GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Knokkeloppgjør i 5.runde
Ofte spisser det seg til og ender med knokkelkamp mellom Sunndalsøra BK og Heimdal BK i 5. eller 6. runde i NM for klubblag. Søndag skjedde det (5.runde) igjen.
Sunndalsøra BK 1 hadde hjemmekamp og stilte med Asbjørn Kindsbekken-Roar Voll og Ulf Tundal-Ole Berset. På Heimdal BK 1 sitt lag spilte Glenn Grøtheim-Petter Tøndal og Allan Livgård-Terje Aa. Ikke uventet ble det jevnt.
Her er et spill hvor min informant fra Sunndalsøra innrømmer de var heldige:

.png)
4 kløver og 4 ruter var kontrollmeldinger, og da syd viste ett Key Card over 4NT spurte nord om trumf dame med 5 hjerter. Syd viste med 5 grand at han har trumfdamen og kløver konge slik de spiller.
Slemmen er knallhard, og det skyldes nok at syd meldte litt som om han hadde stjålet kortene da han sa 3 spar. Etter 1 hjerter og 3 hjerter fra Ø/V liker han dog kortene sine, alle poengene er i de tre fargene som må dekkes opp, og makkeren har nokså sikkert singel hjerter.
Lilleslem i spar er ikke så aller verst hvis trumfen sitter 3-2. Det kan også bli tolv stikk selv om spar sitter 4-1. Siden spar satt 3-2, og kløveren ordnet seg ble det en fet +1430 til notering. Dette klarte ikke Heimdal å kopiere da de spilte utgang, 13 IMP til Sunndalsøra som vant kampen med 14 IMP. Hadde også Sunndalsøra stoppet i utgang i dette spillet ville resultatet blitt 1 IMP seier til Sunndalsøra! Men hadde det blitt bet i 6 spar så ville det blitt laget fra Trondheim som var klart for 6 runde!
Noen bilder fra Winter Games
Må bare beklage at jeg her i bloggen (antagelig flere ganger) snakket om amerikanerne Rodwell-Mecstroth som Brogeland og Lindqvist sine lagkamerater da de vant Winter Games i Monaco forleden. Jeff Meckstroth spilte med Zia Mahmood. Unnskyldningen får være at makkerparet Meckstroth-Rodwell henger så tett sammen etter at de har spilt sammen og vært et dominerende par i verdenseliten i snart en mannsalder. Det er nesten som et navn, og de kalles jo Meckwell også av mange. Men Rodwell var ikke med. Heldigvis (?) er det vel ikke så mange amerikanere som leser min blogg... 

Zia spilte med en annen levende legende, Jeff Meckstroth
Så det var altså fargerike Zia denne gangen, men han snek seg unna bildene fra premieutdelingen.

Boye og Espen flankerer en av bridgehistoriens største, Jeff Meckstroth
Fin 3.plass til Rogne-Aasan i Australia
Trond Rogne og Baard Olav Aasan (BOA) hadde tatt turen fra Thailand til Gold Coast, Australia for å spille i Gold Coast Congress. Det ble ikke all verdens til resultater i de første turneringene, men i den siste av de store turneringene, Ivy Dahler Swiss Pairs, spurtet de voldsomt inn til en pen 3.plass.

Trond Rogne var fornøyd med sluttspurten
I denne turneringen var det IMP-beregning, og i slike store felt med ujevnt nivå gir utganger og spesielt slemmer enorme utslag. Her vurderte det norske paret godt:

Trond doblet nords 2 ruter – Multi (enten en veldig sterk NT-hånd, eller en svake 2 åpning i hjerter eller spar). Baard Olav hoppet til 5 ruter, og Trond la på til slem. Spar konge kom ut, og ikke unaturlig ble det til at spillefører tok ruterfinesse etter damen over syd. Han med sekskorts majorfarge (nord) er favoritt til å ha kortfarge i ruter. Finessen røk imidlertid da nord dukket opp med damen, men det var langt fra over fortsatt. Et par spar ble trumfet hos vest underveis og idet alle trumfene ble tatt oppstod en slags tosidig skvis hvor nord har blitt alene om å holde spar, og syd må holde kløver siden han satt med K-Q i den fargen. Ingen av dem kan derfor holde fire hjerter til slutt. Skvis var imidlertid unødvendig denne gangen siden hjerteren satt 3-3 fra start. Å melde slemmen ga godt betalt, 12 IMP.

Skvisen var ikke nødvendig denne gangen for BOA
I hovedturneringen Gold Coast Teams ble det en populær seier til et lag som hadde med Renee Cooper, en 22-årig australsk dame som de siste par årene har vist et veldig stort talent. Hun spilte med australeren Kieran Dyke som har bosatt seg i England hvor han livnærer seg som bridgeproff. Kieran fortalte meg at dette var hans syvende Gold Coast finale, men det har vært en forbannelse i de finalene, han har aldri vunnet før han fikk seg en juniormakker! Hans første finale i denne turneringen spilte han det samme året som Renee ble født!

Renee Cooper (22) - et kjempetalent!

