GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Lagfinalen - Bergen Akademiske BK forsvarte NM-tittelen
Finalen i NM for klubblag er ferdigspilt, og Bergen Akademiske BK vant i år som i fjor. De spilte med samme mannskap i årets finale: Christian Bakke, Thomas Charlsen, Ole Berset og Bjørn Olav Ekren.
Norgesmestrene: Charlsen, Ekren, Berset og Bakke
(bildet er fra bulletinen under fjorårets finale, men etter kun ett covid-år har de vel ikke blitt så veldig mye gamlere...?)
Det ble en spennende avslutning på søndag da siste kamp ble spilt. Det skjedde etter at det ble arrangert bankett lørdag på «Dampen» i Oslo. Banketten var etter rapportene en braksuksess med god mat (kokk), grilling, pianospilling og sang. I disse covid-tider er slikt supert for bridgefolket, en velfortjent og sårt tiltrengt oppmuntring. Men søndag morgen var det opp for å spille avslutningskampen.
Sunndalsøra BK var på forhånd en av medaljekandidatene i årets lagfinale. Alle de åtte lagene var for så vidt sterke nok til å ha ambisjoner om medalje, men likevel ble ikke rekkefølgen til slutt veldig overraskende. Det var kanskje litt overraskende at Sunndalsøra lå på topp før siste kamp med så god margin at de kunne sikret gull i mesterskapet selv med et lite tap i siste kamp. Og selv om det ble et større tap for lederlaget måtte en av utfordrerne få til en stor seier for å gå forbi.
Både Bergen Akademiske, Studentenes og TopBridge vant sine avslutningskamper klart. Bergen var nær full pott, og da måtte Sunndalsøra få fatt i 8-9 VP for å holde seg foran, et knepent tap ville holde. Deres eneste tap så langt i turneringen var med slike sifre, mot nettopp Bergen Ak. Men Stavanger BK (nr. 5 til slutt) ga sunndalingene kamp og lederlaget virket ikke så solid som tidligere i turneringen. Da andre halvrunde startet hadde Bergen Ak overtatt ledelsen. De var i ferd med å knuse sin motstander Sortland. Sortland ga imdilertid bedre motstand i begynnelsen av andre halvrunde, og samtidig fikk Sunndalsøra inn noen pluss-spill. Midtveis i runden lå de to lagene nesten helt likt, og på et tidspunkt var Sunndalsøra bitte litt foran igjen. Men mot slutten ble det en del IMP inn for Bergen samtidig som Sunndalsøra tapte terreng.
Til slutt var Bergen Ak 4,17 VP foran.
God spilling av Rogeir Paulsen, men det holdt "bare" til sølv
Sunndalsøra ble nr. 2, og selv om også sølvmedaljen var litt i fare mot slutten. De måtte hatt over 20 IMP til for å vinne, selvsagt noe mindre om det hadde blitt litt endring i den andre kampen. Så det lå og vippet en stund.
Man må føle med sunndalingene. Ulf Tundal har en haug med NM-titler. Roar Voll var med på klubbens vinnerlag i 2018. Men Jan Roger Strømsvåg («Festus») og Rogeir Paulsen har ikke vunnet lagfinalen før, og stort nærmere går det nesten ikke an å komme. "Sølv er nederlag" sa legendariske Kupper'n. Men er det alltid det? Jeg vil tro at sølvlaget ville vært fornøyd med den plasseringen hvis de hadde blitt tilbudt det på forhånd, men når det skjedde slik som det gjorde må det være bittert.
Gullmedaljen glapp, men Jan Roger "Festus" Strømsvåg er alltid like blid
Bergen Akademiske var de flestes favorittlag på forhånd. De var overlegne med samme mannskap i fjorårets finale. Selv om de slet litt mer i år viste de klasse mot slutten.
Studentenes BK og TopBridge var også i aller høyeste grad med i medaljekampen og med litt annet resultat i Bergen sin kamp også med i gullkampen selv om den mot slutten i realiteten stod mellom lagene som til slutt tok gull og sølv. Men både Studentene og TopBridge kunne godt ha kapret sølv. Studentenes som til slutt ble nr. 3 var kun 0,7 VP bak Sunndalsøra, og TopBridge på den triste 4.plassen kun 1,2 VP bak Studentenes BK.
På trondheimslagets bronselag spilte Kristoffer Hegge, Håkon Otieno Kippe, Lars Arthur Johansen, Tor Eivind Grude, Sverre Johan Aal og Petter Aulid Eide.
Best på butleren i årets finale ble Tor Helness-Martin Andresen (TopBridge).
Alle resultatene finner du her, og mer informasjon om det avsluttede mesterskapet på NM-siden, her. Dessuten finner du noen spill på Norsk Bridgepresse sin blogg, her.
Fra avslutningen av mesterskapet tar vi med dette spillet hvor Christian Bakke var den eneste som vant utgang.
Østs dobling viste spar, og vests dobling trekorts spar.
I Sunndalsøra mot Stavanger var det blitt kritisk nå for laget som kunne vinne gull. Etter å ha tapt ledelsen måtte de med fem spill igjen få inn noen pluss-spill. Dette var en mulighet. Voll skulle spille 4 hjerter, og det handlet slik motspillet gikk først og fremst om trumffargen. Spar 10 kom ut til esset, og vest fortsatte med spar 8.
Vanlig spill med slik trumf er esset og liten til damen. Det er plass til hjerter konge hos øst. Et alternativ er å spille på kongen hos vest, og at den er dobbel (må spille esset og liten fra begge hender). Det er imidlertid en tredje variant som ville lyktes i dette tilfellet, intrafinesse!
Voll spilte hjerter ess og mer hjerter, og det kan neppe kritiseres med den informasjon han hadde. Men da ble det to hjertertapere, en rutertaper og en spartaper - en bet.
Ved det andre bordet fikk Strømsvåg-Paulsen som Ø/V, og det ble en bet. Spillet ga derfor - 4 IMP, mens om 4 hjerter hadde blitt «tryllet» hjem ville det blitt + 9 IMP. Det ville imidlertid ikke vært nok til gull selv om de da ville vært ubehagelig nære vinnerlaget.
Og for vinnerlaget «tryllet» Bakke hjem 4 hjerter, dog med litt annen informasjon. Underveis hadde Ø/V meldt og støttet ruter, og over 3 hjerter foreslo vest 3NT.
Da Bakke til slutt var i 4 hjerter fikk han motspillet han trengte for å vinne kontrakten. For Ø/V kan bete 4 hjerter for egen maskin med spar 10 i utspill som øst valgte. Vest vinner med spar ess og kan skifte til sin single kløver. Så sørger vest for å komme seg inn i trumf mens han fortsatt har en trumf, og han kan spille inn øst i ruter for å få kløver til stjeling, betestikket. Men vest vant med spar ess og tok for ruter ess. Da var forbindelsen brutt mellom øst og vest, og det handlet om trumfvalget.
Bakke plasserte kortene riktig og spilte på intrafinessen siden vest måtte ha trumfkongen på grunn av sin 3NT-melding underveis.
Da Bakke kom inn i tredje stikk spilte han liten trumf fra nord og la nieren fra syd. Vest stakk med knekten. Idet spillefører var inne igjen hos syd dro han hjerter dame som tok med seg kongen og østs tier – kun en trumfaper!
En verdig avslutning for en verdig norgesmester, og det er det ingen tvil om at de tre andre på vinnerlaget også er.

