fra bridgen i Albir hvor utspillet var veldig avgjørende:

:

La oss si du skal spille ut mot 4 spar spilt av øst. Vest har vist en meget sterk hånd med kløverfarge. Øst har vist 5+ spar, og senere fått støtte i den fargen.

Hva velger du?

Det er temmelig nomalt/opplagt å spille ut den single kløveren.

Hva om kontrakten er 6 spar?

Da er det IKKE opplagt med kløverutspill i det hele tatt fordi du har ett ess selv. Makker har ikke kløver ess (om de ikke har meldt slem med to ess borte), så kløverstjelin i sparslem kan du ser bort fra når du har slike kort. Kløverutspill gir også en fare for at du hjelper dem med å rulle opp makkers beholdning i den fargen.

Det er likevel ikke opplagt hva som er riktig utspill mot 6 spar. Hjerter? Ruter ess?

Jeg er «ess-utspiller» mot slem selv om jeg saktens kan innrømme at det ikke alltid er blink. Selv om det av og til gir dem kontrakten er det trolig oftere at du enten kan bete slemmen med essutspillet (får tak i det stikket før taperen deres forsvinner), eller at det er gullkantet i parturnering å få fatt i det ene stikket før det er for sent, i stedet for gi dem overstikk. Slik så hele spillet ut:

:

Nils og Gry Helde tok toppen N/S ta ruterutspillet ble funnet mot 6 grand som gikk fire bet, +400. Det var den ensete scoren på N/S sin side.

Fem par meldte og vant slem da ruterutspillet ikke ble funnet.  Det ble faktisk tretten stikk ved alle bord unntatt der 6 grand ble betet!

Utspill er ofte litt bingo, men de som har spilt noen år husker kanskje den ikke akkurat vitenskapelige regelen «Ruter ut mot alle slemmer». Velkjente Roy Kristiansen (RKK) sa ofte det, men jeg mener å huske at det var Per Løwe som lanserte uttrykket?

Per Løwe: Ruter ut mot alle slemmer!

Løwe er foressten i Albir. Hva resultatet ble ved hans bord? Han satt imot 4 spar og noterte -710, motparten vant tretten stikk. Det var imidlertid utspill mot utgang! Hvis de hadde meldt slem ville du vel funnet ruterutspillet, Per?

I denne videoen blir du påminnet om at det er haugevis med poeng å hente i de vanlige, egentlig ganske enkle og dagligdagse spillene. Det er i den typen spill det forsvinner mest poeng!

«Avisspillene» er ikke frekvente. Det å ta med seg alt i spill som egentlig ikke er så vanskelige er veldig verdifullt. Her er det for de aller fleste bridgespillere et stort forbedringspotensiale!

Videoen som kanskje er mest for vanlige klubb- og turneringsspillere varer ca. 20 minutter)

Rett etter VM i Wuhan, Kina var Sanya (også Kina) åstedet for årets IBPA-Awards, International Bridge Press Association sin årlige prisutdeling i flere kategorier.

De to foregående årene vant Boye Brogeland prisen for beste spill. I fjor fikk han følge av meg til den staselige prisutdelingen da jeg var så heldig å vinne prisen for beste motspill. To priser til nordmenn samme år lar seg høre, selv om undertegnede formelt sett representerer New Zealand.

New Zealand på bridgekartet

Den lille bridgenasjonen "uti havet en plass" vant enda en pris under årets utdeling, denne gangen for beste spilleføring. At Norge som har gjenerobret en plass blant de aller fremste bridgenasjonene i verden har spillere som vinner priser er naturlig, men at kiwilandet gjør det to år på rad er litt mer overraskende.

Michael slo Tom

Michael Whibley vant prisen for årets beste spilleføring. Prisen ble vunnet i kamp med bl.a. Tom Johansen (se hans spill lenger ned) som var en av de nominerte for et spill publisert av Knut Kjærnsrød.

Whibley sitt spill ble publisert av Liam Milne som dermed vant journalistprisen, noe han også gjorde i fjor (best motspill). Milne bor i Australia, men er egentlig fra New Zealand han også. Her er Whibley sitt vinnerspill:

Mot 3NT spilte nord ut spar knekt. Idet spillefører tar det stikket og bommer kløveren (ingen indikasjoner som gjør at det er grunn til å ta kløverfinesse) bør det ikke være så vanskelig for forsvaret å finne ruterskift med en bet som resultat. Skjer det rekker ikke spillefører å godspille hjerterstikk. Ved mange bord var dette nettopp det som skjedde.

Ikke ved det bordet Whibley var spillefører.

Han lasjerte spar knekt fra begge hender!

Det er en veldig sjelden variant, lasjere et utspill når du har de tre høyeste kortene i fargen! Og det er så uvanlig spilt at motparten selvsagt ble helt blindet - det kan da ikke være sånn?

Forsvaret fortsatte med spar, og da syd kom inn på kløver dame spilte han mer spar, forledet til å tro at det var spillefører’s svake punkt. Nå hadde Whibley tid til å godspille det niende stikket i hjerter for +600.

Trekket i første stikk er både spektakulært og vakkert. Noen vil likevel innvende at syd burde/kunne funnet ut av dette. Og kanskje var det en liten skjønnhetsfeil i hva Whibley gjorde etter første stikk?

Whibley selv sa da han hørte han var nominert at han ikke trodde han ville vinne da han mente han hadde spilt dårlig! Etter å ha utført  det supre trekket i første stikk (mente han selv at han burde) kunne han tatt direkte finesse i kløver. Hvis den finessen ryker får han i så fall nesten garantert spar tilbake med samme resultat som han fikk nå.

Paradoksalt nok tapte Whibley spillet (+600) da nord ved det andre bordet hadde vært med og doblet for å vise begge major over vest sin sterke 1 kløveråpning. Da vest også der var i 3 grand spilte han på 3-1 sits i kløver og tok en vellykket kløverfinessen med to overstikk som resultat. Det ga 2 IMP inn til en eller annen, men det var Whibley som vant IBPA-prisen!

Michael Whibley: "Jeg spilte vel egentlig dårlig..."

Det var altså norske spillere nominert også i år, men ingen vant. Liam Milne som vant journalistpris for andre år på rad, var i år også nominert som spiller i kategorien «Beste motspill». Det var for et glimrende motspill han og Tor Eivind Grude fikk til i et amerikansk mesterskap.

Tom Johansen var som nevnt nominert i kategorien «Beste spilleføring», og Knut Kjærnsrød som journalist for artikkelen om spillet.

Det er litt samme type spill som Whibley sitt. Begge spillene handler om å tegne et feilaktig bilde av sitsen for motparten. Tom sitt spill har vel vært skrevet om her i bloggen før, men vi tar det med en gang til i en oversatt versjon av Kjærnsrød sin engelske IBPA-artikkel.

//

Mot øst sin 3 kløver spilte syd ut ruter 4 til damen. I stikk to spilte Johansen spar 3, og da nord fulgte med liten la Tom en uskyldig utseende sekser, vunnet av syds syver (husk motspillerne ser ikke øst sine kort). Ruter 9 gikk rundt til esset. Kløver 7 ble spilt, fikk seile og vant stikket. Nå spilte Tom spar konge, esset og stjeling fulgt av at ruter konge var inntaket til å kunne innkassere spar dame for et hjerteravkast. Etter å ha lurt til seg dette kunne han spille en andre runde kløver mot bordet som sikret kontrakten og 6 IMP siden 2 spar N/S med ni stikk var kontrakten ved det andre bordet.

//

GeO, kommentar: Merk sparspillet som skjuler hva han har i fargen og gjør at syd aner fred og ingen fare - øst har da vel ikke K-Q nå? Merk også at han må få lurt til seg en første kløverrunde før han presser ut spar ess. Hvis han ikke gjør det - spiller kløver 7 som han får for - får han ikke både spilt den andre kløverrunden med finesse og hentet sparstikket, det er ikke nok inntak til øst til å gjøre alt. Og hvis han spiller spar til damen eller kongen er det mye større sjanse for at syd ser faremomentet at hjerter kan forsvinne. Et glimrende spill, psykoligi, timing - alt! Det er flott bare det å bli nominert, men kanskje burde Tom Johansen vunnet IBPA-prisen?