TEKNIKK, TELLEFEIL OG RETTFERDIGHET
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Det er mye som ikke er sikkert i bridge, ofte kan det ene like godt være riktig som det andre. Men av og til er det 100% riktig å spille på en bestemt måte for å få med seg mest mulig. Dette dreier seg om tekniske ting som øker den prosentvise sjansen for å vinne uten å tråkke feil om det sitter «vanlig». De som da spiller «vanlig», eller kanskje det som ser litt naturlig ut, minsker sjansen for å lykkes. Men dessverre, ikke sjelden har det ikke noe å si. Det er litt urettferdig, og de som egentlig som spiller feil får samme score som de som spiller korrekt.
Her er et eksempel fra en parturnering forleden. Det' handlet kun om overstikk, men det er jo gull verd i par. Varianten kunne like gjerne vært den samme i lagkamp og gjort at kontakten stod i stedet for at det ble en bet.
Syd har åpnet med 2 spar som viste fem spar og minst fire kort i en minor, under åpnings styrke. Om vest bør doble opplysende eller melde 3 hjerter kan diskuteres. Jeg er tilhenger av å melde majorfargen med slikt. Uansett, la oss si øst havner i 3NT, en glimrende kontrakt i parturnering selv om 4 hjerter også er greit. Syd spiller ut liten spar mot din (øst) 3NT.
(Giver syd, ingen i sonen)
Hvordan spiller du?
Det er ikke noen vanskelig kontrakt å vinne, med overstikk, for selv om du må gi bort ett hjerterstikk til kongen er det massevis av stikk, og du har fortsatt en sparstopper. Men hjerterfinessen må prøves. Da spillet forekom tenkte alle omtrent sånn, og selv noen toppspillere vant første spar på hånden og spilte hjerter knekt.
Feil!
Her er det mer enn nok med overganger. Derfor bør det ikke spilles hjerter knekt eller 10 i første hjerterrunde, for hjerteren kan jo godt sitte slik:
Hvis hjerteren sitter 3-2 spiller det ingen rolle hva du gjør, for etter starten liten hjerter til damen som holder kan du spille deg over til øst igjen å ta en finesse til. Men hvis det startes med en stor hjerter fra øst og det sitter slik blir knekten eller tieren autodekket med den single kongen, og nords hjerterbeholdning vokser opp til en stopper! Helt unødvendig.
Hvis det derimot startes med treeren kommer kongen «på luft», og du vinner med esset. Så tar J-10 ut to til av nords hjerterbeholdning, og senere tar damen ut nords fjerde hjerter. Null hjertertaper, og et kalas-spill for 3NT hvor mange pådrar seg en hjertertaper ved å starte med stor hjerter fra øst.
Merk at selv om syd normalt ikke har fire hjerter med kongen (pga. åpningen) er det slik at selv om syd har kongen fjerde så er det ikke noe tapt med å starte med treeren. Hvis han har for eksempel K987 blir det en stopper uansett om du spiller knekten, eller liten første gangen - bare prøv.
Merk også at en slik teknikk kan brukes når det er mer enn nok med overganger. For etter å ha spilt treeren til damen som står så kan du altså spille deg over til øst å spille knekten og få med deg det samme som de som feilaktig starter med en stor hjerter.
Husk også at det av og til kan være riktig å spille en stor først med slik eller lignende farger (ingen store mellomkort som for eksempel åtteren) hvis det er dårlig med overganger. Dette illustrerer at det kan være at en bestemt farge skal spilles forskjellig alt etter hvilken kontekst det er (hvordan resten av kortene ser ut).
Kun et par spilleførere i det 48 par store feltet spilte hjerter 3 i første hjerterrunde, men de fikk ikke noe ekstra for god teknikk denne gangen, for hele spillet satt slik:
Alle fikk fem hjerterstikk, også de som spilte feil.
Spillet minnet meg om et surt tapsspill i 1.divisjon for mer enn 20 år siden. Motparten var et norsk topp-par. Og spillefører var en fersk norgesmester fra Lillehammer, men jeg sier ikke mer om det.
Det er merkelig hvor ofte det skjer Blackwood- eller Key-Card «katastrofer», dvs. enten han som viser et antall, eller han som spør rett og slett teller feil på essene (nøkkelkortene). På Lillehammer forleden fortalte en annen fersk norgesmester at hun i et meldingsforløp trodde makkeren hadde vist 2 Key Cards UTEN trumf dame idet makkeren korrekt at vist 2 MED trumf dame. Dermed brant de en nokså opplagt slem.
Dette skjer forbløffende ofte, et merkelig fenomen da det jo dreier seg om å telle til fem nøkkelkort, og forstå om makker sier MED damen, eller UTEN damen. Det burde jo være enkelt?
Jeg har selv bommet på dette noen ganger, og en gang skjedde det i en lagfinale med Geir Helgemo som makker. Vi havnet pga. av tellefeilen (!) i 7 ruter, men manglet trumfesset. Geir kjefter vel egentlig aldri på makker, og det gjorde han ikke i det tilfellet heller, men da den triste 7 ruteren var gått en bet sa han smått sarkastisk: «Ja, telling er vanskelig, GeO»
Tilbake til sent på 90-tallet hvor altså denne norske toppspilleren som jeg ikke nevner navnet på havnet i 7 spar med denne trumffargen:
Det var ingen tapere utenom trumfen.
Min makker (nord) spilte ut trumfnieren. Hva tenker du nå?
Du er temmelig fornøyd, ikke sant?
Det ser ut som vi har vært veldig heldige, meldt en storeslem med ett nøkkelkort borte, men det var heldigvis ikke ett ess. Og det ene nøkkelkortet vi mangler, trumfkongen sitter nokså sikkert i saks!
Med et smil om munnen forlangte spillefører spar dame fra bordet.
Feil!
Å forlange damen er egentlig et forsøk på å spille bort en storeslem. For hvorfor kan ikke sparen sitte slik:
Idet det går spar 9, og damen legges fra øst dekket med syds single konge blir det ett trumfstikk til nords fire korts beholdning. Hvis det derimot legges liten kommer kongen «på luft», og du har fire store trumf til å ta ut alle nords spar. Og om det sitter 3-2 får du spilte deg over til øst og fisket en gang til senere uansett om du legger liten og vinner med tieren i første stikk.
Hvis utspillet hadde vært et annet er det også riktig spill å starte med spar 4 (det var nok av overganger til øst her)med med denne fargekombinasjonen. Som sagt, om det sitter 3-2 spiller det ingen rolle, og om syd har fire trumf har han sterke nok mellomkort til at han vil få ett trumfstikk uansett ved å dekke damen første eller andre gang.
Men som sagt er ikke bridge alltid rettferdig. Da 7 spar ble spilt og spillefører feilaktig forlange damen fra øst satt trumfen 3-2 med kongen i saksen, så det spilte ingen noen rolle hva han gjorde før han med ett bredt smil noterte +2210.

