Av Jo-Gaute Åsgård

Engerdal Bridgeklubb inviterer til Femund Bridgefestival 30. og 31. mai, med lagturnering på lørdag og parturnering på søndag. I år flyttes arrangementet tilbake til sin opprinnelige destinasjon, Elgå, idyllisk til på østsiden av Femund. Her kan du la blikket sveipe over Norges største fjellvann mens makker revokerer i stikk en, og se Lars Monsen banke mygg utenfor mens du presser frem en lekker tosidig skvis.

Ved å flytte turneringa tilbake til Elgå vil vi igjen kunne samles til sosial hygge på lørdagskvelden, og kanskje det også kan ligge an til litt uformell bridgespilling på kvelden? Vi ønsker alle bridgevenner hjertelig velkommen! For mer informasjon om påmelding, overnatting, adkomst og annet: Se vår hjemmeside www.engerdalbk.org og trykk på fanen FemundBridge.

Med vennlig bridgehilsen fra Engerdal BK

Det smalt en aldri så liten bombe i NBF sine kontorer da Knut Brinchmann valgte å kaste kortene som generalsekretær i forrige måned. En stor organisasjon som vår kan ikke stå uten leder, ikke minst med tanke på de viktige oppgave som står foran oss. Derfor måtte styret og presidenten kaste seg rundt og det gikk ikke mange timene før de pekte på Allan Livgård. 

Allan har stilt opp til  prat med meg og den kommer her:

_________________________________________________________________________

Hei Allan

Det ble en kometkarriære i NBF på deg. Ikke mange månedene fra du ble ansatt som visegutt til du kan smykke deg med tittelen "generalsekretær". Kom det like overraskende på deg som oss andre at Knut gikk av og var du noen gang i tvil om å si ja?

Det kom nok like overraskende på oss alle i administrasjonen at Knut gikk av. Samtidig er det ingen spøk når kroppen sier at nok er nok, så jeg har full forståelse for Knuts avgjørelse. 

Minst like overraskende var det når jeg fikk tilbudet om å overta midlertidig. Men samtidig hadde ikke NBF noen reserveløsning klar, og vi kan ikke stå uten en daglig leder i en periode som kanskje er den viktigste i NBFs historie. Så sånn sett var jeg aldri i tvil om å si ja, men måtte gå en liten runde med meg selv og Jostein på om jeg var klar for denne rollen. 

Jeg leste styreformann Jostein Sørvoll sin uforbeholdne tillitserklæring til deg da du overtok. Det varmer vel?

Det varmer veldig at Styret har tillit til at jeg klarer denne jobben på en god måte, og uten å føle den tilliten hadde jeg nok heller ikke sagt ja til jobben. Samtidig håper jeg at den tilliten gjenspeiler det engasjementet og jobben jeg har lagt ned for norsk bridge i flere år, både som ansatt, styremedlem og turneringsleder. Selvfølgelig følger det med et press i denne jobben, og det blir ikke noe mindre med et EM rett rundt hjørnet. Men alle ansatte og tillitsvalgte i NBF gjør en stor jobb for norsk bridge, så med deres hjelp er jeg helt sikker på at dette kommer til å gå veldig bra.

Å lede oss bridgespillere kan ikke være noen enkel oppgave. Spør du meg er vi en gjeng med særinger og det skal UTROLIG mye til for at vi skal bli fornøyd. Hva ser du på som dine største utfordringer i jobben?

Jeg tror i utgangspunktet ikke vi er noe særere enn andre, men at NBFs medlemmer stiller store krav til oss er det ingen tvil om. Men vi har levert mange gode løsninger i løpet av de siste årene, så det har aldri ligget mer til rette for at klubber, kretser og NBF kan levere gode bridgekvelder for våre medlemmer. Og det er jo det NBF i utgangspunktet er til for. Samtidig opplever vi at mange klubber sliter med å klare 5 bord på klubbkveldene, og da er ofte en nedadgående spiral startet. Den må vi få snudd, og det er nok den viktigste oppgaven for NBF i årene fremover. På kort sikt er selvfølgelig EM den store utfordringen. 

Så vidt jeg vet har du ikke så mye ledererfaring. Hvordan ser du på å være sjef for staben på kontoret, ha økonomisk ansvar og også lede nesten 10.000 medlemmer. Dette tar ikke nattesøvnen fra deg håper jeg?

Neida, nattesøvnen skal jeg klare å beholde. Jeg startet egen bedrift for noen år siden og var daglig leder der, så noe ledererfaring har jeg. Men vi var vel på det meste en 6-7 ansatte, så det er klart at NBF er en mye større oppgave. Men jeg går på med godt mot og stor tro på at dette skal bli bra. 

Det er vel ikke noen tvil om at EM i Tromsø kommer til å ta mye av din tid framover. Kan du si noe om hvor prosjektet er i dag, hvilke milepæler som er det nærmeste og hvilke utfordringer du ser på som de største?

EM-prosjektet har nå flyttet seg over fra å planlegge de store tingene, til en mer detaljplanleggingsfase. Programmet er spikret, påmeldingen åpnet, retningslinjer for samarbeidet med EBL er ferdig forhandlet og vi har fått støtte fra det offentlige. Dette var de store tingene, nå handler det mye om hvordan bagen deltakerne får skal se ut, hvor mange meter skillevegger trengs, hvor er det strøm og vann i spillelokalet og ikke minst mannskapet vi må stille med. Heldigvis har vi Rune Kufaas og Inger Hjellemarken som skjøtter den jobben på en glimrende måte. 

Det gjenstår egentlig bare en stor utfordring for EM, og det er å få nok deltakere til å komme. Mange bridgespillere bestemmer seg i siste liten, og jeg håper hver enkelt av de finner ut at; Tromsø, det har vi lyst til! Uansett om man skal spille en EM-turnering eller ikke, det kommer til å bli en folkefest! Man kan tenke seg den gode stemningen som kjennetegner en vanlig bridgefestival krydret med verdensstjernenavn som Zia, Fantoni, Meckstroth osv. Vi har lagt opp til et program som gjør at alle kan spille bridge uansett med 2 daglige sideturneringer og en kveldsturnering på The Edge. 

Samtidig vil vi benytte anledningen til å lansere en ny norsk storturnering – med muligheter for å vinne plasser til denne allerede i Tromsø.

Spol noen tiår tilbake og fortell litt om oppveksten din. Kan du noe annet enn å spille kort? 

Jeg ble født i Trondheim mens min far studerte der oppe. Utdannelsen hans ga jobb i Askim, så det er der jeg har vokst opp. Både mamma og pappa var ivrige bridgespillere, og det var slik jeg kom i kontakt med bridgen. Det var ofte privatlag hjemme i helgene, og jeg stod som liten gutt og så på. Nysgjerrigheten gjorde at dette måtte jeg selvfølgelig lære meg. Når jeg ble en 13-14 år gammel måtte jeg mer eller mindre ta et valg, fortsette med fotball, håndball og bordtennis eller prioritere bridgen. Valget var egentlig lett J 

Jeg har også en lillebror som er veldig ivrig og min mor spiller også flere ganger i uken. Dessverre har pappa gått bort, eller kunne vi stilt et rent familielag.

Jeg kan vel noe annet enn å spille kort, men det er ingen tvil om at studietiden var preget av mye kortspilling. Bridgemiljøet i Trondheim på den tiden var fantastisk, både sosialt og bridgefaglig. Men jeg fikk fullført en bachelorgrad innen økonomi & administrasjon, og har i tillegg studert kommunikasjonsteknologi i 2 år. 

Hvis jeg ikke vet feil, var det bridgemiljøet i Trondheim som gjorde deg til en av de aller beste bridgespillerne i landet. Hva er det med Trondheim som stadig fostrer flinke spillere? Mange andre steder i landet ser vi svært få nye navn. I Oslo og Bergen er det jo de samme spillerne som hevder seg i dag som for tjuefem år siden.

Da jeg kom til Trondheim var vi ca 50 unge mennesker som kom dit samtidig. Vi spilte bridge nesten daglig, diskuterte enda mer og lærte av hverandre. Mange valgte nok Trondheim på grunn av bridgemiljøet mer enn studiet. Et slikt miljø er enormt utviklende, og samtidig var vi mange som allerede før vi kom, var gode talenter. Espen Lindqvist og meg var blant annet veldig glad i spille squash, men det hendte til stadighet at det plutselig var 10 minutters pause midt i kampen fordi vi måtte diskutere en meldesekvens! 

Hvem har vært de viktigste makkerne dine? Klarer du å si noe kort om hva du har likt med noen av dem?

De første årene spilte jeg mye med Stig Dybdahl, og vi utarbeidet til å med et eget system vi kalte ”Upresisjon”. Systemet var nok som navnet antyder ikke det beste, men samtidig lærte jeg mye av å jobbe systematisk med å utarbeide et system. Det aller beste med Stig var vinnerviljen han alltid viste; selv om mange i feltet på den tiden var mye bedre enn oss, ga vi oss aldri.

Hele juniorkarrieren spilte jeg med Petter Eide, og vi gjorde det egentlig veldig bra. Vi bodde i samme kollektiv også, så det var lett å diskutere system. VM-bronsen fra Beijing i 2008 er vel den beste prestasjonen.

Nå til dags spiller jeg med Terje Aa, og det er ingen tvil om at det har vært utrolig viktig for min utvikling som bridgespiller. Faktum er at jeg mer eller mindre hadde lagt opp satsingen på bridge når Terje ringte og lurte på om vi skulle spille divisjon. Derfra gikk det slag i slag, og nå gleder vi oss masse til nordisk. Terje er en av Norges aller aller beste bridgespillere, så den erfaringen og grundigheten han legger i bridgen har lært meg mye. Samtidig er han jo en kjempekar som jeg har det veldig trivelig på tur med, og det er absolutt ikke negativt at en av Terjes beste egenskaper er kokkekunnskapene til Inger.

 

Fra NM lag i 2013. Allan - Glenn - Terje - Geir og Erlend

Så litt til nivået. Jeg mener at "problemet" vårt er at det er tretti spillere i Norge som er omtrent like gode, men sett bort fra Boye og Espen, er det vanskelig for andre å ta det lille skrittet videre. Nivået blant disse tretti er høyt, men akkurat ikke høyt nok til at vi har det landslaget som vi hadde for noen år siden. Hva tenker du om dette og hva kan/må vi gjøre videre?

 Det kan nok godt være at det er 30 spillere som er gode nok, men landslaget består av par og ikke spillere. Jeg synes vi har en spennende landslagstropp i dag med store muligheter for utvikling, og flere av parene er jeg helt sikker på at kan ta steget. Men det krever masse hardt arbeid og at man tar vare på muligheten når man får den (i forhold til for eksempel sponsorlag). NBF tar jo grep med å satse på en sportssjef som leder for landslagene, og jeg tror vi kommer til å se resultater av det arbeidet som vil gjøres i løpet av noen år. Ikke minst håper jeg vi kan legge bedre til rette for at parene blir bedre sammen gjennom trening og ideutveksling. 

Du er vår administrative sjef, samtidig som du er en profilert bridgespiller og aktuell for landslaget. Ser du noen potensielle utfordringer i akkurat det? Du er ikke redd for å kunne bli sittende på begge sider av bordet?

 Ja, helt åpenbart er det utfordringer knyttet til det, og da er tid til å satse nok kanskje den minste utfordringen. Men en sportssjef som tar de viktige beslutningene sammen med styret kan nok løse de problemstillingene som måtte oppstå. Og jeg har heller ikke annet enn en midlertidig stilling foreløpig, så vi tar ingen problemer på forskudd.

Rekruttering. Jeg kan ikke snakke med sjefen i NBF uten å spørre om det aller viktigste. Er det håp i framtiden for bridge som hobby eller vi en utdøende rase? Hvordan kan vi få ungdommer til å starte med bridge og enda viktigere, få dem til å spille i klubber og kretser?  

Vi er helt sikkert ikke en utdøende rase, men samtidig er vi kanskje den fritidsaktiviteten hvor utøvelsen av sporten tar lengst tid. En fotballkamp tar 90 min, en vanlig spillekveld i en klubb tar 4-5 timer. I en travel hverdag gjør det at mange ikke har mulighet til å være med, og her tror jeg vi på sikt må finne løsninger. Enkelte klubber har for eksempel delt opp spillekvelden i 2, kanskje kan vi lage et system som gjør at folk kan komme og gå når de vil. Dette er ikke minst viktig overfor ungdom, som blir dratt mellom masse forskjellige aktiviteter. 

Skal vi vokse stort blant de yngre er vi nok også helt avhengig av å komme inn i skoleverket på en eller annen måte. Det jobber vi kontinuerlig med, og jeg håper virkelig vi en dag lykkes. Se for deg en nasjonal skolekonkurranse slik vi hadde før i tiden hvor mange hundre par kjemper mot hverandre. Det hadde vært en god dag på jobb 

 Er det noe du avslutningsvis ønsker å si? 

 Det var et enkelt spørsmål: Håper vi alle sammen sees i Tromsø for ”the best games ever”!

Tusen takk, Allan. På vegne av alle medlemmene i NBF ønsker vi deg lykke til med den nye jobben. Du skal få være fredet av meg i noen uker, men du må passe på å ha slipset pent knyttet i halsen. 

Jeg tror de aller fleste av oss hadde passet med syd sine kort, men Sunndalsøras store sønn så potensialet i sine kort når makker hadde vist en god åpning, sannynligvis med firekort hjerter. Trumf ut og Nils klarte bare fem stikk for -800. Tøft!!

Av Kristian Barstad Ellingsen 


Kjære klubbleder

Mixturneringa er som regel den som trekker flest par og målsetningen er det samme deltakertallet som i Ostende. Det var det 215 par på startstreken.

I skrivende stund er det 90 par fra 20 nasjoner som er påmeldt. I åpent par er det nesten like mye med 81 påmeldte fra 17 land. 33 og 28 lag i hhv. mixlag og åpent lag. 

		Zia kommer til Tromsø og det samme gjør Knut Brichmann. Denne hyggelige meldinga kom fra Zia her i går: "Hi Mr. Aalberg. I love your analysis on your blog about opening bids. I don't understand norwegian, but I feel the essence. The Klukk, The Kunstneren, Mr. Flakstad and Mr. Larsen have a lot to learn. Keep on with the good work. See you all in Tromsø"

Frank Svindal har vært primus motor for å ordne treningslandskamp mot Polen i juni. Dette laget er tatt ut:

Frank Svindahl - Jonny Hansen
Thomas Charlsen - Thor Erik Hoftaniska
Erik Berg - Steffen F Simonsen.

Polen betaler kost og losji, mens NBF sponser reise med 10.000,- totalt. 

Christian Vennerød klapper i hendene og håper dette er starten på noe bra. Han sier dette i en mail:

Jeg er glad for denne anledningen til å møte et topp Øst-europeisk lag, da landslaget opplagt behøver å matche seg mer mot Øst-europeere ut ifra de meldingene jeg fikk fra spillerne under EM i Kroatia. Spesielt vil jeg rette en takk til Frank, som har vært primus motor i å få i stand denne matchen. Norge trenger slike ildsjeler for å etablere treningsmuligheter av høy kvalitet for landslaget.

____________________________________________________________-

Det er mange av oss som lurer på hva som er meningen med livet og hvorfor akkurat vi ble født til jorden. Jeg mener for eksempel at det var en mening med å sette Nelson Mandela til verden. Han skulle oppheve det rasistiske styresettet i Sør-Afrika.

Hva er så meningen med mitt liv?

Jo, det er kanskje å få dere til å forstå at det å åpne med laveste firekort-farge var fint den gangen vi spilte naturlig i alle farger, men med femkort major og dobbel kløver blit ting litt annerledes. Jeg hevder til det kjedsommelige at vi ikke slavisk skal åpne med 1kl når systemet "sier" det. Noen ganger bør vi tenke litt lenger fram og starte med ruteren hvis den er grei og hånda ellers ser slik ut av vi kan få problemer med å vise kortene.

Så får jeg denne mailen av Boye Brogeland og da tenker jeg at jeg kanskje ikke har levd forjeves likevel. I natt kommer jeg til å sove godt.

___________________________________________________________________

Hei Snorre.

Her skal du endelig få litt støtte av meg. De siste par årene har jeg 
begynt å åpne med 1 ruter med 4-4 i minor når ruterfargen er brukbar 
(ønsker utspill eller å konkurrere i fargen). Dette har jeg hatt veldig 
gode erfaringer med, så egentlig burde vi holdt denne vinnende 
filosofien for oss selv!

Hilsen Boye

Norge skal stille med lag i Kidz-klassene under mesterskapet i Tromsø. Flekkefjord har fått sin tredje landslagsspiller (Tonje og Boye B). Denne artikkelen er hentet fra avisa "Avisen Agder" og er skrevet av Arvid Valente. Trykk på bildet.

når jeg for attende gang sier at jeg vil åpne syds hånd med 1ru i "Norsk standard"


Min makker satt i syd og gjorde som alle dere eksperter har lært bort, nemlig å starte med 1kl. Det viser 3+ i de fleste systemer, kun dobbelton hos de som spiller 5-5-4-2 i åpning. Som vanlig fant vi ikke rutertilpassen og lot motparten spille 2hj. Hadde vi hatt  tilpass i kløver, ville vi neppe funnet den heller og sannsynligvis fremdeles solgt ut i 2hj.

Å melde 1ru naturlig etter 1kl-åpning, er jo HELT avlegs. Bare nisser som Helgemo - Helness som gjør det!

Er det bare jeg ser poenget med å åpne med 1ru, så kan vi kanskje en og annen gang finne en delkontakt i minor? Skulle makker være sterk, er det vel ingen større skade skjedd? En må nok ta inn i systemet at

1ru -  1hj
1sp - 2ru (XY)
3kl                      

kan være 4-1-4-4 og ikke nødvendigvis 4-0-5-4. Evt kan en velge å gjenmelde 2NT over 2ru, og at det enda kan være denne fordelinga.



_____________________________________________________________________

Jeg hadde flere dårlige vurderinger i kveldens klubbmesterskap, men dette spillet var jeg fornøyd med.


Jeg satt i vest og skulle ta stilling til 3sp. Makker har vist minst invitt med minst fire kløver. Det virker som en opplagt pass siden jeg har minimum, men det er det faktisk ikke.
Det kommer til å gå en pass til og så er det makkers tur. Han er med ganske sikkert renons i spar og har en halvmeter kløver. Hva kommer han til å melde?

Jo, et antall kløver. 4kl eller 5kl, med all sannynlighet. Passe kan han neppe gjøre.

Jeg ønsker ikke å spille verken delkontrakt eller utgang i kløver. Å doble 3sp ser heller ikke spesielt fristende ut. Har vi utgang, er det sannsynligvis 3NT vi skal spille. Derfor meldte jeg det. Ikke fordi det nødvendigvis står, men fordi makker klarer i alle fall ikke å ta en god avgjørelse. 3NT med 9 stikk var rein topp.