GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Fra sommerbridgen
En rekke steder rundt omkring i landet spilles det sommerbridge hver uke, noen steder flere ganger i uken. Resultater, spilldiagram osv. for alle disse turneringene finnes flere steder, i noen tilfeller på klubben som arrangerer sin web-side, eller kretsens, og også på bridge.no, til høyre på hovedsiden under resultater finnes slik informasjon.
For mange er sommerbridgen en arena for trening foran sommerens bridge-høydepunkt her til lands, bridgefestivalen som starter om vel en uke (3.august). Andre trener på internett (BBO), eller begge steder, for det er klart at mange håper å prikke inn toppformen til akkurat den perioden bridgefestivalen foregår.
Vi tar med et spill fra en sommerbridge-kveld i Trondheim i forrige uke. Meldeprøven du får er som øst, med syd som giver og alle i sonen. La oss si du og din makker spiller et standard system med femkorts sparåpning (eller femkorts majoråpninger).

Du får to alternative situasjoner:
1. Det går pass fra syd, 1 spar fra makker og pass fra nord. Hva melder du?
2. Det går pass fra syd, 1 spar fra makker og innmelding 2 ruter fra nord. Hva melder du?
Det virker sikkert naturlig for mange å si 4 spar med det samme. Og det kan neppe kritiseres. Utgang i spar står ofte når du har slike, fine støttekort, og det kan godt hende motparten har fin tilpasning og mye i kortene. Da er det jo ofte lurt å knekke til med en høy melding for å gjøre det vanskelig for dem.
Men hvor sterk kan man være for et slikt direkte hopp til utgang i makkers farge? Mange har som avtale at det er ren sperr. I så fall er det viktig at ikke spranget fra de svakeste kortene man kan ha for meldingen til de sterkeste ikke er for stort. Er det et stort sprang mellom de mulige hender for meldingen kan det bli vanskelig for åpneren de gangene han sitter med sterke kort. Skal han gå videre mot slem, eller gi opp. Hvis han går på og han som hoppet til 4 i major har ingenting, bare masse trumf og litt fordeling, kan det ende med bet på femtrinnet.
Det er ingen fasit på dette, og spillet sånn som det så ut i Bridgehuset i Trondheim er vel heller ikke noe bevis på hva som er riktig.
Som du ser står 6 spar i dette tilfellet. I turneringen i forrige uke meldte omtrent halvparten av Ø/V-parene 6 spar, resten stoppet i utgang.
Nå er det slik at noen vil melde inn som nord, andre passer med slikt. Hvis nord melder inn kommer syd med i bildet med sin fine hånd for ruterkontrakt, og det kan hende de faktisk hjelper Ø/V slik at de kommer i slem.
Spørsmålet er hva som er den beste strategien i det lange løp med øst sine kort. Hvis han sier 4 spar med det samme er det ikke sikkert det er riktig av vest å gå på med en melding til, men denne gangen er han nok såpass sterk at en kontrollmelding 5 ruter sjelden vil føre paret for høyt. 5 ruter - kontrollmelding - benekter da kløverkontroll, og øst bør bidra hvis han har kontroll i den fargen, for etter for eksempel 1 spar-4 spar, 5 ruter må åpneren være kanonsterk.
Slem i spar står denne gangen på at kløver ess sitter foran, en 50% sjanse.
Personlig synes jeg øst er for sterk for 4 spar direkte. Han har kun syv tapere, og en fantastisk sekskorts trumftilpasning. Det kunne godt vært en mye bedre slem, for eksempel om vest ikke satt med hjerter konge, men i stedet kløver dame. Kan godt ta bort spar dame også, og i så fall har vest 3HP mindre enn han hadde, men slem ville med sånne kort i praksis vært nedlegg. Og med det (Axxxx - Axxxx - A - Qx) kan han i alle fall ikke trygt melde mer over et direkte hopp til 4 spar. Vest kunne jo hatt enda færre HP, men singelton kløver og dobbelton ruter, og 6 spar ville vært omtrent lay-down.
Hva bør i så fall øst melde?
Dette handler om makkerskapsavtaler. Hvis nord melder inn bør kanskje øst ta med seg et såkalt "cue-raise" (overmelding for å si fra om en god løft).
Vel, det med hvordan vise de forskjellige støttehendene får bli opp til det enkelte makkerpar å avklare. Det bør helst være klare definisjoner, og forskjellige nokså eksakte støtte-alternativer er noe av det beste i meldesystemet vårt, etter min mening. Egentlig er det vel ikke så vanskelig å få til, heller!
Det er i alle fall viktig å avklare det med hva et direkte hopp til utgang i åpnerens majorfarge viser. Spranget fra det dårligste du kan ha for en slik melding til det beste du kan ha bør ikke være for stort.
.
Klart for bridgefestival!
Da nærmer det seg bridgefestival. Hundrevis av norske og noen utenlandske bridgespillere møtes i Drammen i tiden 3. til 8. august. Det begynner med mixturneringer – par og lag - og junior NM, og så går det som vanlig slag i slag med forskjellige mesterskap.

Drammenshallen, spillestedet under den norske bridgefestivalen.
Websiden for den norske festivalen finner du her.

Sånn ser det ut inne i hallen idet hundrevis av spillere kjemper om poeng
Forut for den norske festivalen arrangeres den svenske bridgefestivalen i Ørebro. Den har blitt populær blant mange nordmenn, og siden de to festivalene har delvis krasjet når det gjelder tidsperiode har det vært slik at noen har valgt å spille i Sverige heller enn i den norske festivalen. I år vil sikkert mange som deltar i Ørebro komme tilbake til Norge og Drammen for å få med seg begge festivalene da mesterskapene i Ørebro pågår i tiden 27.7 til 5.8. Link til svenskenes festival finner du her.
Undertegende er på langtur fra New Zealand. Siden Norge og Trondheim er hovdemålet for turen er det naturlig å ta turen til Drammen på festival. I år har jo en haug med nordmenn glimret voldsomt med det ene internasjonale toppresultatet etter det andre. Så det er nesten så en langveisfarende bridgespiller blir nervøs. Men vi får se, kanskje det fortsatt går an å vinne ett stikk eller to, selv i kamp med suksessrike norske bridgespillere?
Noe av det fineste med den norske bridgefestivalen synes jeg er at det er en sosial happening, en fin blanding av seriøsitet i forhold til turneringer med høyt nivå og en mer avslappet stemning. Det er i tillegg til mesterskapene mange sideturneringer osv., og det vil også være en rekke sosiale aktiviteter utenom selve spillingen.

