GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Trofeet ble i familien
I disse krise- og karantenetider er det flott å se hva som blir gjort av MANGE mennesker. Vi ser en solidaritet og omtanke blant folk som har blitt mer og mer uvanlig i dagens (vanlige) samfunn.
Alle må avfinne seg med den uvanlige situasjonen, og det er ikke fritt for at det kan bli vanskelige dager for mange, og kjedelige dager for andre.
Bridgeforbundet og andre gjør en flott jobb for å aktivisere folk nå som mange andre aktivteter er satt på vent, og vanlige bridgeturneringer er utsatt eller kansellert.
Selv her i New Zealand har de nå kansellert bridgeturneringer selv om dette landet foreløpig er lite angrepet av coronaviruset. Den siste turneringen som ble avviklet ble spilt forrige helg, North Island Teams som jeg skrev om i et tidligere innlegg.
I den turneringen var Matt Brown på mitt lag. Han er kanskje det største talentet vi har i Australia og New Zealand, i sitt siste år som juniorspiller. Han har dog allerede i noen år gjort det bra internasjonalt i åpen klasse. I North Island Teams var det imidlertid ikke Matt som skinte, men hans ektefelle Andi Boughey. De giftet seg i høst, begge i ganske ung alder (Andi er også fortsatt junior). Det er sannelig et ekte bridge par, og begge har to foreldre som spiller aktiv turneringsbridge..
Andi spilte i helgen med sin mor på lag med et mix-par. Laget deres er bra, men det var nok en liten sensasjon at de gikk helt til topps. Mens Matt var på et av de største favorittlagene var det Andi sitt lag som brakte trofeet hjem til familien Brown/Boughey!

Matt måtte finne seg i at fru Andi var den som tok hjem pokalen!
Her skal du få se Andi briljere etter at hun fikk et bra motspill mot seg, i alle fall starten på motspillet var greit.
.
Mot 3 grand kom kløver ut til esset og kløver tilbake før vest tok ett kløverstikk til. Da kastet øst styrkekast i ruter, og vest skiftet til ruter som fikk løpe til østs dame. Det var fire stikk til forsvaret, kanten.
Hvis det ikke skiftes til ruter i tredje stikk blir det ganske enkelt, spillefører kan godspille fire sparstikk og har nok stikk ialt, forsvaret får kun de tre kløverstikkene og ett stikk i spar.
Etter ruter dame vant stikk kom en liten hjerter fra øst. Den ble stukket med esset, så spar dame som øst dekket med kongen. Det var nok en skjønnhetsfeil i motspillet. Hvis ikke øst dekker ville det ikke gått an å få til den fine sluttposisjonen du kan lese om her, og spillet blir enda mer komplisert. Den situasjonen som oppstår om øst ikke dekker kan du pusle litt med selv.
Etter spar dame, konge og ess spilte Andi ruter til esset og hjerter til kongen. Dette var igjen:

På kløver dame med ruteravkast fra nord var øst skviset i tre farger. Samme hva øst kaster gir han spillefører ett stikk, og om øst gir opp sparholdet har spillefører nok stikk allerede om hun topper sparen. Det beste øst kan gjøre er imidlertid å kaste en spar. Ved bordet leste imidlertid Andi situasjonen og vant sin kontrakt enkelt etter at øst først (på kløver dame) ga opp hjerterholdet som kun ga spillefører ett ekstra stikk i den fargen, og åtte stikk totalt. Andi tok da to hjerterstikk siden de uteværende hjerterne nå satt 1-1. Fra nord forsvant nok en ruter og en spar. På det andre hjerterstikket var øst skviset igjen! Han kastet ruter konge i håp om at vest hadde ruter knekt. Ruter knekt og spar knekt ga stikk nummer åtte og ni. Å kaste spar i tempo i denne sluttposisjonen er bedre motspill, da må spillefører velge. Men slik spillet forekom ved bordet ville ikke Andi latt seg lure, øst var forlengst avslørt.

