Canberra: vi greide det!
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Summer Bridge Festival i Canberra, Australia er en gigantfestival som pågår over nesten to uker. Hovedturneringene for lag er South Pacific Teams som er et eget mesterskap, men de åtte beste går videre til National Open Teams final som spilles som cup-kamper.
I SP-champs var det fire dagers spilling, 12 lagkamper over 20 spill. Vårt lag var aldri helt med før mot slutten. Jeg spiller på lag med en amerikansk proffspiller, Michael Pollowan, og et australsk ektepar, Joan Butts og Martin Moran som spiller med hver av oss, meg og amerikaneren. Min makker (Butts) er en organisator av bridgeundervisningen og lærerutdanningen i Australia. Så hun er bra skolert som bridgespiller selv, og hun er normalt en solid spiller. I denne uken har hun vært over alt annet enn ved bridgebordet for å organiserer seminarer, "functions" osv., og bridgehodet har ikke hele tiden vært ved det bordet vi spiller... men hun har også gjort mye bra selvsagt. Amerkaneren har spilt meget bra, og makkeren hans har antagelig også spilt opp mot sitt beste. Med en kanon siste dag klatret vi fra en plass mitt på 20-tallet (122 lag) til 7.plass etter 20-0 i siste kamp! Moro! Dermed blir det kvartfinale i dag, og kanskje semifinale lørdag?
Et spill mange snakket om etter siste kamp var dette:

De fleste spilte 6 spar. Noen var i storeslem, bl.a. Butts og jeg. Etter at vi hadde funnet spartilpasningen spurte syd etter Key-Cards og sa 5 grand etterpå som lovte at alle nøkkelkortene var på plass. Da var det naturlig for nord å si 7 spar med så fine kort, masse stikk!
Det meste var gjort, men det var ikke tretten toppstikk siden hjerteren satt 5-1. Butts var nok alt for fornøyd med kontrakten da hun trakk ut trumfen og forlangte resten. Et øyeblikk, sa motparten, det er bare tolv stikk der, hjerteren går ikke. Men bridgegudene var på vår side, for da hun til slutt blir sittende igjen med A-J dobbel i hjerter og spilte esset falt damen. Det gikk ikke an å gå seg bet! Hjelpemeg, det er mange måter å kvalle til en kvartfinale på! Griseflaks.
Kontrakten står selvsagt enkelt ved å ta en ruterstjeling hos nord, da kan trumfen tas ut og det er tretten toppstikk.

