Denne artikkelen er først og fremst for deltakerne på NBF sitt bridgekurs SPILL BRIDGE 2 som pågår for tiden. Det kan dog sikkert være noe nyttig her for enkelte andre og?

Det er hyggelig å se at mange deltar på NBF sine onlinekurs. Vi som holder kursene ser stor entusiasme, og hver kurskveld noterer vi mye bra fra deltakerne. Så dere er definitivt i ferd med å bli bridgespillere!

Det er imidlertid veldig mye å lære for en fersk bridgespiller, og mesteparten er helt nytt. Nesten som å lære seg et nytt språk. Noe vil derfor naturlig nok gå galt! Husk at også vi som har spilt i en årrekke og deltar i nasjonale og internasjonale mesterskap tryner noe fryktelig i noen spill! Det kan både jeg og de andre bridgelærerne underskrive på. Sånn er bare bridgen.

Dette sies for at dere ikke skal fortvile om noen spill går veldig galt! Med trening og stadig bedre forståelse av hvordan spillet fungerer vil du oppleve færre sånn nitriste spill, og flere morsomme gladspill! Også på kurskvelden søndag så vi mange eksempler på at deltakerne fikk til gode resultater på flere spill, og det er morsomt ikke bare for dere deltakere, men også for oss bridgelærere!

Når man lærer seg bridge er det lett å gå i ei felle. Også senere, faktisk. Hvis uvtiklingen "pushes" og det hele går litt for raskt, hoppes det kanskje til en viss grad over basisen. I stor iver etter å lære mer og mer, og stadig mer avanserte ting, "glemmer" enkelte det mest grunnleggende de har lært, ting som også viktige selv om de på mange måter ikke er så kompliserte, og egentlig ganske logiske.

Da jeg var ung spilte jeg en gang med en eldre herremann, en god bridgespiller og klok mann. I en runde møtte vi to ganske unge spillere som hadde innført et meget avansert system. Sikkert et godt system. I alle rundens spill kom det en haug med avanserte, kryptiske meldinger fra de to. Det var bare det at de surret det til noe fryktelig hver gang og endte med bare dårlige spill. Makker sa ingenting før de hadde forlatt bordet. Da sa han til meg:

Når man setter i gang med å bygge hus går det alltid galt hvis man starter med andre etasje.

Det sagt, det som læres bort på bridgekurs bør selvsagt læres. Men grunnmuren må først og fremst på plass. Det er imidlertid viktig å ikke bare pugge, men å forsøke å forstå HVORFOR. Hvorfor bruker vi Stayman? Hvorfor bruker vi de forskjellige konvensjonene? Hva er det vi forsøker å oppnå?

Det er viktig å få fatt i basisen, hva det hele handler om.

På bridgekurset Spill Bridge 2 er det hver kurskveld mye nytt å lære for deltakerne. Ikke bare læres om meldinger, men det er også forskjellige måter både å spille kontraktene på og å spille motspill. Veldig mye å tenke på...

De siste kurskveldene har vært litt sånn, mye nytt og noe kunstig, og alt er kanskje ikke så logisk som en del av det dere lærte tidligere kurskvelder. Da er det helt naturlig at det kan bli litt uoversiktlig og forvirrende. Denne artikkelen er ment å spore dere litt tilbake til noe av det viktigste i hele kurset, og det er en ikke så veldig teknisk måte å tenke på når det gjelder det med meldinger, men en mer praktisk og faktisk logisk tankemåte.

Meldingene kan gå veldig forskjellig, og det er forskjellige prinsipper og konvensjoner alt etter hvordan det starter. Det er for eksempel et annerledes svarmønster etter 1NT åpning enn etter 1 i farge. Det kan være litt forskjellige behov for «hjelpemidler» for å finne ut hva som er riktig kontrakt, alt etter hva åpningsmeldingen viste. Men uansett hvordan meldingene starter og utvikler seg videre handler det om det samme! Det er i hovedsak to ting meldingene handler om:

- Å finne ut om makkerparet har en anvendelig trumftilpasning. Det er ideelt med minst åtte trumf til sammen (men noen ganger kan vi spille trumfkontrakt med bare syv trumf til sammen, spesielt i delkontrakter).

- Å finne ut mest mulig om makkerskapets samlede styrke for å fastslå hvor høyt vi kan tåle å melde uten stor fare for å gå bet.

Det som er viktig i denne sammenhengen er at vi med meldingene våre forsøker å fortelle så godt som mulig hva slags kort vi har. Ofte vil det da etter hvert bli en av spillerne i makkerparet som vet mest, og den spilleren tar den endelige avgjørelsen. Den som har fått fortalt godt og ganske presist hva hun har kan så lene seg tilbake og stole på at makkeren vet hva han gjør når han for eksempel melder (bare) utgang, eller går på mot slem. Denne måten å tenke på gjelder i en rekke meldesituasjoner.

Kurskveld 10 inneholdt som sagt en god del nytt, både noen kunstige meldinger (meldinger som har spesialbetydning og ikke lover lengde i den fargen som er meldt), spørremelding etter antall ess, og andre ting. I spillingen etterpå så jeg ved flere bord at spillere ble litt for ivrige etter å praktisere dette fasinerende nye, og kanskje glemte noe av basisen.

Det er helt naturlig!

Spesielt når vi lærer noe nytt og spennende som for eksempel ess-spørring.

For eksempel, i noen spill glemte flere dette: «jeg har jo allerede vist akkurat hva jeg har»!

Og når du har vist temmelig nøyaktig hva du har, men ikke vet helt sikkert hva makkeren din har, er det makkeren din som vet mest og bør ta den endelige avgjørelsen.

Jeg skal gi et eksempel, en meldesituasjon som oppstod søndag kveld selv om dette eksempelet har litt andre kort:

Du får kun vest sine kort, for det er hvordan vest (åpneren) bør tenke som er viktig her.

Det er kun du og makkeren din (øst) som melder, de to andre passer bare. Du er giver og har fått utlevert noen vakre «blader». Du har lært at med dette må du åpne med 2 kløver, ikke 2NT. Det er nemlig 23 poeng, og du er dermed litt for sterk for den beskrivende åpningsmeldingen 2NT som viser 20-21 og balansert hånd.

Det er veldig viktig å fortelle om riktig grandintervall (12-14, 15-17, 18-19, 20-21, 22-24, 25+) når man har fått utlevert balanserte hender. Det gjør at MAKKEREN får et godt bilde på hvordan kortene for makkerparet ser ut mot hverandre.

Selv om du har en kanonhånd er det jo de samlede ressursene som er avgjørende for hvor høyt vi kan melde og fortsatt ha bra sjanse for å klare kontrakten vi ender i!

Med den veldig sterke, balanserte hånden i vårt eksempel starter det slik:

Forklaring:

Vest viser i andre runde en balansert hånd med 22-24HP.

Over denne 2NT meldingen bruker vi samme system/apparat som etter grandåpninger (1NT og 2NT), dvs. vi kan for eksempel benytte Stayman for å finne ut om vi har en tilpasning i en majorfarge (minst åtte kort til sammen). Har vi det ønsker vi å spille med den fargen som trumf heller enn å spille grandkontrakt. Stayman er en del av system også her fordi vi har det samme behovet etter denne starten som etter 1NT/2NT i åpning.

Stayman er en kunstig melding (viser ikke kløver), 2 kløver som svar på 1NT, og 3 kløver som svar på 2NT. Meldingen spør om grandhånden har fire-korts majorfarge for å finne ut om vi har god nok trumftilpasning (minst åtte trumf til sammen) i hjerter eller spar til å kunne spille trumfkontrakt.

Vest viste så hjerterfargen sin, og øst meldte utgangen i hjerter. Skal vest tenke på noe mer enn utgang her? Vest har jo unektelig veldig flotte og sterke kort?

Men nei, vest kan ikke og skal absolutt ikke melde mer! Hvorfor ikke?

Poenget er at vest har allerede fortalt ganske nøyaktig om sin styrke. Og det vet makkeren. Så det er makkeren (øst) som VET ganske presist hva den samlede honnørstyrken er som eventuelt må ta initiativ til noe mer enn utgang. Øst som er vel vitende om hva slags hånd vest har, kan godt melde slik som i meldediagrammet selv med kun noen få poeng da det kan være nok til utgang (svarerens HP + åpnerens 22-24). 

Hvis øst (svarhånden) etter denne starten har 11-12 poeng eller noe i den retningen vil øst legge sammen de poengene med sine egne og komme til EN SAMLET STYRKE for paret på ca. 33-35 poeng, hvilket er nok for slem. I så fall bør øst som jo er den i makkerparet som vet dette sørge for at makkerparet melder slem.

Det er den som VET mest om hvordan det ser ut som må ta slike initiativ!

Vest bør stole på makkeren sin og passe på 4 hjerter. Vest har vist hva han har!

Hvis vest går videre over 4 hjerter, og øst har bare akkurat nok til utgang kommer de sannsynligvis for høyt og kan fort gå bet i stedet for å notere seg for utgangsbonus.

Det må nevnes at det ikke alltid er slik at den som ganske presist har vist kortene sine er helt ferdig med sine avgjørelser. Hvis makkeren for eksempel inviterer til utgang som vi sier, må vi se på om vi har minimum eller maksimum for det intervallet vi allerede har vist, og passe hvis med minimum, melde utgang med maksimum. Det kan for eksempel være hvis du har åpnet med 1NT som viser 15-17. Hvis makkeren sier 2NT så gjør hun det fordi hun tror det KAN være nok til utgang. Hvis makkeren ikke har så mange poeng at det kan være nok til utgang vil hun ikke melde 2NT! For en slik invittmelding mot 15-17 har hun typisk ca. 9 poeng, for 9+15 er jo bare 24 (litt for lite), men 9+17 er 26 HP til sammen (nok til utgang). Invittmeldinger er når makker går "halve veien", og dermed sier: "Jeg har nesten nok, det kan være nok, og det er nok hvis du har maksimum". Hvis vedkommende hadde hatt nok ville hun meldt 3NT selv! (for eksempel med 11HP mot 15-17). Det er når makkeren til den som ganske presist har vist kortene sine tar en viktig avgjørelse som for eksempel å melde utgang at vi må huske at da har vi faktisk vist kortene våre, makker vet!

Prøv å få fatt i det med invittmeldinger (utgangsinvitt). Det logiske med det er at hvis man har nok til utgang så meldes det. Hvis det ikke kan være nok uansett, så stopper vi i delkontrakt. Hvis det fortsatt KAN være nok bør vi invitere, og det gjør vi ved å "gå halve veien" til utgang. 

Selv om kursdeltakerne nå er i ferd med å lære noen flere tekniske ting (kunstige meldinger, 2 kløver, Blackwood - ess spørring osv.) er det svært viktig å repetere noe av det viktigste dere har lært tidligere i kurset:

Det om bruke informasjonen fra meldingene til å forsøke å se makkerskapets kort mot hverandre.

Husk: Legge sammen, både antall kort vi har til sammen i en eventuell trumffarge (for å finne ut om det er en mulig trumffarge), og legge sammen det vi vet om den samlede honnørstyrken for å finne ut hvor høyt vi kan tåle å melde. Makkerparets kort sett mot hverandre er det som teller.

Husk: Vi kan ikke uten videre melde knallhardt selv med sterke kort, for hva om makker har ingenting å bidra med? Og om du har en ganske svak hånd kan det godt hende at du og makker har et høyt spill likevel, makkeren din kan jo være kjempesterk. Det er det vi forsøker å finne ut om ved hjelp av de første meldingene våre.

For å finne ut mest mulig om dette bruker vi «språket» vi lærer oss, eller systemet om du vil. I systemet er det også noen spesielle hjelpemidler (konvensjoner), men det dreier seg også mye om logikk!

De andre bridgelærerne og jeg selv vil gjerne si vi ser det går riktig vei for deltakerne på dette kurset og ønsker lykke til videre. Samtidig:

Karantene/isolasjonstid kan vel være fint å bruke til litt repetisjon?

I disse krise- og karantenetider er det flott å se hva som blir gjort av MANGE mennesker. Vi ser en solidaritet og omtanke blant folk som har blitt mer og mer uvanlig i dagens (vanlige) samfunn.

Alle må avfinne seg med den uvanlige situasjonen, og det er ikke fritt for at det kan bli vanskelige dager for mange, og kjedelige dager for andre.

Bridgeforbundet og andre gjør en flott jobb for å aktivisere folk nå som mange andre aktivteter er satt på vent, og vanlige bridgeturneringer er utsatt eller kansellert.  

Selv her i New Zealand har de nå kansellert bridgeturneringer selv om dette landet foreløpig er lite angrepet av coronaviruset. Den siste turneringen som ble avviklet ble spilt forrige helg, North Island Teams som jeg skrev om i et tidligere innlegg.

I den turneringen var Matt Brown på mitt lag. Han er kanskje det største talentet vi har i Australia og New Zealand, i sitt siste år som juniorspiller. Han har dog allerede i noen år gjort det bra internasjonalt i åpen klasse. I North Island Teams var det imidlertid ikke Matt som skinte, men hans ektefelle Andi Boughey. De giftet seg i høst, begge i ganske ung alder (Andi er også fortsatt junior). Det er sannelig et ekte bridge par, og begge har to foreldre som spiller aktiv turneringsbridge..

Andi spilte i helgen med sin mor på lag med et mix-par. Laget deres er bra, men det var nok en liten sensasjon at de gikk helt til topps. Mens Matt var på et av de største favorittlagene var det Andi sitt lag som brakte trofeet hjem til familien Brown/Boughey!

Matt måtte finne seg i at fru Andi var den som tok hjem pokalen!

Her skal du få se Andi briljere etter at hun fikk et bra motspill mot seg, i alle fall starten på motspillet var greit.

.

Mot 3 grand kom kløver ut til esset og kløver tilbake før vest tok ett kløverstikk til. Da kastet øst styrkekast i ruter, og vest skiftet til ruter som fikk løpe til østs dame. Det var fire stikk til forsvaret, kanten.

Hvis det ikke skiftes til ruter i tredje stikk blir det ganske enkelt, spillefører kan godspille fire sparstikk og har nok stikk ialt, forsvaret får kun de tre kløverstikkene og ett stikk i spar.

Etter ruter dame vant stikk kom en liten hjerter fra øst. Den ble stukket med esset, så spar dame som øst dekket med kongen. Det var nok en skjønnhetsfeil i motspillet. Hvis ikke øst dekker ville det ikke gått an å få til den fine sluttposisjonen du kan lese om her, og spillet blir enda mer komplisert. Den situasjonen som oppstår om øst ikke dekker kan du pusle litt med selv.

Etter spar dame, konge og ess spilte Andi ruter til esset og hjerter til kongen. Dette var igjen:

På kløver dame med ruteravkast fra nord var øst skviset i tre farger. Samme hva øst kaster gir han spillefører ett stikk, og om øst gir opp sparholdet har spillefører nok stikk allerede om hun topper sparen. Det beste øst kan gjøre er imidlertid å kaste en spar. Ved bordet leste imidlertid Andi situasjonen og vant sin kontrakt enkelt etter at øst først (på kløver dame) ga opp hjerterholdet som kun ga spillefører ett ekstra stikk i den fargen, og åtte stikk totalt. Andi tok da to hjerterstikk siden de uteværende hjerterne nå satt 1-1. Fra nord forsvant nok en ruter og en spar. På det andre hjerterstikket var øst skviset igjen! Han kastet ruter konge i håp om at vest hadde ruter knekt. Ruter knekt og spar knekt ga stikk nummer åtte og ni. Å kaste spar i tempo i denne sluttposisjonen er bedre motspill, da må spillefører velge. Men slik spillet forekom ved bordet ville ikke Andi latt seg lure, øst var forlengst avslørt.

År 2020 ser ut til å bli det soleklart merkeligste og mest skremmende året så langt for oss som ikke opplevde 2.verdenskrig. Vi som bor «Down Under» har imidlertid så langt vært heldige og ikke blitt angrepet i særlig grad av coronaviruset. Det er nok likevel sannsynligvis at det kommer en bølge her også, men vi kan jo håpe det ikke blir så omfattende som andre steder.

Her i New Zealand går foreløpig dagene omtrent som til vanlig, men det er mange tiltak her også for å forsøke og stoppe det ventede angrepet.

Jeg og min familie følger nøye med på hvordan det går i Europa, og vi er selvsagt skremt og bekymret både når det gjelder familie, venner og andre på den siden av kloden. Det er ikke veldig mye positivt i nyhetene, men vi får bare håpe på gode nyheter snart.

Bridgen stopper sannsynligvis mer og mer over alt i verden, kanskje blir det kun online bridge for en stund. Tross alt er bridge og andre fritidsaktiviteter mindre viktig enn liv og helse.

Bridge – «nesten året?»

For meg selv har bridgeåret utviklet seg til det store «nesten året». Mitt mangeårige makkerparet med Michael Ware ble brutt opp på en udramatisk og vennlig måte, og jeg har startet på nytt med en ny makker, Nick Jacob (30).

Målet vårt er å komme på det New Zealandske landslaget, men på kort sikt taler det mot oss at vi er et nytt makkerpar (startet opp i oktober, like etter VM). To av parene fra det ganske suksessrike landslaget de siste årene vil bli tatt ut. For oss handler det om å overbevise i løpet av noen få måneder, for det er et fjerde par som har god rutine og fortsatt er aktuelle. De har spilt et par turneringer i år og gjort det bra. For Nick og meg har det også godt bra, men det har blitt mye «nesten».

I den store turneringen i Canberra, Australia i januar ble det tap i semifinalen med 1 IMP. Under lagturneringen i Gold Coast i februar ble det tap i finalen etter å ha ledet med 30 IMP da det gjenstod kun tre spill. Der spilte imidlertid undertegnede med Terje Lie, men Nick Jacob var en av lagkameratene.

Vi hadde en siste sjanse til for å kunne overbevise uttakskomiteen, i en av de største turneringene her i New Zealand i hovedstaden Wellington i helgen.

Trivelige Wellington var stedet for bridgespillerne i New Zealand i helgen

Å spille med "unge" Jacob er veldig inspirerende. De siste månedene har jeg virkelig hatt lyst til å spille bridge igjen, mer enn på mange, mange år. Han er knallgod, og som et leksikon når det gjelder bridge både når det gjelder spill, motspill og meldeteori. Talentet vises tydelig også i praksis ved bordet. Nick var allerede en toppspiller som veldig ung, men gikk lei av bridge og tok en pause. Nå er han heldgivis tilbake.

GeO med nymakkeren Nick Jacob (30) som er en fargerik og inspirerende makker (for ordens skyld, Nick er ikke han der med det hvite håret...)

For oss ble turneringen i Wellington i helgen nok en «nesten-greie». Laget vårt var med i toppen mot slutten og hadde vinnesjanser. Ett (av flere) spill i siste kamp kunne vippet til seier for vårt lag, men det skulle ikke skje. Dermed er det sannsynlig at landslagsplassen ryker selv etter bra, men ikke helt topp resultater. Uttaks-komiteen er ventet (?) å gå for det trygge, dvs. paret som har lang fartstid som makkere, heller enn et nytt par med et mulig potensial. Dette til tross for at vår butlerscore i de turneringene vi har spilt har vært veldig bra, men gode argumenter for begge par er mulig å gi.

På den annen side, det handler altså om å bli uttatt til hva?

Bridgeolympiaden i år skal (?) spilles i Salsomaggiore, Italia. Den turneringen er selvsagt årets hovedmål for spillere med landslagsambisjoner. Spillestedet ligger imidlertid midt i episenteret for coronautbruddet i Europa. Der skal liksom bridgen spilles i August?

Det ser unektelig ikke slik ut nå, men ting kan jo skje.

Det er litt merkelig at bridgen har truffet "midt i øyet" når det gjelder de verste stedene i denne sammenhengen de siste årene. I fjor høst var jo hundervis av bridgespillere, inkludert meg selv og tre norske lag i Wuhan, Kina for å spille VM, like før virusutbruddet kom akkurat i den byen!

Ok, nok om virus og «nesten år», la oss se på noen bridgespill.

Slem, eller ikke?

I North Island Teams (en av de tre store mesterskapene her i landet) var det et vell av slemspill, og masse, store svingspill så godt som i alle kamper. Slik spill er ofte litt tilfeldige, av og til er det snill sits, andre ganger sitter det svært uheldig, og noen ganger avgjøres spillene av utspillet, og/eller hvilken hånd som spiller kontrakten. Vurderinger har selvsagt betydning, men system og avtaler spiller også inn, noen ganger på en litt tilfedig måte. Her er noen eksempler fra helgens spilling:

Her var mye avhengig av meldesystem, for lilleslem i hjerter er perfekt om nord er spillefører. Det er vanskelig å få til om ikke paret bruker overføringer over 1 kløver (kløverføringer), og nord må uansett velge å åpne for å kunne få nord som spillefører i hjerterkontrakt.

Min makker og jeg åpner generelt ikke med flate 11-poengere, men denne gangen ble det til 1 kløver likevel, mest pga. gunstig sone, fine honnører (kontroller) og at åpneren har høyeste rangerte farge, spar. Siden vi bruker såkalte kløverføringer (1 kløver fra nord og svaret 1 ruter fra syd som viser hjerter) endte det i 6 hjerter spilt av nord! Heldig!

Den kontrakten var selvsagt enkel uansett utspill. Ut med trumfen før spar ess blir innkassert, så over til nord i ruter og en kløver kastes fra syd på spar konge. Plus 980 ga et visst håp om et gevinstspill, og ved det andre bordet endte N/S i 6 hjerter med syd som spillefører. Vest ble den avgjørende spilleren, men da han valgte å spille ut ruter 3 stod slemmen også ved det bordet, uavgjort spill.

Også i det følgende spillet var system og meldestil avgjørende.

NORD

Nord åpner etter vanlig system med 1 hjerter. Syd sa syd 1 spar, og nord hadde et valg mellom 3 spar (en undermelding), eller 4 spar. Jeg synes dette er nok til 4 spar som normalt viser 18-19 med fire-korts trumf. Syd går da på med Key Card 4 grand, og nord viser to Key-Cards samt trumf dame. Syd sa 5 grand, og det lover at paret har alle nøkkelkortene og at trumfen er god nok - en storeslemsinvitt. Nord kan over 5 grand vise en konge (spesifikk konge), men han kan også hoppe rett i storeslem om han har ekstra.

Har han det her?

Hjerterfargen er flott, og om syd har hjerter dame må det være nok til storeslem. Hvis ikke kan det være i hardeste laget, men det er ikke sjelden slik at han som sier 5 grand har visse forhåpninger til åpnerens (side)farge. Storeslem må om syd har meldt fornuftig etter disse meldingene ha en sjanse sett fra nords synspunkt, og jeg synes å si 7 spar over 5 grand er en bra sats å ta i dette tilfellet. 7 spar viste seg å være en bra kontrakt da hele spillet så slik ut:

Syd hadde et valg mellom å svare 1 spar eller 2 kløver. Her gjorde kanskje svaret 1 spar det lettere?

Kun 10% av N/S parene meldte 7 spar. Den er ikke helt nedlegg siden trumfen sitter 4-1, men det går greit etter to trumfrunder å ta to store kløver og stjele en kløver. Selv om den fargen ikke hadde blitt godspilt som her ville det vært tretten stikk med fem sparstikk (en stjeling og fire trumstikk på den andre siden), fem hjerterstikk, ruter ess og ess-konge i kløver. Siden kløverstjelingen må tas før trumfen tas ut (siden sparfargen satt 4-1) kan ikke kløverfargen sitte verre enn 4-2 for at det skal gå bra.

Her er et spill fra turneringens første runde.

SYD

Du sitter syd og med ingen i sonen og øst som giver. Øst sperreåpner med 4 ruter. Hva bør syd melde?

Mange doblet, men det er litt skummelt med dobbelton spar. Hva skal man si om makkeren melder 4 spar? Pass antagelig, men...?

Bør innmelding 4 grand direkte over motpartens åpning 4 i minor være naturlig?

Jeg tror det er en god avtale.

Min makker passet over 4 ruter, og etter pass også fra vest var det logisk å si 4 spar. Da gikk makker på med Key-Card Blackwood. Over ett Key-Card kan syd spørre om trumfdamen. Den har ikke nord, men med kn-10 i trumf og renons i ruter som makkeren ikke vet om synes jeg et hopp til 6 spar er fornuftig.

6 spar var ikke optimalkontrakten da det kan bli en kløvertaper og en spartaper. 6 kløver er mye bedre, og kanskje burde vi funnet den kontrakten.

Med en slik trumf (spar) er det jo naturlig å ta finesse over vest etter først å ha spilt kongen. Men øst var bare et menneske og spilte nokså naturlig ut ruter ess mot 6 spar. Da ble K-Q i ruter godspilt, og syd hadde plutselig tre avkast fra rødfargene for tre små kløver hos nord, så slemmen var sikker selv om sparfinessen blir tatt og det blir en taper i trumf. Det (ruter ess i utspill) skjedde ved mange bord.

Det er ikke så lett å finne optimalkontrakten 6 kløver her. Det kunne kanskje skjedd for eksempel ved at syd over nords 4 spar hadde valgt å hoppe til 5 grand – velg slem («pick a slam»).

Ved et bord skjedde noe som jeg uten å beskylde noen for noe som helst likevel velger å kalle litt tvilsomt. En av de bedre spillerne i lokalet var i 6 grand som nord. Ett stikk i ruter måtte gis bort i grandkontrakt da ruter ess kom i utspill, og siden kløveren ikke satt 2-2 måtte sparen tippes. Er det sannsynlig at en god spiller som kan sin odds velger å toppe denne sparfargen etter en høy sperremelding fra øst?

Vel, hun gjorde det, soleklart mot oddsen, og fikk et kanonspill da spar dame falt fra han som hadde annonsert en meter med ruter. Laget deres fikk en pangstart og vant nesten hele turneringen. Med "tvilsomt" tar jeg forbehold om at kanskje vest i tredje ruterrunde kastet en spar - dårlig motspill da han har en verdiløs hjerter som kan kastes. Det gjør det enkelt fordi spillefører får tull telling, øst har 2-2-8-1 og sparen sitter i så fall 2-2.

I aller siste kamp kom en dobbelsving som kostet vårt lag seieren. Ingen kan si det var direkte urettferdig, men surt er det alltid.

Ville du likt å være i slem her, og i tilfelle hvilken?

Både 6 kløver og 6 ruter er ganske bra, men kanskje ikke bra nok. I kløverslem må kløveren sitte 3-2 eller esset singel hvis første kløverrunde spilles riktig vei og esset kommer "på luft" og ruteren må være uten taper. Kløveren kan også tippes om noen har tieren fjerde, og tieren kan sitte singel. Det er antagelig teoretisk sett litt for hardt med minorslem.

I 6 ruter er det normalt nok at ruteren ordner seg, men det er en fare for at kløver sitter 4-1 og at forsvaret får tak i en kløverstjeling.

Det er litt bedre i 6 grand. Der er det eneste som må gå bra at ruteren ordner seg, for det behøves kun to kløverstikk i grandkontrakt for å komme til tolv om det er fem ruterstikk. Ruteren 2-2 er en 40 % sjanse, og i tillegg kan damen sitte singel på begge sider. I noen tilfeller kan man dessuten (i grandkontrakt) finne ut mye om fordelingen (for eksempel ved at nord viser seg å ha fire kløver og syd bare en) slik at kongen fulgt av finesse i praksis gir klart mer enn 50% sjanse.

I meldingsforløpet er det ofte vanskelig å finne ut hvor tette fargene er. Mine lagkamerater endte i 6 kløver som langt i fra er håpløst. Ved vårt bord spilte de 5 ruter – slemsving på gang.

Siden ruter Q-10-x var plassert hos nord hadde ingen slem noen sjanse, og det ble 13 IMP ut i stedet for 13 inn - 26 IMP i sving - om kortgudene hadde vært på vår side. Det tålte vi akkurat ikke da vi manglet ca. 12 IMP for å gå til topps.

Alt i alt en spennende bridgehelg med noe uflaks, noe flaks, og masse interessante slemspill som selvsagt går veien noen ganger, andre ganger ikke. Alt handler dog ikke om tilfeldigheter og flaks/uflaks, hvor godt man spiller betyr jo en hel del det også! I det lange løp får man normalt det man fortjener.

I Cape Town, Sør Afrika spilles South African Bridge Congress 2020, og i lagturneringen ble det seier for et norsk lag bestående av Leif Erik Stabell, Tolle Stabell, Jan Mikkelsen og Sverre Johnsen.

Mikkelsen, 2 x Stabell og Johnsen gikk helt til topps! (I midten bridgepresidenten James Clark)

Her er et spill som sakses fra bulletinen. Det inneholder et fint lite tempopoeng, det som må gjøres må gjøres i riktig rekkefølge.

N/S har altså klatret til 4 spar og vest spiller ut kløverhonnør og tar den andre med det samme. I første kløverrunde legger øst svakhet. Hva det andre kortet han følger med betyr kan sikkert være litt avtalespørsmål. Noen legger bare fordeling fra gjenværende, men i en slik situasjon er det trolig bedre å bruke Lavinthal (farveskiftsignal) da vest i denne situasjonen så godt som alltid skal skifte til en ny farge i stikk 3 (etter svakhet fra makkeren). Da kan det være godt med litt hjelp.

Hvis øst har ruter ess bør selvsagt vest skifte til ruter, men hvis øst singaliserer at han tror hjerterskift er beste motspill bør vest skifte til hjerter for ikke å kanskje rulle opp makkerens ruterbeholdning. Med damen i hjerter "ser" øst at hjerterskift er greit, og han har jo ikke ruter ess. 

La oss si vest finner det beste skiftet, til hjerter i tredje stikk. Spillefører en uungåelig hjertertaper så den hardmeldte utgangen er avhengig både av 3-2 sits i trumf og at ruteren kan spilles uten taper. Ruterfinessen må altså gå. Problemet er at fargen sitter 4-1. Derfor må ruterfinesse tas akkurat nå!

La oss si spillefører "glemmer" det at det kan sitte akkurat slik som det faktisk gjorde og starter med å ta ut trumfen i tre runder, den siste med bordets konge. Så ruter knekt. Den får løpe rundt, men da blir situasjonen i ruter denne:

Ruter knekt vant stikket, og nieren falt altså fra vest i første ruterrunde. Men nå hjelper ikke det da spillefører er inne hos nord for siste gang. Han kan ta en ruterfinesse til, men øst må fortsatt få for kongen da en tredje ruterfinesse ikke er mulig å ta lenger. Merk at det ikke hjelper spillefører å legge tieren under knekten, for da vil østs mellomstore ruter vokse og han får en sikker stopper. (bare prøv!)

Det utgjør forskjellen mellom en bet og vunnet utgang hvis spillefører tenker på denne mulig rutersitsen og tar en ruterfinesse med det samme idet han er inne på hjerter ess i tredje stikk. Det bør spilles ruter til tieren akkurat da, så tre runder trumf, og den tredje runden tas med bordets konge. Spillefører er nå også inne på bordet for siste gang, men etter dette ser ruterkombinasjonen slik ut:

At nieren falt var behagelig, og spillefører kan dra ruter knekt. Uansett hva øst gjør blir det null rutertapere. Dekker øst står spilleførers ruter (åtteren har blitt nøkkelkortet), og om øst ikke dekker vinner ruter knekt stikket. Så tas en tredje ruterfinesse, utgang til bokføring.

Mesterskapssiden for det Sør Afrikanske mesterskapet finner du her.

I en lagkamp denne uken kom et spill som kan bli løst litt med en god vurdering, og ved hjelp av en fornuftig systemavtale.

Du sitter øst og hører makker åpner med 1 hjerter, minst femkorts farge. Ofte gjentar jeg til ferske spillere anbefalingen om at når man vet om en 8+ korts tilpasning i major, så holder det. Men med tre-korts trumfstøtte og en hånd god nok til utgang må man først melde en farge før det meldes utgang senere (åpneren kan jo være sterk), eller starte med å melde en ny farge for i neste melderunde kreve (for eksempel med 4.farge) for å etablere utgangskrav og undersøke slemmuligheter.

Her er det uansett opplagt å svare 1 spar siden vi jo godt kan ha ti-korts trumftilpasning i spar og bare åtte-korts tilpasning i hjerter. Og det er faktisk akkurat slik det er, for over 1 spar hopper vest til 3 spar! Det viser fire-korts sparstøtte og en hånd verd ca. 16 poeng, «give and take», og øst ser at slem skal meldes.

Øst kan kanskje kontrollmelde nå, men det er helt utenkelig at åpneren kan ha fem små hjerter, så et direkte hopp til 4NT over 3 spar er fornuftig nok. Det er Key-Card Blackwood, og vest viser to nøkkelkort med spar som trumf (dvs. vest har hjerter ess og kløver ess).

Hva bør øst gjøre nå?

Det mangler et vitalt (normalt) kort, trumfdamen. Men hva gjør vel det?

Her bør øst tenke at trumfen er ok, vi har nemlig ti trumf til sammen med ess-konge i spissen. Da er det veldig lite sannsynlig at ikke trumfen er gående. Altså kan det stå storeslem. Men om vest har esset femte i hjerter og mange av poengene sine i minorfargene er ikke storeslem bra nok.

Øst fortsetter med 5NT, storeslemsinvitt. Det lover normalt at paret har alle nøkkelkortene samt trumf dame. Han bør «lyve» på seg det kortet selv om spar dame faktisk mangler, altså pga. at de har ti trumf og ess-konge i toppen.

Noen bruker 5NT som spørsmål om antall konger. De fleste ekspert-par bruker imidlertid meldingen som en generell storeslemsinvitt (makkeren kan hoppe til 7 med ekstra), og at det spør om spesifikk konge. Det er en nyttig variant.

Her viser vest hjerter konge med meldingen 6 hjerter. Da er det enkelt for øst, han kan telle minst tretten stikk: seks i spar, fem i hjerter og to minor-ess (+ kløver konge).

Vest hadde kanskje nesten til 4 ruter - Splinter - over 1 spar. Det viser enda sterkere kort enn hoppet til 3 spar. Hvis ruter dame hadde vært spar dame i stedet ville det etter min mening vært riktig å si 4 ruter.

Eneste forutsetning for storeslemmen er at AK-sjette mot fire små, eller som her AK10-sjette mot knekten fjerde ikke gir taper. Det er en så god sjanse at øst melder storeslemmen. At vest hadde spar knekt og ikke fire små gjorde storeslemmen enda bedre, for da kan spillefører takle den ene 3-0 sitsen hvor nord har damen tredje. Kun damen tredje i spar hos syd ødelegger festen.   

Øst teller altså tretten rene stikk og kan godt melde 7NT. I parturnering gir det det lille ekstra som gjør at du får topp (kanskje delt med noen få) i stedet for "kun" et bra spill for 7 spar. Dessuten kan det en sjelden gang komme hjerter ut til stjeling mot 7 spar (5-0 hjertersits). 

World Bridge Federations siste oppdatering av WBF-mesterpoeng viser at THEA LUCIA INDREBØ ligger helt på topp blant juniorene (U-25). Hun har noen få mesterpoeng mer enn amerikaneren Kevin Rosenberg.

Norge dominerte i Opatja VM 2019, og alle fire på laget klatret voldsomt på verdensranskingen. De vant jo også lagturneringen!

Thea Lucia og Ida Marie Øberg etter triumfen i VM par i Opatija i fjor

Ida Marie Øberg ligger i øyeblikket som nr. 7 på rankingen. Lagvenninnene Sofie Græsholt Sjødal og Agnethe Hansen Kjensli deler 9.plassen på den siste rankingen. Fire norske jenter på topp-10 i verden er simpelthen historisk!

Winter Games i Monaco ble avsluttet søndag med siste del av parturneringen.

Geir Helgemo og franske Cedric Lorenzine var en velykket ny parkombinasjonen. Som tidligere meldt kom deres lag på 2.plass i lagturneringen, og i A-finalen for par ble det bronse.

Enda mer vellykket var uken for Piotr Gawrys og Michal Klukowsk som var på vinnerlaget i Zimermann Cup (lag) og også tok seg av parturneringen hvor de til slutt var vel 1% foran engelske Alexander Hydes og Peter Crouch.

I par var det ikke alt for mye å rope hurra for sett med norske øyne. Bakke-Grude ble nr. 12 i B-finalen og Grøtheim-Tøndel ble nr. 18. 

Alle resultatene bulletiner med massevis av spill og annen informasjon om Winter Games 2020 finner du her. 

Lag 1 NON BLONDE gikk til topps i NM for damelag på Scandic Hotel Lillehammer. De vant klart i det 27 lag store feltet, marginen til 2.plassen var til slutt over 18 VP. Norgesmestrene er Gunn Helness, Lise Blågestad, Bodil Nyheim Øigarden og Liv Marit Grude.

På 2.plass kom lag Bloody Mary med Ranja Sivertsvik, Vicky Chediak, Siv Thoresen og Ingunn Uran. De var mindre enn 1 VP foran 3.plassen, og bronse gikk til Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Torild Heskje og Gunn Tove Vist. Bak der igjen var det et par lag som ikke manglet mye på pall-plass, og alle resultatene i begge klasser finner du her.

Klar seier til f.v. Gunn Helness, Bodil Nyheim Øigarden og Liv Marit Grude

I NM for veteranlag deltok kun 13 lag. Vinnere ble Nord og Nordby med Harald Nordby, Peter Marstrander, Jan Trollvik og Rune Anderssen som var 15 VP foran nr. 2 på listen, lag Young Boys (Holmbakken, Wiborg, Frydenberg og Lindqvist) med lag Furunes på 3.plass (Furunes, Stokkeland, Kindsbekken og Storsten).. 

Her er et spill fra helgen.

Bør det meldes slem som N/S med dette?

Det er litt i hardeste laget, og ser ut til å måtte bli både en spartaper og en taper i kløver uten hjelp fra motparten.

Både 6 hjerter og 6 spar kan imidlertid vinnes. Det står i 6 spar fordi trumfen sitter 3-2, og hjerterfargen gir avkast for to kløver hos syd. Men med 6-4 tilpasning i hjerter er det selvsagt helt naturlig å spille hjerterkontrakt.

Hvis du er omptimistisk og havner i 6 hjerter er det to mulige spilleplaner for å forsøke å vinne tolv stikk. Den ene er å ta dobbelfinesse i spar. Som du ser mislykkes det, men som ville vært vinnende variant om øst og vest bytter sparbeholding.

Bedre er det antagelig å satse på innspill. Etter ruter konge ut tas to runder trumf, så trumfes syds gjenværende ruter. Deretter spilles tre runder spar. Håpet er at den som kommer inn i tredje sparrunde er innspilt og må gi favør.

Hvis det er vest som har tre spar må du håpe han har kløver konge. Det hadde han, og om spar knekt eller dame flyttes over til vest og et annet uvesentlig kort over til øst ville vest blitt innspilt for å måtte spille kløver unna kongen tll syds dame, eller ruter til dobbeltrenons som gir stjeling hos syd med kløveravkast fra nord.

Men her er det øst som har tre spar.

Han blir også innspilt å må spille enten ruter til dobbeltrenons, eller kløver. Problemet er at spillefører da må velge i denne situasjonen:

Spillet har gått som beskrevet, og øst spilles inn på spar dame. Spiller han da ruter er det greit, syd trumfer og fra nord forsvinner kløver 10. Så øst bør selvsagt spille liten kløver. Da har spillefører valget. Han kan legge liten fra syd som med denne sitsen fører til at vest må på med kongen. Men om øst og vest bytter kløverhonnør og det legges liten fra syd kommer i så fall knekten fra vest, og det tapes ett stikk mens det med slik kløversits ville blitt riktig å hoppe opp med kongen idet øst spiller kløver.

Spørsmålet blir altså hvem har kløver konge og hvem har knekten. Hvis øst (eller han som kommer inn) har begge går det bra uansett, og om vest har begge går det galt uansett siden øst kommer inn i tredje sparrunde. Honørene må enten bege være hos øst eller være splittet hvis øst kommer inn, da er det en sjanse. Det er ikke noe enkelt valg. Ved en del bord hadde sikkert øst meldt over nords 1 hjerteråpning. Da er det enda større sjanse for å tråkke feil i dette kritiske valget mot slutten.

Så kanskje er det klokeste å holde seg unna sånn slemmer…

I dame- og veteranklassen samlet var det 10 N/S par av 40 som meldte slem. Mot ett av dem stampet Ø/V i 7 ruter og gikk 1100 i bet (burde vært 1400). Fire par vant lilleslem, og fem par gikk bet. Resten spilte utganger med elleve eller tolv stikk.

Noen nordmenn tok turen til Tórshavn for å spille bridgefestivalen der. Det ble spilt Swiss Pairs med IMP beregning, og Hils Kåre Kvangraven gikk helt til topps sammen med færøyske Bogi Simonsen.

På andreplass i det 70 par store feltet kom Tom Anders Høiland, også han med færøysk makker (tror jeg), Arne Mikkelsen.

Det rapporteres om en fin festival og de som var der anbefaler flere nordmenn å ta turen til Torshavn for å delta i neste års festival.

Alle resultatene fra Torshavn Bridge Festival finner du her.

Vi tar med et spill fra turneringen hvor øst hadde fått utlevert en sjeldent sterk hånd. Dette er et spill som du godt kan diskutere med din faste makker for å sjekke om dere har avtalene i orden.

Vanligvis er de enkleste spillene å melde når man har to balanserte hender mot hverandre. Så snart en av dem får vist sitt grandintervall kan makkeren legge sammen sine poeng mot det han vet om han andre sine kort og konkludere. Selvsagt må man vurdere om majorkontrakt på 4-4 tilpasning kan være bedre enn grandkontrakt da en stjeling på den ene siden kan gi ett ekstra trumfstikk (fem trumtstikk for 4-4 tipassen) i stedet for kun fire stikk i fargen hvis det spilles grand.

Problemet her er at øst er så sterk at noen ikke har godt nok system til å få vist den korrekte styrken, 27 poeng. Det startes med 2 kløver fra øst etter tre passer, og for de fleste svarer man 2 ruter selv med positiv hånd når den er balansert. Det vil sjelden gi store problemer senere i meldingsforløpet. Her må øst hoppe til 3 grand andre gangen for å vise 25-27 poeng, hvis de ikke har andre avtaler som for eksempel KOKISH. Det er en konvensjon som dekker nettopp disse litt sjeldne hendene (25+ poeng, balansert). Den kan spesielt interesserte lese mer om her.

Så lenge vest får vite om østs 25+ poeng og balansert hånd går han i slem. Det er normalt litt for lite for storeslem.

Det spørs litt med hensyn til avtaler om vest kan bruke Stayman 4 kløver over et eventuelt hopp til 3 grand. Det er klart at hjerterkontrakt KAN være bedre enn grand, men vests hjerter er veldig tynn, og eventuell hjerterkontrakt kan noen ganger være sårbar hvis trumfen sitter skjevt. Det er vel ikke helt galt å bare hoppe til 6 grand heller.

Denne gangen var hjerterkontrakt best, og siden hjerteren satt 3-3 vinnes tretten stikk greit. En spar kan stjeles hos vest, og østs kløver dame kan kastes på vests fjerde ruter.

Vinnerparet var i 6 hjerter med tretten stikk, +1460, og fikk pluss-spill for det da nesten halvparten av Ø/V-parene stoppet i utgang. To par meldte 7 hjerter og fikk fet pluss for sin +2210. To andre par gikk bet i 7 grand og ett per hadde en misforståelse og spilte 7 spar med to bet.

Pierre Zimmermann vant sin egen turnering Zimmermann Cup da hans lag SWISS TEAM beseiret GUPTA med bl.a. Geir Helgemo på laget i finalen. SWISS TEAM fikk et overtak i andre sett og hold unna. Seiersmarginen til slutt ble på 24 IMP. 

Vinnerlaget består av Klukowski-Gawrys, Brink-Drijver og Multon-Zimmermann. LAVAZZA vant bronsekampen mot RUSSIA. Her er et par bilder sakset fra bulletinen:

Vinnerlaget, f.v. Klukowski, Brink, Multon, Zimmermann, Gawrys og Drijver.

Det ble andreplass for fv. Zia, Helgemo, Meckstroth, Gupta, Rosenberg og Lorenzini.

I parturneringen var det kvalifisering fredag. Malinowski-Bakshi fra England vant, men Petter Tøndel og Glenn Grøtheim spilte også godt og endte på 3.plass.

Alle resultatene finner du her.

Vi tar med et spill fra lagturneringen som viser nivået. Det er fra semifinalen.

Der Klukowski satt vest og Gawrys øst startet meldingene med 1 ruter fra nord og 1 hjerter innmelding fra Gawrys (øst). Da spratt syd i 5 ruter! Det er sannelig ikke lett å finne ut hva som er riktig når man ikke får kommunisert noe før på femtrinnet. Men polakkene fant ut av det. Vest doblet, og øst meldte 6 ruter, og da tok vest sjansen på storeslem. Her ser du hele meldingsforløpet:

Godt gjort, og storeslemmen var nokså nedlegg. Vests kløvertapere forsvinner på hjerterfargen.

Det ble imidlertid uvagjort spill. Ved det andre bordet stoppet først Ø/V (Sementa-Bocchi) i 6 spar, men Brink på syds plass stampet i 7 ruter. Da meldte Ø/V 7 spar, og Brink bet seg i leppa. Han hadde lyst til å stampe i 8 ruter, men det fikk han ikke lov til...

I den andre semifinalen stod Helgemo-Lorenzini over akkurat det settet. Der vant RUSSIA 15 IMP for å spille 6 spar med tretten fordi N/S ved det andre bordet fikk spille 5 ruter doblet med en bet. Ganske merkelig, i en kamp er +1460 15 IMP inn, men sammenlignet med de to bordene i den andre kampen ville det vært et stort tapsspill.