Skyldtes det dårlig meldesystem at makker og undertegnede ikke fant optimalkontrakten i dette spillet fra en lagturnering i helgen, eller var det noen dårlige vurderinger i bildet? 

Her er mine kort:

Første spørsmål: åpner du med dette i andre hånd?

Selv åpner jeg endel 11 poengere selv med balansert fordeling hvis det er 4432 fordeling (men aldri med 4333 og 11). Men jeg liker at de to fargene er bra hvis jeg skal åpne med mindre enn 12 hp. Denne hånden virker nokså rusten og jeg passet, og det kan i alle fall ikke kritiseres, det bir kun et stilspørsmål.

Etter pass også fra øst åpnet syd (makker) med 2 kløver! Jeg sa 2 ruter, og makker meldte 3 kløver, naturlig utgangskrav. Hva ville du meldt nå?

Jeg syntes det så greit ut bare rett og slett å støtte kløveren for å gjøre det enkelt. Makker kontrollmeldte 4 ruter og jeg sa 4 spar. Da meldte han 4 grand - Key Card Blackwood - og jeg viste 0, men han gikk ufortrødent på og spurte om trumfdamen. Merk at når et slikt spørsmål kommer høyere enn trumfen på femtrinnet er det storeslemsinvitt siden spørsmålet er så høyt at vi er i slem uansett. Altså bekrefter han at alle Key-Cards er på plass, og om det skal være noen mening i hva han driver med så leter han etter storeslem (hvis ikke vile han bare meldt lileslemmen over Blackwoodsvaret). Hva tenker du da?

Jeg tenkte i alle fall at jeg ikke kunne ha bedre kort siden jeg hadde en passet hånd. Det MÅ simpethen være spill for 7 kløver som ble hva jeg meldte. Det var spill for 7 kløver, men det var ikke den optimale kontrakten:

Finn en feil!

Trumffargen...

I 7 kløver måtte det gjettes hvor spar dame befant seg, og da makker bommet ble det et grusomt tapspill i stedet for et kjempespill om kontrakten hadde blitt vunnet siden motparten ved det andre bordet stoppet i lilleslem.

Storeslem i hjerter er prefekt. Der gir en stjeling hos syd at man har fem trumfstikk som sammen med to sparstikk og seks kløverstikk gir tretten enkle.

Vi burde kanskje funnet hjertertilpasningen selv om det kanskje er forståelig å forsøke og gjøre et slikt spill enkelt, dvs. støtte kløveren. Vi har nemlig en konvensjon akkurat i denne meldesituasjonen (2 kløveråpneren gjenmelder 3 kløver) for ikke å gå glipp av en eventuell 4-4 tilpass i majorfarge. Svarers 3 hjerter ville i den situasjonen vist femkorts farge. Men 3 ruter kan brukes som tvedtydig, en slags rele, som meldes med ruterfarge (hvis den gjentas), men også uten ruterfarge som "Stayman"! Dette er en variant du kanskje kan avtale med din faste makker?

VEST                   ØST

2 KLØVER     -     2 RUTER

3 KLØVER     -     3 RUTER = søk etter firekorts majorfarge

Vi har imidlertid hatt denne varianten på repertoaret i flere år, men aldri brukt den! Så kom altså en sjanse til å bruke den, men det ble droppet i et spill som viste seg å være som skapt for konvensjonen. Huff...      

Det norsk-engelske laget som Terje Aa og Allan Livgård spilte på i NEC Cup i Japan var nokså uheldig mot slutten av kvalifiseringen. I stedet for å bli på topp-8 som hadde gitt kvartfinale kom de på 10.plass, men bare 0,66 VP bak 9.plassen, og 0,7 VP bak nr. 8! Siste dag startet svakt med stortap for New Zealand som kom seg videre etter en fin sluttspurt. England/Norge hadde kun ett slikt stortap til.

Idet sluttspillkampene foregår spilles det noen sideturneringen for de som er slått ut.  

Her er et fint spill fra siste kvalifiseringsdag:

Mot slutten hadde New Zealand sitt lag en eventyrlig flyt og kom med til sluttspillet som fjerde best plasserte lag etter aldri tidligere i turneringen å ha vært på topp-8. Her stod Martin Reid og Peter Newell på hele veien til 7 kløver som Ø/V. Det er en bra kontrakt med tolv sikre stikk og noen bra muligheter for det trettende. Hvis sparfargen hadde vært fordelt 4-3 kunne den femte sparen ha blitt trumfet god. Da det ikke lyktes måtte mer til, og det satt som det skulle. Et meget viktig kort er ruter 9! Siden nord hadde utstyrt seg med K-Q i hjerter og ruter Q-J-10 ble han ganske automatisk skviset i rødfargene for +2140, en score som ble kopiert på litt under 20% av de andre bordene. 

Det gikk bedre andre spilledag for laget (Engand/Norge) med norske Terje Aa og Allan Livgård, hvor lagkameratene er en nordmann til (bosatt i England), Espen Erichsen sammen med David Bakshi. Etter to tredeler av kvalifiseringen ligger de på 16.plass (av 53). Kun de åtte beste går videre til sluttspillet, men det er ikke mer enn 10,52 VP opp til 8.plassen med fire kamper igjen å spille.

Lag Hackett som ledet etter første dag falt helt sammen til rundt middels. I teten før siste spilledag ligger Israel. 

Her følger et par friske slemmer fra andre spilledag, den første involverte australske Sartaj Hans.

Sartaj Hans - god spiller og bridgeskribent

Hans er "deltids" medarbeider i Boye Brogeands Bridge i Norge, og han er en flittig skribent andre steder også, bl.a på Bridgewinners hvor han ganske ofte publiserer interresante artikler. Nylig ga han også ut en en bok som kan anbefales, "Battling the best" - my way through the 2014 Reisinger.

Dette er en bra lilleslem i kløver. Den ble meldt flere steder der vest åpnet, og for de som er i villrede om når det bør, eller ikke åpnes med 11 poeng så er det klart at dette er en soleklar åpning. Alle honnørene er i fargene, og denne hånden er mye bedre enn mange 12-poengere som alle ville åpnet med.

Hans var i 6 kløver etter at nord hadde meldt inn med ruterfargen sin. Ruter dame kom ut til esset. Han tok ut trumfen i tre runder og tok hjerterfinessen. Syd vant det stikket og fortsatte med hjerter. Nå valgte Hans å ta sparfinesse med knekten, og da var det raskt +1370 til notering. Det er imidlertid flere spilleplaner som kan føre frem, og de avhenger ikke av spar dames plassering. I så måte kan man si spar knekt er unødvendig for å vinne slemmen!

Om ikke det enkle og greie valget sparfinesse er det man går for handler det om å gjette hvem som har sparlengde. Syd kan skvises i spar og hjerter, men om nord har fire spar kan han også skvises, og det på en elegant måte. La oss flytte over en spar til nord og la syd ha spar dame i det fullstendige diagrammet over og se hva som skjer.

Inne hos øst i andre hjerterrunde tas også det siste hjerterstikket, så spilles den lille hjerteren mot trumf. Hvis nord er utstyrt med fire spar fra start er han "toast" i dette stikket.

Hjerter 5 trumfes. Hvis nord kaster ruter spilles spar til kongen fulgt av ruter til stjeling som tar med seg ruter konge, og østs knekt gir det tolvte stikket med trumfsekseren som inntak. Hvis nord kaster spar spilles tre runder spar til stjeling. Sparkvisten blir godspilt, og vests siste trumf er inntaket.

Her var det storeslem på gang! Øst åpnet, og overalt kom nord med i meldingene, flere steder med en sperremelding. Idet øst viser revershånd (for eksempel etter 1 rutersvar fra vest) får vest enorme kort. En eventuell slik meldesituasjon kan du diskutere med din faste makker. Hvis dere ikke finner slem i det hele tatt blir det "katastrofe"-spill, kun tre av 53 lag var bare i utgang. Selv om det spilles lilleslem kan godt spillet tapes om det spilles i en turnering som NEC-Cup. Det ble meldt storeslem ved 17 bord, de resterende 33 Ø/V-parene spilte lilleslem. Scorene varierte fra +100 N/S (ett Ø/V-par hadde en splintermisforståelse og spilte ruterkontrakt!), via utgang, lilleslemmer i kløver og hjerter (noen var doblet) til +1440 Ø/V i 7 kløver. Storeslem i kløver er overlegent bedre enn 7 hjerter hvor man blir avhengig av at hjerteren ikke sitter skjevt. Lederlagets Bareket-Lengy tok toppen. De var heldige da de meldte storeslem med den litt farligere trumfen, hjerter. Da N/S doblet 7 hjerter ble det den uvanlige scoren +1770! 

Fra 7. til 12. februar spilles den internasjonale lagturneringen NEC CUP i Yokohama, Japan. Det deltar 53 lag hvorav syv er fra andre verdensdeler enn Asia. Det er norsk innslag i turneringen, Allan Livgård og Terje Aa spiler på England/Norge sammen med Espen Erichsen og David Bakshi. De har fått en tøff start med stortap i 4.runde, men det er mange kamper igjen. Etter kvalifiseringen (12 runder) går de åtte beste til sluttspillskamper. 

Yokohama by night

Best ut første dag kom lag Hackett (England).

Det var et interessant spill allerede helt i starten av første kamp:

Det er ikke så lett å finne frem til storeslem med disse kortene selv om syd åpner med en sterk 1NT, spesielt fordi øst mange steder kom seg med i meldingene i de for Ø/V gunstige soneforholdene. De som tidde stille med østs kort angret nok på det da N/S fikk tid og anledning til å kommunisere, og noen (ca. 25%) meldte da storeslem i spar eller grand som begge var nedlegg. Der øst var med og forstyrret ble det vanskelig. Men selv om for eksempel nord får spurt med Key-Card Blackwood kan han ikke se tretten stikk sånn uten videre. Det er syds fjerde hjerter (at han har fire kort der han har A-K, og nord Q-J) som gjør det så perfekt, tretten enkle stikk. Hvis syd har en annen 4-3-3-3 fordeling er det ikke nødvendigvis mer enn tolv.

Lederlagets Brian Senior og Paul (Papa) Hackett fant frem slik:

Du vil ikke finne mange moderne meldeteoretikere som vil argumentere for firekorts majoråpninger når det gjeder slemmeldinger. Femkorts major og 2-over-1 systemet er bygd opp for å få god styring på slike ting, og sterk-kløver systemer (evt. med releer) er også ansett som bedre enn de gammeldagse metodene. Men her var Hacketts 1 hjerteråpning på firekorts farge perfekt. Da han doblet østs 2NT viste han god åpning, typisk 15-17 grand (paret spiller med svak grand). Senior krevde med 4 kløver, fikk spartilpasning fra syd, og gikk på med Key-Card Blackwood. Da fikk han vite om to Key-Cards samt trumf dame, og over 5NT (storeslemsinvitt) fortalte Hackett om hjerter konge. Da kunne Senior telle tretten toppstikk!   

I meldingene er det mange valg hvor det er umulig å vite hva som vil være best å gjøre i akkurat det spillet. Det gjelder særlig med ubalanserte kort, og det typiske dilemmaet er om man har kort som ser ut som de passer for å sperremelde, men ikke helt (ofte når kortene er litt for gode). Hvis kortene er bra kan det føre galt av sted for egen side om man sperrer, for makker vil ikke tro at vi har så mye i kortene som vi kanskje har. Dette er et probem særlig hvis intervallet for våre sperremedinger – hva som er maks og min hånd for meldingen – er for stort. En sånn stil kan føre til at vi går glipp av et stort spill selv, og dessuten kan det hende at hvis sperremelderen har for mye verdier så ender vi opp med å stampe mot motpartens kontrakt når den ville gått bet. På den andre siden er det slik hvis vi ikke sperrer, og motparten faktisk har kortene, så gir vi dem alt for mye plass til å kommunisere for å komme riktig.

Så det blir et valg, sperre eller ikke, og min oppfatning er at man generelt bør være forsiktig med å sperre med bra kort hvis makker fortsatt kan ha gode kort (han har ikke passet).

Denne tankegangen gjelder i mange andre meldesituasjoner enn bare åpningsmeldingen. På Facebook (Facebridge) ble det diskutert en situasjon fra seriemesterskapet i helgen. Hvordan oppfatter du denne svarmeldingen:

Direkte støttehopp til 4 i major som svar på makkers åpning bør være sperremelding. Det gjelder både om det går pass i mellom og om det blir doblet som i eksempelet. Hvis svareren har bra kort den ene gangen og bare femkorts støtte, singelton og veldig få honnørpoeng den neste gangen blir det umulig for åpneren å vite om han skal gå videre hvis han har gode kort. En melding som dette tar bort mye rom for motparten, men det kan gjøre det vanskelig også for egen side om åpneren er sterk. Hvis han går videre og svarhåndens kort er typiske sperrekort kan det ble veldig dumt å havne på fem-trinnet.

I forbindelse med det nevnte spillet i seriemesterskapet ble det i online diskusjonen sagt mye fornuftig, så jeg skal ikke gå så detaljert inn på det. Den diskusjonen kan du finne der på Facebridge. Det er imidlertid fort gjort å la seg farge av det faktiske resultatet på akkurat det spillet man var med på i stedet for å forsøke og se helheten i meldesituasjonen. Så la oss forsøke å finne en fornuftig måte å tenke på om slikt som dette, generelt sett.

Øst satt med (Ø/V i sonen):

Makkeren åpnet med 1 spar og nestemann doblet. Spilleren som tok opp spillet på Facebook meldte 4 spar.

Noen argumenter som ble brukt videre i diskusjonstråden var:

- Ville avgi en praktisk melding

- Ville ikke sladre i kortene

- Ville ikke gi motparten melderom

Alt dette er gode og relevante argumenter i mange meldesituasjoner, det er gode «regler» å følge for å ta fornuftige avgjørelser. Men det er slik at denne type «regler» fort kan brukes i feil spill. Uten å påstå at det var slik i dette tilfellet vil jeg si at mange er for raske til å bruke slike «regler», og spesielt vil jeg advare mot det jeg kaller «alltid» eller «aldri» regler. Det er ofte at det ikke er noe «alltid» og «aldri» i bridge. Men man kan kanskje finne seg en strategi hva som vil lønne seg i det lange løp med den og den typen kort selv om det nødvendigvis ikke klaffer i ett enkelt spill.

De som kritiserte 4 sparmeldingen har gode argumenter. Å bruke «praktisk melding-argumentet» her er litt i overkant, synes jeg. For denne svarhånden er rett og slett for sterk. Om makkeren åpner med 1 hjerter er det også en bra hånd, men langt i fra så sterk som etter sparåpningen. Hvis makkeren hadde åpnet med 1 ruter er det bare en ordinær hånd, kanskje en ganske bra hånd om makkeren viser seg å ha fire spar. Men en 4-4 tilpass er noe helt annet enn en (minst) 5-4 tilpass.

Kaplan Rubens handevaluator (http://www.jeff-goldsmith.org/cgi-bin/knr.cgi) vurderer østs kort slik:

K&R (Axxx xxx --- ATxxxx) = 12.30

Og det er uten at det tas i betraktning at makkeren til den som har kortene allerede har vist minst fem spar og åpningshånd. Idet man vet det kan disse kortene være ganske enorme. Det skal faktisk lite til for at 6 eller 7 spar står selv med vanlige åpningshender hos makkeren, og det kort han aldri i livet vil gå videre med over 4 spar. Du kan konstruere noen passende hender selv, som for eksempel om Ø/V sine kort ser slik ut: 

En ganske ordinær åpningshånd, men 7 spar er en meget god kontrakt. Det er haugevis av andre vanlige åpningshender som kan gi lille- eller storeslem til Ø/V, men selvsagt også mange bra åpningshender som ikke gjør det. Hvis det er tilfellet - vi har bare ti-elleve stikk i sparkontrakt - så vil vi antagelig finne ut at det ikke er noen god slem hvis øst melder teknisk korrekt. Og det er å hoppe til 4 ruter. Åpneren får da et bra bilde av hvordan det ser ut og kan ofte ta den riktige avgjørelsen.

Det er ofte en bra strategi å ikke sladre i kortene. Men å gjøre det er et «must» av og til, vi kan ha et skikkelig stort spill i kortene, og da må simpelthen vise hva vi har så makker kan få vurdert godt. Så slike tilfeller blir en avveining basert i hvor stor sannsynlighet det er at vi kan ha et stort spill. Hvis det viser seg at vi ikke hadde noe stort spill i kortene ville såklart en sperremelding vært å foretrekke. Og det er også mange ganger slik at å fortelle hva man har (her kortfarge i ruter) kan hjelpe motparten i motspillet, eller i spilleføringen om det ender opp med å spille kontrakt.

Så altså:

Alt er ikke svart-hvitt. Du vet ikke fasiten før du ser den.

Og dette betyr at de som hudfletter 4 spar-melderen ikke må glemme at i en god del tilfeller så kan den meldingen føre frem. Det kan være det som fungerer best i akkurat det spillet. For eksempel kan det være motparten som har den høyeste kontrakten og hoppet til 4 spar gjør det vanskelig for dem. 4 spar-meldingen vil som regel gi et godt resultat de gangene det ikke er slem i kortene. Men som sagt blir slikt en avveining, og med disse kortene vil det antagelig i det lange løp være mest å tape på å ikke melde kortene sine «korrekt», dvs. melde 4 ruter.

Det ble trent flittig forut for siste spillehelg i det som for mange er sesongens høydepunkt på nasjonalt plan – seriemesterskapet. I de lavere divisjoner (3.og 4.divisjon) er siste spillehelg i helgen, mens 1. og 2. divisjon avslutter sitt mesterskap neste helg. Her er et fint og instruktivt spill fra en treningsøkt for noen som spiller sin siste seriehelg for sesongen nå i helgen.  

Jeg fulgte med på BBO. Syd var Knut Dørum Lillebakk. Han kom i 5 ruter etter at vest hadde meldt inn hjerter over syds åpning 1 ruter, og øst var med til 4 hjerter over nords «god løft» (2 hjerter). Kløver konge kom ut til stjeling hos øst som skiftet til hjerter til knekten, damen og esset. Nå spilte Knut godt; han vant med hjerter ess, stjal en hjerter, spar til nord, stjal den siste hjerteren og tok for spar ess. Dette var igjen:

Nå spilte syd trumf, og vest ble innspilt på det singel trumfesset og måtte gi kløver til saks eller hjerter til dobbeltrenons.

Vest var sjanseløs, men dette burde vel øst unngått?

Han ser at makkeren må ha enten spar- eller ruter ess for å bete kontrakten. Hvis vest har spar ess blir det enkelt bet, for vest kan vinne med det på et tidspunkt og fri seg med spar, så venter han på betestikket i kløver. Men hva om vest har ruter ess...?

Det som skjedde kan nok øst se for seg, så hjerterskiftet gir i alle fall ikke mening. Skifter han til trumf så vinner vest med det single esset og kan fri seg med et majorkort. Ett stikk i kløver gir senere beten.

Dette er et godt eksempel på hvordan veldig mange motspill kan løses; man har endel info, danner seg et bilde av hele sitsen, og kan dermed se for seg hvordan spillet kan gå i favør av spillefører og hvordan man kan forsøke å ødelegge akkurat det. I dette spillet er det et par aktuelle sitser, og øst bør vel derfor kunne se hva som skal til for å bete 5 ruter?

I helgen ble en stor del av bridgefolket i New Zealand samlet i Tauranga, en vakker by i Bay of Plenty på østkysten av Nord-Øya.

Noen ganger føles det fantastisk å spille bridge, og en kan bli lullet inn i troen på at det ikke kan gå galt. I helgen var det lenge slik for makker Michael Ware og meg, og vi var veldig selvsikre og (litt for) trygge på at dette ville gå bra. Men hovmod står for fall. Det kan fort smelle et par ganger, og da kan en tilsynelatende enkel seier være truet.

Tauranga - en av mange deilige steder i New Zealand

Det var langhelg og mini-congress over tre dager. Først var det parturnering, og vi hadde veldig god gli så det ble en komfortabel seier. I lagturneringen over to dager startet det likedan, og det var ingen problemer med å gå til finalespillet for fire lag som spilte en kamp mot hver av de andre siste dag. I de to første kampene ble det ganske klare seiere. Før den siste kampen var ledelsen vår på 11VP, Vi kunne med andre tåle å tape den avsluttende kampen med 5-15 (for å være helt nøyaktig 24 IMP over 16 spill). Motstanderne var et bra lag, men ganske tamt uten typiske sving-spillere. Så for å tape dette måtte det antagelig komme noen store svingspill, og/eller ved at vi surret det til selv. 

Tidlig i kampen forsvant 11 IMP ut vinduet pga. en misforståelse, en avtale var blitt endret ganske nylig, men den var gått i glemmeboken. Vi kunne tåle en smell til. Så kom dette spillet du kan prøve deg på selv.

Som nord har du havnet i 6 kløver og får spar ut til vests ess. Han spiller hjerter 4 tilbake til esset. Hvordan fortsetter du?

Det tolvte stikket kan komme på flere måter. Ruterfinesse (50%) er en. Å stjele hjerter 7 er en annen som gir bedre sjanse enn å ta en finesse. En tredje mulighet er simpelthen å ta sine stikk og enten ta ruterfinessen mot slutten hvis det er hva du tror på, eller satse på at en av motstanderne har ruter konge sammen med minst fire hjerter. I så fall vil han bli skviset. En fjerde plan kombinerer flere ting og ser bra ut og gir litt ekstra enn bare å satse på skvisen. Under spar ess i første stikk legges kongen. Idet nord kommer inn tas tre runder kløver (trumfen må sitte 3-2). Så spilles ruter ess og ruter til trumf fulgt av spar til knekten og ruter til nords siste trumf. Da er alt is og brus om ruter konge kommer på (kongen dobbel eller tredje fra start), spar dame er inntak til ruter dame. Hvis ikke ruter konge kommer på spilles til slutt spar til damen idet det blir igjen kun fire kort. Hvis samme motstander har fire (eller fem) hjerter fra start vil han i det stikket bli skviset.

Den kombinerte sjansen med å forsøke å stjele ut ruter konge og eventuell skvis er bra. Men rett og slett og stjele en hjerter er muligens en like god sjanse? Hvis den planen velges, når bør hjerteren trumfes?

Hvis det gjøres med det samme risikeres at vest trumfer over. Jeg valgte en løsning som visstnok gir noe over 70% sjanse (så lenge trumfen sitter 3-2). Det er å ta for kløver dame og ess, så ta en hjerterhonnør til før hjerter 7 trumfes. Da vinnes med hjerteren 4-3, men også om hjerter sitter 5-2 og han med dobbelton hjerter har bare to trumf. Uheldigvis var ikke denne spilleplanen vinnende:

Etter å ha tatt kløver ess og dame fulgte en stor hjerter til og så hjerter 7 mot bordets trumfnier. Men da kunne øst trumfe med kløver 10 - en nitrist bet. Spesielt nitrist siden et par av de andre spilleplanene ville ført frem. En enkel skvis mot vest virker, og skvisen ville også fungert om det der med å forsøke å trumfe ut ruter konge hadde blitt forsøkt først. Dessuten vinnes også tolv stikk ved å ta en kløverhonnør fra nord og så spille A-K i hjerter og hjerter mot syds Q-9. Det er imidlertid også litt risky, for det var ingen informasjon om sitsen, så vest kunne godt vært den som hadde dobbel hjerter fra start.

Med slemsving ut på dette spillet var laget vårt plutselig akkurat i faresonen for å miste ledelsen i sammendraget. Da akkurat det skjedde (med 2 IMPs margin) ble det til at vi og våre lagkamerater etterpå satt litt slukøret og snakket om et par-tre delkontrakter på begge bord hvor motspillene våre ikke hadde vært helt nøyaktige. Å bete en av de kontraktene (hver av de kostet 5-6 IMP) hadde vært nok til førsteplass i turneringen, men vi måtte bare innse at.seieren var rotet bort like før målstreken.