"Du ER Helgemo, Matt"
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Kjempetalentet Matt Brown fra New Zealand har vært nevnt tidligere her i bloggen. Matt er fortsatt bare midt i tyveårene, men har spilt på landslaget siden han var 20, og det i de sesongene hvor landet oppnådde noen bra resultater internasjonalt.
Da han flere ganger beviste sitt eminente talent var det noen som kom på å kalle han «Ginger Helgemo».
Matt mottar pokalen etter en av sine mange triumfer
I parturneringen under Sydney Spring Nationals fikk han til et lekkert sluttspill som bringer tankene tilbake til det spillet av Geir Helgemo som kanskje er det aller mest fantastiske Geir har gjennomført, og det er jo mye å velge mellom der. Jeg tenker på en 7 spar-kontrakt hvor det for å vinne måtte tas en direkte finesse etter damen med ti trumf tilsammen! Og det gjorde han (det går ikke å legge ned en honnør først). Det måtte sitte 3-0 for at sitsen skulle være slik at han kunne få til den meget avanserte sluttposisjonen, en såkalt «entry shift tump squeeze".
Parturneringen i Sydney Spring Nationals ble spilt samtidig med at semifinalen og finalen i OPEN TEAMS ble avgjort. Heldigvis gikk mitt lag (tre australiere og tre fra NZ) seirende ut av det sluttspillet med klar margin både i semi’en og finalen. Parturneringen ble vunnet av Liam Milne og James Coutts. Liam er en flittig bridge journalist og liker sånne spektakulære spill som Geir sitt, og det du her skal få se.
Her er en screen-shot av en chat etter spillet i helgen:
Matt var i 2 spar som øst. Motspillet startet ikke bra for N/S da syd spilte ut hjerter ess og fortsatte fargen til nords konge. Nord skiftet til kløver til esset. Spar ess ble spilt, og da knekten kom på dannet Matt seg et bilde av sitsen omtrent som kortene så ut. Han fortsatte med ruter til esset, ruter til stjeling og hjerter dame med avkast av en kløver. Så kløver til stjeling, og nok en ruter til stjeling med nieren som syd kunne stjele over med damen. Syd var inne denne delikate sluttposisjonen:
Syd må spille sin siste trumf nå. Hvis ikke kryss-stjeler spillefører resten. Syd spilte spar og åtteren ble lagt fra vest.
Hva skal nord legge?
Han er fanget i en «entry shift trump sqeeze». Det fungerer slik at at spillefører kan bestemme hvor han tar stikket skvis-stikket fordi han har igjen en mindre trumf på hånden enn vests trumf. Håndens lille trumf kan legges under åtteren, eller han kan stikke over med kongen. Hva han gjør avhenger av hva nord kaster.
Og nord er ferdig mann idet syd spiller trumfen sin (som han altså må gjøre). Hvis nord kaster ruter lar Brown trumfåtteren beholde stikket, stjeler en ruter som tar med nords siste kort i fargen, og vest sin siste trumf er inntak til godspilt ruterstikk. Hvis nord holder sine to ruter må han kaste en kløver. I så fall stikker øst over spar 8 med kongen, stjeler en kløver som godspiller den siste kløveren, og østs siste spar er inntaket. Dermed fikk Brown ti stikk og nært topp på spillet.
Artig, selv om ni stikk også ville gitt en bra score.
Det er en annen mulighet for å vinne ti stikk etter motspillet startet såpass svakt. Etter å ha tatt en stor trumf kan spillefører ta for hjerter dame med kløveravkast, så stjele en kløver først. Deretter ruter ess, ruter til stjeling og nok en kløverstjeling. Så stjeles en tredje ruter med trumfesset! Den fjerde kløveren spilles, og syd kan kun få for trumfdamen, forsvarets tredje stikk. Det ville også vært en lekker spilleføring, men å heller få til en «entry shift trump squeez» er super stilig, og langt ifra dagligdags.

