Dette har jeg skrevet gjentatte ganger om før, men det har vært mest om utspill. Jeg sverger til invittutspill mot NT, der jeg med et lite kort forteller at jeg angriper i egen farge og har jeg har minst en honnør der. De gangene jeg leiter etter makkers farge, viser jeg det ved å spille ut mitt høyeste eller nest høyeste kort i fargen. Argumentet er at jeg kan nesten ikke huske i første stikk å hatt behov for å vite eksakt hvor mange kort makker har i fargen, men det har vært vesentlig å vite om han spiller ut fra en farge han har noe i eller ikke. Fordeling vises med andre kort i utspillsfargen.

Jeg tror jeg som spillefører har hatt mer nytte av fordlingsutspill fra motparten. Kommer toeren ut fra 4.høyeste eller norsk fordeling, så vet jeg jo hvordan fargen sitter? Og motparen kan ikke avvike særlig ofte fra sine avtaler heller. Da blir det uetisk.

Det verste jeg vet at når makker spiller toeren fra tre små, bordet dukker opp med tre tasser og jeg har f.eks Kxx. Akkurat dette skjedde i et spill med tannlegen fra Gjøvik og enkel sjel som jeg er, returnerte fargen begge gangene jeg var inne. Spillefører hadde EDKnx i utspillsfargen og likte seg godt. Min makker hadde KJxx i annen farge enn den han spilte ut (jeg hadde esset og damen satt i kapp) , men det fant jeg ikke ut før det var for seint. "Hadde du kommet inn en tredje gang, hadde du kanskje skifta til spar, makker?" sa han med en god posjon ironi. Jeg skjønner ikke dette.



Så til invitt inne i spillet. Også her er jeg en enkel sjel og priorierer å vise om jeg har honnør(er) i fargen jeg spiller eller om jeg prøver å finne makker. Dette betyr at jeg nedprioriterer å vise hvor mange kort jeg har i fargen første gang jeg spiller den. Det neste kortet er fordeling fra gjenværende. (Skrevet i etterkant: Dette ser jeg har to sider og kan kanskje forbedres ved å finne posisjoner der lengde/styrke kan kombineres, f.eks nest minste fra H843 og H732)

I mitt sinn trodde jeg alle spilte sånn, men jeg opplever stadig at kommunikasjonen svikter. I klubben hadde jeg 752 og spilte gjennom bordet som hadde D109. Makker hadde EKKnx, men fant ikke ut hvor mange kort jeg hadde når jeg spilte syveren fulgt av femmeren, og ikke femmeren fulgt av syveren. "Jeg trodde du lærte deg fordeling i oppveksten, Snurr", var meldingen jeg fikk. Min regel er sånn: "Første kort viser om jeg har honnør eller ikke, neste kort er fordelilng fra gjenværende"

Så leser jeg siste BIN og Sartaj Hans sine artikler liker jeg å lese. Som regel mye fornuftig, men også han spiller annerledes enn meg. Han har likevel et godt poeng med å stille spørsmål om det er posisjoner der det er mer å vinne på å spille fordeling i invitten enn å gjøre det som etter hvert er blitt vanlig, nemlig å spille sitt minste kort når en har honnør.

		Jeg refererer: "Makker spilte ut ruter 10 til mitt ess. Så hjerter to tilbake til knekten og makker  tok for esset. Så visst han ikke hva han skulle gjøre, fordi spillefører kunne da ha 5-3-5-0 og kløveresset var katastrofe. Han spilte en hjerter til, men da føyk dette hjem. Ut med trumfen og ruter til nieren. Alle bordets kløver forsvant. Min feil, fordi jeg skulle spilt hjerter fem tilbake og fulgt på med toeren for å vise fire stykker!" Jeg ser poenget, men dette er ikke slik jeg spiller. Toeren er i min verden rett kort og sier at jeg har en honnør. Det har ingenting med fordeling å gjøre. Så følger jeg på med femmeren under esset  og viser dermed at jeg har tre stykker igjen. Makker tar for kløveresset og vi beiter.

I spillet over går det an å kombinere styrke og fordeling, men det er ikke alltid mulig. Min anbefaling er at et kort kan brukes til kun ett signal, og da velger du rekkefølgen styrke/svakhet med første kort og fordeling med neste. Sartaj Hans sier i artikkelen at "slike regler er avhengig av posisjonen". Lykke til, sier jeg da. 

Et intervju med Jon Sveindal.

De som har BIN har lest dette før, men jeg tar meg den frihet å legge det ut en gang til. 




________________________________________________________________________________-

Av Kristoffer Hegge

Av Tore Olsen

Jeg synes dette er en fantastisk handling, der han setter eget liv i fare for å redde en person i nød. Denne karen kommer kjørende en kveld sent i oktober i Mandal. Kanskje hjem fra bridgen?
Han kjører over ei bru, han ser en person som står på brua. Han stusser litt over det, snur og kjører tilbake. Personen er vekk! Han springer ut av bilen og bort til rekkverket, der ligger personen i elva. Min helt river av seg klærne og hopper uti og får på en eller annen måte reddet henne fra et fortvilet selvmordsforsøk. Ei ung jente. 

Min nye brigdehelt er brannmann, og han heter Ivar Hove. 
Av med hatten for Ivar. Dette er det tøffeste jeg har hørt!! 



Mvh Tore Olsen

_____________________________________________________________________________________

"Proffen Cup" er en årlig turnering i Trondheim der de minnes en avdød bridgevenn, Rune Bratgjerd  , som døde alt for tidlig. HER ER KÅRE BOGØ sin artikkel fra i fjor.

I år vant Per Nordland og Stig Gamlemshaug. Kanskje noen kan sende et ord eller tre?

  

med selveste BOEK til topps. Lasse Aaseng er skuffet over aggressiviteten siden kun 35 kontrakter var doblet!

RESULTATER

Ønsker jeg å få publisert resultater fra Julebridge, er det bare å sende link. Gjerne med bilde(r)




  

Av Knut Brinchmann

Til BridgeNorge og alle medlemmer av NBF

Vi fikk i går kveld bekreftet avtale med Eiendomsspar om leie av Mack-lokalene (samme lokaler som ble benyttet under Sjakk-OL) både til Åpent EM, Juniorleir og Ungdoms-EM!



Dette er åpenbart en milepæl for The Arctic Bridge Experience som gir oss alle muligheter til å arrangere tidenes tankesportmesterskap i Tromsø neste sommer!

Jeg benytter anledningen her på Snorre sin blogg til å ønske alle bridgevenner en riktig God Jul og et Godt Nytt Bridgeår!

Tankesport er tøft!

Jeg ler like mye hver gang...

I intervjuet med sportsjef Terjei Eck Hansen stiller jeg flere spørsmål om hvilke forhold som er viktig(st) for at vi skal løfte oss enda et hakk som landslag. Jeg er sikkert ledende i måten jeg formulerer meg på, men jeg er ikke i tvil om at de fleste er enig i at den eneste måte å ta det siste skrittet på, er å spille mot de beste i tøffe turneringer. At Espen og Boye har gått fra hederlige plasseringer til å vinne, er jeg helt sikker henger sammen med erfaring og at de har vært der før. Det er mange ting som spiller inn. Lange turneringer, mange spill, uvanlige spilletider, uvanlige turneringformer, ny døgnrytme, annerledes mat. Sikkert enda flere ting, men dess flere ganger en har prøvd seg, dess mindre lar en ytre faktorer påvirke.

Jeg har stilt tre personer i landslagstroppen følgende spørsmål. "Hva må vil for at du og din makker skal kunne være med i de største utenlandske turneringene?".
Thomas Charlsen, Nils Kvangraven og Jan Tore Berg har har sendt inn sine tanker. Er det noen av dere andre i troppen eller i nærheten av den, som ahr tanker, er innspill hjertelig velkommen. Andre kommentarer er også ønskelig. Logg deg på og svar!

____________________________________________________________________________________________

Thomas Charlsen

Hei Snorre,

Jeg har fått reflektert litt over dine spørsmål og her er mine tanker rundt dette. Å kommentere kun rundt Nationals  blir snevert, så jeg håper du tillater at jeg kommer med litt «videre» tanker.

Økonomi er viktig for all satsing, uansett idrett eller hobby. Se f.eks. hvordan de andre nasjonene misunner oss de ressursene som skilandslagene og håndballjentene har. Å begrense et landslag (eller talentsatsing) grunnet privatøkonomi må være riv ruskende galt om man ønsker å være en toppnasjon. Norge er definitivt et av de landene i bridge Europa som bruker minst pr representasjonsspiller. Når det er sagt er det politisk om man ønsker å satse mot landslagene, den diskusjonen skal ikke jeg legge meg opp i.

Forutsigbarhet. Landslagene i Norge tas, etter min mening, ut alt for sent i forhold til mesterskap. Slik jeg har opplevd det jobbes det knallhardt først når man har blitt tatt ut til et lag. Først når du blir tatt ut rydder du i kalenderen. Du ber ikke om fri fra jobb før du må, ei heller er det gunstig å skulle be familien om redusert ferie ( Du kan sikkert gjøre det, men om du ikke blir tatt ut kan du glemme å spørre igjen siden)

Personlig har jeg en tidskrevende jobb og er familiefar til tre jenter. Når jeg har spilt for De Botton laget har jeg visst om det i god tid og har kunnet planlegge uten de store problemene. Det samme kan ikke sies om landslaget hvor man venter til siste liten (og noen ganger over dette) Jeg tror også at med pkt 1 i mente at det er mange som vegrer seg for å gå «all-inn» for bridgelandslaget uten at de vet at gulroten ligger på andre siden. En avgjørelse på høsten fremfor våren hadde gitt landslaget et løft- garantert.

Internasjonal deltakelse er en nødvendighet. Hvis vi ikke kan sende lag til åpent VM og åpent EM som et minimum trenger vi ikke engang å prate om Nationals.

Personlig har jeg hatt et ønske om å spille flere Nationals i løpet av året (hvor mange avhengig av landslagsdeltakelse) Dette har stort sett ikke latt seg gjøre pga. at det har vært vanskelig å finne lagkamerater og/eller at planleggingsperioden har vært for kort. Jeg ønsker definitivt å spille Nationals i 2015. For meg vil det viktigste være å planlegge dette tidlig, samt få ordnet gode lagkamerater. Økonomi vil også ha noe å si for antallet, det samme vil satsingsnivået til landslaget og oss selv som par være.

Avslutningsvis vil jeg si at det gleder meg at Norge nå har så mange talentfulle spillere på vei opp. Håper NBF legger godt til rette for disse slik at de er å se på åpne laget innen kort tid.

Med beste juleønsker til deg og din familie,

Thomas

Nils Kvangraven:

Jan Tore Berg:

Det er fullt mulig for meg og PIL  å spille minst 2 Nationals årlig. Det er også helt nødvendig å spille flere internationale turneringer om man skal utvikle seg videre som bridgespiller. ( finnes andre alt. enn USA også). Kontinuitet og tøff matching er nøkkelordene!

Både pil og jeg har god fleksibilitet i forhold til arbeid og familie slik at det lett kan planlegges aktive bridgeår. 

Jeg mener NBF bør involvere seg i "årshjulet" til de enkelte parene i troppen  og stille krav til et minimum aktiviteter på egen hånd. Samtidig bør de kanskje kunne stille opp med symbolsk støtte og bidra( kreve?) til at parene i troppen spiller flere turneringer sammen.

Jeg tror også at deltagerne må innse at man må investere egne midler for å dyrke sin "hobby" til det maksimale.

Med vennlig hilsen

Jan Tore S. Berg