Fokus på system - en balansegang
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Under NZ bridge Congress spilte undertegnede av flere årsaker på et lag som egentlig ikke hadde så store forhåpninger, dog et brukbart lag. Det opprinnelige laget ble svekket pga. at en sterk spiller som skulle ha spilt ikke kom seg tilbake til NZ i tide, og to andre spillere ble syke under festivalen! Reserver måtte hentes inn.
Det gikk likevel ganske bra, vi greide «cut’en» og kom oss til utslagskampene (R of 16), og vant første KO-kamp før det ble brutalt slutt i kvartfinalen.
Jeg skylder på ingen måte på mine lagkamerater, for de var ganske gode mesteparten av tiden. Men i det første settet i kvart’en som jeg slapp å spille fordi jeg holdt et lite foredrag for begynnere på morgenen spilte laget vårt svakt.
Etter det settet var på en måte kampen over, for vårt lag lå under med 0-68! Ooooops...
Det nevnte foredraget handlet om hva det bør fokuseres mest på hvis man ønsker å forbedre sin bridge. Selv om system og signaler kan være viktig, er å forenkle heller enn komplisere både i systembygging og signaler trolig beste vei å gå for de fleste av de som ønsker å forbedre seg. System er viktig det og, men for at det ikke skal bli alt for mye bør det fokuseres på varianter for frekvente situasjoner. Det er i alle fall min filosofi om en kan bruke et så fint ord.
Etter at vi røk ut med et smell i kvart’en skulle vi spille en ny turnering, og i aller første kamp møtte vi et bra, men ganske ordinært par som har et system jeg nesten blir svimmel av. Det er releer og merkelig ting over alt, et system som nesten gjør Grøtheims Relepresisjon til et enkelt og greit lite system.
I ett av spillene kom det en endeløs rekke meldinger som alle ble alertert. De endte i 4 spar som skulle spilles av den spilleren som hadde 3 honnørpoeng, mens den som hadde 21 honnørpoeng måtte legge sine kort som blindemann. Og i tillegg var de i feil kontrakt.
Men den hadde sjanser og skulle spilles først.
Spillefører var i 4 spar og måtte løse denne trumffargen for maks to tapere:
Hvis trumfen sitter 3-3 spiller det ingen rolle hvilke kort som legges, det spilles esset og en til. De får det stikket, og idet spillefører kommer inn spilles en spar til og motpartens to gjenværende kommer på. No problem.
Det er hvis det sitter 4-2 det er interessant. Du spiller esset og begge følger med småkort. Så en spar til mot hånden. Åtteren kommer på.
Hva legger du?
Det virker litt naturlig å legge nieren, men det er helt feil, og et påspill som ikke kan lykkes. For hvis spar sitter 4-2 og øst har tieren slik at nieren krever en honnør fra vest sitter det på en av to måter:
.png)
Hvis du etter esset og en til legger nieren over åtteren vinner vest med sin honnør, men du taper senere to sparstikk til østs honnør-10 dobbel siden du må spille spar fra syd. Hvis det sitter 3-3 spiller det som sagt ingen rolle hva du legger i fargens andre runde.
Det er kun en 4-2 sits du kan løse etter denne starten:
Øst legger liten i andre sparrunde, for bruker han en honnør blir det enkelt, tieren faller og syd har J-9 til å presse ut østs andre honnør. Idet åtteren kommer på bør knekten legges i håp om at det sitter nettopp slik, den sitsen som gjør at du kan lykkes hvis det sitter 4-2. Da blir det kun to spartapere!
Slik så hele spillet ut:
Spillefører som altså hadde et enormt system og et fargesprakende systemkort hadde åpenbart jobbet mye med bridgen sin, men fargebehandling var ikke hans sterkeste side. For i andre sparrunde la han nieren – altså en variant som ikke kan lykkes med denne fargen - og tapte til tieren, og følgelig fikk han tre trumftapere. En bet i 4 spar.
Det er ikke helt nedlegg i 3NT med nord som spillefører, men den vinnes normalt. Og det er den kontrakten de aller fleste vil havne i, og det etter kun et par melderunder: 2NT åpning fra nord, overføring til 3 spar og 3NT forslag neste gang – nord passer.
Det går an å bete 4 spar uavhengig av sparvarianten, men da må vest finne det spektakulære utspillet liten hjerter. Da kan øst gå opp med sparhonnør i andre trumfrunde, spille hjerter til vests ess og få seg en stjeling med en hjerter til fra vest! Det motspillet er selvsagt umulig å finne i praksis.

