Studentenes BKs arrangement i Trondheim ble avsluttet søndag, og bridgehelgen som var 10 årsjubileum for Trondhem Cup ble en suksess. 

Da vi i den forrige artikkelen her i bloggen fortalte om parturneringen hadde vi ikke med at det var premiering også i en B-klasse (alle spilte dog sammen i en pulje). I B måtte en av spillerne i makkerparet ha mindre enn 3 Mesterpoeng, eller makkerparet totalt mindre enn 50 mesterpoeng. De premiene (2) gikk til:

1. Markus Lund - Simen Sørlie Helgeby (Heimdal/Holmestrand)

2. Hilde Vollan - Håkon Kippe (Bridgekameratene/Studentenes) 

På søndag var det lagturnering hvor det deltok 21 lag.

Etter syv kamper var det laget som kalte seg selv Favorittan <3 som var øverst på listen. På det laget spilte Steffen Fredrik Simonsen, Christian Bakke, Marius Bartnes og Ivar Berg.

Her er link til resultatene.

Flere N/S-par følte sikkert de var litt uheldige i dette spillet da de gikk bet i en fin slem. Men den kunne vært vunnet:

Det mest vanlige var at N/S havnet i 6 hjerter spilt av nord etter at han hadde åpnet med 1 grand, og syd hadde brukt overføring til hjerter. Det vanligste utspillet fra øst var ruter 10 til esset. Det er greit å ta spar ess nå for ikke å blokkere stikkene, for nords spar- og ruterstikk (hele fem avkast) gir avkast for fire kløver hos syd. Så hvis øst har hjerter ess er kontrakten trygg, kløveren er beskyttet. Men da trumf ble spilt i tredje stikk var det vest som vant med esset. Derfra kommer (selvsagt?) kløver i skift. Det er tre muligheter:

Du kan ta kløverfinessen, og kontrakten vinnes om kløver konge sitter i saks.

Du kan fyke opp med kløver ess og forsøke å innkassere alle stikkene i spar og ruter med det samme for å kaste kløver. For at det skal gå bra må ikke vest være i stand til å trumfe tredje gang spar eller i tredje/fjerde runde ruter.

Du kan fyke opp med kløver ess og ta ut trumfen, da går det bra om trumfen sitter 2-2 (hjerter 9 blir inntak til nord og avkastene du har der), men du blir uten inntak til nord om trumfen sitter 3-1. Hva ville du gjort?

Hvis det gås opp med kløver ess blir altså nord uten inntak hvis det satses på uttrumfing siden trumfen sitter 3-1. Nord som hadde grandåpning blir altså uten inntak - et paradoks. Hvis spillefører satser på kløverfinessen går som du ser også det galt. Hva med å fyke opp med kløver ess og forsøke å cashe spar- og ruterstikkene med det samme?

Som du ser følger øst som har de to uteværende trumfene behagelig hele tiden i ruter. Dermed gir tre ruterstikk tre kløveravkast, og på spar konge forsvinner syds siste kløver - vunnet kontrakt. Sånn går det om spillefører altså går opp med kløver ess og begynner å ta ruterstikkene først. Hva skjer om spillefører starter med K-Q i spar som kanskje ser naturlig ut? Spar konge gir ett kløveravkast, men øst kan sette i en trumf på den siste sparhonnøren. Det gjør imiderltid ikke noe, syd trumfer over og tar for en stor trumf som etter dette tar ut øst sin siste trumf. Da er hjerter 9 inntak til nord, og der er det tre ruterstikk som gir avkast for de resterende tre kløverne hos syd.  

Det var helt nødvendig å skifte til kløver for å ha en sjanse til bet. Og kløverskift med de kortene hos blindemann (syd) var vel kløverskiftet ganske opplagt?

Ved halvparten av bordene ble det notert +1430 til N/S, tre par var kun i utgang, og resten gikk bet i 6 hjerter.

Studentenes BK har fått det til, en storturnering i Trondheim med deltakelse fra hele landet. Og arrangementet er veldig populært. Kanskje skyldes det et sosialt opplegg som gjør at mange gjør alt hva de kan for ikke å gå glipp av turen til Trondheim for å delta i Trondheim Cup.

I årets Cup som arrangeres i helgen er det tiårs jubileum. Lørdag ble det spilt parturnering, og søndag er det lagturnering.

I parturneringen hvor det deltok 56 par ble det Petter Aulid Eide og Erlend Skjetne (Studentenes BK/Berkåk BK) som stakk av med seieren foran Bjørn Olav Ekren-Ole Berset (Sunndalsøra BK), med Kjell Gaute Fyrun-Ove Andersbakken (Lillehammer/Ringebu Fåvang) på 3.plass.

Erlend og...

...Petter var best på lørdag.

Her er link til resultatlisten.

I dette spillet kunne de med full styring i meldingsforløpet kontrollert ta noen ekstra parturneringpoeng (giver nord, alle i sonen):

Her var det sannelig store kort! Etter pass fra nord åpner øst med 2 kløver ifølge vanlig system. Vest melder 2 ruter som er "waiting", dvs. det kan godt være en positiv hånd hvis den er balansert. Øst sier 2 hjerter (2 kløver er utgangskrav), og vest løfter til 3 hjerter som er sterkere enn 4 hjerter i denne posisjonen. Da kan øst gå i 4 grand, men han kan også ta det litt roligere og melde 4 kløver - kontrollmelding. Vest kontrollmelder i så fall 4 ruter, og da kommer 4 grand fra øst. Vest viser ett ess, og da er det storeslem på gang! Øst fortsetter imidlertid sine undersøkelser med 5 grand. Det viser storeslemsinteresse og ber makkeren melde en konge om han har det, og her kommer 6 ruter - ruter konge! (vest bør vise ruter konge selv om han har kontrollmeldt ruter, for makkeren behøver ikke vite at 4 ruter innebærer kongen). Etter dette vet øst nok, vest har vist spar ess, ruter konge og hjerterstøtte! Så da kan vel øst melde 7 hjerter? Nei, det er en stor feil i parturnering. Her er det tretten stikk fra topp, og det bør meldes 7 grand for å få med det lille ekstra.

Å spille 7 hjerter med disse kortene i Trondheim lørdag ga -14 til Ø/V. De som var i 7 grand (over halvparten) fikk +9. Å notere 7 grand med tretten gir +2220 mot +2210 for 7 hjerter, men i parturneringsregnskapet er forskjellen mye større! 

Søndag spilles det altså lagturnering, og vi kommer tilbake med spill og resultater derfra.

På BBO fortsetter bridgekurset Spill Bridge 2, et oppfølgingskurs etter Spill Bridge 1. Det har nå vært åtte kurskvelder (av 12), hver onsdag, og det er tydelig fremgang å spore for alle deltakerne.

Onsdag kveld handlet det om innmeldinger. Etter en forelesning om det temaet ble det som vanlig spilt en liten turnering. Da kom et spill hvor utspilleren ble satt på prøve. Nord hadde:

Og meldingene gikk:

Hoppet til 3 kløver viste lang kløverfarge (sperremelding). Hva ville du spilt ut?

Nord vet at vest har hjerter konge. Han vet også at Ø/V trolig har en haug med kløverstikk. Så kanskje dette ikke er et spill hvor man skal spille ut fra "longest and strongest", dvs. invitere fra langfargen sin som normalt er riktig utspill mot grandkontrakt. Ved noen bord forsøkte nord ruter knekt i utspill. Det var en innerblink av dimensjoner! Slik så hele spillet ut:

Der ruter kom ut mot vests 3 grand vant syd med ruter ess og la hjerter knekt på bordet. Dermed tok forsvaret de seks første stikkene - to bet før spillefører fikk komme inn. Morsomt!

Vel, ikke så morsomt for vest, da...han var nokså uheldig synes jeg.

Hvorfor skjer det så ofte at bridgespillere glemmer konvensjoner og spesielle avtaler de har? Hva kan vi gjøre med det?

Egentlig er det for de fleste ikke så mye å huske på når det gjelder avtaler de har med sin faste makker. Mange har mye mer å huske på i dagliglivet, i jobbsammenheng osv., og da tror jeg ting glemmes sjeldnere? I bridgen er det tydeligvis vanskeligere. Til stadighet hører man spillere si: "Sorry makker, jeg glemte den avtalen", og dermed har han ikke sjelden påført makkerparet et stygt tapsspill.

Når vi spiller bridge har vi mange ting å tenke på, ikke bare avtalene vi har, men vi skal vurdere situasjoner både i motspill, spill og meldinger. Vi skal spille ut, følge med godt på hva som skjer, telle osv., og du sitter og spiller under press hele tiden. Vi er redde for å gjøre feil, og da skjer nettopp det - feil - og det paradoksale er at vi ikke sjelden får dårlige spill pga. av vi har en god konvensjon på reperotaret - fordi vi glemte hele greia!

Siden det er slik er det en påstand som har noe for seg at vi heller enn å lesse på med konvensjoner bør gjør det enkelt i systemveien. Da får vi i alle fall ikke dårlige spill pga. av at vi glemmer vårt eget system! Men dette blir en balansegang. Vi vil jo også gjerne ha et bra system og gode redskaper for å kunne løse forskjellige meldeproblemer på en god måte. Og her ligger kanskje nøkkelen til å huske avtalene bedre, tenke på at konvensjonene er REDSKAPER, tenke på hvilken nytteverdi redskapet har!

Å huske det vi har avtalt blir lettere om vi idet noe nytt blir innført fokuserer på HVORFOR vi ønsker å bruke det. De fleste pugger systemet omtrent som en lang rekke tyske preposisjoner som skal styre dativ, men det er ikke optimal læring. I stedet for å pugge bør vi tenke godt gjennom HENSIKTEN med konvensjonene, og problemene i meldesituasjonene de er ment å løse.

I mange makkerpar er det en av spillerne som er mest systeminteressert. Han eller hun foreslår en rekke ting, og makkeren som jo ikke vil være negativ svarer: "Ja, det kan vi godt bruke". Ofte får han overlevert en haug med notater, kanskje ei systemblekke, og den må han lære seg. Pugge! Så han pugger. 

Pugging er ikke beste måte å lære seg system på. Mye bedre er det hvis begge i makkerparet deltar i utformingen av systemet, at begge går gjennom de konvensjoner som vurderes innført. Da bør det ikke bare gås gjennom hva meldingen betyr, men HVORFOR, HVORDAN og HVA.

Hvorfor innfører vi det her?

Hvordan fungerer konvensjonen, hvordan brukes den best mulig (og da ikke glemme "følgemeldinger", dvs. hvordan går meldingene etter den første eller andre meldingen)?...og...

Hva er det vi ønsker å dekke med konvensjonen?

Idet vi innfører noe nytt i systemet må altså BEGGE i makkerparet sørge for å få en god forståelse av hva slags kort det som innføres er ment å dekke. Da blir det lettere å huske!

For mange av de vanligste konvensjonene er dette ganske enkelt, og de konvensjonene blir heller ikke så ofte glemt. For eksempel bruker vi Stayman for å finne majortilpasning, Blackwood (eller Key Card) for å unngå å melde slem når motparten har to kjappe stikk (for eks. to ess) osv.

Men etter hvert som vi innfører mer og mer blir det mange konvensjoner som vi av forskjellige grunner bare blir enige om å bruke uten å gjøre godt nok grunnarbeide. Kanskje er det en god spiller i klubben som foreslår noe som han synes er bra. Kanskje ser vi på BBO at Brogeland-Lindqvist bruker en konvensjon som ser glimrende ut. Så innfører vi de tingene...

Men ofte blir det nye bare stående på systemkortet, kanskje lenge, til det plutselig kommer i bruk, og da er det ikke sjelden at en (eller begge) i makkerparet glemmer avtalen med tapte poeng som resultat. Vi taper altså poeng fordi har innført noe bra i systemet - et stort paradoks!

Hvis vi før vi begynner å bruke det nye sørger for å bli sikre i hvorfor vi innfører det, og forstår hvilke kort og meldesituasjoner dette gjelder, er det mye lettere å huske det idet det oppstår.

Jeg skal gi et par eksempler fra en treningsgruppe jeg jobber med, åtte bra spillere som er ganske erfarne. I to spill på rad ble det noen nitriste misforståelser pga. av avtaler som ble glemt. 

Støttedoblinger

Det første dramaet oppstod ved at noe så vanlig som støttedoblinger, en variant veldig mange bruker ble glemt.

Støttedoblingene dekker EN spesiell situasjon; når åpneren har anledning til å høyne svarerens majorfarge etter 1-over-1 svar, eller åpneren kan doble innmeldingen.

Støttedobling skiller da støtten fra den direkte støttemelding til 2 ved at doblingen viser trekorts, direkte støtte viser fire. Fordelen er at svarer umiddelbart får vite hva slags støtte han har til fargen sin, og det kan være viktig for eksempel om motparten melder mer, og svareren vurdere å konkurrere videre. 

Hvordan kan ganske erfarne spillere glemme slikt?

Det skjer fordi de bruker opplysende doblinger i mange andre situasjoner, og situasjonene blir blandet sammen.

Meldingene gikk (vest giver, alle i sonen):

Spilleren på vest sin plass tenkte (korrekt nok) at her bør jeg melde en gang til over innmeldingen 2 ruter. Men 2 spar er vel i overkant, for det blir oppfattet som reversmelding. Men hva kan være bedre enn å doble opplysende og få sparfargen på banen?

Så han doblet, men det var bare det at makkerparet hadde avtalt støttedoblinger, så makkeren oppfattet doblingen som trekorts hjerter. Da øst videre i meldingsforløpet insisterte på hjerterkontrakt trodde vest, som aldri innså feilmeldingen sin, at øst hadde en skikkelig lang hjerterfarge. Dermed lot han øst få spille 4 hjerter doblet. Slik så Ø/V sine kort ut sammen:

Å spille 4 hjerter doblet ble selvsagt ingen fest, og det endte med tre doblede, -800. 

Meldingene i dette spillet bør være ganske enkle. Vest bør melde en gang til over 2 ruter, og han sier best 3 kløver. Nå spør øst om ruterstopper med 3 ruter, og da makkerparet ikke har stopper i den fargen unngår de 3 grand. De blir spillende 4 spar, eller 5 kløver. Begge deler er utganger som står, og da Ø/V ved det andre bordet kom i 4 spar og noterte +650 kostet forglemmelsen 15 IMP.

Like etterpå gikk meldingene:

Syd satt med 12 hp og K-Q femte i ruter, og automatisk meldte han 3 ruter. Da var det spillet ødelagt for N/S, for de hadde innført såkalt Transfer-Lebensohl (Rubensohl) etter innmelding mot egen 1NT. I den konvensjonen brukes overføringer på tre-trinnet, og dermed viste syds 3 ruter hjerterfarge! Nord meldte 3 hjerter, og da syd hadde trekorts farge der og singelton i spar meldte han 4 hjerter. Dermed "fant" makkerparet 4 hjerter på tre-to tilpasning, ingen festaften det heller.

Så hvorfor ikke heller spille enkelt uten alskens fikse ting på systemkortet? Jo, som sagt er det endel å si i favør av det. Men det er noen konvensjoner som har veldig mye for seg og vil gi oss mange ekstra poeng - bare vi husker dem...

Men hvis vi innfører slike ting må vi forsikre oss om at vi skjønner behovet for konvensjonen, og forstår hva meldesituasjoen behøver for lettest å kunne løses bra. Gjør vi det vil begge lettere kunne huske avtalen når situasjonen oppstår.

Transfer-Lebensohl (Rubensohl)

Denne konvensjonen brukes altså idet motparten har meldt inn over vår 1NT. Opplegget er at vi på tre-trinnet bruker overføringer. Det medfører to soleklare fordeler:

- Overføringen sørger for at grandåpneren blir spillefører om vi skal spille med svarers farge som trumf.

- Svareren får både meldt med sin farge når han har sterke nok kort til utgang og når han har bare til å invitere.

Dette er en konvensjon som pga. av de nevnte fordelene anbefales varmt fremfor i slike meldesituasjoner å melde naturlig.

I helgen kom et spill i en lagturnering som viste med all mulig tydelighet hvor god denne konvesjonen kan være:.

Da øst meldte inn 2 spar meldte syd 3 hjerter som naturlig og krav. N/S holdt seg unna slem, og endte i 4 hjerter. Det var bra siden slem spilt av syd går raskt bet med to sparstikk til Ø/V.

Men slem er i praksis nedlegg spilt av nord. Hvis N/S hadde spilt med Rubensohl ville meldingene ha startet slik:

 
3 ruter viser altså minst femkorts hjerterfarge og minst styrke til en innvitt. Nord viser da tillegg med 4 hjerter, og syd vil vurdere slem. Beste melding er kanskje 5 kløver - kontrollmelding - da settes fokus på manglende sparkontroll. Nord har sparkontroll så lenge han er spillefører, og han bidrar med 5 ruter - kontroll i ruter. Syd kan kanskje melde slemmen nå, det er dog hardt meldt, denne gangen til en meget god kontrakt. Etter tradisjonelle metoder med ny farge som naturlig vil 3 hjerter ødelegge N/S sine sjanser til å kunne melde og vinne 6 hjerter. (merk at 6 hjerter er bedre enn 6 grand siden trumfkontrakten kan vinnes selv om kløveren sitter 4-1)

Så her i denne artikkelen sier jeg kanskje litt vel mye "ja takk, begge deler"?

"Gjør det enkelt, ikke bruk alt for mange konvensjoner"

Og samtidig snakker jeg varmt om noen konvensjoner...

Og joda, vi må vel forsøke å tenke flere ting samtidig i denne sammenhengen. Vi ønsker selvsagt å bygge et godt system samtidig som vi vil ha det såpass oversktlig at vi unngår å glemme avtalene våre. For at systemet skal bli bra nok bør vi nok innføre enkelte, gode ting...

Mitt tips blir:

Hvis noe nytt innføres, bruk god tid til ikke bare å lære hvordan konvensjonen fungerer, men også for å finne ut hvilke meldesituasjoner dette gjelder, og håndtypene som konvensjonen skal løse.

Hvis den jobben gjøres bra nok blir det mye enklere å huske avtalene våre.

I en lagturnering i helgen ble en lilleslem vunnet pga. et tilsynelatende uskyldig feilspill av den ene motspilleren, og en søt sluttposisjon oppstod. Hvis du gjetter hvilket ene stikk Ø/V fikk i motspill mot 6 kløver har du veldig god fantasi.

N/S meldte seg opp i 6 kløver som var litt i overkant, det er bare elleve toppstikk med to i hjerter. En liten sjanse er hjerter konge dobbel i saks, da er det tre hjerterstikk etter liten til knekten fulgt av esset som i så fall feller kongen. Merk at det ikke går å spille hjerter dame, da dekker øst og det blir kun to hjerterstikk. Så kongen dobbel ser ut til å være det lille halmstrået. Slik satt det ikke, men det er andre sjanser om man ser kun på N/S sine kort. Det kan bli et innspill av øst i ruter eller spar om han har det riktige kortene (for spillefører), i så fall kan han blir nødt til å spille unna hjerter konge slik at det blir tre stikk i den fargen. Beste sjanse er at vest har fem spar og hjerter konge, da står kontrakten med riktig spill.

Spar 9 kom ut til esset. En spar ble trumfet i andre stikk, så kløver ess og kløver til damen. Hvis kløver hadde vært fordelt 2-2 ville det vært noen ekstra muligheter, bl.a på grunn av nords ruter 9 (!), men de variantene kan du tenke litt på selv. Da kløversitsen ble oppdaget (vest kastet ruter) ble en tredje kløverrunde tatt. Da gjorde vest sin feil siden han kastet en spar. Det ser kanskje uskyldig ut, for vest ser jo at øst holder sparen. Men vest bør også se at å la øst bli alene om sparholdet er farlig, øst kommer under press. Det fulgte hjerter til knekten og en andre sparstjeling ble tatt, og den tok pga. av vests sparavkast med seg vests siste spar . Da var dette igjen:

Nå var plutselig kontrakten mulig å vinne ved hjelp av et innspill av øst (strippe ruterne og sette inn øst i spar), og det ville vært mulig selv om øst hadde hatt en ruter mer og en hjerter mindre. Nord tok i denne diagramsituasjonen sin siste kløver. Om øst hadde hadde to hjerter og tre ruter ville han vært nødt til å kaste en ruter for å holde to hjerter og spar 8. Slik det satt var allerede øst nede på bare to ruter siden han hadde kun to fra start, og på kløver 8 kastet han hjerter 7. Da fulgte ruter konge, ruter til esset og spar 6 fra bordet. På den kastet nord ruter 9, og øst vant stikket bare for med to kort igjen å være nødt til å spille unna hjerter K-10 til spilleførers kombinerte saks, A-3 hos syd og Q-8 hos nord. Pluss 920 til bokføring skjedde kun ved ett bord, det ble 1+3 +2+6 = 12 stikk.

Merk at om øst hadde hatt fem spar fra start (for eks. fordelingen 5-3-3-2) så ville dette sluttspillet vært mulig å ordne selv uten hjelp. Det ville kunnet skje ved nettopp å trumfe to spar, så skvise øst ut av eventuelle frikort i ruter og den femte sparen (han må holde tre hjerter (eller to etter at liten til knekten har blitt spilt tidligere), og så sette han inn på hans siste spar for å få hjerterfavør til slutt.  

En ganske sjelden konklusjon på spillet får man si: I en lilleslem hvor motspillerne rår over åtte spar, de seks høyeste utenom esset, og hvor spillefører har singelton mot esset på den andre siden, ble forsvarets ene stikk spar 8. Gjettet du det?

Det er ikke slik at det er nok å lesse på med konvensjoner på systemkortet vårt. Samtidig som man bygger et funksjonelt system er det viktig å tenke på hva slags håndtyper man ønsker å dekke, hvor frekvent variantene er, og hva slags fallgruver det er vi forsøker å unngå.

Kortfargevisning (Splinter)

Dette er et prinsipp som har veldig mye for seg. Å få vite om en kortfarge hos makker gjør at man kan vurdere kortene godt. En ting er at om man har singelton mot for eksempel tre små så er alle honnørene i de andre fargene virksomme. Da behøves langt færre honnørpoeng til sammen for utgang, eller for den sakens skyld slem, for honnørpoengene vi har skal dekke opp kun taperne i tre farger, ikke fire. En annen ting, og kanskje like viktig, er at om det dreier seg om minorkontrakt eller 3 grand så er det essensielt å finne ut om vi har en veldig sårbar farge.

Ofte vil man satse på 3 grand fremfor 5 i minor når den ene hånden har en langfarge i minor, eller vi har tilpasning i en minorfarge, men det kan være veldig verdifullt å finne ut at 3 grand rett og slett er en dårlig utgang og at 5 i minor har mye større sjanase. Vi skal se på en metode for å diagnostisere slikt etter grandåpning.  

Minorkontrakt, eller 3 grand?

Mange spiller med overføring ikke bare til majorfargene, men også til 3 i minor. Det har mye for seg for å kunne spille 3 kløver eller ruter heller enn 1 grand hvis svarhånden har en langfarge i minor og svake kort. Enkelte bruker det kombinert med en variant av minorstayman så svarhånden også kan bruke konvensjonen om han har begge minor. Det er utallige variasjoner av dette, og det er mest avtalespørsmål hvordan det legges opp - kun fantasien setter begrensninger...

Det vi imidlertid skal se på her er noen eksempler på hvordan et godt prinsipp i de videre meldinger hjelper oss til å unngå "dumme" 3 grandkontrakter, og/eller finne fine slemmer også.

I denne illustrasjonen antar vi at makkerparet har både 2 spar- og 2 grandsvar over 1 grand som minoroverføring, så 2 spar viser kløver (evt. kløver eller begge minor), mens 2 grand viser ruterfarge, Jeg anbefaler at disse meldingene ikke brukes med minorfarge og firekorts major, da kan vi starte med Stayman.

Prinsippet jeg liker er at overføring til minor fulgt av en melding i en annen farge viser kortfarge.

Over 2NT som overføring til ruter bruker mange at grandåpnerens 3 kløver viser støtte i ruter (honnør), 3 ruter benekter støtte. Å bruke det slik er nyttig om svarhånden har en bra minorfarge og nesten til utgang, for eksempel A-Q eller K-Q10 sjette og svært lite utenom. Hvis han får vite om honnør i langfargen sin er det mange stikk å hente hos svarhånden, hvis ikke er som regel delkontrakt i minorfargen å foretrekke.

Over 3 ruter fra åpneren kan svarhånden passe, og over 3 kløver kan han si 3 ruter som er stoppmelding om han bare har en langfarge og ønsker å flytte fra 1 grand til minorkontrakt.

Hvis svarhånden etter å ha overført til minorfarge går videre så viser han kortfarge.

En slik melding er kun utgangskrav i første omgang, men det kan innebære sleminteresse.

Grandåpneren skal i første omgang gå ut fra at det kun dreier seg om å finne riktig utgang, og bare vurdere hvordan det med svarhåndens kortfarge ser ut. Hvis grandåpneren har gode kort i svarhåndens kortfarge kan han foreslå 3 grand, og vi kan spille der. Hvis singeltonvisningen fortalte grandåpneren at 3 grand er et elendig prosjekt (kanskje mangler vi stopper) melder han noe annet.

Vi skal gi noen eksempler, syd åpner med 1 grand (15-17):

Her har svarhånden en hånd hvor 3 grand er en mulighet, 5 ruter en annen, og om grandåpneren har akkurat de riktige kortene kan det stå slem til og med.

Han starter med 2 grand - overføring til ruter. Samme hva åpneren melder (3K eller 3R) sier han så 3 spar - singelton. La oss gi åpneren et par vanlige grandhender:

EKSEMPEL 1:

Grandåpneren har 6 hp i spar og dobbel stopper. Han bør idet nord viser singel spar foreslå 3 grand. For oversiktens skyld, slik ser N/S sine kort ut sammen i dette tilfellet:

Legg merke til at i dette spillet står det ikke i 5 ruter en gang, N/S mangler tre ess! 3 grand derimot er normalt enkelt å vinne.

EKSEMPEL 2:

Her har svarhånden en dårlig sparfarge, og han bør ikke satse på 3 grand. Han melder 4 ruter over 3 spar og sier med det at 3 grand skal vi i hvertfall ikke spille. Slik ser N/S sine kort ut med den åpningshånden:

I 3 grand er det ganske sannsynlig at motparten starter med fem sparstikk og kløver ess - to bet. Det skal ikke mye til før den kontrakten går bet. Over 4 ruter fra åpneren finner N/S 5 ruter som nord vet bør være en fin utgang, og i dette tilfellet er det en lettspilt en.

EKSEMPEL 3:

Så et eksempel hvor grandåpneren har fantastiske kort for ruterkontrakt. Han kan imidlertid ikke vite om svarhånden kun er ute etter utgang, eller om det kan stå slem. Men grandåpneren kan varsle fra om at han har kort som bare har blitt bedre pga. den informasjonen svarhånden har gitt.  

Her har grandåpneren virkelig helt perfekte kort for ruterkontrakt. Det sier han fra om ved å melde 4 spar! For å gjøre det må han ha supre kort med massevis av kontroller og intet bortkastet i spar. Går meldingene sånn bør nord se at slem har sjanser. Som du ser står 6 ruter enkelt i dette spillet.

Vi kunne gitt uttallige eksempler. For tiden driver undertegnede å trener med tre makkere forut for diverse turneringer i Europa i sommer, og under meldetrening hvor grandapparatet har vært fokus kom en rekke slike og lignende hender. Prinsippet med overføring til minorfarge fulgt av kortfargevisning har vist seg å være funksjonelt. Eksemplene gitt her i denne artikkelen er hentet fra slik meldetrening.

Vi har også innført at overføring til minorfarge fulgt av hopp er renons, men da må svarhånden ha en sleminvitthånd siden hoppet gjør at vi ikke lenger kan spille 3 grand.

De som spiller med omvendte minorstøttemeldinger (1 i minor - 2 i minor som krav) kan med fordel legge inn varianter for vise kortfarge også der, for å avsløre det samme også i de spillene, først og fremst at 3 grand kanskje er helt elendig og at utgang i minorkontrakt er mye bedre. 

Skviser forekommer antagelig hyppigere enn mange spillere tror. Av og til kommer skvisen helt av seg selv, ofte fordi en motstander rett og slett har for mye å passe på. Så hvis spillefører ikke kludrer til overgangene mellom hendene blir stakkeren skviset sønder og sammen. Dobbelskviser er sjeldnere. De forekommer når de to motspillerne har en farge hver de må passe på, og så klarer ingen av dem å holde den siste fargen.

Dagens eksempel på skvis er mer avansert, og det ser liksom ikke ut til at forutsetningene for skvis er tilstede. For ofte er det slik at man må ha gitt bort det antallet stikk man skal gi bort ("tempoet" må være i orden, som det heter), og mangler kun ett stikk som kan komme ved hjelp av skvis. I dette tilfellet er det imidlertid en slags dobbelsidig trumfskvis uten tempo - intet mindre!

Spillet forekom i en parturnering i helgen. Han som jeg bakspilte hadde sjansen til å få til et lite kunstverk, men var dessverre ikke på høyden og gikk bet.

Vest var altså i den hardmeldte slemmen 6 ruter, og nord spilte ut hjerter konge til østs ess. Kontrakten vinnes på denne måten:

Det spilles fem runder ruter, kløver ess og kløver til damen. Da blir situasjonen seende slik ut:

.

Nå spilles kløver konge og den interessante posisjonen oppstår:

Syd må enten kaste en spar eller en hjerter. Hvis han kaster hjerter kan spillefører om han leser sitsen korrekt spille hjerter knekt som tar med seg syds nier, og selv kaster han en spar. Nord vinner for hjerter dame, men hjerter 7 står plutselig og er det tolvte stikket!

Altså kaster syd en spar idet kløver konge spilles. Så er det nords tur til å svette. Hvis han kaster en hjerter kan spillefører trumfe hjerter 7, og damen faller. Da står hjerter knekt - det tolvte stikket, og spar ess er inntaket.

Altså må også nord kaste en spar. Da spilles simpelthen spar ess og nok en spar, og siden fargen på det tidspunktet sitter 2-2 vinnes det tolvte stikket for spar knekt  med vests siste trumf som inntak. Hvis spillefører er i det artistiske hjørnet kan han spille spar ess og legge sekseren, så spar 9 og legge knekten. Da vinnes det tolvte stikket for spar 2!

Elegant?

Dette spillet er hentet fra en parturnering i helgen. Jeg spilte ikke selv, så denne gangen var det i alle fall ikke jeg som var kortblind. Men det var en god spiller som var i aksjon, landslagsaktuell for New Zealand og tatt ut som reserve på årets landslaget. Var han kortblind, eller var han grådig? Ser du umiddelbart hvilke tilsynelatende ubetydelige kort som kan komme i spill her? 

Som syd var vår venn havnet i den gode slemmen 6 kløver. Den har veldig bra sjanser selv om hjerterfinessen skulle ryke.

Mange N/S-par fant ikke slem da syd etter å ha åpnet med 1 ruter og fått 1 hjerter fra nord meldte 1 grand i andre runde. Det er kanskje en fristende gjenmelding i parturnering, men korrekt melding er 2 kløver som gjør det mye lettere å finne frem til 6 kløver.

Mot 6 kløver spilte vest ut spar knekt. Den ble stukket med kongen, så ble hjerterfinessen tatt i andre stikk. Den holdt, og det så lyst ut, faktisk kunne det kanskje bli overstikk nå. Fortsettelsen var kløver ess fra bordet, og sekseren kom fra øst, Nå tok han nok en stor kløver fra nord, men da kastet øst en spar så det var kanskje ikke helt rett frem likevel

Joda, å vinne tolv stikk bør gå greit, og det er fortsatt muligheter for å vinne tretten. Vår venn spilte seg over på ruter ess og spilte hjerter. Vest la liten og finessen ble tatt igjen, og den holdt også denne gangen. Hva nå? Spillefører har en bortimot en 100% variant for tolv stikk ved å spille hjerter 4 å trumfe den, vest har jo igjen kongen. Så ta for kløver knekt og ruter konge med sparavkast fulgt av spar mot esset. Selv om vest som på det tidspunktet har igjen en trumf skulle trumfe sparspillet går det fint, nord følger med den siste lille sparen og bordet står med hjerter ess, spar ess og trumf dame. Hvis vest følger på spar mot bordet vinner esset, trumf dame og hjerter ess tar stikk elleve og tolv, og forsvaret vinner det siste i spar.

Det er klart man vil føle at det nok kunne blitt overstikk her, men i en stor parturnering vil 6 kløver med hjemgang garantert gi en hyggelig score på dette spillet.

Syd var dog enten kortblind, eller grisk. Etter den andre hjerterfinessen tok han for hjerter ess. Hvis vest følger med liten er det safe å trumfe den fjerde hjerteren lavt siden vest har igjen kongen (han bør legge kongen i tredje hjerterrunde om han har fire, for hans fjerde hjerter vil å så fall være større en bordets firer uansett). Så hvis den fjerde hjerteren trygt kan trumfes med nieren, tas for ruter konge, spar til esset og spar til stjeling med knekten - altså krysstrumfes for tretten stikk (2+3+2+6 trumfstikk). Men hvis vest har bare tre hjerter kan han trumfe over syds nier og spille trumf, og da blir det faktisk bet! Da vest fulgte med hjerter konge i tredje hjerterrunde ble syd litt usikker. Han gikk fortsatt for tretten stikk. Planen var å stjele spar lavt, så ta for ruterkongen og krysstjele resten. Han tok for spar ess og spilte spar til kløver 9, med magert resultat:

Vest stjal over i tredje sparrunde og fridde seg kjapt med trumf. Dermed ble det bare elleve stikk - en særdeles nitrist bet.

Jeg tror syd var for ambisiøs her. Han bør sikre seg denne kontrakten. En trygg variant er som sagt å stjele nords lille hjerter lavt uten å ta for esset først (han vet vest har igjen kongen). Det betyr at vest burde lagt på kongen da hjerter ble spilt mot bordet i andre hjerterrunde for å se ut som en mann som har kongen dobbel fra start. Da kan spillefører gå galt om han forsøker å stjele spar lavt som vår venn gjorde, for vest har lagt fellen, det var i spar han hadde dobbelton!

Men det er en annen safevariant, selv om vest legger hjerter konge. Merk at øst fulgte med kløver 6 i første trumfrunde. Det er et viktig kort, for nå kommer nords kløver 5 i spill. Spillefører kan, idet han begynner å bli litt redd for at kontrakten kan gå bet pga. av overstjeling fra vest og trumf derfra, stjele en spar eller en hjerter med kløver knekt, så seile sin siste trumf (nieren), for vest har ikke stor nok kløver til å dekke (hvis vest hadde hatt J-6-x-x ville han etter denne utviklingen hatt trumfstikk - syd nieren singel, vest J-6 og nord Q-5).  

Gjettet du på at kløver 5 og kløver 6 skulle få betydning i dette spillet? 

Sverige ble den dominerende nasjonen i Nordisk for juniorer da de vant alle klassene foruten U-16. I yngsteklassen ble det hjemmeseier! Det norske laget bestod av Marius D. Austad, Christian F. Johnsen, Anders Brogeland, Magnus Sætre, Thomas Tøsse og Ida Marie Øberg. Kristian B. Ellingsen var kaptein, og Astrid S- Lybæk coach.

Norge U-16 var best av lagene i sin klasse i grunnspillet og slo Sverige med 16 IMP i finalekampen. Det stoppet svenskene fra å ta full pott i mesterskapet. 

Jubel for det yngste norske laget etter fortjent seier mot Sverige i finalen

For de andre norske lagene var det endel stang ut i dette mesterskapet. Her er et spill som gikk galt for Norge U-26.

Etter at den norske vest hadde vært inne med en sparmelding meldte Danmarks N/S seg opp i 6 hjerter som skulle spilles av nord. Da doblet vest. Doblingen er Ligthner, dvs ber makkeren om ikke å spille ut det naturlige som etter sparmeldingen fra vest er sparutspill. Vest ville selvsagt ha ruter ut til stjeling. 6 hjerter kan nok vinnes selv med det utspillet ved å gjette hjerteren, men etter å ha blitt doblet flyttet syd til 6 grand!

Vest skulle finne et utspill, og samme hva han spiller ut hjelper det spillefører. Han valgte hjerterutspill som rullet opp den fargen med fem stikk til spillefører. Nå var det 1+5+4+2= 12 stikk fra topp. Og idet de røde stikkene blir innkassert skvises vest fullstendig i de sorte fargene -  tretten stikk. Merk at selv om øst hadde hatt kløver knekt eller dame ville det kunne blitt tretten stikk på skvis, da en tosidig variant hvor vest må holde sparen, øst må holde ruteren, så ingen klarer å holde kløveren.

Da Norge hadde stoppet i 4 hjerter ved det andre bordet ga spillet 13 IMP til Danmark. Her finner du alle resultater fra Nordisk.

Det norske laget i klassen U-16 gjorde det skarpt i Round Robin under Nordisk Mesterskap for juniorer da det ble ble best av lagene i U-16, de ble nr.. 2 i sin gruppe bak Sveriges U26-damer.

Mesterskapet avsluttes med gull-finaler for nr. 1 og 2 i hver klasse, og consolation kamper for de øvrige lagene. 

All informasjon, resultater, butler og bilder av de norske deltakerne finner du her:

Norge U-26:

Flott innsats av våre yngste representasjonsspillere! Lagets kaptein var Kristian B. Ellingsen og coach Astrid S. Lybæk.