Bridgefamiliene
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Da er VM over, og alle har forhåpentligvis trygt funnet veien hjem til forskjelige verdeshjørner. Noen lengre reiser enn andre. Undertegnede har etter et langt opphold i Norge, Europa og Afrika kommet meg hjem til New Zealand i natt, og etter en dag eller to er vel ting tilbake til normalen. Da skal det bli noen refleksjoner og flere spill fra VM.
Men allerede på turen hjem slo det meg at det var noen spesielle prestasjoner i VM når det gjelder innsats av familer.
I Norge har vi flere sterke bridgefamilier, noen blant de sterkeste i verdensmålestokk. Vi har bi a. Helnessene;Tor som har et "tonn" med internasjonale medaljer, Gunn som også har pallplasseringer i internasjonale mesterskap og gull i EM, og sønnen Fredrik som er en etablert toppspiller. Dessuten har vi Eide-familen, med Lars som var i kvartfinalen i senior VM i Marralech, og sønnene Erik, Petter og Harald som alle fire har internasjonale topp-plasseringer bak seg. Andre kunne vært nevnt, men etter VM nylig må Grudefamilen fra Sømna på Helgelandskysten nevnes.
Liv Marit og Tor Eivind gjorde det veldig skarpt i VM på forskjellige lag. Gunnleiv og Marian er begge stormestre, og mamma Marian var i Marrakech, men der mer som barnepasser for barnebarn. Og det er søster og bror Liv Marit og Tor Eivind Grude som har etablert seg i verdenseliten.
Liv Marit er på damelandslaget som var spilte for VM-finale i semifinalen etter at de norske slo regjerende verdensmestre Sverige i kvart'en. Norge Ladies gikk før det greit videre fra Round Robin hvor topp-8 plassering er nødvendig for ikke bli slått ut. Hun og lagvenninnene på Norge Ladies tapte imidlertid semifinalen, og ble senere slått i bronsefinalen, men 4. plass i et VM er ikke å kimse av.
Medaljen glapp for Liv Marit og lagvenninnene, men 4. plass i VM er stort!
Broren Tor Eivind kjempet om VM-tittelen i en tøff finale mot Sveits i Bermuda Bowl (Open). Det ble tap i finalen, men VM-sølv etter at Norge først hadde vunnet Round Robin og gått videre fra kvart- og semifinale er glimrende.
Sølv til Tor Eivind er knallbra! Men neste gang blir det kanskje opp det siste steget?
Det er sannelig ikke ofte at en søster og bror samtidig spiller semifinale på hvert sitt lag i et VM!
En annen sterk faimileprestasjon i Marrakech kan nevnes: Debbie Rosenberg spilte VM sammen med sin ektemann Michael, og de var vel topp-paret på USA sitt lag som vant mix-klassen. Det er en knallsterk bridgefamile, sønnen Kevin er allerede etablert toppspiller med gode resultater internasjonalt og i de amerikanske mesterskapene som i realiteten er internasjonale turneringer.
Sånn kunne jeg fortsatt å nevne bridgefamiler, men i denne omgang handlet det mest om å "rope" litt ekstra hurra for Liv Marit Grude og broren Tor Eivind!

