Down Under: Ungdommene tar over!
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Mens store deler av verdenseliten spiller den prestisjetunge Winter Games i Monaco spilles det selvsagt bridge andre steder også, for eksempel i Surfers Paradies (Gold Coast) Australia.
De fleste vil vel si det er svært hyggelig når unge spillere kommer opp og setter oss «gamlingene» på plass. I den første hovedturneringen, Bobby Richman Pairs (regnet som det australske parmesterskapet) var det to veldig unge spillere som vant.
Matt Brown fra New Zealand og Johnno Newmann fra Australia spilte sammen for første gang. De var i teten i finalen hele veien og vant til slutt ganske klart foran amerikanske Michael Rosenberg som har vunnet flere VM titler og så mange amerikanske titler at han neppe har tellingen selv en gang, og engelske Ross Harper (bosatt i Australia) som også har en VM tittel for seniors på CV’en.
Brown er kun 21 år, men har allerede fått sitt gjennombrudd i internasjonal sammenheng i bridge-OL 2016 og Bermuda Bowl 2017. Populært kallenavn for den talentfulle ungdommen er "Ginger-Helgemo", antagelig litt pga. noen likhetspunkter med hensyn til bridgen han spiller samt hans hårfarge. (Matt til venstre på bildet)
Makkerparets alder til sammen er ikke i nærheten av undertegnedes…
Denne parturneringen over tre dager er litt spesiell med en relativ kort kvalifisering (denne gangen for 190 par) hvorav kun 28 går til A-finalen – et nåløye. De som ikke klarte å komme seg dit ble plassert i B-finale, C-finale osv, alle gruppene med 28 par, ned til den siste puljen som var G-finalen.
For meg og min makker Michael Ware gikk det fint i kvaliken, men i A-finalen var det lenge et slit. En bra sluttspurt førte oss dog oppover på listen, og det ble 5.plass til slutt.
Norske Bård Olav Aasan og Trond Rogne er på plass i Surfers Paradise. De spilte godt i kvaliken og kom seg til A-finalen. Der lå de mesteparten av tiden bra an og lå lenge klart foran oss for eksempel. I motsetning til oss stivnet de litt på oppløpet og endte til slutt som nr. 20. Gold Coast Congress fortsetter tirsdag med lagturneringen samt flere sideturneringer. Resultatsiden for mesterskapet finner du her.