GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Meldes hardt må det spilles godt
"Bridge at the Edge" er tittelen på boken Boye Brogeland ga ut for noen år siden. Det handler en del om en modig melde- og spillestil, om å ikke være redd for å gjøre andre ting enn de de fleste gjør hvis man tror på det. En sånn stil skaper selvsagt sving. Og det kan gå galt noen ganger, det må man være forberedt på. En spillestil hvor man tyner ut alt i meldingene kan godt bli kostbar hvis man ikke finner gode spilleføringer.
Vi tar med et spill fra en lagturnering denne helgen, et eksempel på å være i en kontrakt som ingen andre er i. Her var stort sett hele feltet i utgang, men ved et bord meldte Ø/V storeslem! Det ambisiøse paret regnes som et av de beste parene i turneringen, farlig å møte, de kan knuse hvem som helst. Men av og til faller de for eget grep med en stil litt for mye på grensen, eller kanskje over.
Giver syd, Ø/V i sonen
Syd åpnet med 2 ruter som viste under åpning og begge major. Vest sa 3 ruter, og da så øst for seg mange stikk. Det er ofte seks ruterstikk, og kløveren kan gi mange stikk og. Han gikk rett i 4NT - Key Card Blackwood - og da vest viste to nøkkelkort og trumf dame storeslemsinviterte han med 6 kløver. Vest tok det som spørsmål om tredjekontroll i kløver - damen eller dobbelton - og sa 7 ruter!
I storeslem går det ikke å godspille kløveren med stjeling, fire kløverstikk er ikke nok. For å komme til tretten må det vinnes fem kløverstikk som sammen med seks ruterstikk og to ess gir 13.
Dermed blir spørsmålet om man skal spille på at kløver dame faller hos syd, eller ta kløverfinesse. Det må være klart med oddsen å ta finessen. Etter to runder trumf oppdages at den fargen sitter 2-2, og det betyr at syd ikke har mer enn to kløver, og han kan ha kun en. Så kløverfinessen må tas. Det er sannsynlig at nord har minst fire kløver, og derfor må en direkte finesse tas slik at en finesse til kan tas, så en bør ikke ta esset først. Det betyr at finessen på en helsvart dag kanskje ryker til damen singel. Det får ikke hjelpe, en får spille med oddsen her.
Det kom spar ut til esset. Spillefører startet litt klønete med trumfesset. Det er ikke nødvendig her, selv om det er en vanlig teknikk med lignende fargekombinasjoner fordi man ønsker å få med seg 4-0 sits. Men her mangler ruter 9, så om nord har fire trumf kan den ikke fiskes opp uansett, han har i så fall sikkert trumfstikk.
Da han spilte ruter ess og ruter til kongen kunne faktisk ikke kontrakten vinnes lenger, for kløveren satt 5-1 så det må tas to kløverfinesser.
Riktig spill er ruter til kongen i andre stikk, så ruter til hånden og kløverfinesse med tieren. Det lysner da finessen går bra, men som du sitter kløveren 5-1. En kløverfinesse til kan tas, men selv det gir kun fire stikk i fargen. Men det er en tilleggsmulighet, skvis!
Etter en kløverfinesse er tatt behøver ikke spillfører spille seg over til hånden for å ta nok en kløverfinesse med det samme. Hvis kløver sitter 4-2 (eller 3-3) står resten mot slutten, kløverfargen går ved hjelp av en finesse til.
For å ta med seg skvismuligheten bør alle trumfen tas først. Og for oversiktens skyld tas hjerter ess. Hjerter dame er trusselen hvis nord har fem kløver og hjerter konge, og det har han!
Så etter kløver til tieren tas hjerter ess. Så alle trumfene. Før den siste ser det slik ut:
Idet ruter 5 spilles med avkast av hjerter 10 er nord ferdig mann. Han må nord kaste en kløver, for kaster han hjerter konge tas for hjerter dame med avkast av kløver 5, så kløverfinesse og resten står. Hvis nord kastes hjerter 10 og kløver står ved hjelp av en finesse med knekten.
Siden spillefører startet med ruter ess og ruter til kongen var han ferdig. Nå var det ikke to overganger nok til både få tatt to kløverfinesser og også tatt alle trumfene. Han kunne dog ha vunnet storeslemen etter ruter ess hvis han hadde tatt kløverfinessen i neste stikk mens han var inne hos vest, så ruter konge, hjerter ess og all ruteren.
Å gå bet i 7 ruter (han rotet seg for sikkerhets skyld to bet) mot 800 ved det andre bordet (stamp i 5 spar mot 6 ruter) ved det andre bordet kostet 14 IMP. Å vinne storeslemmen som altså står med riktig spill ville gitt 11 IMP inn, en sving på 25 IMP i kampen. Det kostet hele 6 VP i kampen, 12 VP i sving med det laget de møtte.
Så dette var en god påminneles om at melder du hardt må du spille godt!
Bridgefri helg?
Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.
Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:
(Giver vest, alle i sonen)
Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.
Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:
Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.
Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.

