Ofte spisser det seg til og ender med knokkelkamp mellom Sunndalsøra BK og Heimdal BK i 5. eller 6. runde i NM for klubblag. Søndag skjedde det (5.runde) igjen.

Sunndalsøra BK 1 hadde hjemmekamp og stilte med Asbjørn Kindsbekken-Roar Voll og Ulf Tundal-Ole Berset. På Heimdal BK 1 sitt lag spilte Glenn Grøtheim-Petter Tøndal og Allan Livgård-Terje Aa. Ikke uventet ble det jevnt.

Her er et spill hvor min informant fra Sunndalsøra innrømmer de var heldige:

4 kløver og 4 ruter var kontrollmeldinger, og da syd viste ett Key Card over 4NT spurte nord om trumf dame med 5 hjerter. Syd viste med 5 grand at han har trumfdamen og kløver konge slik de spiller. 

Slemmen er knallhard, og det skyldes nok at syd meldte litt som om han hadde stjålet kortene da han sa 3 spar. Etter 1 hjerter og 3 hjerter fra Ø/V liker han dog kortene sine, alle poengene er i de tre fargene som må dekkes opp, og makkeren har nokså sikkert singel hjerter.

Lilleslem i spar er ikke så aller verst hvis trumfen sitter 3-2. Det kan også bli tolv stikk selv om spar sitter 4-1. Siden spar satt 3-2, og kløveren ordnet seg ble det en fet +1430 til notering. Dette klarte ikke Heimdal å kopiere da de spilte utgang, 13 IMP til Sunndalsøra som vant kampen med 14 IMP. Hadde også Sunndalsøra stoppet i utgang i dette spillet ville resultatet blitt 1 IMP seier til Sunndalsøra! Men hadde det blitt bet i 6 spar så ville det blitt laget fra Trondheim som var klart for 6 runde!

Må bare beklage at jeg her i bloggen (antagelig flere ganger) snakket om amerikanerne Rodwell-Mecstroth som Brogeland og Lindqvist sine lagkamerater da de vant Winter Games i Monaco forleden. Jeff Meckstroth spilte med Zia Mahmood. Unnskyldningen får være at makkerparet Meckstroth-Rodwell henger så tett sammen etter at de har spilt sammen og vært et dominerende par i verdenseliten i snart en mannsalder. Det er nesten som et navn, og de kalles jo Meckwell også av mange. Men Rodwell var ikke med. Heldigvis (?) er det vel ikke så mange amerikanere som leser min blogg... 

Zia spilte med en annen levende legende, Jeff Meckstroth

Så det var altså fargerike Zia denne gangen, men han snek seg unna bildene fra premieutdelingen. 

Boye og Espen flankerer en av bridgehistoriens største, Jeff Meckstroth  

Trond Rogne og Baard Olav Aasan (BOA) hadde tatt turen fra Thailand til Gold Coast, Australia for å spille i Gold Coast Congress. Det ble ikke all verdens til resultater i de første turneringene, men i den siste av de store turneringene, Ivy Dahler Swiss Pairs, spurtet de voldsomt inn til en pen 3.plass.

Trond Rogne var fornøyd med sluttspurten

I denne turneringen var det IMP-beregning, og i slike store felt med ujevnt nivå gir utganger og spesielt slemmer enorme utslag. Her vurderte det norske paret godt:

Trond doblet nords 2 ruter – Multi (enten en veldig sterk NT-hånd, eller en svake 2 åpning i hjerter eller spar). Baard Olav hoppet til 5 ruter, og Trond la på til slem. Spar konge kom ut, og ikke unaturlig ble det til at spillefører tok ruterfinesse etter damen over syd. Han med sekskorts majorfarge (nord) er favoritt til å ha kortfarge i ruter. Finessen røk imidlertid da nord dukket opp med damen, men det var langt fra over fortsatt. Et par spar ble trumfet hos vest underveis og idet alle trumfene ble tatt oppstod en slags tosidig skvis hvor nord har blitt alene om å holde spar, og syd må holde kløver siden han satt med K-Q i den fargen. Ingen av dem kan derfor holde fire hjerter til slutt. Skvis var imidlertid unødvendig denne gangen siden hjerteren satt 3-3 fra start. Å melde slemmen ga godt betalt, 12 IMP.

Skvisen var ikke nødvendig denne gangen for BOA 

I hovedturneringen Gold Coast Teams ble det en populær seier til et lag som hadde med Renee Cooper, en 22-årig australsk dame som de siste par årene har vist et veldig stort talent. Hun spilte med australeren Kieran Dyke som har bosatt seg i England hvor han livnærer seg som bridgeproff. Kieran fortalte meg at dette var hans syvende Gold Coast finale, men det har vært en forbannelse i de finalene, han har aldri vunnet før han fikk seg en juniormakker! Hans første finale i denne turneringen spilte han det samme året som Renee ble født!

 Renee Cooper (22) - et kjempetalent! 

Det ble kjempespennende i finalkampen i Monaco. MAHAFFEY (Brogeland, Lindqvist, Meckstroth og Zia) og VENTIN vekslet om å ledelsen helt til slutt. I det aller siste settet mistet MAHAFFEY ledelsen etter spill 3 og 4. Først tapte de en slem som Zia-Meckstroth meldte. Den var avhengig kun av at kløveren satt 2-2 eller en finesse gikk - en bra sjanse (det var enda noen små tilleggssjanser). 13 IMP ut da VENTINs par stoppet i utgang. Så var det Espen Lindqvist som bommet utspillet i mot en slem, uten at man kan si utspillet er direkte feil, før man ser alle kortene altså. Slik så det spillet ut:

Jeg er selv en ess-utspiller mot slem og velger veldig ofte å prøve det. Av og til blir det dog veldig galt, og dette var et sånt tilfelle. Da valget falt på spar ess i utspill føk slemmen hjem, og siden Zia-Meckstroth stoppet i 5 ruter ved det andre spillet ble det 13 IMP til i favør av VENTING. Hard kost, 26 IMP tapt på to spill etter hverandre, og det så litt skummelt ut. Resten av settet gikk imidlertid i favør av MAHAFFEY med 18-3, og kampen endte med seier til dem med 5 IMPs margin! 

Dermed har Brogeland og Lindqvist innkassert enda en stor internasjonal triumf og er definitivt å regne som et av verdens aller beste par, kanskje det beste akkurat nå?

ZIMMERMANN med Helness-Helgemo på laget tok seg av bronsefinalen, så det ble fire nordmenn på pallen i Monaco!

Alt av infromasjon fra mesterskapet, resultater, lagkamplisert, bulletiner osv. finner du her. 

Etter at Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag (MAHAFFEY) kom seg videre etter en knepent gevinst i semifinalen finalen i Winter Games i Monaco måtte det bli en dramatisk finale mot lag VENTIN. Finalen pågår akkurat nå (fredag kveld) og vi kommer selvsagt tilbake med resultatet av kampen og spill. I semifinales slo VENTIN ut ZIMMERMANN med Helness-Helgemo. 

Under Winter Games (Zimmermann Cup) i Monaco ble det som ventet jevnt og tøft i kvarfinalene. De to lagene med norsk innslag møtte naturlig nok knallgode motstandere siden dette var en kvarftinale i en meget sterk turnering, men de gikk begge videre, dog med små marginer.

MAHAFFAY med Brogeland-Lindqvist slo Nederland med 11 IMP, mens ZIMMERMANN med Helness-Helgemo vant over LAVAZZA med 8 IMP!

I Brogeland-Lindqvist sin semifinale tok nederlenderne ledelsen i siste sett, og da noen få spill gjensto trengte MAHAFFEY et gevinstspill. Dette var tredje siste spill:

Ved det bordet hvor Nederland var N/S ble kontrakten 4 hjerter, og det ble elleve stikk, +650.

Brogeland-Lindqvist hadde større amibsjoner og heiste seg opp i 6 hjerter med førstnevnte som spillefører - en hardmeldt slem. Det er en komplisert analyse i dette spillet, alt etter hva vest spiller ut og hvordan det går videre. Det som skjedde var at Brogeland fikk kløver ut fra vest til esset. En kløver ble stjålet i andre stikk, så ruter mot bordet. Vest stakk opp og fortsatte med ruter til kongen før damen ble forsøkt, men øst satte i trumfåtteren, og syd måtte stjele over med kongen. Nå satte Brogeland i gang med krysstjeling, og det endte opp med en sluttposisjon hvor øst ble sittende i mellom med 10-2 i trumf foran syds A-7, et trumfcoup!

Med +1430 til bokføring var det 13 IMP til MAHAFFEY og avansement til semifinalen etter at de to siste spillene ga minimalt utslag. Det norske paret var det eneste i de fire kvartfinalene som vant 6 hjerter.   

I Winter Games i Monaco har de kommet frem til kvartfinalen, og to lag med norske spillere henger fortsatt godt med.

Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag (MAHAFFEY) møter NETHERLANDS RED i semifinalen, mens Tor Helness og Geir Helgemos ZIMMERMANN skal opp mot LAVAZZA. Disse oppgjørene vises selvsagt på BBO, og det kan jo bli riktig god underholdning!

DE BOTTON med Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen på laget tapte sin Round of 16 kamp med en nitrist margin, 0,2 IMP! Desimaler i IMP'ene skjer vanligvis bare når det er carry-over i bildet, men det var ikke tilfellet her. Vi har fått vite at det var en turneringslederavgjørelse (straffepoeng), men kjenner foreløpig ikke detaljene. I bulletinen som ble publisert etter tirsdagens spilling står det at de i skrivende stund ikke vet om det blir en appel på avgjørelsen.

Fra Round of 16 tar vi med et spill jeg ikke fulgte selv, men ble tipset av Tor Bakke (alltid bra for en blogger å få tips da man ikke kan følge med på alt hele tiden!).

Spillet er fra det siste settet i Mahaffeys kamp, og som så ofte før var det Boye Brogeland som var i ilden i et spennende spill, men det var motspilleren med yarborough (hånd uten honnørkort) som var den viktigste aktøren! Spillet viser med all mulig tydelighet at man ikke kan slappe av i motspillet selv om en har en tilsynelatende håpløs hånd.

Vest: Boye Brogeland

Øst: Espen Lindqvist

Brogeland og Lindqvist endte i 6 grand som skulle spilles av vest. Det var litt uheldig, for kontrakten er bedre om øst er spillefører. Ved de fleste andre bordene var 3 grand kontrakten, som regel spilt av øst, og da var det ganske enkelt å få tolv stikk, spesielt der spar kom i utspill fra syd. Det skjedde også ved det andre bordet i nordmennenes kamp.

Brogeland skulle altså spille slemmen som vest og fikk spar i utspill fra nord. Syd stakk knekten med kongen og fortsatte med spar.

Vi som ser alle kortene vet at det er tre kløverstikk å hente. Det ser imidlertid ikke særlig lyst ut fra spilleførers synspunkt etter at sparfinessen gikk galt, selv om det er visse muligheter for en hjerter/kløverskvis, om da ikke kløveren sitter så gunstig at det kan vinnes tre stikk i den fargen.

Brogeland prøvde en frekkis med hjerter dame fra øst. Syd vil ikke alltid dekke med kongen tynt tredje eller fjerde, for husk at han ikke ser vest sine kort. Hvis spillefører har ess-knekt blokk er det feil å dekke med konge tynt tredje eller flere. Her var det lett for syd å dekke med kongen, og esset vant stikket. Det fulgte ruter til knekten fulgt av det tredje sparstikket som Boye kastet sin lille hjerter på. Så spilte han kløver til knekten og esset. Alle ruterstikkene ble deretter innkassert.

Hvordan bør kløveren løses (beste sjanse teoretisk sett) etter at knekten har kommet på under esset?

Teorien om begrenset valg sier at knekt singel i kløver er mer sannsynlig enn dame-knekt blokk, og i så fall skal finessen tas over nord, men det blir med magert resultat denne gangen. Men nord kunne godt hatt singel hjerter og fem kløver, mens syd ikke usannsynlig kan ha startet med singel kløver og fem hjerter.

Nord burde kunne lese situasjonen og vite at makker startet med dame, knekt blokk i kløver. Han bør derfor kaste to kløver på femte og sjette ruter for å se ut som en mann som hadde startet med damen femte i fargen. Imidlertid kastet han en hjerter fra sin «verdiløse» hånd. Da ble det ikke alt for store problemer for Boye. Nord har på dette tidspunktet vist tre spar, to hjerter og fire ruter og kan derfor ikke lenger ha fem kløver fra start! Altså må syd ha igjen en kløver, og han ville selvsagt ikke lagt knekten fra knekt-liten. Så da Boye spilte kløver til kongen ramlet damen, og nordmannen fikk det siste stikket på kløver 9, soneslem til bokføring, og 13 IMP til MAHAFFEY!

Mens store deler av verdenseliten spiller den prestisjetunge Winter Games i Monaco spilles det selvsagt bridge andre steder også, for eksempel i Surfers Paradies (Gold Coast) Australia.

De fleste vil vel si det er svært hyggelig når unge spillere kommer opp og setter oss «gamlingene» på plass. I den første hovedturneringen, Bobby Richman Pairs (regnet som det australske parmesterskapet) var det to veldig unge spillere som vant.

Matt Brown fra New Zealand og Johnno Newmann fra Australia spilte sammen for første gang. De var i teten i finalen hele veien og vant til slutt ganske klart foran amerikanske Michael Rosenberg som har vunnet flere VM titler og så mange amerikanske titler at han neppe har tellingen selv en gang, og engelske Ross Harper (bosatt i Australia) som også har en VM tittel for seniors på CV’en.

Brown er kun 21 år, men har allerede fått sitt gjennombrudd i internasjonal sammenheng i bridge-OL 2016 og Bermuda Bowl 2017. Populært kallenavn for den talentfulle ungdommen er "Ginger-Helgemo", antagelig litt pga. noen likhetspunkter med hensyn til bridgen han spiller samt hans hårfarge. (Matt til venstre på bildet) 

Makkerparets alder til sammen er ikke i nærheten av undertegnedes…

Denne parturneringen over tre dager er litt spesiell med en relativ kort kvalifisering (denne gangen for 190 par) hvorav kun 28 går til A-finalen – et nåløye. De som ikke klarte å komme seg dit ble plassert i B-finale, C-finale osv, alle gruppene med 28 par, ned til den siste puljen som var G-finalen.  

For meg og min makker Michael Ware gikk det fint i kvaliken, men i A-finalen var det lenge et slit. En bra sluttspurt førte oss dog oppover på listen, og det ble 5.plass til slutt.

Norske Bård Olav Aasan og Trond Rogne er på plass i Surfers Paradise. De spilte godt i kvaliken og kom seg til A-finalen. Der lå de mesteparten av tiden bra an og lå lenge klart foran oss for eksempel. I motsetning til oss stivnet de litt på oppløpet og endte til slutt som nr. 20. Gold Coast Congress fortsetter tirsdag med lagturneringen samt flere sideturneringer. Resultatsiden for mesterskapet finner du her.

I Monaco ble kvalifiseringen i hovedturneringen Zimmermann Cup avsluttet mandag. Det er nordmenn på alle lagene som ble nr. 1 til 3. 

MAHAFFEY med Brogeland-Lindqvist vant kvaliken foran DE BOTTON som har med Hoftaniska-Charlsen. ZIMMERMANN kom på tredjeplass, og på det laget spiller som vanlig Helness-Helgemo. 

Av de 78 lagene går de 16 beste videre til sluttspillskamper (knock out).

Listen over de 16 beste:

Mesterskapssiden med flere detaljer, resultater, bulletiner, butler osv. finner du her.

I European Winter Games i Monaco leder det norske paret Brogeland-Lindqvist sitt lag etter 10 av 15 runder i kvalifiseringen. Det er 16 lag som går videre til sluttspillet, ikke 8 som feilaktig ble meldt her i bloggen forleden (rettet opp i forrige innlegg).

Det norske paret spiller på det sterke proff-laget MAHAFFEY som har med amerikanske Meckstroth-Rodwell og Zia Mahmoud og de er såklart et av de store favorittene i mesterskapet. 

På andreplass så langt ligger engelsk/norske lag DE BOTTON hvor Thor Erik Hoftaniska, Thomas Charlsen og halvnorske Artur Malinowski spiller. DE BOTTON slo forøvrig MAHAFFEY i en jevn kamp.

I siste runde lørdag meldte Brogeland og Lindqvist enkelt og godt i dette spillet:

Slemmen er glimrende, avhagig av at enten ruter eller hjerter konge sitter i saks, omtrent 75% sjanse. Da begge de røde kongene satt velplassert ble det tretten stikk og +1460.

Ved det andre bordet kompliserte Ø/V det hele litt da Meckstroth (nord) og Zia var agressivt med:

Da vest tok ut i 5 spar ble det sluttkontrakten, tretten stikk der også og 13 IMP til MAHAFFEY. I 5 kløver doblet er det et lite blodbad, det kan se ut som om forsvaret der kan få takk i åtte-ni motspillstikk! Det er i så fall 14 eller 1700, og om han hadde blitt spillende der og sluppet med "kun" 1400 ville det fortsatt vært 2 IMP vunnet!