Å spille parturnering er intenst. I lagkamp går det an å slappe av litt, selv om det med å være for avslappet med hensyn til ekstra stikk når kontrakten er sikker osv. koster litt der og. Men når det spilles IMP er det mest om å gjøre å ikke rote bort de store spillene, vinne kontraktene sine, ta beitene, og ikke bruke alt for mye energi på overstikk og slikt. Noen småspill er ganske uinterssante i lagkamp. I lagkamp er intensiteten annerledes og forekommer når det virkelig store svingspillene kommer og man står i fare for å ødelegge hele kampen pga. av ett eller noen få spill. I parturnering kan man aldri slappe av, det deles i hvert enkelt spill ut fra 0 til 100% uansett om kontrakten er 2 ruter eller storeslem. Det lille ekstra overstikket, eller den andre beita kan godt være mye mer verdifullt når det gjelder matchpoints enn å vinne 7 grand! Derfor blir parturnering intenst, hele tiden.

Her er et eksempel på en ganske kjedelig kontrakt - vil mange si - fra en parturnering. Men nei, den er ikke kjedelig. De som har en stor hunger etter ekstra stikk, og evne til å se muligheter kan sikre seg en god slump ekstra prosent i dette spillet. 

Giver nord, Ø/V i sonen

Øst havner i 4 hjerter etter at nord har åpnet med 1 spar. Idet øst melder inn 2 hjerter bør vest vise en god løft med overmeldingen 2 spar (såkalt cueraise). Da finner de enkelt utgangen som er nedlegg. 

Syd spiller ut spar 9. 

Det kan ikke tapes mer enn ett stikk i spar, ett stikk til trumfesset og ett i ruter. Det kan være muligheter for å godspille kløveren, og i så fall kan det bli hele tolv stikk. Men det er litt farlig å gå i gang med kløverspill tidlig siden kløveren kan sitte 5-1.

Utspillet bør stikkes med østs ess. Hvis spar sitter 6-1 er det viktig, for om nord kommer inn på trumfesset kan han i så fall gi syd en stjeling. Hvis du stikker utspillet hos øst (som virker naturlig uansett) kommer i så fall den stjelingen på luft (legger liten fra vests spar K-4 hvis syd stjeler) og stjelingen går på bekostning av det sparstikket de kunne fått. Det blir fortsatt ti stikk. Hvis du av en eller annen dårlig grunn stikker utspillet med spar konge risikerer du at nord vinner første trumf og spille spar dame som presser ut østs ess mot trumf hos syd. Da blir det nistrist.

Spillefører vinner altså med spar ess og går på trumfen i andre stikk. Nord stikker med trumfesset og spiller spar dame som vinnes med kongen idet syd følger med spar 2. Motpartens trumf tas ut, og det viser seg nord startet med tre trumf og syd kun en.

Mange slapper av nå, utgangen er helt sikker. Men det er nå hungeren etter ekstra stikk bør gjøre seg gjeldende. Først forsøkes kløver konge (nord legger damen), kløver til esset (syd legger i tieren) og kløver til stjeling. Hvis kløveren sitter 3-3, eller 4-2 med dame-knekt dobbel, er det enkelt å ta tolv stikk. Her sitter det ikke slik, nord startet med singel kløver dame.

Slik så hele spillet ut fra start:

Det kan se ut som om det må bli en spar- og en rutertaper i tillegg til trumfesset de allerede har fått for - ti stikk - men det er litt for dårlig.

Spillefører vet hele fordelingen idet han fikk vite kløversitsen og han vet jo spar- og trumfsitsen. Ikke nok med det, han vet også med sikkerhet hvem som har ruter konge siden nord åpnet. Nord vil bli utsatt for et kraftig press siden han må holde ruter konge dobbel og er alene om å holde sparfargen. Spillefører tar alle trumfene. Før den siste trumfen ser det slik ut:

Hvis spillefører hadde fridd seg med spar tidligere, eller gjør det i diagramsituasjonen tar nord det stikket før han frir seg med sin siste spar og venter på forsvarets tredje stikk for ruter konge. Men øst er på hugget etter overstikk nå og spiller den siste trumfen. Nord kan ikke lure spillefører ved å blanke ruter konge. I så fall toppes den ut, for spillefører har full telling.

Nord må kaste spar 10. Så, idet øst spiller spar får nord for spar knekt som nå er singel. Nord må avslutte med å spille unna ruter konge dobbel til kombinert saks, damen hos øst og esset hos vest - elleve stikk. 

Da spillet forekom ga +650 for 4 hjerter med elleve stikk 79% score, mens +620 for ti stikk ville gitt kun 33%. Det er nesten like stor forskjell som fra middels til topp på et spill!

Sånne tilsynelatende kjedelige spill kan i parturnering være akkurat det som skal til for å klatre en plass eller to på resultatlisten, og noen ganger kan det til og med være det som avgjør om det blir 2. eller 1.plass!

Det spillet du her får presentert er IKKE fra læreboka, men forekom i en lagturnering på lørdag. Litt over halvparten av spilleførerne i standardkontrakten 4 spar gikk bet. Prøv deg selv om du gjenkjenner den vinnende spilleplanen. 

Giver nord. Alle i sonen

Å gjennkjenne varianter for hvordan kortene kan spilles er særdeles viktig om man skal kunne bli en god spillefører. Det som må gjøres i dette spillet forekommer i mange forskjellige forkledninger.

Du er i 4 spar som nord etter at øst har vært innpå med 2 kløver over din åpning 1 spar. Øst spiller ut ruter knekt. Hvordan tenker du om dette?

Siden øst har meldt inn er det en god sjanse for at hjerter ess sitter foran kongen. Da blir spillet veldig uinteressant, du kan ikke tape mer enn til trumfesset, til hjerter ess (en hjerter kastes på kløver ess) og kanskje ett ruterstikk hvis den fargen sitter 4-1 som utspillet kan tyde på. Men om det er to hjertertapere er det fare for bet om ruterfargen sitter skjevt. 

Rutertutspillet vinnes av nord. Du må spille trumf nå. La oss si øst hopper på med trumfesset og spiller kløver konge. Du stikker med esset og kaster en hjerter. Så tas en andre runde trumf, og begge motstanderne følger farge. Det er nå spillefører må tenke seg litt om så ikke en gratis ekstrasjanse misses. Ruteren kan godt sitter 4-1 her, og om du tar ut motpartens siste trumf blir det i så fall en rutertaper. I så fall kunne 4 spar likevel blitt vunnet om øst hadde hatt hjerter ess, men så gunstig var det ikke denne gangen. Men du kan jo bli kvitt den rutertaperen om sitsen er gunstig, og det var den:

Etter andre trumfrunde bør spillefører ta en stor ruter selv om enten vest ellre øst har igjen en trumf. Hvis ruteren sitter 3-2 (begge følger andre gang ruter) er alt greit. I så fall tas den siste trumfen ut siden ruteren er gående, og du spiller for ett mulig overstikk i hjerter (men taper to stikk i fargen denne gangen). Men hvis du tar ut den tredje trumfen må du gi bort ruterstikk i dette spillet, og da blir det en trist bet siden det også blir to hjertertapere.

Løsningen er altså å forsøke en andre ruterrunde før tredje trumfrunde. Hvis ruteren sitter 4-1 er håpet at den som har singel ruter ikke har den siste trumfen. Her kaster øst en kløver. Du kan fortsette med den tredje store ruteren fulgt av en fjerde ruter til trumf. Vest følger farge, og han har den siste trumfen deres. Ruterfargen er godspilt, og du stjeler deg hjem på hånden og tar ut vests siste trumf. Så tas ruterstikket som har blitt godspilt uten å få rutertaper, og til slutt forsøkes hjerter mot kongen for overstikket. Det blir ti stikk.

Å teste en andre ruterrunde før den siste trumfen deres tas ut er helt gratis.

Hva om øst har den siste trumfen deres og trumfer, spør kanskje noen?

Vel, sitter det slik blir det bytting av stikk. Du taper i så fall ett (unødvendig, på en måte) trumfstikk, men får igjen det for du du ikke taper ruterstikk. Du har etter den uviklingen fortsatt en trumf igjen hos syd til å stjele god ruteren senere. Dermed ville du vært like langt som om du tok ut trumfen og måtte gitt bort ruterstikk, og kontrakten ville vært avhengig av hjerter ess foran.  

Ps. Det hjelper ikke forsvaret om øst ligger unna med trumfeesset i fargens første runde. Spillefører kan spille mer trumf til esset, og pga. at øst ikke har tre trumf kan han ikke spille en tredje runde og forpurre spilleførers mulighet til å trumfe en ruter. Spillefører kan slik det sitter også gå igang med ruteren allerede etter en trumfrunde hvis øst ligger unna og dermed sitter igjen med esset singel som han gjerne må få stjele ruter med.

Det hjelper heller ikke for forsvaret om øst stikker opp tvert med trumfesset og spiller hjerter, men da må spillefører tippe hjerteren. Øst kan jo ha enten damen eller esset. Hvis øst spiller den lille hjerteren må altså spillefører gjette. Legger han liten fra syd må esset på fra vest og det blir kun en hjertertaper (en forsvinner på kløver ess). Vest kan riktignok gi makkerent en stjeling, men det blir deres siste stikk siden ruterefargen kan også etter den utviklingen godspilles med en stjeling mens kun vest har igjen trumf. Hvis spillefører med det motspillet som nok er det skarpeste forsøket Ø/V kan få til (opp med trumfesset, liten hjerter) gjetter feil. Hvis han spiller på hjerter ess foran og forlanger kongen på liten hjerter fra øst blir det bet med en ruterstjeling, to hjertertapere og ett stikk til trumfesset. 

Dagens spill er nokså komplisert, og det har kanskje ikke så stor nytte for de fleste. Men noen finner slike mer teoretiske problem interessante.

I mange bridgeturneringer får man etter en sesjon utlevert en spillstensil (hand rebord) som inneholder spilldiagram og i tillegg en oversikt over hvor mange stikk som er mulig å vinne for begge sider i alle kontrakter. Slik informasjon er basert i computeranalyse hvor alle tenkelige forløp, alle tenkelige rekkefølger av kortene vurderes. Motspillerne får ikke lov å gjøre feil i en sik analyse. De vet alle kortene. Det samme gjør spillefører. 

Derfor er det slik at å spille på en sånn måte som gir det maksimale antall stikk ikke sjelden er feil spilt, eller mot oddsen så lenge man ikke vet alle kortene. En annen spillplan enn den vinnende slik det sitter kan godt gi mye større sjanse. Og også for motspillerne behøver det ikke være beste sjanse - mot oddsen - å spille det motspillet som er korrekt fordi man vet kortene. Altså er på ingen måte slike anlyser fasiten på HVA MAN BURDE GJORT. Det er feil å tenke slik at "Vi skulle ha vært i slem der", "Oj, det står i utgang der, og vi burde meldt og vunnet den" osv. Det kan godt være at maks resultatet er helt umulig å oppnå i praksis.  

Computereanalysene er poplære likevel, og mange later til å tro at de er en slags fasit. Det blir feil. Min anbefaling er å ta det med en klype salt. Det er klart at analysene er korrekte, men ikke tro at det alltid betyr dere skulle meldt eller spilt annerldes.

Her er et eksempel på en slik analyse av det spillet vi skal se på om litt.

Computeren har altså funnet ut at N/S kan vinne kun en kontrakt, ett trekk i hjerter. Ø/V kan vinne mange kontrakter, bl.a. 6 spar om vest er spillefører, kun 5 spar om øst spiller kontrakten.

Å se hvordan det maksimale antall stikk kan oppnås er av og til være vanskelig. Det kan som sagt være en helt ulogisk spilleplan som må til. Ikke sjelden tar det lang tid å finne løsningen på puslespillet, og noen gange er det så komplisert at mange ikke klarer å finne du ut selv.

Disse analyseprogrammene kan lastes ned å man kan finne svaret på sekunder. Programmet tar i løpet av et nanosekund for seg tusenvis av rekkefølger kortene kan spilles. For meg som har holdt på med bridge i snart et halvt hundre år, og en god del av den tiden befattet meg med å fundere på og analysere bridgespill er det en (dum) stolthet i det her. Så jeg nekter å bruke dataprogrammene til å løse slike puslespill og kaster noen ganger bort masse tid på det. Men det blir vel kanskje litt som å løse kryssord, eller sudoku. 

Forleden fikk jeg en lapp stukket i hånden fra en bridgekamerat. Hvordan kan man vinne 6 spar her, sa han? Og det så unektelig vanskelig ut. Det måtte grubles. 

Spillet har noe praktisk verdi også, først når det gjelder meldingene. Vest hadde nemlig fått utlevert en svært uvanlig hånd:

Giver vest. Ingen i sonen.

Sterk nikorts farge og ett ess ved siden av. Det er i praksis utgang på egen hånd. Så 2 kløveråpning kanskje? Det er ikke lov i henhold til reglene i New Zealand Bridge. Her må man ha et visst antall HP for å åpne med kravåpningen 2 kløver. Det er etter min mening en bisarr regel, men antagelig ment for å hindre bløffåpninger med 2 kløver, krav. Jeg vet ikke helt sikkert hvordan regelen er internasjonalt eller i andre land, for eksempel Norge. Men en kan jo tenke seg nikorts helt gående farge og ett ess (eller to), eller lignende hvor du har en helt bombesikker utgang på egen hånd, men kun 14 HP. 

Vel, hva blir åpningen her?

Hånden blir for sterk for en sperremelding, slem kan stå med svært lite hos makker. Så åpning 1 spar blir nok best og forsåvidt en grei åpning uansett regel mht. til kunstig kravåpning. Det er neppe slik at det går pass rundt på 1 spar når du har noe så spesielt som dette, noen av de andre må nok ha noe de skulle sagt i meldingene.

Vi forbigår de videre meldingene og kommer til poenget og analysen av spillet, for la oss si du havner i 6 spar. 

Vest giver. Ingen i sonen.

Nord spiller ut en trumf, og syd følger farge. Med 11 spar til sammen er altså motpartens trumfen tatt ut.

Analysen av antall stikk finner du i det eksempelet tidligere i innlegget. Den påstår (og har rett i det) at vest kan vinne tolv stikk (6 trekk) i sparkontrakt.

Ta deg litt tid her og bestem deg for en spilleplan.

Hvordan spiller du?

Når vi nå får se alle kortene er det klart at normale spilleplaner ikke fører til tolv stikk.

Å kaste en ruter på hjerter ess er en muliget, så stjele en hjerter og spille ruter. Nord dekker, og det blir ikke ruterstikk på spillefører. Det tapes ett stikk i hver minorfarge. I stedet kan det forsøkes med å kaste kløver 10 på hjerter ess og senere forsøke ruter mot kongen, men siden N/S har kontroll på ruteren blir det to tapere i den fargen samme hva du gjør. 

Det kan se ut som det er skvismuligheter. Nord har tross alt mye å passe på. Men det vil ikke fungere, det er ikke tilstrekkelig med overganger. Hvis det spilles "en bøtte" med spar er det ingen inntak til øst i det hele tatt, og N/S kan innrette seg etter hva vest har igjen.

En spilleføring som ofte fører frem med veldig lange farger er å dundre i vei med langfargen. Motparten må kaste veldig mange kort. Hvis du tar hjerter ess først blir det kun tre kort igjen etter alle sparene. Men siden N/S i denne sammenheng (double dummy/åpne kort) vet kortene gjør de ikke feil. Det blir to minortapere.

Hvis du legger igjen hjerter ess på bordet vil du ha fire kort igjen etter alle sparene. Nord holder da Q-10 i ruter og K-J i kløver, og de kan få betet deg samme hva du gjør. Men om du legger igjen hjerter ess vet ikke motspillerne at du ikke har hjerter på hånden, om de er mennesker. De kan gjøre feil og tror de må holde hjerter. Men sånne feil gjør ikke computerne som altså har laserøyne og ser alle kortene. 

Så hva er løsningen?

Det tok en stund for meg å se det må jeg innrømme selv om jeg er godt vant med å løse slike puslespill. 

Løsningen er ikke noen skvis. Men den baserer seg i at nord har litt for mye å passe på. 

Sparutspillet stikkes hos øst. Så tas hjerter ess med avkast av ruter 2. Siden du vet hvordan det sitter kan slemmen faktisk spilles hjem med et innspill allerede i tredje stikk!

Dette er igjen etter spar ut til knekten fulgt av hjerter ess:

Du spiller nå ruter til knekten. Nord er innspilt å må hjelpe deg.

Hvis nord spiller hjerter konge trumfer du, og spar konge er inntak til hjerter dame som gir kløveravkast. Hvis nord spiller liten hjerter tar du med en lite gjesp for hjerter dame og kaster kløver. Hvis nord spiller kløver vinner du for kløver 10 eller damen - enkelt, kan ikke gjette feil en gang. Og endelig, om nord stikker ruter knekt med damen og spiller ruter forlanger du ruter 9 som krever esset. Spar konge er inntak til ruter konge som gir kløveravkast. 

Ha ha, ingen problemer - vi vet jo alle korta!

Å spille slik i praksis er en helt annen sak. Det kan godt føre til bet i en kontrakt som bør vinnes enkelt fordi ruter ess sitter foran og hjerter/kløverhonnørene sitter annerledes plassert.

Da spillet forekom i en lagturnering var de fleste kun i utgang. Tre par vant imidlertid slem. To av dem vant tolv stikk etter ruterutspill fra nord (liten fra øst og esset kom på), mens en spiller vant slemmen sin etter kløverutspill. Kun ett par gikk bet i slem etter at nord fant trumfutspillet som er det eneste som ikke gir spillefører tolv stikk med det samme. Litt synd på han som gikk bet, kanskje, for alle fikk jo en "hand record" etterpå og kanskje sa (eller tenkte), "opps, det stod jo i slem".

Dette spillet handler om en normal utgang siden N/S har 25 HP til sammen, men en svært marginal utgang som såvidt kan vinnes om motspillet er ganske normalt.

Det er ikke mer enn akkurat for utgang her, men det hjelper litt på at vest spiller ut en liten hjerter til nieren og syds knekt. Hvis kløveren hadde vært maks heldig fordelt ville det nå vært ni stikk. Og det er også tre ruterstikk på en måte, men kun ett inntak hos nord, så det går ikke å få tatt to ruterfinesser. 

Inne på hjerter knekt i første stikk tas kløverfinessen, liten til knekten, eller kanskje med esset først også liten til knekten. Øst kommer inn på kløver dame og spiller hjerter til syds ess. Kløveren testes og sitter i alle fall pent, så det blir tre kløverstikk. Den fjerde kløveren tas. Begge motspillerne kaster en ruter. Nå tas ruterfinssen som holder, og dette er igjen:

Nå kan spillefører satse på at ruter konge sitter igjen singel, men det er helt usannsynlig. Syd må for å vinne spille spar. Da går det bra hvis syd danner seg riktig bilde av hvordan det sitter.

La oss si vest stikker opp med spar ess og spiller mer spar. Øst får for spar 10, men så må enten spiller ruter slikt at den andre finessen kan tas (og det blir 0+3+3+3=9 stikk), eller spille spar konge og mer spar slik at damen gir det niende stikket.

La os i stedet si vest stikker opp med spar ess og spiller hjerter. I det stikket er øst ferdig, offer for en skvis (skvisinnspill). Forsvaret har fått to stikk. Øst har igjen tre spar og to ruter og må kaste en spar om ikke spillefører skal få sjansen til å toppe ut ruter konge. Med 2-2 i spar og ruter hos øst stikker syd med sin siste hjerterhonnør og spiller spar. Øst kommer inn, kan ta ett stikk til i spar, men må så må han spille ruter til syds saks. Det blir ni stikk med tre i hver av fargene hjerter, ruter og kløver da også.

Endelig, la oss si vest legger liten spar idet det spilles spar fra syd i diagramsituasjonen. Åtteren legges fra nord, og øst vinner med tieren. Han kan ikke spille ruter, det gir tre ruterstikk total til spillefører og ni i alt. Så øst må spille spar til vest sitt ess. Vest kan ikke spille ruter heller, og må nå spille hjerter. En lignende skvis-innspillsituasjon oppstår. Nå har forsvaret allerede tatt tre stikk. Idet vest frir seg med hjerter har øst K-J i spar og K-x i ruter. Han må kaste ett kort, og det blir spar knekt og ikke syd skal få to ruterstikk ved å legge ned esset. Syd vinner og spiller inn øst på den nå single spar kongen, og det er forsvarets fjerde stikk. Også da blir det ruter til saks til slutt, ni stikk.

Dette innlegget er ikke en invitt til debatt. Det er kun et slags hjertesukk om hvordan debatten rundt NBF sin plan for årets festival har blitt i flere onlinetråder. Her blir det ikke særlig med argumenter om årets bridgefestival bør være sånn eller slik, eller om eventuelle negative/positive effekter av restriksjonene. Dette er mer betraktninger sett fra langt hold, og kanskje en oppfordring om at den norske bridgefamilien står samlet og prøver å være positive til det som skjer og vil skje i det som fortsatt er et «annerledes-år». Selv om denne bloggen er på NBF sin side handler alt i dette innlegget om undertegnedes personlige betraktninger.

Hvis du allerede nå begynner å synes dette innlegget virker uinteressant og for mye synsing, føleri og lite tydelige argumenter, ikke les videre. Det blir ingen diskusjon her. Så lenge denne bloggen skrives av meg er kommentarfeltet for klagenemda og andre (som er velkomne til kontakte meg på annen måte også), og i hovedsak for å diskutere bridgen som er beskrevet. (Skulle du likevel ha behov for å si noe til meg, eller kanskje kritisere dette innlegget, ta gjerne kontakt med meg personlig) 

Covid har ført til at ting blir annerledes. Også når det gjelder bridge er alt annerledes. I 1,5 år har det mange steder ikke vært «vanlig» bridge slik vi har vært vant med. Online bridge har vært et for mange velkomment substitutt, men flertallet ønsker seg tilbake slik det var, bridge face-to-face, møte venner og oppleve det fine sosiale med å være på turnering eller festival.

Norge har lyktes bedre enn mange andre land når det gjelder Covid, og selv om det har vært lock-downs og masse restriksjoner osv. har det en del av denne merkelige perioden vi har lagt bak oss vært mulig å spille bridge face-to-face også.

New Zealand hvor jeg bor er også i en bra posisjon når det gjelder covid, men også ganske strengt i perioder selv om det omtrent ikke finnes Covid her. I 2020 ble vår festival (NZ Congress) kansellert. I år vil den bli arrangert om ikke noe uforutsett skjer. I perioder ble andre store turneringer til stor skuffelse kansellert, men nå har det vært et halvår hvor bridgen har fungert tilnærmet normalt. Og det viser seg at «ordentlig» bridge er det flertallet vil ha, og ikke særlig overraskende har det vært rekordstor påmelding til turneringene. Det samme gjelder nok i Norge også. Interessen for den kommende norske bridgefestivalen virker å være enormt stor.

Men Covid og restriksjoner er ikke over. NBF har derfor vært nødt til å lage et opplegg under vanskelige forhold for store arrangement, med begrensninger. Men bridgeforbundets vilje til å få til festuken for bridgefolket har vært stor, og tydelig. Det er jeg sikker på at alle er glade for.

Å lage et opplegg for store arrangement med de begrensinger som må følges kan neppe være enkelt. Det må bli vanskelige prioriteringer, og det fører til at Ivar Aasens «Til lags åt alle kan ingen gjera» blir veldig relevant.

Hvordan bridgefestivalen er planlagt skapte en debatt som slik jeg ser det utviklet seg litt ubehagelig å følge.

Debatt er i utgangspunktet fint, og nødvendig. NBF bør tåle både ris og ros, og det tror jeg de gjør. Det er bare det at når debatter foregår online så har det en tendens til å ta av. Mange debattanter blir emosjonelle og sporer helt eller delvis av. Det blir personlig. Det kan bli stygt. Debatten rundt årets bridgefestivals form har vel ikke vært helt fryktelig, ikke så stygg som mange andre debatter online, særlig de som handler om politikk.

Jeg har for lenge siden gitt opp å følge med på alt folk lirer av seg, og i alle fall ikke deltatt i slike online-kranglinger, for det er det det ofte utvikler seg til - krangling. En ser til vanlig oppegående mennesker slenger ut av seg sylfrekke kommentarer, og ikke sjelden veldig negative personkarakteristikker av meningsmotstandere osv. Sakens kjerne forsvinner gjerne i alt grumset. En ser kommentarer som «du har ikke mye mellom ørene» og enda verre ting. Det er ikke debatt. Det er sjikane. Debattantene forvandles til nett-troll.

Så galt har det vel ikke vært i den debatten om bridgefestivalen, men det begynte å ligne litt på andre stygge debatter.

«Det må være lov så si meningen sin», er et vanlig argument. Det er jeg enig i hvis man holder seg til sak. For meg er retten til å si hva man mener hellig, selv om, eller kanskje nettopp hvis man er uenig med flertallet. Den retten er noe jeg alltid har satt høyt siden jeg som ung gutt begynte å tenke på litt annet enn bridge og fotball. Ibsens Dr. Stockman (fra En folkefiende) ble et idol for meg. «Sterkest er den som står alene» og alt det der. Å være modig nok til å si meningen sin selv om de fleste andre mener noe annet er bra! Å være konform, være automatisk enig med de fleste andre uten å tenke selv er ikke bra, og i større sammenheng kan konformitet til og med være farlig. En favorittscene fra film er da Brian i Life of Brian taler til folkemengden som forfulgte han i troen på at han var Messias. Brian må etter hvert tale til følgerne sine og sier «dere er alle individualister». Folkemengden svarer konformt, i kor: «Vi er alle individualister». Kun en mann rekker hånden i været og sier «ikke jeg».

Det er lov å si hva man mener selv om alle eller de fleste andre er uenige. Men ytringsfrihet betyr ikke at man alltid MÅ si noe om alt! Dessuten er det mange måter å si ting på, og der skjærer det seg ofte, særlig online. Mange som slenger ut kommentarer om dette og hint hver dag ser ikke ut til å forstå det. Retten til å si sin mening bør ha noen begrensinger, spesielt når det gjelder form. Man må holde seg til saken!

Når det ytres noe i en diskusjon eller samtale så er det alltid «messenger» og «receiver». Litt sånn smertelig vet jeg endel om det. Som bridgeskribent som av og til skriver så blekket skvetter skjer det av og til at på farta blir setninger klønete, og kanskje om noe som ikke har direkte å gjøre med bridgen som beskrives. Slikt kan til og med såre noen selv om det på ingen måte var ment sånn som det ble oppfattet. Noen ganger har jeg fått passet mitt påskrevet. Det skjedde for eksempel nylig. Ofte er det messenger/receiver mekanismene som er i aksjon, men heldigvis, med litt godvilje fra alle parter kan som regel det hele oppklares.

Sånn mis-match mellom sender og mottaker forkommer ofte i diskusjoner online, og da kan kommentarfelt og debatter bli riktig stygge. Det er ganske vanlig å ikke være klar over at det som blir ytret ikke alltid blir oppfattet akkurat slik som det var ment. Da blir det krøll. Det glemmes fort at det som postes kanskje ikke kommer ut sånn som det var inne i ens eget hode. Så kommer det gjerne et litt bitende svar, og så kaster den andre seg over tastaturet og slenger noe tilbake mot det igjen. Det blir en ond spiral, stygt, usunnt og lite konstruktivt.

Bridgen er som en stor familie. Å spille bridge gjør at man får mange ulike slags venner. Det er noe av det fineste med bridgen. Erlend Skjetne beskrev det på en god måte i en bok han ga ut nylig, hvor hovedrolleinnhaveren var bridgespiller, dette om at i bridgen kan bankdirektøren kan bli venn med bomsen. En får alle slags venner ved å spille bridge, ulike personligheter og fra ulike sosiale lag. Bridgen er nesten som et klasseløst samfunn. Og det er supert! Det er derfor det smerter litt å se at bridgespillere går i strupen på hverandre i en debatt som for så vidt har sin berettigelse, men egentlig er om noe som er bra for de som utøver hobbyen vår.

Mange av disse kranglefantene er bridgespillere jeg kjenner godt, mine venner, og folk som jeg trodde var venner med hverandre. I noen tilfeller også i denne debatten om bridgefestivalen blir det til munnhuggeri, personkarakteristikker og nærmest sjikane. Deprimerende lesing for meg i alle fall. I ett tilfelle var to personer som jeg begge regner som mine venner fullstendig i klinsj. En klok kommentar som stoppet det smått pinlige munnhuggeriet var: «på tide å roe ned nå – begge to» Det har blitt slik nå til dags at mye måles i «likes» på internettet. Det er kanskje ikke så tilfeldig at den kommentaren var blant kommentarene som fikk flest «likes» i den tråden…

Alt jeg sier her betyr ikke at jeg mangler forståelse for at det er ulike synspunkt om hvordan bridgefestivalen bør være i, skal vi si dette «hvileåret». Det eneste alle må være enige i og akseptere er at årets festival må bli annerledes. Jeg skal ikke gå særlig inn på de forskjellige argumentene og har heller ikke fulgt hele debatten som oppstod forleden. Men jeg så at det var noen innlegg i starten hvor det ble stilt spørsmål som har sin berettigelse. For eksempel virker det naturlig å spørre om det er riktig at NM turneringene beholder sin status når det er begrensninger i hvem som får delta, og fjorårets vinnere kanskje ikke engang får sjansen til å forsvare titlene sine. Kanskje kunne statusen «NM» vært endret. Hvis det er riktig som noen hevder at det er argumentert med at NM-turneringen på festivalen uansett ikke har så høy status som andre NM så er det kanskje litt uheldig. Det er riktig at NM for par, NM for klubblag og Seriemesterskapet er de mesterskapene som har høyest status i norsk bridge. Men NM turneringene på festivalen har status som NM de også med titler og medaljer. Å la de turneringene beholde NM-statusen fordi de uansett ikke har så høy status vil kunne gjøre at de turneringen blir enda mindre prestisjefulle.

Hvor mye betyr egentlig det kan man spørre.

Lite synes jeg, for det er uansett et «hvileår». Det må være lov å håpe at det allerede i 2022 blir muligheter for å avholde bridgefestival på vanlig måte, uten restriksjoner.

Jeg ville likt å se at de som er mest negative i denne debatten kan se litt mer stort på det. Se fremover, og ta det positive i at det vil bli mulig å møtes for å spille bridge, møte venner og oppleve festivalfeelingen igjen! En av mine beste norske bridgevenner var på tråden forleden. Han sa: «Jeg vet ikke hva jeg får spille, men gleder meg kjempemasse til festivalen uansett».

Heldigvis er det trolig mange som føler det samme som han. Derfor håper jeg så mange som mulig kan være positive og glade for det de får denne gangen, en litt annerledes bridgefestival. Jeg synes NBF gjør et godt og ærlig forsøk på å få til noe til glede for bridgefolket. Vær glad for det. 

Lykke til på Lillehammer!