GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Spesielle avtaler
Ambisiøse makkerpar har som regel en mengde systemavtaler. En ufordring blir selvsagt å huske dem.
De som virkelig satser, landslagsspillere for eksempel, trener derfor mye utenom når de spiller sammen. Men uansett hvor mye man trener kommer det plutselig situasjoner som ikke er avtalt.
Eksempelet i denne artikkelen er fra landskampen mellom Nederland og Norge forleden.
De tre norske parene fikk knalltøff motstand i Utrecht, Nederland er tross alt blant favorittene i det kommende VM.
De norske viste imidlertid at de ikke ligger langt bak verdenseliten. Landskampen var meget verdifull trening for dem.
Christer Kristoffersen hadde et interessant innlegg på Facebook, et slags reisebrev fra turen til Nederland. En av tingene han førte opp på minussiden for de norske spillerne var nettopp posisjoner som oppstår hvor de ikke har gode nok avtaler.
Allan Livgård fortalte meg også et spill som du kan ta stilling til her. Hvis du og makkeren din har en klar avtale i denne posisjonen er dere sannelig godt samspilte!

Du sitter syd, og meldingene går:

Det spiller i dette tilfellet egentlig ingen rolle hvordan soneforholdene er. Du kommer til å melde uansett, og det som er spørsmålet er hvordan meldingene dine kommer til å bli oppfattet av makkeren din.
En mulighet er rett og slett å melde inn 4 hjerter. Men det kan bli temmelig dumt, for makker passer helt sikkert om han har veldig kort hjerter, og da kan det godt hende vi heller burde vært i ruter- eller kløverkontrakt.
Alternativet er å doble. Det er mer fleksibelt. Kanskje har makker en spar «stack» og kan passe. Kanskje kan makker melde 5 i minor som trolig er bra om han gjør det. Kontrakten kan vel kanskje også hete 3 grand.
Men hva gjør du om makker kommer med den mest sannsynlige meldingen, 4 i minor?
Det var nettopp det som skjedde i Utrecht, Terje Aa svarte 4 ruter på makkerens dobling.
Hva nå?
Livgård meldte 4 hjerter og mente det som en «flexi-melding» (en slags «choice of contracts).
Terje hadde imidlertid en annen oppfatning av dobler fulgt av 4 hjerter neste gang. Han trodde et makkeren hadde for sterke kort for kun å melde inn 4 hjerter med det samme. Og det er jo nettopp hva dobling fulgt av fargemelding er i standard doblingsteori. Så han løftet til 5 hjerter som en sleminvitt med disse kortene:

Det er lett å si med fasit i hånd at Aa skulle passet. Men om det er som han tror, at syd har «oversterke» kort, så er syd veldig sterk, for med mange temmelig sterke hender og hjerterfarge ville han nok bare gjort det enkelt og meldt inn 4 hjerter. Det (4 hjerter direkte) må åpenbart også innebære sterke kort, innmeldingen er tross alt på firetrinnet! Så dobler fulgt av 4 hjerter viser knallkort om situasjonen er å vurdere slik Aa trodde den var.
Å passe er det en gambling like mye som å gå videre, og ikke sjelden vil makker da snelle hjem tolv-tretten stikk på sekunder i kontrakten 4 hjerter.
Da spillet forekom hadde jo 5 hjerter gode sjanser. Det kom singel ruter ut fra vest som tok med seg østs tier fra J-10-x-x, men dessverre hadde utspilleren trekorts trumf så det ikke hjalp å kutte på ruter 8 (måtte bevare en stor trumf hos nord som inntak til ruterstikkene).
Bet i 5 hjerter når det egentlig er en normal utgang er alltid nitrist, og spillet medførte en del diskusjon etterpå.
Hvordan er det best å bruke det i denne meldesituasjonen?
Det kan ha noe for seg å definere posisjonen på begge disse måtene, så dette er nok kun et avtalespørsmål. Men jeg tipper svært få av selv veletablerte topp-par har klar avtale for denne situasjonen.
Det er mye å si i favør av sånn som Livgård tenkte om situasjonen, at 4 hjerter i neste runde var litt sånn fleksimelding. Men jeg må innrømme jeg uten spesiell avtale (og det har i alle fall ikke jeg med noen makker) hadde trodd det samme som Aa gjorde, at syd var kjempesterk.
Spørsmålet blir kanskje hva som er mest frekvent. Selv tror jeg kanskje det er viktigere å få vist den kjempesterke hånden med lang hjertefarge ved å doble først, så melde hjerter.

