Buenos Aires here we come!
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
I helgen skulle det avgjøres hvem som får representere New Zealand i World Bridge Games i Argentina til høsten.
Det ble en grusomt krevende trial-weekend over tre dager. Det var først en semifinale over hele 96 spill på firemannslag, ingen hvile. Vår semifinale endte uavgjort så det måtte spilles 8 ekstra spill. Med appelhøring i et spill i tillegg, og så mange spill ble det over tolv timer på bridgehuset den første dagen!
Det ble altså uavgjort i semien, men ekstraspillene gikk vår vei. I finalen skulle vi møte laget som var klare favoritter med fire spillere som har vært mer eller mindre faste på landslaget i en årrekke. De fikk en enkel semifinale så at de ble slått i finalen anses nok som en sensasjon.
Selv spilte jeg med 20-åringen Leon Meier, uerfaren spiller, men under press spilte han godt!
Favorittlaget dominerte i tre av de fire første 16 spill settene og ledet ganske klart. Mange trodde nok det var mer eller midre over. Men så ble det «momentum change», og det var jevnt før siste sett som gikk i vår favør. Dermed er vi kvalifisert for World Bridge Games i Buenos Aires.
På laget mitt spilte foruten Meier australieren Matt Mc Manus (som nylig har flyttet til New Zealand) med min tidligere makker Michael Ware. På laget i Buenos Aires vil det tredje paret være Matt Brown og Michael Whibley som var forhåndsuttatt.
Her er et spill som ble kostbart mot slutten av semien, og så jevnt som det var kunne det kostet plassen i finalen. En gammel ringrev satt øst og ble til tross av en ubehjelplig hånd avgjørende for spillets utfall. Prøv det selv om du treffer.
ØST
Nord åpnet med 1 hjerter. Etter en intelligent pass fra øst sa syd 2 kløver. Makker på vests plass meldte inn 2 spar, og nord sa 3 hjerter. Nå hadde ikke syd så mye melderom, og syd (Meier) meldte 4 spar som var Key Card Blackwood. Da doblet vest, og makkerparet brukte en slik dobling som det motsatte av hva de fleste gjør når det meldes noe i den fargen motspilleren har meldt. Doblingen sa: Ikke spill ut min farge!
Nord viste ett nøkkelkort, og syd meldte 6 hjerter. Hva ville du spilt ut nå?
Ja, spar skal altså ikke ut så det blir kløver eller ruter. Øst sendte uten særlig mye betenkning i vei en ruter. Slik så hele spillet ut:
Det var en dårlig slem når nord hadde Q-J i ruter i stedet for kongen. Men uten ruter ut står 6 hjerter da en ruter forsvinner på kløveren.
Vi bruker altså 4 spar som spørsmål om nøkkelkort hvis hjerter er trumffargen. Det er en bra konvensjon da det gir litt mer rom etter svaret, for eksempel for å spørre om trumfdamen. Men her ble en i utgangspunktet god konvensjon paradoksalt nok fiasko siden Ø/V hadde den avtalen om dobling for å be om annet utspill enn spar. Hvis en tradisjonell 4NT hadde vært meldingen som spurte om nøkkelkortene ville svaret slik vi spiller vært 5 kløver (1 nøkkelkort). Øst ville i så fall garantert spilt ut spar og slemmen hadde føket hjem.
Spillet kostet 13 IMP siden N/S ved det andre bordet spilte utgang med tolv stikk. Heldigvis kostet ikke spillet avansement til finalen, men det gjorde det litt vel spennende.