Ungdoms VM: Gode norske prestasjoner!
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Under Ungdoms VM i Italia ser vi mange sterke norske prestasjoner. Oversikt over alle resultatene i de forskjellige klasser finner du på mesterskapssiden, her. Der finnes også lagoppstillinger, bulletiner osv.
Mesterskapet er såkalt «transnationals», dvs. noen lag har spillere fra forskjellige nasjoner. For eksempel spiller Nicolai Heiberg Evenstad på et godt internasjonalt lag med svenske, danske og franske spillere, og det laget er kvalifisert for kvartfinale i klassen for U-21.
De største lyspunktene i lag.kvalifiseringen var dog at Norge U-21 og Norge U-26-Jenter vant sine kvalifiseringsturneringer, og det blir spennende å se hvordan de gjør det videre. På de lagene spiller:
U-21
U-26 Jenter
U-26 Jenter er direkte i semifinale. U-21 skal gjennom kvartfinale.
Fra lagkvaliken tar vi med et spill hvor Anders Brogeland og Magnus Sætre fant en fin kontrakt. Hvordan synes du disse kortene skal meldes med nord som giver og ingen i faresonen?
Det første spørsmålet er om nord kan tillate seg å åpne. Det mangler litt i form av HP, og dette handler selvsagt mye om makkerparets meldestil. Men hvis man tillater ganske tynne åpninger synes jeg dette er en fin hånd å være litt optimistisk med. De honnørene nord har er fine og at to honnnører er i langfargen gir stikkpotensiale. Hvis man havner i en utgang med litt færre HP en det som normalt er påkrevet er honnører i langfargen(e) er viktig. Har man det kan det godt bli nok stikk for utgang selv om det ikke er 25 poeng til sammen. Dessuten har nord 3-4 i majorfargene. God fordeling er bra hvis det viser seg å bli trumfkontrakt. Om syd har lang spar, eller misnt fire hjerter er denne hånden mye bedre enn mange hender man automatisk åpner med. Å ha majortilpasning er strategisk viktig om man skal være aktiv fra start i meldingene.
Hvis nord åpner kommer de i utgang. Men hvilken?
Slik så hele spillet ut:
Flere par fant ut de ikke hadde åttekorts majortilpasning og havnet i 3NT uten suksess, motparten tok fem ruterstikk – en bet. 5 kløver er en fin utgang, men det norske paret havnet i 4 spar på 4-3 tilpasningen. Et meldingsforløp som kan føre til 4 spar med "vanlig" system kan være dette som inneholder en nyttig systemvariant som mange gode par bruker:
Det er best å støtte til 2 spar med kun trekorts tilpasning med nords kort selv om man ideelt bør ha fire for å støtte svarers minst firekorts farge. Syd vet at deres stil er slik at med noen håndtyper støtter åpneren med kun tre, og derfor må syd ha en mulighet til å finne ut mer. Til det brukes 2NT som er kun en relemelding. Den spør om mer informasjon. Nord sider 3 kløver som viser fargen pluss at han ikke har mer enn tre spar, nyttig informasjon i mange spill. Nå ser syd at 3NT godt kan være farlig med tynne saker i begge de røde fargene. Konklusjonen er at her bør det antagelig meldes 4 spar, eller 5 kløver. Å satse på 4-3 utgangen er ikke dumt i dette tilfellet da det godt kan være tre tapere i kløverkontrakt.
Slik meldte ikke de norske paret da de fikk sparkontrakten på nords hånd. Jeg har ikke fått fatt i detaljene om hvordan de meldte, men at nord ble spillefører tyder nok på at de spiller med overføringer som svar på 1 kløver. I så fall starter det med 1 kløver – 1 hjerter som viser minst fire spar, så melder nord 1 spar som viser trekorts spar. Nå er de i en god posisjon for å kunne finne ut at 4 spar på 4-3 er et godt forslag, og det var altså i den kontrakten de havnet. Det var en ganske lettspilt utgang.
I Norges kamp ble dette spillet vunnet da motstanderlaget ikke kom i utgang, trolig etter at nord passet i åpning.
At det blir gull å åpne med denne 10-poengeren i akkurat dette spillet betyr ikke at det blir det bestandig! Slike vurderinger som gitt her over for om man skal åpne tynt, eller ikke åpne kan avgjøre om det er sannsynlig det blir bra med tynn åpning. Så man bør nok ikke bare åpne syltynt bare for å være tøff i trynet, det blir i så fall for mye Møllers tran med mange betespill som resultat…

