Kvalifiseringen for EM Mix-lag (som i tillegg til mesterskapet også vil kvalifisere lag til VM for mix-lag) ble avsluttet søndag. EM spilles i Portugal i februar. 

Lag FSM vant finalen mot SOFIES VERDEN etter at lagene hadde spilt seg frem til finalen gjennom et grunnspill for 8 lag og deretter semifinale. 

På vinnerlaget som skal representere Norge i Lisboa spilte Stine Holmøy, Finn Brandsnes, Maja Rom Anjer og Odin Svendsen. 

EM-LAGET etter å ha vunnet finalen klart: Stine, Maja, Odin og Finn.

Finalen ble vunnet ganske klart, inkludert carry-overen var vinnermarginen 60 IMP.

Noen mener carry-overen i denne turneringen var i største laget da lagene tok med seg hele resultatet fra grunnspillkampen inn i utslagskampene. Slikt kan selvsagt diskuteres. Men hvis det var en stor seier startet det ene laget med en stor ledelse. Finalen var dog på 48 spill så de som lå under hadde selvsagt en god sjanse. Mulighet for så stor carry-over synes mer "feil" i semifinalen hvor det ble spilt kortere kamper. Da finalen startet fikk FSM med seg en ledelse på 32 IMP (de vant 39-7 i grunnspillkampen). De vant altså også selve finalekampen med 28 IMP så seieren var det ingen som helst tvil om. Men det kunne godt hendt at laget som aktuelt sett vant finalekampen ganske klart ikke ble vinnerlaget. Jeg anbefaler å se på dette punktet ved neste korsvei. Kanskje carry-overen kan være kun halve resultatet av grunnspillkampen, eller en mindre andel, for eks. 40%, slik som mange andre nasjoner gjør det i slike trials. 

Laget som måtte se seg slått i finalen bestod av Sofie Græsholt Sjødal, Sam Inge Høyland, Thea Hove Hauge og John Helge Herland. 

Sofie og Thea er de to av de yngre deltakerne i denne kvaliken, og de er blant de mange fremadstormende unge spillerne Norge har fått frem. Det var nesten denne gangen, men disse jentene vil garantert å finne på mange landslag i årene som kommer!

John Helge Herland (t.v.) og Thea Hove Hauge (SOFIES VERDEN) spiller mot Maja Rom Anjer og Odin Svendsen (FSM) i finalen

Gjennomgang av spillene fra finalen viser at det ble spilt veldig solid bridge med en haug med butt-spill (samme resultat ved begge bord). Alle spilte godt. Det lover bra, og jeg mener Norge vil stille i EM med et slagkraftig mannskap hvor VM-plass bør være målet, og i så fall hvorfor ikke medalje?

Sofie Græsholt Sjødal (t.v.) og Sven Olai Høyland  (SOFIES VERDEN) spiller mot Finn Brandsnes og Stine Holmøy (FSM)

I dette spillet fra finalen var det nokså vanskelig å treffe det betende motspillet:

Ved begge bordene ble kontrakten 4 spar etter at Ø/V hadde vært med i meldingene. Derfor ble kontrakten 4 spar doblet ved det ene bordet. Om Ø/V har vært med og meldt og støttet kløver er det naturlig med kløver ut. Da forsvinner en ruter fra nord med det samme på kløver ess, og det spilles for overstikk.

Men 4 spar kan betes i teorien, for eksempel om øst finner ruter ut (unaturlig utspill). Da vinner vest første stikk i den fargen, og med det bordet (syd) er hjerterskift en bra sjanse å satse på for vest. Om øst har hjerter ess er det nok, da "ser" vest beten. Forsvaret tar to hjerterstikk, og en tredje runde hjerter fra øst gjør at vest må få trumfstikk for damen. Med annet utspill enn det usannsynlige ruterutspillet (eller liten hjerter fra øst) kan kontrakten alltid vinnes.

Teoretisk sett er altså 4 spar bet, men i praksis er det ikke unaturlig at utgangen vinnes. GIB'en (datanalyse) viser at høyeste mulige kontrakt som kan vinnes i dette spillet er 4 kløver Ø/V. Men ikke se deg blind på den der GIB'en, det er med alle kort åpne, og det har ofte lite med praktisk bridge å gjøre.

Resultatene på dette spillet ble +790 til lag SOFIES VERDEN (Herland-Hove Hauge) mens FSM noterte +650 (Rom Anjer-Svendsen) etter kløverutspill (4 IMP).  

Christian Bakke og Tor Eivind Grude vant klart i Larvik Storturnering lørdag. 

Mange av de som hadde røket ut av mix-lag kvalifiseringen i Oslo tok turen til Larvik for å spille parturneringen der. De som spilte i mixen fikk spille i Larvik for samme startkontigent, et godt tiltak.

Det deltok 34 par i Larvik, og Bakke-Grude var til slutt nesten 4% foran Kristian Barstad Ellingsen-Astrid Steen Lybæk. På 3.plass kom Jonny Hansen-Sven Aril Naas Olsen.

Resultatene finner du her. 

I mixen i Oslo stilte Vegard Brekke og Andre Øberg opp med et lag kalt Juniormix hvor gamlekara spilte med døtrene sine, Ida Marie Øberg og Kaja Brekke. De hang bra med lenge, men sprakk litt mot slutten i det harde feltet hvor det deltok en rekke svært erfarne spillere.

Kaja og pappa Vergard tok deretter turen til Larvik og spilte godt. De endte på 8.plass.

Eldst og yngst: Superveteran Roy Johansen (91) spiller her mot Kaja Brekke (14)

Her brukte Kaja (14) skvisteknikk for å få tak i et gyldent ekstrastikk:

Kaja var i 3 grand som vest og fikk ruter ut mot 3 grand. Hun vant på hånda og spilte ruter til kongen fulgt av spar til knekten. Nord vant det stikket og siden han ikke visste helt hvordan det så ut satset han på at syd kanskje kunne ha bedre kløver og dengte ned kløver ess. Det ga Kaja to kløverstikk, og nå var hun ikke nådig. Da hun innkasserte ståstikkene ble det til slutt en posisjon hvor syd ikke lenger kunne holde fire hjerter fordi han også måtte holde to spar - elleve stikk på skvis og en score oppunder mønet.   

Fra torsdag har det blitt spilt kvalifisering for EM MIXLAG. Spillingen i Oslo er en «trial-turnering» av typen som ikke har vært vanlig i Norge. Det er spennende, og vinnerne av denne turneringen får representere Norge i EM i Lisboa i februar. Og der blir det en sjanse for å kvalifisere Norge til VM i Kina senere på året hvor VM MIX-LAG er en ny turnering som går sammen med Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl. Alt av resultater og annen informasjon om kvalifiseringsturneringen finner du her.

Det tredje paret blir tatt ut senere (hvis det skal sendes seks spillere) hvis et firemannslag vinner kvalik-turneringen, men dette har jeg foreløpig ikke fått tak i opplysninger om. Men trolig skjer i så fall det (uttak av tredjepar) etter konsultasjon med vinnerlaget.

Torsdag og fredag ble det spilt kvalifisering med syv runder, kamp alle mot alle av de åtte andre lagene.

På startlisten finner vi det meste av toppspillere i Norge både på herre- og damesiden – et sterkt felt.

De fire beste lagene blir å finne i semifinalen som spilles lørdag, og lagene tar med seg resultatet fra kampen mot det laget i innledende runde.

SOFIES VERDEN vant kvalifiseringen. På det laget spiller Sofie Græsholt Sjødal, Sven Olai Høyland, John Helge Herland, og Thea Hove Hauge. Sven Olai og John Helge er nesten for veteraner å regne, men de to damespillerne er i gruppen av våre mange unge fremadstormende bridgespillere som har hatt slik en enorm fremgang de siste årene. De skal spille mot NORD OG SØR som består av Egil og Marianne Homme, Ranja Sivertsvik og Tom Anders Høiland. SOFIES VERDEN får i semifinalen med seg HELE resultatet fra kvalfiseringskampen mot mostanderlaget – litt uvanlig, kanskje, med så stor carry over i slike utslagskamper etter en kvalifisering. Det resultatet var 45-18 i favør SOFIES VERDEN, en god ledelse i utslagskampen lørdag.

Den andre semifinalen blir mellom FSM (Odin Svendsen, Maja Rom Anjer, Finn Brandsnes og Stine Holmøy og THORESEN (Siv Thoresen, Steffen Fredrik Simonsen, Jo Arne Ovesen og Ingunn Uran). I den kampen starter FSM med ledelse 38-22.

Fra kvalifiseringen tar jeg med et spill som var en ganske bra, men knallhard slem. Først: hva ville du åpent med som nord etter pass fra vest?

Det er flere valg med disse kortene. Noen vil åpne med 2 kløver og melde ruter etterpå. Det føles ubehagelig for meg. Å melde slik viser som regel en annen håndtype, og en mulig hjertertilpasning kan kanskje forsvinne.

Å betrakte hånden som en sterk grandhånd er et alternativ som kan fungere. Da kan man til og med vurdere den sterke varianten (22-23), ikke kun 20-21. For hånden er veldig sterk, selv om honnør singel i kløver er en dubiøs verdi.

Fordelen med å melde hånden som en grandhånd er at man får vist håndens verdi ganske bra med det samme, og med to gode farger og utsikter til å unngå problemer med å finne majortilpasning gjør en slik måte å melde på attraktiv. Men å melde grand med singelton kan også føre galt av sted.

Det tredje alternativet som trolig er «lærebok-alternativet» er å åpne med 1 ruter og eventuelt reversere i neste melderunde. Gjør du det svarer makker 1 hjerter.

Hva melder du da?

Over 1 hjerter er 4 kløver en ganske bra løsning. Det er Splinter og viser korfarge i kløver, hjertertilpasning og en meget god hånd. Det har du jo, men du har selvsagt en del ekstra i forhold til hva makker forventer for den meldingen. Derfor føler du at du ikke har gjort nok idet makker slår av med 4 hjerter.

Kan du gå på en gang til?

Fristende, men om du er uheldig har makker en nitrist hånd og det er fare for å gå bet i 5 hjerter.

Med andre ord, en vanskelig hånd i et vanlig, naturlig system.

Slik så hele spillet ut:

Kun ett par fant frem til 6 hjerter. Syd har riktignok kløver ess som er et gullkort om makkeren viser singelton som i den forslåtte meldeserien, men det er temmelig tynt utenom hos syd. Så hvis makker har åpnet kun med 1 ruter kan dette nesten ikke være nok til å akseptere sleminvitten 4 kløver.  

Er det en veldig god slem?

Vel, du har ikke så mye imot å være der, for den fyker nok veldig ofte hjem. Trumfen sitter behagelig 3-2, men siden ruter sitter 5-1 er det ikke helt rett frem å vinne tolv stikk, og flere muligheter for å gå i baret. Men det ordner seg enkelt om øst dekker kløver dame (som ikke er unaturlig å gjøre). Hvis ikke det skjer er det litt skummelt å ta kløverfinessen, for ryker den er det jo en bet direkte med en spartaper. Hvis trumfen tas ut først må kløverfinessen gå. Og forsøkes ruterspill tidlig for å forsøke å godspille den fargen trumfer øst!

Naturlig nok var det få slemmer meldt med dette. Kun vet ett bord ble det notert +1430, og der satt Lars Arthur Johansen og Åse Langeland N/S. Det gjorde de etter 2NT åpning fra nord, hjertertilpasningen ble funnet, og syd avga en temmelig stram sleminvitt. Da var naturlig nok ikke nord til å stoppe.

I Australia og New Zealand (som begge tilhører sone 7 i WBF) har det nå i november vært avholdt trials for landslagene til mesterskapene neste år.

I Australias trials startet 8 lag, og de spiller et enormt antall spill før de kommer frem til en finale som avgjør det hele. Den er også på hele 128 spill.

Jeg tar med (nederst) et dramatisk spill fra den finalen som i skrivende stund fortsatt pågår.

I Australia er Trials så omfattende fordi de har et stort antall gode spillere.

Mange nordmenn til VM

Her i New Zealand hvor jeg holder til er det færre spillere som har noen reell sjanse til å komme på landslaget, og kanskje bare 8-10 spillere med internasjonal erfaring. Derfor ble det i år spilt kun en kamp over 96 spill mellom fire par som "de høye herrer" i bridgeforbundet mener holder mål.

Vinnerlagets to par ville være sikret plass på laget, mens det tredje paret blir plukket ut. Min makker Michael Ware og jeg var nok i faresonen denne gang hvis trials-kampen ble tapt, etter å ha spilt svakt i Yeh Brothers tidligere i år, og også pga. at våre lagkamerater i Trials-finalen trolig ville bli foretrukket som 3.par hvis vi tapte kampen. De har nemlig vokst voldsomt som par de siste årene med god innsats innsats flere steder, bla. både i bridgeolympiaden 2016 (Polen) og Bermuda Bowl i fjor.

På motstanderlaget spilte bl.a. Bach-Cornell som ble verdensmestere for par i 2016. Det andre paret har vært regnet som det beste i landet i mange år, bla. med en tidligere topp-3 plassering på butleren i VM. Så det tegnet til å bli en tøff batalje. 

Heldigivis gikk det i orden for oss, vi vant med 50 IMP, og de blir vi som får velge lagkamerater,og har retten til å spille både i VM (Bermuda Bowl) og APBF (Asia Pacific Championship (sone 6 og 7 sammen). Det kan hende jeg og makker kun spiller i Bermuda Bowl siden Ware har litt preblemer med å få fri fra jobb, men til Bermdu Bowl skal vi! 

Dermed blir det tre nasjoner med norske spillere under Bermuda Bowl i Kina neste år: både meg selv, Helness-Helgemo for Monaco og Norge sitt lag som jo vant EM tidligere i år! Det er vel ganske sikkert første gang i historien at det er nordmenn på lag fra tre forskjellige nasjoner i Bermuda Bowl? Og det blir samtidig som at Norge er kvalifisert og deltar i alle tre klassene! 

Dette blir stort for undertegnede da det altså blir enda flere nordmenn der borte enn de som spiller i Bermuda Bowl, også spillerne på det norske dame- og seniorlaget blir jo å treffe i Kina!

Utspillsprøve

Så til det spillet jeg fulgte på BBO fra Australia sin Trials-finale. Synes du Peter Gill og Sartaj Hans meldte så tullette som Ø/V her? (Øst giver, alle i sonen)

Sartaj Hans sin 2NT virker helt naturlig med hans passed hånd, synes jeg. Makkerens 2 kløver-innmelding i sonen kan godt innebære meget gode kort. Peter Gill (vest) sin 3NT er vel litt mer gamblingbetont, men han har en god hånd og ofte syv kløverstikk. Jeg tror nok 3NT ville blitt mitt valg også i den meldesituasjonen, det er mye lengre frem til 5 kløver, og å si bare 3 kløver over 2NT virker veldig tamt?

Men så kommer en opplysning til, nord dobler over 3NT!

Ville du tatt ut nå? Hva betyr doblingen?

Gill lot det stå til, og syd skulle finne et utspill. Ber nord om spar ut nå, eller ber han om et annet utspill enn fargen de har meldt og støttet? Syd satt med dette:

Axxxx - Axx - Kx - Jxx

Har du og din makker en klar avtale om hva en sånn dobling betyr?

Værsågod, spill ut mot 3 grand doblet!

Syd valgte å spille liten spar ut, og det gikk bra, men bare såvidt...

Slik så hele spillet ut:

Sparutspillet var "livsfarlig" på en måte. Hvis øst hadde hatt spar konge i stedet for QJ så ville han vunnet første stikk og kunne tatt tretten stikk i 3 grand doblet for den nette sum +1550. Om han ikke hadde tatt ruterfinessen ville han uansett ville hatt ni enkle stikk for +750. 

Men nord hadde spar konge.

Hvordan nord kunne doble 3NT med de kortene vites ikke. Med hans kort kan vel godt Ø/V ha både ni, ti eller elleve stikk i grand? 

Men han fikk det som han ville. Da spar konge vant første stikk skiftet han til hjerter, og N/S tok seks hjerterstikk samt også spar ess for fire doblede bet, +1100 til N/S. 

Ved det andre bordet fikk N/S (uheldigvis for dem) vist frem hjerteren og støttet den, så 3 grand ble ikke noe alternativ for Ø/V. Sluttkontrakt ble 4 kløver med ti stikk, +130 til Ø/V.

Dobbeltscoren 1230 var verd 15 IMP - ikke helt uten spenningsmomenter! 

Under bridgefestivalen på Madeira ble det som tidligere nevnt førsteplass til et norsk lag i lagturneringen (Forfot, Aal, Grude og Johansen). 

Andre nordmenn gjode det bra også. 

Beste norske par i parturneringen (av 207 par) ble Marius Bartnes og Christian Bakke. 

Beste damepar i parturneringen ble Vicky Chediak og Ranja Sivertsvik på 14.plass (nest beste damepar ble nr. 51).

Parturneringen ble vunnet av danske Mads Eyde og Dennis Bilde.

Vicky og Ranja mottar sine priser etter parturneringen 

Som nevnt i tidligere innlegg ble det norsk/dansk seier i Young Chelsea BC sin dameturnering ved Maja Rom Anjer, Stine Holmøy, Tine Binderkrantz og Nadia Bekkouche. Triumfen ble fulgt godt opp av norske spillere både på 3. og 5.plass. Her er topp 5 på listen i det 20 lag store feltet:

Gunn Tove, Tonje, Torild og Lisbeth (med Paula Leslie i midten) var godt fornøyde med 3.plassen

På Madeira har den årlige bridgefestivalen nettopp blitt arrangert. I lagturneringen ble det en meget sterk seier til et norsk lag blant 97 deltagende lag. På vinnerlaget spilte Aasmund Forfot, Lars Arthur Johansen, Sverra Johan Aal og Tor Evind Grude. 

De avsluttet med en sterk siste dag og storseier til slutt, og snappet dermed gullet omtrent på målstreken!

Festivalens hjemmeside med resultater, bulletiner og all slags informasjon finner du her.

Sunndalsøra BK som representerte Norge i Champions Cup gjorde det skarpt i Israel, men de trakk det korteste strået til slutt. Gjennom en sterk kvalfisiering plasserte de seg som nr. 4 og fikk spille semifinale. Den tapte de mot ONSTEIN (Nederland) som til slutt vant turneringen ved å slå polske CONNECTOR i finalen.

Dermed ble det kamp om 3. eller 4.plassen for det norske laget, og den ble tapt med en veldig sur margin, 3 IMP!

Likevel, Jo Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Asbjørn Kindsbekken og Roar Voll har all grunn til å være fornøyde med 4.plass totalt i dette sterke feltet. Resultatet bare bekrefter at Norge er helt tilbake i Europa-toppen (= verdenstoppen). 

I kampen om 4.plassen mot engelske BLACK vant de to lagene hvert sitt sett, men engelskmennene vant altså sitt sett med 3 IMP mer.

l den kampen ble det uvanlig dramatisk i starten av siste sett. Hallberg-Patterson meldte aggressivt flere ganger, og det norske paret måtte gjette. I første spill endte det i en for hard storeslem som gikk bet, 14 IMP ut. Så kom dette hvor svensk-engelske Hallberg igjen satt press på det norske paret:

Etter Pattersons sperremelding i kløver sperret Hallberg så høyt han kunne, og Ovesen fikk et vanskelig valg. Da det var sannsynlig at Høyland hadde singel (eller renons) i kløver, og han har meldt inn på tre-trinnet i faresonen (ugunstig), mente øst det var god sjanse for slem. Det var det ikke, og da syd doblet ble det en score av den nitriste typen.

Doblingen var Ligthner (ber om unaturlig utspill, dvs. her sier han "ikke spill ut kløver", typisk for å få utspill til stjeling. Hallberg spilte ut spar, men da Patterson stjal og spilte kløver konge "glemte" Hallberg å legge damen for å vise at han hadde knekten. Gjør han det kan syd underspille esset til nords knekt, så nok en sparstjeling og +800 til N/S. Men det ble "bare" 500, likevel temmelig brutalt.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik med Kindsbekken-Voll som N/S:

 
2 grand var begge minor, og da var det ikke fullt så attraktivt å stampe høyt med bare en sannsynlig 5-3 tilpasning. Ø/V stoppet i utgang, og den kunne altså blitt betet med spar ut, to kløverstikk - det siste til nord - og spar til stjeling. Men ikke unaturlig spilte nord ut sin dobbelton ruter som ser mer fristende ut etter makker har vist begge minor (mulighet for stjeling). Da ble det elleve stikk, +650 til England, og hele 15 IMP ut for det norske laget.

I det neste spillet smalt det igjen, men da i norsk favør!

Mot Kindsbekken-Voll stod det engelske paret på og de endte i en hardmeldt, men bra slem. Den avhenger av at hjerteren løser seg uten taper, eller at kløverfinessen går. Det satt ikke som Ø/V håpet, og N/S noterte seg for en bet. Ved det andre bordet ble det enda mer drama:

Høyland-Ovesen stoppet i 4 hjerter, og da var spillet allerede vunnet. Men det ble mer da Pattersen fant en litt uforståelig stamp i faresonen. Han så riktignok ned på firekorts rutertilpasning etter at Hallberg hadde meldt inn på ganske tynne blader, men det var likevel håpløst i 4 spar. Han gikk fire doblede, - 1100!

Litt av en "boksekamp"!

Dette ga nok en uvanlig utbetaling, 15 IMP, denne gangen til Norge. To spill på rad med 15 IMP er sannelig sjelden kost! 

De norske guttene kjempet godt utover i kampen, men måtte til slutt se seg slått - ingen tur opp på pallen denne gangen.   

I helgen arrangerte Young Chelsea Bridgeclub LADIES SWISS TEAMS. Den ble vunnet av en norsk-dansk kombinasjon, Trinde Binderktrantz og Nadia Bekkouche (Danmark) sammen med Maja Rom Anjer og Stine Holmøy.

Nadia, Stine, Maja og Trine tok hjem pokalen i London!

Sunndalsøra fortsatte med solid og god spilling i Europeans Champions Cup og var gjennom hele grunnspillet i posisjon for å kunne kapre en semifinaleplass. Det lå og vippet mot slutten, og det endte med 4.plass til slutt. Dermed blir det å spille om plassene fra nr. 1 til 4, semifinale for det norske laget! Det er en meget sterk prestasjon i dette feltet.

Den store overraskelsen er Monaco sin innsats. Stjernelaget var blant favorittene, men skuffet stort. En rekke tap på rad førte dem ned mot bunnen av listen. Seier i siste kamp mot svenskenes representanter hjalp ikke så mye, og de endte som nr. 11 av de tolv lagene. Dermed må de spille sluttspill om plassene fra nr. 9 til 12. Lagene på 5.plass til nr. 8 spiller også plasseringskamper, mens altså de fire topplagene blir på finne i semifinalen.

Nivået i Champions cup er naturlig nok meget høyt når mesterlagene fra de beste nasjonene i Europa møtes. I siste kamp var det en fin slem som ble meldt omtrent over alt.

Merkelig nok ble det uavgjort spill med utgang i en kamp, mens i Sunndalsøra sin kamp ble det meldt 6 ruter ved begge bord.

I en kamp ble det utslag, det var i BLACK (England) sin kamp mot BAREKET (Israel) som var laget Sunndalsøra kjempet om topp-4 plassen mot. Hvis man kommer i en Key-Card Blackwood sekvens så finner man ut at det mangler ett nøkkelkort, og da bør det stoppes i lilleslem. Jeg vet ikke detaljene om Black og Gold sitt system, men da Black (syd) hoppet til 6 ruter over nords kontrollmelding 5 kløver (kan det se ut som det er), tok Gold sjansen på storeslem i tro på at det var i verste fall på trumffinessen. Og det var det, ren 50-50%, og siden ruter konge satt velplassert ble det en meget fet +2140 inn mot lilleslem ved det andre bordet. Kjærkomment for Sunndalsøra, men BAREKET kom tilbake i kampen mot engelskmennene og snek seg foran det norske laget på listen med liten margin før det siste spillet.

Da vant Hallberg en 3 grand for England, men med 9 tapte IMP der var BAREKET fortsatt foran Sunndalsøra som dog behøvde kun et veldig lite pluss-spill i kvalifiseringens siste spill for å være i semifinalen! Men de fikk mer enn et lite pluss-spill! Kindsbekken-Voll fikk in en deilig +800 og dermed var nordmennene forbi igjen. Semifinalistene blir derfor Onstein (Nederland), Connector (Polen), Black (England) og Sunndalsøra (Norge).