NEW TRICKS CLUB GAME - you tube videoer med kommentering

Dette er en interessant ny bridge-greie online, hvor åtte internasjonale spillere blir filmet idet de spiller Board-A-Match, turneringsformen hvor hvert enkelt spill blir avgjort med 2-0 eller 1-1. Spillet vinnes uansett hvor liten margin det er. Det er morsomme videoer å se på (You Tube), og de blir kommentert av kvalifiserte spillere. Som regel er en av dem engelskmannen David Burn. Spillerne forteller også til tilskuerne hva de tenker før de melder og spiller.

I episode 4 ble det drama i første spill:

Zia sitter ikke hele tiden rolig og ser på når han spiller bridge! Her doblet han (øst) altså 3 grand!

Hva betyr en slik dobling for deg og din makker hvis ingen av dere har meldt?

For mange er en slik dobling utspillsdirigerende.  Men hvilken farge ber han da om i utspillet?

Noen sier med doblingen "spill ut din korteste majorfarge", andre sier "spill ut spar", og det er kanskje noen som også har regelen at dobler ber om hjerter ut.

Robson (nord) trodde doblingen ba om spar ut, og han mente redoblingen spilte ballen tilbake til Stamatov så han kunne avjøre om de skulle spille der, eller feige ut i en kontrakt på firetrinnet. Robsons resonnement var at grandåpneren kunne plukke ut i en annen kontrakt hvis han ikke stoppet spar.

Stamatov tenkte imidlertid ikke lenge før han passet, og Gold (vest) spilte ut spar knekt. Øst la liten, og Stamatov lasjerte. Neste spar gikk til esset fulgt av nok en spar til syds konge. Nå fulgte kløver ess og kløver til tieren, så liten ruter fra nord til åtteren og vests dame.

Spillefører har åtte sikre stikk, og han vinner den redoblede kontrakten om han får tak i tre ruterstikk. Inne på ruter dame skiftet vest til en liten hjerter, og spillefører føk opp med esset. Så tok han to store kløver til. Da viste det seg at øst hadde tre kløver fra start. Sammen med sekskorts spar begynner østs hånd å bli ganske tegnet. Stamatov hadde nok allerede plassert øst med hjerter konge, og idet Zia så fulgte med liten på ruter konge måtte fordelingen hans være 6-2-2-3! Det tok ikke lang tid før spillefører etter å ha innkassert ruter konge spilte ruter til tieren, og slik satt det:

Dermed ble det ni stikk (1+1+3+4=9), vunnet utgang redoblet i faresonen! Kjenner du scoren for 3 grand redoblet med ni stikk? Det er ett tonn, +1000!

Ved det andre bordet doblet også øst 3 grand! Men der plukket N/S ut i 4 kløver og tapte spillet uansett hvor mange stikk de fikk i sin kontrakt, 2-0 til Stamatov-Gold og Ø/V-paret ved det andre bordet som satt i mot kontrakten 4 kløver.

Det hører med til historien at N/S-paret som feiget ut i 4 kløver idet 3 grand ble doblet fikk tak i ett ekstra stikk i motspill i en delkontrakt i neste spill, og dermed var det faktisk uavgjort 2-2 etter to spill! I vanlig lagkamp (IMP) ville utslaget i det spillet vi her så på vært mye mer avgjørende enn i den intensen turneringformen Board-A-Match hvor hvert eneste spill teller like mye.

Da jeg var ung og uhyre interessert i bridge ble det lest noen tusen sider om spillet. Gamle VM-bøker var inspirerende, ikke minst fordi en kun lese om spill hvor verdenseliten gjorde feil! Svenske Jannerstens forlag ga dessuten ut glimrende lærebøker i det såkalte «Bridgeakademin», og en av dem var Boken om Skvis som forklarte den litt mystiske spilleteknikken på en forståelig måte.

En god lærebok fra 70-tallet

Dagens spill er hentet fra Midt-Trøndelag krets sin lagturnering på BBO. Mønsteret i spillet kunne godt vært hentet fra en av mine favorittboker fra gamle dager.

Allan Livgård og Terje Aa meldte seg opp i den gode slemmen 6 kløver med Allan (øst) som spillefører. Det verste utspillet er hjerter (nord har kongen). Om det utspillet slippes til nords konge avhenger slemmen av å tippe kløveren. Toppe, eller kongen først for deretter å ta finesse? De to måtene å spille en sånn farge på gir omtrent samme sjanse, det er nesten 50/50, men uten noen indikasjoner er det litt større sjanse å toppe etter damen med ni kort til sammen i fargen enn å ta finesse.

Hvis syd finner hjerterutspillet, kan det være en variant å gå opp med esset. Kontrakten står jo om kløveren ordner seg, og det er ikke over selv om det er kløvertaper hvis ikke det tapes ett stikk med det samme. Sparfargen kan noen ganger gi to hjerteravkast før forsvaret får komme inn.

Syd spilte imidlertid ut ruter som gikk til åtteren hos nord og østs konge. Hva er beste spilleplan derfra?

Å satse på godspilling av sparfargen er en god plan. Allan spilte kløver ess, spar konge og kløver til kongen. Da viste det seg at nord hadde startet med trumfdamen tredje og nå hadde krav på trumfstikk. Fortsettelsen ble spar ess med avkast av en hjerter, så spar til stjeling. Sitter sparen 4-3 (eller damen dobbel) er alt i orden. Selv om en av dem har damen fjerde i spar får spillefører satt opp den femte sparen som gir avkast for nok en hjerter, og forsvaret får kun trumfstikket. Dette førte ikke frem siden hele spillet så slik ut fra start:

Siden spar satt 5-2 med damen femte hos syd kan ikke ekstra sparstikk godspilles og det blir en taper i hjerter i tillegg til trumftaperen. Livgård vant likevel slemmen da syd uforståelig kastet ruter dame idet spillefører ga bort trumfstikket til nord. Det unødvendige påkastet ser mest ut som en BBO-feil(?), kanskje et såkalt "miss-click"? Da nord kom inn på kløver dame måtte han nemlig spille unna ruter knekt opp i vests A-10, eller spille fra hjerter konge som ble hva han gjorde, og da ga hjerter dame stikk! Det var vel ikke helt ufortjent å notere slem siden det var en god kontrakt, men likevel et heldig gevinstspill som kunne fått motsatt fortegn.

Selv om hjerterutspill er hakket bedre for forsvaret var ruterutspill godt nok siden nok en ruter idet nord er inne på trumfdamen bryter forbindelsen for en fin skvis som ville fungert med for eksempel spar ut.

La oss si syd spiller ut spar til østs konge. Utspillet ser ikke ut til å gi bort noe ekstra, men forskjellen er at spillefører får beholde sine rutere som er nødvendig som overgangen i sluttposisjonen. Hvis spillefører etter sparutspill til kongen bommer trumfen og går i gang med å sette opp sparfargen vinnes likevel for egen maskin om han gjetter riktig til slutt. Sitsen i spar oppdages, og trumfstikket gis bort til nord. Han kan skifte til ruter som vinnes med kongen. Nå tar spillefører av seg hjerter ess (Vienna Coup), trumfer en spar til for å komme seg over til syd, og spiller resten av trumfene. Idet spillefører har kun en trumf igjen ser det slik ut:

Sluttposisjonen er en klassisk tosidig skvis. På kløver 5 må syd holde spar dame og følgelig må han ned på singel ruter. Da forsvinner spar knekt fra vest, det kortet har gjort sin nytte som trussel mot syd. Så er det nord sin tur til å føle presset. Han må jo holde hjerter konge om ikke damen skal gi stikk. Dermed blir det kun en ruter på han også med to kort tilbake, og spillefører tar de to siste stikkene i ruter som plutselig sitter fordelt 1-1 hos N/S!

Med ruter ut og ruter tilbake idet nord er inne brytes forbindelsen til denne tosidige skvisen.

Valg: hvilken skvis?

Det elegante sluttspillet kommer ikke helt av seg selv, for spillefører må gjette hvem som har hjerter konge. Hvis nord som her har det kortet og syd altså allerede er plassert med spar dame er situasjonen som tegnet for en tosidig skvis. De må holde hver sin farge, og ingen kan holde den tredje fargen (ruter). 

Det er slik at om skvis skal fungere må det være en overgang til begge sidene for at stikk som blir til idet motstanderen må forsake seg skal kunne hentes.

Her kunne det altså vært slik at syd satt med både spar dame og hjerter konge. I så fall må det en enkel skvis til mot han. For at den skal fungere må hjerter ess få ligge der borte og hjerteren gi overgang i sluttposisjonen. Ruterstikkene må tas for å få innkassert nok stikk slik at syd blir presset til gi opp ett av holdene. Om det spilles på det, og det sitter slik, vil sluttposposisjonen bli slik (altså forutsatt at syd har hjerter konge):

Her forutsettes altså at nord er den som holder ruteren, men syd er alene om å holde begge majorfargene. Østs siste kløver spilles, og syd er ferdig. Han må enten kaste spar dame, eller blanke hjerter konge før et kort legges fra vest. Kaster han hjerter forsvinner spar knekt fra blindemann, og spillefører avslutter med to hjerterstikk sidne kongen på dt tidspunktet er singel.

De to mulige skvisene må utføres litt forskjellig, og rekkefølgen stikkene tas i de to variantene forpurrer det hele hvis en velger feil skvis. Det er altså ikke alltid nok å kunne sin skvis-teori, det må av og til gjettes litt også.

«I nøden spiser fanden fluer»

Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av online bridge, men må man så må man...

De fleste liker antagelig best å spille bridge i klubb eller turnering, men veldig mange har brukt online bridge som alternativ til "vanlig" bridge i disse isolasjonstider. Det er greit, bridge-avhengigheten blir holdt i sjakk, for å si det sånn. Og å få trent er nyttig. Det er mye positivt med online bridge!

Det sagt, det er trolig mange med meg som synes ekte bridge er å foretrekke. Ikke minst er det sosiale bedre. For meg selv er det også slik at det er lettere å være fokusert ved bridgebordet enn ved tastaturet. Ikke at jeg er noe konsentrasjonsfenomen uansett, men når jeg spiller online får jeg fort noen dårlige vaner. Det blir fort at man taster i vei og glemmer å tenke. Det kan selvsagt forbedres og er sikkert en vanesak.

Verre er det med juks som har blusset opp både i Norge og mange andre steder. Juks i bridge forekommer også når det spilles live, men i online bridge er det et mye større problem. Det er mange som spør hva som kan være morsomt med å spille når man får informasjon på illegalt vis. Jeg har ikke noe svar på det, men dessverre viser det seg at mange flere lar seg friste av ulovligheter når det spilles online hvor det er så enkelt å prate med makker på en chattelinje, telefon eller direkte om de sitter i samme hus. Dermed oppstår mye mistenksomhet som igjen fører til at det fort kan bli et ikke så morsomt miljø å være i. Mye av mistenksomheten er begrunnet, men ikke alt.

At NBF har tatt tak for å stoppe dette uvesenet er veldig bra. Det kan virke som om forbundet har skikkelige prosedyrer for behandling av slike saker. Hvis ikke ville det hele blitt veldig ulekkert.

De aller fleste vil juksingen til livs, men det er viktig at vi tenker flere ting samtidig. Rapportering av mistenksomme ting er nødvendig om man skal få tatt de som virkelig jukser. Samtidig må det trås varsomt. Mange spiller mer crazy og vilt online enn i virkelige turneringer. Det er ikke uvanlig at spillere sitter og klasker i vei på tastaturet og samtidig koser seg med noen glass vin, eller mer, og det blir en del uforståelige ting som skjer. Noen ganger kan sånn tullebridge føre til helt uvirkelige topper, men det blir helt sikkert oftere bunner. At et par får en topp pga. noe helt merkelig de gjør betyr selvsagt ikke nødvendigvis at de jukser. Det må mer til enn enkeltspill før en bør smalle om juks. Det må rett og slett være alt for mange ulogiske avgjørelser som blir riktige før det med stor grad av sikkerhet kan si juks har forekommet.

En veldig sjelden gang kan kanskje ett enkelt spill være nok til å si at her må det være noe muffens. Men det er unntaket, ikke regelen. Ikke vær for rask og dra frem øksa bare fordi noe merkelig skjer som gjør at du får deg en bunn!

Jeg tar med et eksempel som forekom forleden i en online turnering hvor jeg satt og så på. Det er så dumt at en kan begynne å lure på folk. Enten må spillerne være fullstendig «grønne» (unnskyld uttrykket), eller de vet kortene og jukser selv om det er åpenbart de gjør det. Man må vurdere hvilket nivå spillerne er på for å se om det usannsynlige som skjedde i det hele tatt er en aktuell melding, eller et mulig motspill. Hvis det er helt utafor, men det fullstendig usannsynlige som blir gjort blir riktig er det mystisk. Her skal du få se en «fin» meldesekvens som man nesten må le av, men det er vel heller mer grunn til å gråte.

Han (eller hun) med disse gode kortene åpnet med 1 ruter og makkeren svarte 1 hjerter. Hva ville du meldt nå?

De fleste vil sikkert sagt 4 hjerter (kanskje noen bare 3 hjerter?) som etter min mening er ganske beskrivende. Noen vil kanskje vurdert 2 grand for å vise 18-19 balanserte. Andre forslag?

Nei, det er vanskelig å komme på noe særlig annet.

Hva med 4 grand, Blackwood?

Men makkeren behøver ikke ha mer enn 6 poeng for sitt 1-over-1 svar, sier du?

Ja, nettopp.

Like fullt sa vedkommende 4 grand direkte over svaret 1 hjerter!

Makkeren som kunne hatt 6 lusne poeng viste tre ess, og åpneren hoppet rett i 7 hjerter.

Hva svarhånden hadde?

Ikke 6-7 poeng, og 4 grand avslørte jo tre ess. Men svaret på 4 grand kunne like gjerne vært null ess, og hvis svarhånden har et vanlig 1-over-1 svar er det ikke sikkert det står i utgang en gang. Men neida, svarhånden hadde 16 poeng og 5-5 i hjerter og kløver, så storeslem i hjerter var nedlegg. Spillet var jo slik at det kanskje går an å melde 7 hjerter, men ikke på den måten. Det blir rett og slett for dumt. Hvis spilleren med de 18 poengene er på et noenlunde normalt bridgenivå så er det klart at han/hun aldri vil finne på å melde slik, og det er derfor temelig sannsynlig at han/hun må ha visst om hva nord hadde. Trolig satt han/hun og snakket med makkeren på telefon, eller en chatte linje som messenger eller noe slikt.

Slik sjeldne saker er kanskje ikke så vanskelige å vurdere. I andre tilfeller kan det være mer uklart, og det er derfor det er viktig å ikke rope ulv i tide og utide. Konfidensiell rapportering til en offisiell komite som kan vurdere saker og se på mange spill paret har spilt er veien å gå. Da kan en gruppe kompetente personer vurdere sakene objektivt uten at det hyles om juks og fanteri, kanskje ubegrunnet.

I noen tilfeller kan en spektakulær spilleføring eller motspill i et enkelt spill se litt mystisk ut, men det behøver ikke være noe galt som har skjedd for det. Et problem kan være at det kan være vanskelig for mange vanlige spillere å se hvordan en skarp toppspiller tenkte før han eller hun fant spilleføringen som var vinnende, eller skiftet som ga bet. Derfor blir det for for enkelt - og feil - å brøle «juks» hele tiden, og særlig ille blir det i et online bridgemiljø hvor det allerede har blitt utviklet mye mistenksomhet.

Jeg har selv spilt noen kamper online i det siste i såkalte invitasjonsturneringer på BBO og oppdaget til min forskrekkelse at jeg tenkte bevisst på det her. Det ble nesten så en var redd for å få til kanonspill! Det er selvsagt dumt tenkt, og unødvendig. Men når en vet at det er stor grad av mistenksomhet der ute er det ikke usannsynlig at noen vil bli mistenksomme hvis du vinner en kamp med kalas-sifre, og noen spill er spektakulære. Heldigvis (!) fikk vi ikke til slike lister, og det var nesten som jeg ble litt glad etter spill hvor makker og jeg trynet skikkelig, for da kunne i alle fall ingen beskylde oss for juks om vi vant kampen! Å spille bridge når slike tanker gjør seg gjeldende blir selvsagt helt idiotisk. Det er imidlertid helt sikkert at noen av og til blir dømt "nord og ned" og til og med blir beskyldt for juks selv om de ikke akkurat syndet så veldig, de bare var veldig heldige i noen spill.

Straffen står ikke alltid i forhold til forseelsen...

Jeg tror ikke online bridge slik det foreløpig fungerer er bra nok for organisert konkurransebridge. Det må en større grad av sikkerhet til. Selv vil jeg ikke delta, men heller kun bruke online bridge for treningsformål hvor det fungerer godt. Også i opplæringsøyemed er for eksempel BBO veldig bra..

I Norge har det vært noen juksesaker i kjølvannet av at online spilling har eksplodert i omfang. Jeg skal ikke i noen særlig grad kommentere de enkeltsakene. I den siste saken som har ført til ekskludering av spillere opplyses det at det var en rekke ting som førte til domfellelse. Det er bra! I det ene spillet som er publisert er det selvsagt all grunn til å heve et øyebryn eller to pga. utspillet av ruter ess fra A-Q dobbel mot grandkontrakt hvor makkeren satt med kongen sjette! Jeg stusset likevel litt over kommentaren om meldingene i det spillet. Å passe ut 1 grand doblet ble sagt å være merkelig, «mange ville sagt 2 ruter». Det synes jeg ikke er noe godt eksempel for å bevise skyld, men det var da heller ikke ment å være en del av bevismaterialet slik jeg leste det. Selv ville jeg i hvert fall vurdert pass på 1 grand doblet med to konger. En dobling idet motparten har meldt 1 i farge og svart 1 grand viser jo sterke kort? Selv ville jeg helt sikkert vurdert pass, men feiget ut og sagt 2 ruter. Jeg ga meldeproblemet til fem gode spillere. Tre av dem sa pass, en var dog i tvil og sa «kanskje 2 ruter er tryggest». De andre to sa 2 ruter ganske med det samme. Som sagt var nok ikke det med en passmeldingen en del av bevismaterialet i den saken, men jeg tror man skal være forsiktige med å bruke forskjellige argumenter av denne typen for å «bevise» juks. Jeg har imdlertid tiltro til den norske disiplinærkomiteen, og de har helt sikkert mye mer som beviser at det aktuelle paret har drevet med fanteri.

Og dette er den eneste måten å få det til å fungere på. Vi må stole på en uavhengig komite som består av kompetente folk. De må vurdere både spillernes nivå og også se på et rikelig antall spill før øksa blir dratt frem.

I New Zealand hvor jeg befinner meg pågår samme debatt om juks under online spilling. Her gjorde turneringsleder og (antagelig) delvis bridgeforbundet en grov feil når det gjelder prosedyren de fulgte i en sånn sak i forrige uke. De gikk alt for fort frem! Et par ble ekskludert fra en pågående turnering og et notat hvor spillerne ble navngitt ble publisert. Der stod det at de ikke fikk spille mer pga. å ha gjort «unwanted things». Hva er det hvis et paret blir ekskludert, hvis ikke det er juks? Mer eller mindre overbevisende eksempler ble gitt, men akkurat de spillene, og om det var nok til å si juks var involvert var ikke hva de «dømmende» myndighetene ble kritisert for. Prosedyren som ble brukt var helt bak mål med en turneringsleder som lynraskt vurderte og avgjorde det hele, visstnok etter en telefon til en annen person. Det blir for tynt i så viktige og sensitive saker.

I forsvar for paret gikk noen «sinte» personer gjennom en haug med spill og fant at paret hadde gjort massevis andre rare ting hvor de fikk bunner, men heller ikke det er det viktigste poenget etter min mening. At spillere raskt blir navngitt på tynt grunnlag, og dermed hengt ut uten en skikkelig saksgang er veldig ille. En av spillerne er landslagspiller for en annen nasjon og hun har planer om å kvalifisere seg for landslaget igjen. Å få et jukserykte på seg er nesten uopprettelig. De ansvarlige har etter kritikken kommet tilbake med en slags forklaring, men den er av typen «vi mente det ikke så veldig, da». Det holder ikke. Uavhengig av om noen har jukset eller ikke må saksgangen i så sensitive saker være grundig.

Jukset de?

Det skal jeg ikke si noe sikkert om. Etter en gjennomgang av endel spill de har spilt spill fant jeg flere hvor de hadde gjort uforståelige ting som kostet dem massevis av poeng. Men jeg fant også ett som kanskje var mer suspekt enn de spillene turneringslederen brukte som argument. Hva synes du?

I det spillet satt hun ene i første hånd (alle utenfor sonen) med:

   SYD

Åpner du med disse 11 poengene?

Det er minimum, men jeg ville nok åpnet med 1 kløver med så god farge. Det har imidlertid ikke så mye med saken å gjøre. En av de «skyldige» sa 1 kløver, og vest hoppet inn med 2 hjerter (svakt innhopp). Nord sa 2 spar (10+hp, minst fem spar). Etter pass fra øst sa syd 3 kløver, og makkeren meldte 3 ruter før øst også kom med i meldingene med 3 hjerter. Nå passet syd, og så langt er vel alt helt normalt. Nord kom så tilbake med 4 ruter. Det kan kanskje være litt delte meninger om det er krav? Kanskje kan nord ha bare en fin fordelingshånd og 10-12 poeng? Vel, du må vel melde selv om situasjonen ikke er helt avtalt i ditt makkerpar. Og selv med helt minimums åpning har du tross en honnør i hver av makkerens farger, ikke så galt. La oss si du ikke tør si pass. Hva melder du da?

Både 4 spar og 5 ruter er mulige meldinger. Å si 4 spar kan ha noe for seg, for du har jo ikke støttet sparen tidligere så honnør dobbel er omtrent det best du kan ha i den fargen. Det kan imidlertid virke tryggere i ruterkontrakt siden hjerterutspill og mer hjerter vil korte nord i spar hvis det er trumffargen. Så hva blir din melding?

Ville du vurdert 6 ruter over 4 ruter med din helt essløse hånd og kun ett Key Card (i ruterkontrakt)?

Det ble syds sin melding: 6 ruter!

En ganske sensasjonell sats vil jeg si. Og det ble VELDIG riktig siden nord hadde en kanonhånd med singel hjerter og FIRE KEY CARDS PLUSS TRUMF DAME! Da var det akkurat tolv stikk.

Kanskje er det mulig å finne på slikt, men det ser unektelig suspekt ut. At det er enkelt å gjøre hvis man vet nords kort er i alle fall sikkert.

Et slikt meldingsforløp kan være med å bygge en sak hvis det er et par som over tid har alt for mange slike ulogiske ting i spillet sitt og det så godt som hver gang blir riktig.

Den saken her i mitt nåværende hjemland gir uvavhengig av skyld eller ikke grunn til ettertanke når det gjelder saksgangen i slike saker. Jeg er glad for at det virker som bridgeforbundet i mitt egentlige hjemland Norge følger bedre prinsipper og gjør en grundigere jobb for å gjøre bridge online så ren som mulig.

Dette innlegget er ikke ment for å ta fra deg gleden ved å spille bridge online. Det får bli opp til hver enkelt selv om jeg ikke liker det så godt.

Til slutt vil jeg komme med en liten bønn til dere som spiller mye online:

Ikke vær for rask til å rope «juks», og i alle fall ikke sleng ut beskyldninger i sosiale media. Der er det alt for mange troll fra før i andre sammenhenger om vi ikke også skal gjøre bridgen til et ubehagelig sted å være. Men for all del, hvis du synes ting som skjer er for merkelige bør du si fra, men bruk i så fall de virkemidlene som NBF har lagt til rette for, og la dem behandle det på en skikkelige måte.

Mandag startet nok en invitasjonsturnering for lag, ALT INVITATIONAL IV som spilles på BBO. Den er organisert av nettstedene bid72, bridge24 og netbridge.online. Det deltar åtte lag som skal spille alle mot alle før det blir sluttspill.

Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen er med i ATL-turnering igjen på lag De Botton. Også Geir Helgemo deltar denne gangen. Han spiller med franske Cedric Lorenzini. På laget deres deltar også Jeff Meckstroth som også har fransk makker, Thomas Bessis.

Det er med en haug med kjente toppspillere i turneringen som nok vil tiltrekke seg mange tilskuere.

I andre runde var det jevnt mellom lag STREET og DE BOTTON før Arthur Malinowski fikk hjem en slem på en småpen måte.

Vest (Zatorski) spilte ut trumf. Det kan være riktig med trumfutspill når man har verdier her og der. Selv er jeg ess-utspiller mot slem, selv om det innrømmes at det langt ifra er riktig alltid.

Det ser ut som om det er bet i slemmen, og det er det i teorien med denne sitsen imot. De må få for kløver ess, og det er en en rutertaper som ikke kan forsvinne. Men det er altså i teorien, i praksis kan mye forskjellig skje!

Arthur vant trumfutspillet og spilte hjerter til esset og stjal en hjerter. Første sjanse er at K-Q sitter tredje i den fargen så knekten kan godspilles og gi avkast for en ruter fra syd. Slik satt det ikke. Den annen mulighet er at fem hjerter sitter sammen med fire ruter slik at det kan bli en skvis, og det kan også hende at Q-J sitter dobbel i ruter, eller honnør singel hos vest slik at esset kan felle den fulgt av finesse med ruter 10.

Etter å ha stjålet en hjerter spilte Arthur kløver 10 fra hånden. Da vest la liten vant damen stikket, og selv om vests kløverstikk ikke forsvinner var nå kontrakten faktisk mulig å vinne. Det ville kanskje vært enda bedre å spille kløver i andre stikk, for etter denne starten burde kanksje vest sett hva som var i ferd med å skje? En eliminasjon og et mulig innspill truer, og å hoppe på med kløver ess og fri seg med kløver, trumf eller hjerter ville gitt en bet. Idet vest altså lå unna med kløver ess var nord inne og spilte nok en hjerter som ble stjålet høyt før en trumf til bordet ble fulgt av stjeling av den fjerde hjerteren. Dette var igjen:

I denne situasjonen kunne spillefører vunnet ved å fri seg med kløver slik ruteren satt fordelt. Vest kommer i så fall inn og må spille til dobbeltrenons som gir stjeling hos nord med avkast av en ruter fra syd, eller spille ruter. Siden vest har honnør dobbel løser han fargen for spillefører både ved å spille ruter knekt og liten. På liten fra vest legges liten fra nord, og øst må på med damen om ikke tieren skal vinne stikket. Syd stikker østs dame, og deretter kommer knekten på slik at tieren står. Om vest skifter til ruter knekt vinner nord med esset og finessen med syds tier kan tas. Det innspillet forutsetter at vest har honnør dobbel i ruter, og derfor er det bedre å gjøre som Malinowski gjorde i diagramsituasjonen. Han tok for ess-konge i ruter før han fridde seg med kløver. Da fungerer innspillet om vest har dobbelton ruter, også om han har to små. Vest kom inn på kløver ess og hadde kun kløver igjen. Kløverspill fra han til dobbeltrenons ble trumfet hos nord mens syds rutertaper forsvant, +1430.

Ved det andre bordet meldte også N/S 6 spar, men der spilte Jason Hackett ut kløver ess, og det ble en bet. Spillet ga 17 IMP til lag DE BOTTON som vant kampen med 15 IMP.

Denne bridgevideoen (ca. en halv time) handler om kortvurderinger, hvordan gjøre det, og når.

Det er klart at det er mange spill hvor det ikke er nødvendig å ta seg tid til å vurdere ekstra nøye om kortene er mer eller mindre verd enn de faktiske honnørpoengene du teller opp. Hvis for eksempel makker har åpnet med 1 grand (15-17) og du har 11 poeng skal dere i utgang uansett, og det spiller ingen rolle om du har 11 gode eller 11 dårlige poeng.

Situasjonene hvor du må gjøre slike vurderinger er hvis du har marginale avgjørelser, som for eks.:

- Åpne, eller si pass

- Oppjustere til grandåpning, eller åpne med 1 i farge

- Invitere til utgang, eller gi seg i delkontrakt

- Gå direkte i utgang, eller bare invitere

I videoen gis det noen tips for hvordan slike kortvurderinger kan gjøres på en ganske enkel og praktisk måte.

Dagens spill er fra en BBO-kamp mellom Australia og New Zealand denne uken.

Jeg har tidligere skrytt av Matt Brown fra New Zealand, et usedvanlig talent. Han har til tross at han fortsatt er bare 24 år allerede spilt i tre VM i åpen klasse og gjort det bra. Av enkelte her Down Under kalles han Ginger Helgemo, ikke uten grunn.

Matt Brown (24), "Ginger Helgemo" ser ofte de uventede løsningene

I det spillet vi skal se på fikk Matt til en ganske usedvanlig sluttsposisjon.

Ved det andre bordet kom Australias Ø/V i 6 ruter etter at nord hadde åpnet med 5 kløver som satte enda større press på Ø/V enn Peter Gills 4 kløver. Det ser ut som om det er to bet i 6 ruter, og blir nok det med hjerter ut. Men det ble kun en bet da spillefører fikk til et lignende sluttspill som Matt gjorde i 5 ruter.

New Zealand sitt Ø/V par var vel nære på å melde slem de også, men idet vest hadde avgitt en sleminvitt (5 kløver) ga han klokelig opp da makkeren sa 5 ruter.

Det blir bet i 5 ruter med hjerter ut, absolutt et mulig utspill å finne. Syd kan likevel neppe klandres for å spille ut sin singelton i fargen makker hadde sperremeldt.

Matt stakk kløverutspillet med esset og tok for trumfesset før han trumfet en kløver på hånden (øst). Så en runde trumf til, og da fikk han en god nyhet, trumfen satt 2-2. Det fikk betydning i den lekre sluttsposisjonen.

Hvis det spilles på eliminasjon og innspill er det som regel slik at man prøver å bli kvitt alt som er av kort i sidefargene, for eksempel ved å trumfe småkort. Slik er det ikke her, og som du snart skal få se er det faktisk nødvendig å gjemme vests tredje kløver til senere. Dette var blitt situasjonen:

Spar ess ble spilt fulgt av spar dame. Syd stakk med kongen og skiftet til hjerter. Det ser unektelig ut som det vil bli to hjertertapere i tillegg til sparstikket syd allerede har fått, men det er en illusjon hvis spillefører kan sin innspillteori. Hjerter ess vant stikk, så ble den tredje sparen innkassert, og da så det slik ut:

Nå spilte Matt kløver 7 og lot elegant nord vinne stikket mens en hjerter forsvant fra øst. Nord fikk altså et nokså uventet kløverstikk han på ingen måte ikke behøvde å få, men han ville nok heller unngått å få det stikket. For nå måtte han fortsette med kløver til dobbeltrenons, og da forsvant østs siste hjerter mens vest fikk stjele - elleve stikk.

Å gi bort det kløverstikket var helt nødvendig for å vinne kontrakten. Matt vant altså utgangskontrakten ved å tape ett stikk i spar og ett i kløver (!), men det ble ingen hjertertapere!

I disse «stay-home-tider» har mange en del ekstra tid til rådighet, og forskjellige mer eller mindre interessante problemstillinger har dukket opp på bridgesidene. En er om hvordan spille diverse fargekombinasjoner og hvilke prosent-sjanser det gir, fargen isolert sett. Det er interessant, og å kunne noe om dette er viktig. Det er veldig ofte mer som betyr noe for valg av spilleplan. Å kun se på farger isolert sett blir i mange tilfeller for snevert, og å gjøre bridge til en ren matematisk øvelse kan fort bli feil.

Her er noen faktorer som har betydning i praktisk bridge når en av flere mulige fargebehandlinger må velges:

- Beste prosentsjanse.

- Hvem av motstanderne som trolig har lengde i fargen.

- Hvem av motspillerne har flest honnørpoeng? Noen ganger er det nesten sikkert at en av dem har et bestemt honnørkort, for eksempel kongen hvis du mangler kongen og knekten.

- Hvordan er det med overganger til den siden stikk skal godspilles hvis det er en lang farge på ene siden? Det kan godt være at en måte å spille fargen på er riktig i et bestemt spill selv om det gir litt mindre prosentsjanse enn en annen fargebehandling. Det kan være fordi den teoretisk beste varianten isolert sett ikke kan fungere, for eksempel fordi den kanskje forutsetter flere overganger enn du har for å få godspilt fargen og senere hentet stikkene.

- Hvem det er tryggest å slippe inn kan ha betydning for hvordan en farge spilles.

Nyttig informasjon om sitsen kan man ha pga. meldingene, eller informasjonen kan ha kommet pga. utspillet og motspillet så langt. Å vurdere disse faktorene og hvordan det videre spillet kan utvikle seg er nødvendig for finne den beste spilleplanen.

Det er altså ikke nok å ha pugget prosenttabellene.

Her er en fargekombinasjon som forleden ble diskutert på Facebridge.

Diagram 1

Her er det minst tre ruterstikk hvis det er inntak til nord slike at de godspilte stikkene kan hentes. Men hvordan spilles fargen best mulig for fire stikk?

En mulighet å slå esset og spille en til. En annen er å dra damen fra nord. Hvis det startes med esset fulgt av liten mot nord er spørsmålet hva du legger fra nord i fargens andre runde, damen eller tieren. Akkurat det kommer vi tilbake til om litt. Den andre muligheten er altså å dra damen å la den seile. Hvis den blir dekket med kongen er det enkelt, men hvis damen vinner stikket må du ta esset etterpå, så over til nord for å jobbe videre med godspillingen av fargen. Å starte fargen slik, og på en måte blokkere seg med esset singel etter fargens første runde gjør at du kan være avhengig av flere inntak til nord for å få godspilt og senere hentet stikkene. Hvilken av de to fargebehandlingene gir isolert sett størst sjanse for å få fire stikk?

Det vi da må se på er hvor med hvilke sitser den ene varianten lykkes hvor den andre blir feil. De tilfellene hvor begge variantene går bra, eller mislykkes utligner hverandre. Vi går gjennom de forskjellige mulige sitsene.

Den videre gjennomgangen er lang og omfattende og passer kanskje mest for spesielt interesserte. Alle andre kan nøye seg med å skumlese det, og heller merke seg det som er skrevet så langt og oppsummeringen (tips) nederst.

Mulighetene for fire stikk med esset først, eller dra dama fra nord:

6-0 fordeling Ø/V:

Med den usannsynlige fordelingen imot er det samme hva du gjør, du kan ikke få fire stikk for egen maskin. Det kan imidlertid i noen spill bli vanskeligere å få fatt i tre stikk hvis du drar damen pga. manglende overganger til å sette opp fargen etter først å ha spilt damen og latt den seile hvis øst følger med et lite kort.

5-1

Med denne fordelingen imot er det nesten likegyldig hva du gjør. Hvis en motspiller har K-J femte blir det to tapere uansett. Honnør singel hos øst løses med begge variantene. Knekten singel på begge sidene går også bra med begge variantene. Men hvis damen spilles fra nord og får seile blir det to tapere hvis vest har kongen singel, kun en taper om esset spilles først. Det gir 1-0 i favør å spille esset.

4-2

Dette er den mest interessante fordelingen, og vi tar den til slutt, først:

3-3

Da er det også likegyldig hva du gjør hvis en tenker på prosentvise sjanser for fire stikk. Med esset først og liten mot nord løses K-J-x til venstre enkelt, men med K-x-x eller J-x-x til venstre må det gjettes idet vest legger liten andre gangen - en 50/50 sjanse. Hvis damen spilles først og øst har K-J-x blir det greit. Det blir riktig halvparten av tilfellene om øst har en honnør, fullklaff om øst har K-x-x, men feil om han har J-x-x. Så med 3-3 sits er det samme sjanse med de to måtene å spille fargen på.

Diagram 2

Diagram 3

Disse sitsene går altså mot hverandre samme hvordan du starter fargen, det blir det en ren 50/50 sjanse for fire stikk.

Det er med 4-2 sits det er litt forskjellig prosentsjanse. Hvis en av motstanderne har KJ-fjerde er det likegyldig hva du gjør, han har to stoppere med riktig motspill. Hvis en av dem har K-J dobbel er det også samme hvilken fargebehandling du velger, da blir det fire stikk. Det som gjenstår er kongen dobbel, eller knekten dobbel på en av sidene. Hvis esset spilles fulgt av liten mot nord og vest kommer på med kongen dobbel har øst med knekten fjerde forsvarets andre stopper. Sitter det slik blir det to tapere i fargen også om den andre måten å spille fargen på (damen fra nord). Men hvis esset spilles først fulgt av ruter mot nord og vest følger med et lite kort bør damen spilles fra nord. Hvorfor?

Diagram 4

Hvis det sitter 4-2 og honnørene er fordelt slik, og du har spilt esset fulgt av en til mot nord hjelper det ikke (for å få fire ruterstikk) å legge tieren. På et vis lykkes finessen, men selv om tieren krever kongen har vest fortsatt en stopper med knekten fjerde, og du får kun tre stikk. Men hvis øst har knekten dobbel får du fire stikk ved å forlange damen andre gangen. Den lille ekstra sjansen med esset fulgt av liten til damen heller enn å legge tieren andre gangen gjør at det er en litt større sjanse for fire stikk å forlange damen. Den sitsen kan løses for fire stikk ved å dra damen først også, men forutsetter litt til som jeg kommer snart tilbake til.

Å dra damen lykkes imidlertid også hvis øst har kongen dobbel og vest knekten fjerde, men da blir det to tapere med esset først. 

Diagram 5

Hvis øst legger liten på damen faller kongen under esset neste gang, og hvis han dekker damen blir det helenkelt.

Å spille damen først tar altså med seg en ekstra 4-2 fordeling som ikke løses med esset først. Det betyr at det er 1-1 mellom de to måtene å spille fargen på, men marginalt større sjanse å spille damen først da K-2, K-3, K-4 eller K-5 hos øst forekommer oftere enn singel konge hos vest hvor esset først er løsningen.

Om å dra damen først derfor er riktig spill avhenger imidlertid av hvordan hele spillet ser ut selv om det blir litt større sjanse for fire stikk hvis en kun ser på fargen isolert sett. Er det derfor alltid riktig å spille damen først når du har denne kombinasjonen og trenger fire stikk i fargen?

Nei, langt ifra. Alltid og aldri er dårlige ord å bruke om bridge!

For det første er det som nevnt annen informasjon som må tas med i vurderingen. Dessuten er det viktig se på hele spillet og se hvordan det vil utvikle seg videre med den ene eller andre måten å spille en bestemt farge på. Den matematisk hårfint bedre fargebehandlingen damen fra nord forutsetter i praksis flere inntak til den siden med lengde i fargen. Stikkene som godspilles er i vårt eksempel hos nord, så må de hentes etterpå.

La oss si vest har kongen fjerde og øst knekten dobbel som i diagram 4. Den løses enkelt med esset fulgt av liten til damen. Da er stikkene godspilt ganske kjapt, etter fargens andre runde er alt i orden - fire ruterstikk. Etterpå behøves kun ett eneste inntak for å hente ruterstikkene. Hvis du først må over til nord for å dra damen som får seile kan det fort bli trøbbel. Hvis vest har kongen fjerde behøver han jo ikke stikke etter damen og liten fra øst og syd. Hvis han lar damen vinne stikket har du et blokkerende singel ess som du må du få tatt av deg. Da kan det fort bli galt selv om østs knekt faller under esset, for du må etterpå over til nord for å presse ut kongen. Da spørs det om det er enda ett inntak til nord for å hente fargen.

Å spille damen først med en sånn fargekombinasjon er bra teoretisk sett, men litt klønete i og med at du blir sittende med esset singel idet du skal jobbe videre med godspilling av fargen.

Her er et spill fra en norsk turnering en gang på tidlig 90-tall som førte til at jeg skrev om denne fargekombinasjonen for mange år siden:

Diagram 6

Vest spiller ut hjerter 10. Knekten prøves, men øst dekker med damen og syd vinner første eller andre gang. Så må ruterfargen angripes for at det skal bli nok stikk til å kunne vinne utgangen. Det er altså hårfint større sjanse å starte med ruter dame. Det meste går altså mot hverandre med de to måtene å spille fargen, men med damen først får man med seg den ene ekstra sitsen kongen dobbel hos øst. Er det derfor riktig å satse på den fargebehandlngen i dette spillet?

Nei!

Det er jo noen inntak til nord i dette tilfellet, men ikke nok til at du kan være sikker på å få utnyttet ruterfargen ved å spille damen fra nord, faktisk selv om det faktisk sitter slik her at det teoretisk sett kan bli fire ruterstikk. Se hva som skjer hvis det satses på det:

Inne på hånden i første eller andre stikk må det spilles spar til esset, eller kløver til kongen for å få dratt ruter dame som får seile. Det går bra med denne sitsen om vest stikker med kongen, for knekten faller under esset, og det er ett inntak til hos nord for å kunne hente ruterstikkene. Men vest behøver ikke stikke med kongen, det kan ikke haste. Hvis damen får beholde stikket blokker ruter ess spilles ruter til esset og knekten kommer på, men nå har jo vest fortsatt ruterstopper. For å godspille fargen må nord spilles inn igjen, og da ryker det siste inntaket. Om resten av fargen så godspilles kan ikke stikkene hentes.

Hvis spillefører ikke bare låser seg på matematikk og prosentsjanser og tenker gjennom hele dette spillet innser han det kan gå galt å spille slik. Derfor går han på ruteren med å slå esset først, så liten mot bordet. Idet vest legger liten blir det som forklart litt større sjanse å forlange damen enn å ta finesse med tieren. Hvis du starter med esset først vil du i alle fall få minst tre ruterstikk samme hva du gjør, også om det sitter 3-3 siden du ikke skuslet bort inntakene til nord.

Hvis du i dette spillet går over til nord og drar damen kan du ende opp med to eller faktisk kun ett stikk i fargen. Om øst har kongen dobbel vil det heller ikke hjelpe å gå over til nord for å dra damen i dette spillet, med mindre øst dekker damen da.

Å dekke hvis øst har kongen dobbel er fort feil motspill, han ser jo nords ruter som forteller han at det kun er riktig å dekke med kongen dobbel om syd har esset tynt fjerde. Hvis øst har kongen dobbel og vest knekten fjerde bør forsvaret la damen fra nord i fargens første runde vinne stikket, og det single esset blokkerer fargen. Selv om esset i neste stikk tar med seg østs konge er ikke nords ruter godspilt. Siden det er kun ett inntak igjen hos nord er ikke det nok til å spille seg over dit, presset ut ruter knekt og senere hente stikkene.

Da spillet forekom satt ruteren som i diagram 6. De som spilte korrekt startet med ruter ess og ruter til damen, og da knekten kom på  vant de ti stikk (2+2+4+2=10) og fikk en god score. De som startet med esset, men feilaktig la tieren i andre ruterrunde fikk ni stikk.

Ved ett bord satt en prosent-tenker som ikke tenkte gjennom hele spillet. Han spilte seg over til nord og dro ruter dame som han fikk for da vest ikke så noen grunn til å stikke enda. Da ble det kun to ruterstikk til spillefører, og han endte opp med 2+2+2+2 = 8 stikk, etter å ha spilt ruterfargen teoretisk korrekt - isolert sett. (han kunne kanskje fått ni stikk ved å skifte fot etter en runde ruter og sette opp sparfargen). Det kunne blitt enda verre å spille ruteren slik om vest hadde hatt K-J fjerde. Da ville han vunnet i første runde ruter. Med kun ett inntak igjen til nord og et blokkerende ruter ess ville spillefører endt opp med kun ett ruterstikk(!) og gått to bet i kontrakten.

Når en skal spille en bestemt farge er det som nevnt ofte annen informasjon som betyr noe i tillegg til prosentsjansene og hvor mange inntak det finnes osv. For eksempel kan spillefører fra meldingene vite at vest har mange flere honnørpoeng enn øst og derfor er storfavoritt til å ha kongen. Da bør esset spilles først. Hvis øst er den som har vist flest honnørpoeng blir å starte med damen best, forutsatt at spillet ellers gjør det mulig å få utnyttet fargen på den måten.

En digresjon: jeg påstod altså:

«Å dekke med kongen dobbel (hvis øst har kongen dobbel i dette tilfellet) er kun riktig om syd har esset fjerde». Det utsagnet gjorde at jeg kom på morsom fargebehandling utført av en fargerik bridgespiller fra Trøndelag, Roald Aune. Det skjedde da jeg spilte med han i Snåsacupen en gang på 80-tallet. Han hadde denne trumfen:

Vi var havnet i 6 spar og manglet også ett ess utenom denne trumffargen. Ja, det var en elendig slem. Dette var før Keycard Blackwood kom på markedet, i alle fall for oss. Siden vi manglet to Keycards ville vi nok noen år senere ha stoppet i utgang.

De tok for esset sitt, og Aune kom like etterpå inn. Kan denne fargen spilles for null taper? Det må jo til hvis slemmen skal kunne vinnes.

Det er to muligheter. En er at vest har kongen singel. Da er liten fra syd (eller esset fra nord) riktig. Det tar med seg vests single konge under esset, så tas en ubesværet finesse over øst opprinnelige knekt-tredje. Den andre muligheten er å spille damen. Det blir riktig om øst har knekten singel og vest kongen tredje. De to sitsene er akkurat likeverdige prosentvis.

Hva tror du Aune valgte?

Han dro damen. Det gir en bitte liten ekstra psykologisk mulighet, at vest har kongen dobbel og ikke dekker. Slik satt det, kongen dobbel hos vest, knekten dobbel hos øst, og vest dekket ikke! Han burde dekket sier du? Ja, hvis han vet kortene dekker han selvsagt og de får ett stikk i trumf - en bet. Men syd hadde faktisk meldt spar to ganger (!) (hvorfor husker jeg ikke) og kunne hatt QJ10-sjette eller syvende i spar. Da vil fra motspillerens synspunkt å dekke gjøre spilleførers valg enkelt, for han måtte i så fall gjettet på å toppe ut kongen singel, eller kutte med ti-elleve trumf hvor kun kongen manglet. Så vest dekket ikke, og damen vant stikket før trumf til esset tok med seg både vests gjenværende single konge og øst single knekt. Dette var faktisk ikke helt nok for å vinne den hårreisende lilleslemmen, men etter å ha løst en uløselig (slik det satt) farge med null taper vant Aune ganske raskt tolv stikk ved hjelp av en squeeze! Det var topp på Snåsa, og ville antagelig vært topp world-wide også.

Vi avslutter med noen tips for fargebehandlig sett i sammenheng med praktisk og logisk tenkemåte.

- Tenk gjennom hva som mangler i den fargen du planlegger å spille på, både hvordan fordelingen i fargen kan være og hvilke honnører som mangler.

- Så bør du gå gjennom hvilke forskjellige måter fargen kan spilles. Forsøk å finne ut hva som gir best sjanse av de forskjellige måtene å spille fargen på.

- Før du angriper den kritiske fargen bør du se på helheten i spillet. Hvilken informasjon har du med hensyn til motspillernes honnørstyrke og fordeling? Hvem ønsker du helst å slippe inn? Hvordan vil spillet mest sannsynlig fortsette? Hvordan er det med overganger til å gjøre det du må?

- Å pugge prosenttabeller er ikke nok. Å gjøre seg kjent med prosentsjanser for diverse fargekombinasjoner er riktignok viktig, men å se helheten i spillet er enda viktigere!

Gårsdagens ekstreme spill kunne ha vært fra goulash bridge, men var ikke det. Den historien gjorde at jeg kom på et av de villeste spillene jeg noen gang har vært med på. Det kan nesten se ut som en konstruksjon, men det er en sann historie som skjedde like etter jeg flyttet til New Zealand. Jeg spilte i en lagturnering i Australia med Jane Dawson fra Sydney, og det var første gang vi spilte sammen.

Har du hørt om BIDDING PADS?

Det brukes noen steder her nede og visstnok enkelte steder i Asia også. I stedet for meldebokser brukes en spesiallaget notatblokk hvor spillerne skriver inn sin melding. De første gangene man bruker det kan det være forvirrende, og jeg har notert at ikke bare jeg surret litt med det her, men besøkende bridgevenner fra Skandinavia har ofte litt problemer i starten.

Bruken av bidding pads fikk betydning i dette spillet hvor jeg satt syd:

Jane Dawson (nord) åpnet med 1 hjerter og jeg sa 1 spar før hun kom tilbake med 4 spar.

Hva nå?

Det var et nytt makkerskap, og jeg var usikker på hennes stil når det gjelder hopp til 4 etter kun et 1-over-1 svar. Uansett måtte det være muligheter for slem. Å spørre med 4 grand (Keycard Blackwood) er ikke anbefalt med renons, men for å forsøke å gjøre det enkelt sa jeg likevel 4 grand. Da snudde de tre andre spillerne seg mot meg og sa i kor:

“Hang on!”

Vent litt, meldingsforløpet så langt var ikke akkurat sånn som jeg trodde, bruken av bidding pad hadde forvirret meg. Meldingene hadde startet slik:

Problemet med de der pad’ene når du er uvant med det kan være at noen ganger overser motpartens meldinger. Og det var akkurat hva som hadde skjedd, så min 4 grand var en utilstrekkelig melding. Turneringsleder fortalte en lett rødmende (kledelig får jeg håpe) GeO om reglene, og en mulighet var å melde en hvilken som helst tilstrekkelig melding, men da måtte makker passe. Jeg tok derfor en liten sats og sa 6 spar. Meldingene var ikke slutt, og det gikk:

Begge doblet!

For et kaos, og jeg hadde startet det. I gamle dager var regelen slik at om begge doblet kunne spillefører velge å spille udoblet, en regel jeg aldri helt forstod. Om begge har mistro til sluttkontrakten virker det litt brutalt at de ikke skal få lov å doble når begge ønsker å gjøre det! Den regelen ble endret på et tidspunkt, og i vårt tilfelle ble kontrakten 6 spar doblet.

Vest hadde ett ess og trumfkongen, og øst satt med to ess! Så dobling var forståelig, men slemmen med 19 HP til sammen sto som et segl! En trumffinesse måtte tas, og både hjerter- og kløver ess kunne presses ut mot trumf. Forsvaret fikk kun ett stikk i ruter, +1210.

Etter dette følte nok motparten seg temmelig ranet, og jeg sa ikke et ord før vi hadde forlatt bordet. Da sa jeg til Jane:

«Bra jeg ikke fant ut om antall keycards, for da ville vi neppe meldt slem med kun ett av fem»

Jane: «Who needs keycards».

Er du kjent med begrepet goulash bridge? Når man spiller goulash, blir ikke kortene verken stokket ordentlig eller delt ut ett og ett. Derfor blir det mange helt ville fordelingshender og selvsagt store svingspill. Slike fordelingsuhyrer kan forekomme i normal bridge også, men sjelden. Dagens spill ser unektelig ut som et goulash spill, men kortene var faktisk delt ut på normal måte i New Zealand Social Distancing Teams på BBO denne uken.

Blair Fisher satt syd og skulle finne en åpningsmelding med den temmelig uvanlige 9-4-0-0 hånden.

Hva ville du åpnet med?

Kanskje enkelt og greit 4 spar? Du har ett stikk eller to for mye for den meldingen, men hva er alternativet? 1 spar eller kanskje 5 spar? Noen liker å passe med slike “syke” hender, og jeg skal ikke påstå hva som er best strategi.

Blair forventet ville hender rundt bordet og klinket til med 6 spar I første hand i sonen mot motparten utenfor, en uvanlig melding må man kunne si! Ok, det kan godt være fem doblede bet rett ned hvis makker ikke har noe i det hele tatt å bidra med i majorfargene, og hvis han har verdier i minorfarge kan det ble fryktelig. På den annen side kan motparten godt ha en veldig høy kontrakt, hvem vet.

Hva betyr en åpning med 6 i farge?

Å finne et makkerpar med klar avtale for det blir vanskelig. Kanskje en sånn åpning bør bety at man har omtrent elleve stikk på egen hånd, og en hånd som er helt umulig å melde etter vanlige metoder. Det er dog lite sannsynlig at en klar avtale på dette er særlig nyttig, hvis det kommer opp så kan det godt hende det er i 2040!

Hvordan i all verden skal motparten forholde seg til en slik melding?

Michael Cornell (West) er «the grand old» man i NZ bridge, og han har nok sett det meste ved bridgebordet. Her var han veldig usikker, sa han, men han tok syds åpningsmelding på alvor og meldte 7 kløver. Da sa nord 7 spar, og etter to passer ga Michael opp og passet, og fokuserte heller på å finne et utspill enn å doble 7 spar.

Å ha to ess mot slem skjer av og til, men to ess mot storeslem? Å spille ut esset i den korteste fargen har størst sjanse for ikke å bli trumfet, og Michael prøvde ruter ess. Slik så hele spillet ut:

Øst var Cornells kone Vivien, og hun sa etterpå at hun liksom forsøkte å finne knappen for å melde 8 kløver. Om det var lov ville det vært en god stamp, for 7 spar stod. Fisher trumfet god ruteren, og etter hvert ga to godspilte ruter hos blindemann avkast for to hjerter, +2210!

Utspill i majorfarge er litt bedre. Spillefører må trumfe fire ruter for å godspille de to siste, og da må han også ha enda ett inntak til nord for å hente ruterstikkene. Ruterutspillet hjalp derfor litt på, men 7 spar står uansett utspill.

Ser du hva de viktigste kortene er i dette spillet?

Syds spar 2-3-4 og nord spar 5!

For å godspille og hente ruterstikkene behøves altså fem inntak i alt. Det er to i hjerter, og nords spar kan gi tre inntak. Hvis det spilles ut en majorfarge går ett inntak med det samme. Det går bra likevel om syd beholder en lavere trumff en nords femmer.

La oss si vest spiller ut hjerter til esset. En ruter trumfes høyt, så trumf til kongen og nok en ruterstjeling. En andre ruterstjeling tas fulgt av spar til åtteren før en tredje ruter trumfes. Syd må altså ha igjen en av de minste trumfene. Så, for å planlegge for «the grand finale» kan det spilles hjerter til den siste honnøren, og en fjerde ruterstjeling (høyt) tar med Ø/V sin siste ruter. To ruterstikk er godspilt. Til slutt spilles elegant spar 2 til nord spar 5 idet spillefører «claimer» med kommentaren: kaster to hjerter på ruterstikkene. For en avslutning på en storeslem vinnes med to ess hos motparten!

Fisher stjal ruterutspillet med spar 10, en god vane for å beholde mulige inntak til den andre siden når man har råd til å trumfe høyt. I dette tilfellet behøvde han imidlertid ikke gjøre det da ruterutspillet satte i gang akkurat det ruterspillet spillefører ønsket å gjøre selv.

Ved det andre bordet åpnet syd med 4 spar. Idet motparten var i 6 kløver doblet nord. Da syd kanskje litt tivlsomt (?) valgte å spille motspill ble det fattige +300 til N/S, og da ble spillet tapt med 18 IMP.

Utspill er vanskelig, og ofte er det temmelig tilfeldig hva som blir riktig. Ikke sjelden bommer de beste spillerne også, men det er ingen tvil om at de treffer oftere. Det er fordi noen gode prinsipper følges, og informasjon fra meldingene utnyttes. Likevel er og blir utspill noe av det mest tilfeldige i bridgen.

Her er en utspillsprøve var fjorårets SPINGOLD, en av de mest prestisjetunge lagturneringene i USA.

Det var litt merkelig at syd som passet først valgte å hoppe til 2 spar. Hva tror du han har? Det var også litt merkelig at nord passet da du doblet opplysende over 2 spar, for så å melde utgang. Han må jo tro 4 spar står når han melder det nå? Kanskje han tenkte omtrent slik: «en vet jo aldri, kanskje kontrakten blir 2 spar doblet» . De har jo hendt før at motparten har misforstått hverandre, og kanskje øst passer ut doblingen, men da øst meldte 3 hjerter sa altså nord 4 spar.

Da blir spørsmålet: hva ville du spilt ut mot 4 spar?

Ved det ene bordet spilte vest ut ruter konge, og slik så hele spillet ut:

Det kan ikke komme som noen veldig stor overraskelse at syd har 6-4 i major. Årsaken til at han passet i første hånd, og så kunne tillate seg et hopp andre gangen er at han ikke ville åpne med svake 2 fordi han satt med hjerterfarge ved siden av sparfargen.

Ruterutspillet kan virke veldig normalt, men her var det ikke godt nok. Spillefører stakk med ruter ess, tok for hjerter ess og kryss-stjal kløver og hjerter. I tillegg til de to røde essene fikk han tre hjerterstjelinger hos nord, fire kløverstjelinger hos syd og for trumfesset = 10. Pluss 620 til N/S.

Ved det andre bordet satt Tor Helness vest, og der gikk meldingene slik:

Syd åpnet altså med 2 spar med det samme, og Tor doblet opplysende. Etter nords 4 spar som godt kan være en ren sperremelding doblet nordmannen igjen, og ingen hadde noe å tilføye. Før utspillet gjorde imidlertid Tor noen fornuftige betraktninger:

Vest har selv 17 gode poeng, og kanskje har makkeren bitte litt her og der også. Når motparten har meldt utgang med klart mindre enn den honnørstyrken de normalt behøver har de omtrent alltid kompenserende verdier i form av god fordeling. I slike tilfeller er det ofte best å spille ut trumf for å begrense spilleførers muligheter til å utnytte trumfene maksimalt.

Helness valgte derfor å spille ut den singel trumfdamen. Da får ikke spillefører trumfet tre hjerter hos nord. Han stakk med spar ess, spilte hjerter til esset før han kryss-stjal hjerter og kløver så han ble kvitt to av håndens hjertere. Så fulgte ruter mot nord, og Helness la på damen som han fikk for. Idet han fortsatte med ruter la spillefører knekten som beholdt stikket før han prøvde ruter ess, men øst stjal med spar 8. Det var forsvarets andre stikk, og de fikk også for trumfkongen og hjerter konge. Hvis spillefører ikke tar for ruter ess nå, men trumfer en kløver (da begynner han å bli trumfmatt også) og spiller trumf kan Ø/V få de samme stikkene. Øst kommer inn på trumfkongen og kan sette inn vest på hjerter konge før ruter derfra blir trumfet av øst.

En doblet bet ga +200 til Ø/V som sammen med lagkameratenes +620 N/S ved det andre bordet var verd 13 IMP. 

Fant du trumfutspillet?