Avansert signalisering - ikke alltid det beste
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
I motspill har vi bruk for signaler. Styrke og svakhetskast er ofte nødvendig. I noen spill er Lavinthal (fargeskiftsignal) løsningen. Dessuten er fordelingssignaler nyttig for å finne ut hvordan det ser ut med hensyn til fargelengder.
Problemet med mange forskjellige signaler er at det kan fort bli galt om man forsøker å tilpasse signalbruken for mye til akkurat det spillet man spiller. Det kan ikke være styrke/svakhet en gang, Lavinthal en annen gang i en ganske lik situasjoner. Det må være klare avtaler om NÅR det går over fra hovedsignalet (styrke/svakhet) til Lavinthal, og når det er fordelingskast. Den der setningen: "Vi gir de signalene vi tror makker har behov for" har jeg personlig liten tro på. Det blir alt for ofte mistforståelser. Det skal mye til for at begge i makkerskapet skal kunne være helt på bølgelengde hvis det forsøkes å spille slik at betydningen av et signal skifter alt etter som. Det beste er at det er klare "kjøreregler", tror jeg.
Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor jeg tror motspillet klikket fordi det ble forsøkt å signalisere, men hvor det beste nok ville vært å spille kortene i normal rekkefølge i den fargen som bli spilt i det kritiske øyeblikket.
VEST
BLINDEMANN
SYD
MOTSPILLER (du)
Du sitter syd. Øst spiller 4 spar etter at han åpnet med 1 spar, du meldte inn 2 kløver, vest sa 4 kløver - Splinter (kortfarge) og øst avsluttet med 4 spar. Du spiller ut en stor kløver. Bordet har som du ser singleton kløver 4, og da er det vanlig i trumfkontrakt at makkers påkast er Lavinthal (fargeskift), høyt kort for høyeste rangerte sidefarge, lavt kort for den laveste rangerte.
Nord legger kløver 10. Så du bør skifte til hjerter. Men hvilken hjerter?
Hvis makker har hjerter konge ser du beten med ett kløverstikk, to hjerterstikk og en ruterstjeling. Men makker ser ikke nødvendigvis ruterstjelingen, han vet jo ikke at du er renons.
Hvis nord har KJx(x) i hjerter kan du skifte til hjerter 2. Da kommer hjerter tilbake idet nord vinner med hjerter konge, og vi får tre hjerterstikk. Men om nord ikke har hjerter knekt er det viktig å få tatt to hjerterstikk og få fatt i ruterstjelingen.
Du satser på at makker finner motspillet og ikke nødvendigvis har knekten i hjerter, og spiller derfor hjerter ess. Makker legger styrke, og du fortsetter med hjerter. Men hvilken hjerter?
Her er det fort gjort å på en måte falle i "Lavtinthal-fella" og tenke at makker må få signal om å spille ruter tilbake. Den fargen er lavere rangert enn hjerter. Kløver fra nord er utelukket. Omtrent sånn tenkte kanskje syd, men å forsøke slike perfekte måter å signalisere på er feil og blir for komplisert. Syd spilte etter hjerter ess toeren. Slik så hele spillet ut:
Liten hjerter i skift i andre stikk ville fungert. Da vinner nord med kongen og spiller hjerter tilbake. N/S tar tre hjerterstikk og beter 4 spar selv uten ruter til stjeling.
Idet syd skiftet til hjerter ess og mer hjerter som nord stakk med hjerter konge hadde forsvaret tre stikk. Bør nord finne ruterskiftet nå?
Ja, motspillet bør vel finnes. Men nord fikk det om bakfoten og tenkte noe sånt som at makker kan ikke ha A102 i hjerter, for da ville tieren blitt spilt i fargens andre runde. Derfor var det like sannsynlig at syd kunne ha A-2 dobbel i hjerter som at han var renons i ruter. Nord spilte derfor hjerter tilbake i håp om at syd kunne stjele, men da sto resten og utgangen føk hjem
Det er klart at å spillet esset etterfulgt av tieren er normal rekkefølge med trekorts farge (hvis esset spilles først). Det er også klart at esset fulgt av tieren kan være A-10 dobbel noen ganger, men det behøver ikke være det. Esset fulgt av tieren kan imidlertid IKKE være A-10-2 tenkte nok nord som mange likevel vil si burde funnet det vinnende motspillet. Jeg synes dog syd bør være med på å dele denne fadesen fordi han gjorde det klønete. Dette er det kanskje enkelte som er uenig i, og du kan jo kanskje gå en runde med din faste makker og diskutere hvordan dere gjør det i slike situasjoner.

