GeOs blogg

 

Tags

Arkiv

Juli 2020

Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    

Klart for festival - mye lagspilling

Skrevet 30.07.2020 22:32 av 4959 Geir Olav Tislevoll

Tags:

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!