GeOs blogg
Arkiv
- juni 2016
- juli 2016
- august 2016
- september 2016
- oktober 2016
- november 2016
- desember 2016
- januar 2017
- februar 2017
- mars 2017
- april 2017
- mai 2017
- juni 2017
- juli 2017
- august 2017
- september 2017
- oktober 2017
- november 2017
- desember 2017
- januar 2018
- februar 2018
- mars 2018
- april 2018
- mai 2018
- juni 2018
- juli 2018
- august 2018
- september 2018
- oktober 2018
- november 2018
- desember 2018
- januar 2019
- februar 2019
- mars 2019
- april 2019
- mai 2019
- juni 2019
- juli 2019
- august 2019
- september 2019
- oktober 2019
- november 2019
- desember 2019
- januar 2020
- februar 2020
- mars 2020
- april 2020
- mai 2020
- juni 2020
- juli 2020
- august 2020
- september 2020
- oktober 2020
- november 2020
- desember 2020
- januar 2021
- februar 2021
- mars 2021
- april 2021
- mai 2021
- juni 2021
- juli 2021
- august 2021
- september 2021
- oktober 2021
- november 2021
- desember 2021
- januar 2022
- februar 2022
- mars 2022
- april 2022
- mai 2022
- juni 2022
- juli 2022
- august 2022
- september 2022
- oktober 2022
- november 2022
- desember 2022
- januar 2023
- februar 2023
- mars 2023
- april 2023
- mai 2023
- juni 2023
- juli 2023
- august 2023
- september 2023
- oktober 2023
- november 2023
- desember 2023
- januar 2024
- februar 2024
- mars 2024
- april 2024
- mai 2024
- juni 2024
- juli 2024
- august 2024
- september 2024
- oktober 2024
- november 2024
- desember 2024
- januar 2025
- februar 2025
- mars 2025
- april 2025
- mai 2025
- juni 2025
- juli 2025
- august 2025
- september 2025
- oktober 2025
- november 2025
- desember 2025
- januar 2026
Jon Sveindal: Vi trengte poeng...
Mot slutten av parfinalen gikk det ganske tungt for Tor Bakke og Jon Sveindal fra Bergen, og det kunne se ut som om det som lenge hadde virket som en sikker medalje skulle glippe.
Det var kampen om bronsen som ble mest spennende da Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen var i ferd med å sikre gull, og Svein Gunnar Karlberg-Kurt Ove Thomassen hadde et bra grep om sølvmedaljen.
"Etter at det hadde gått tung lenge i siste sesjon ble det gli i aller siste spill", forteller Jon Sveindal. Da satt han syd som giver og N/S i sonen med:

Etter to passer åpnet Bakke (nord) med 1 grand (15-17), og nestemann doblet. Sveindal passet, og vest sa 2 ruter. Det gikk pass-pass tilbake til Sveindal.
Hva ville du meldt?
Jon Sveindal: "Vi trengte poeng. Så jeg la 3 grand i disken".
Det ble en innerblink:

Øst hadde et vanskelig utspill og valgte en liten ruter. Bakke hadde ingen problemer etter østs "avslørende" dobling og tok de svarte kuttene riktig vei. Like etter hadde han fem stikk i hver sortfarge, og tolv stikk ialt. Pluss 690 ga delt topp (+25) med ett annet par. Bronsen var sikret!
Og det var helt riktig at de trengte poeng, for før det siste spillet var Fred Arne Moen-Jan Erik Olsen forbi bergensparet, og Geir Brekka-Tom Anders Høiland snuste også på 3.plassen. Men om øst hadde spilt ut hjerter ess og forsvaret hadde klart å ta fire hjerterstikk ville likevel Bakke-Sveindal med + 600 på dette spillet kapret bronsen (3 grand med ni stikk ville gitt +19).
Ps. Ett enkelt spill beviser ingen ting, men øst sin aksjon er kanskje ikke så bra? I dette spillet var det ikke vellykket å doble i alle fall. Det er ganske mange eksperter som mener det ikke er noen god strategi å doble i andre hånd mot en sterk grand når man sitter med 15-16 balanserte. Enten bør det være en sterkere balansert hånd, eller 15+ med en bra farge. Vel, denne gangen førte doblingen til at Sveindal ble fristet til å melde den harde utgangen bl.a. fordi han var klar over makkeren vet hvor alle honnørene sitter, og akkurat det utnyttet Bakke. Uten doblingen fra øst er det langt i fra sikkert spillefører får så mange stikk i grandkontrakt. Nesten halvparten av N/S parene gikk bet i dette spillet, noen få gikk faktisk bet i 1 og 2 grand, og ganske mange en eller flere bet i 3 grand. De som feilet det meste (tre stykker) gikk fire sonebet i 3 grand!

