Det er ingen tvil om at alle tilreisende til Toscana hadde fine dager der under åpent bridge EM, og for mange andre steder i det forlokkende området. Men det er vel ingen tvil om at enkelte ting ved Europamesterskapet satte en liten demper på opplevelsen for mange. Spillestedet ble flyttet, og det fra et fint spillested i sentrum til elendige forhold utenfor byen. Årsaken til flyttingen er oppgitt til å ha noe å gjøre med forsikringspenger, og uenighet om penger mellom det italienske bridgeforbundet og EBL. Det er merkelig at slikt kan skje like før mesterskapet som har vært planlagt lenge. 

Det var forskjellige ting spillerne irriterte seg over selv om de fleste beholdt det gode humøret. Særlig det med at spillestedet ble endret kort tid før mesterskapet irriterte. De fleste hadde bestilt sine hotelrom i sentrum av Montecatini, og der lå det fantastisk flotte spillestedet. Like før EM ble det altså endret, og da var det for sent å flytte hotell, og det var dessuten heller ikke kapasitet til å huse særlig mange nært der vi endte opp med å spille. Det var en kjøretur ut av byen, og kvaliteten på det spillestedet som til slutt ble brukt var elendig. Vi spilte faktisk i et enormt telt. Det kunne vel gått sånn noenlunde, men det ble veldig nært ren fiasko når værgudene forærte Montecatini stekende sol og tempraturer opp i mot 40 grader.  Det er som mange vet mange bridgespillere som ikke akkurat har stålhelse, og mange av dem er godt oppe i årene. Det kunne ikke gå bra. Flere kollapset, noen måtte sendes på sykehus. For mange ble hele oppholdet fullstendig ødelagt.

EBL med presidenten i spissen har lagt seg helt flat og offisielt gitt sin unnskyldning. Det er jo bra at de gjør det, men holder ikke helt likevel, synes jeg. Kritikken har vært massiv. Riktignok ble det satt opp shuttlebusser, men det tok de betalt for. Ikke bare ble det praktisk sett mer ukomfortabelt for deltakerne, men spillerne måtte altså også betale mer for et mye dårligere produkt. Det holder ikke! 

Det jeg her sier, som selvsagt også er kritikk, er undertegnedes personlige oppfatning og ikke skrevet på vegne av NBF. Men mange har tatt til orde for at de forskjellige bridgeforbundene burde avgi offisielle klager til EBL på vegne av sine medlemmer som deltok i EM.

Etter det jeg har hørt vil saken mellom det italienske bridgeforbundet og EBL faktisk ende i retten. Vi kommer tilbake til hva som skjer i denne saken om det da blir det etterspill som det kan tyde på. 

Jeg avslutter dette siste reisebrevet fra Italia med et spill som kom i siste runde av semifinalen for par. (Giver nord, alle i sonen)

Mange kommer i slem med slike kort, men med 4333 på svarhånden og 32 hp til sammen er det ofte bare elleve stikk. Siden syd har 4234 fordeling er det mye bedre i trumfkontrakt med 4-4 tilpasningen i spar fordi dobbeltonen gir en stjeling så det blir fem sparstikk, og tolv i alt hvis ruteren løses med fire stikk.

Mange av slemspillerne gikk imidlertid bet. Særlig de som var i 6 grand hadde problemer med å få tak i det tolvte stikket. Det går an, og noen fikk det relativt enkelt da de fikk hjerter eller kløver ut fra vest, og det ga enten to hjerterstikk eller tre kløverstikk, mens det uten favørutspill i en av de fargene er kun ett hjerterstikk eller to kløverstikk. Selv med favørutspill er det kun elleve sikre, men det tolvte kommer ved å gjette ruteren for fire stikk. Det gjøres med kongen fulgt av liten til esset som tar med seg vests tier, så finesse med ruter 9 som blir riktig spill her, men feil om vest har J10x i ruter.

Noen vant 6 spar, og noen få, bla. den unge australeren Justin Mill vant 6 grand uten favørutspill i hjerter eller kløver. 

Justin Mill (tidligere Justin Howard) fra Australia

Justin (27) er et supertalent av de sjeldne som sin unge alder til tross har masse erfaring ved bridgebordet, også internasjonalt. Noen husker sikkert at han var på lag med Jon Sveindal og Arild Rasmussen da de vant bronse i åpent lag i Tromsø-EM for to år siden. Han er en av de få som har vunnet flere turneringer før fylte 10 år (!), og han deltok i juniorturnering første gang som seksåring hvor han vant i klassen under 16 år.

Han fikk spar ut mot 6 grand og vant hos syd. Kløver til knekten fulgte, så resten av sparstikkene. Etter det fant han ruteren slik beskrevet, og vest kom under press. Det hele kom ned til en sluttposjon hvor vest måtte holde fire kort (etter fire sparrunder, fire ruterrunder og en kløverrunde). Han holdt kongen dobbel i både kløver og hjerter, og Justin kunne spille han i en av de fargene for å få oppspill til kombinert saks damen dobbel på hånden og esset dobbel på bordet i den andre - tolv stikk! Pluss 1440 var verd 98% i semfinale B, i semifinale A ville det gitt 100%!.

Det resultatet kunne ikke jeg matche, spesielt ikke siden vi ikke var i slem engang, men stoppet i 4 grand. Men jeg slo ham i antall stikk.

Vest spilte ut hjerter 9 som fikk løpe til damen. Nieren var konvensjonelt utspill som viste honnør-10-9, og øst la lavt. Da var det tolv stikk hvis ruteren ble løst. På fire runder spar gjorde øst en feil da han kastet hjerter knekt, kanskje for å hjelpe makkeren som ikke visste hvor knekten var. Men det avkastet kostet stikk, for nå var vest moden for skvis for det trettende stikket da ruteren ble løst med fire stikk. Før den siste ruteren så det slik ut:

På ruter dame måtte vest enten kaste kløver eller hjerter, og fra nord kastes motsatt. De tre siste tas med ett ess og to stikk i den andre fargen. Å notere +720 berget spillet selv om slem kunne vinnes, det ga 62% mens 3 grand med tolv ville gitt kun ca. 40%.

Ingen av de seks norske parene i EM-finalen for par i åpen klasse fikk dreisen på det i det knallsterke feltet.

Tyrkiske Kubac-Zorlu vant.

 Her har du sluttresultatet.

Heller ikke Helgemo-Helness (Monaco) fikk til noen stor turnering selv om de luktet på en topp-plassering. De slet og slet, men greide i alle fall å bli nr. 11 til slutt. Ole Berset og Terje Lie endte som beste norske par som nr. 20.

En litt skuffende parfinalle for Norge, selv om det er sterkt å få med så mange par til finalen ble dermed avsluttet lørdag ettermiddag her i Montecatini, og slitne bridgespillere vender nesen hjem etter lange bridgedager i tropevarmen.

Arrivederci Italia!    

Et spill fra EM par som ble fortalt i bloggen forleden ble litt feil da det hadde sneket seg inn en feiltrykk, Beklager feilen. Her er spillet i korrigert versjon:

Spilleføringen klar allerede under meldingsforløpet!

I dette spillet fra parturneringen var det mulig å få så mye informasjon i meldingene at man kunne planlegge spilleføringen før blindemann var lagt opp! .

 
Syd (spilet er vridd for å få syd som spillefører) hadde fått vite at makker hadde minst fem spar, kontroll i ruter, og han var med på notene da syd slemvinterte. Dessuten hadde vest vært ikke med et svakt innhopp i hjerter. På Key-Card Blackwood får syd vite at makker har tre key-cards, altså spar A-K og kløver A. Syd fortsatte med et spørsmål om trumfdamen, og på det svarte nord at han hadde den og han viste samtidig kløver konge med 6 kløver. Hva melder du nå?

Det står i 7 spar, det vet du fordi nords hånd altså har AKQ i spar minst femte, og kløver A-K. Men du kan også telle tolv sikre stikk i grand (fem i spar, A-K i hjerter, AK i ruter og AK i kløver. Hvis nord har seks spar er det tretten toppstikk i grand. Hvis han har kløver knekt eller ruter dame er det også tretten toppstikk. Hvis ikke han har ett kort av de kortene som gir det trettende er det likevel store muligheter i 7 grand. Nord kan ha tre hjerter, og da er det tegnet for en tosidig skvis, hjerter mot vest, kløver mot øst, og ingen kan holde ruteren mot slutten. Og om nord ikke har tre hjerter har han mange kløver, og da ligger det an for en såkalt show-up skvis mot øst i kløver og ruter. Og det betyr at rutfinesse ikke må tas, hvis øst må holde kløveren mot slutten vil han kun klare å holde to ruter, så spillefører kan toppe ruteren og også vinne om vest har ruter dame dobbel! Så å ta sjansen på 7 grand siden det er parturnering må våre en bra sats. Slik så hele spillet ut:

Nord hadde ikke seks spar, og heller ikke ruter dame/kløver knekt, så det er bare de tolv toppstikkene du visste om i meldingsforløpet. Og han hadde heller ikke tre hjerter, noe som ville vært verdifullt. Flytt en av østs hjertere over til nord og en kløver fra nord til øst, og den nevnte tosidige skvisen ville fungert. Idet alle stikkene cashes og spillefører fortsatt har overgang mellom nord og syd måtte i så fall vest holde en hjerter og øst en ruter i det som blir en trekorts sluttposisjon, og ruteren ville da vært fordelt 2-2 til slutt! Sluttposisjonen med de kortene (nord har tre hjerter) kan du pusle litt med selv.

Her, siden nord hadde kun to hjerter måtte imidlertid øst ha ruter dame, eller vest ruter dame dobbel. For show-up skvisen kommer nesten av seg selv. Syd vinner utspillet (kløver eller hjerter), tar av seg kløver dame og ess-konge i hjerter, og spiller spar til nord, A-K i kløver, og sparen til bunns. Før det siste sparstikket ser det slik ut:

På spar ess må øst ned på kun to ruter, og syd vet da at øst har bare to ruter fordi han jo har en kløver, så syd topper ruteren til slutt, finessen er unødvendig. Da faller østs dame i dette tilfelle (han måtte holde kløver 9 og gå ned på kun to ruter) , men det ville også gått bra om vest hadde hatt ruter dame dobbel fra start! Å ta sjansen på 7 grand fremfor den bombesikre 7 spar var verdifullt i parturnering; +2220 for 7 grand ga 91% mens de som fikk +2210 for 7 spar måtte nøye seg med 51%.

Til finalen i åpen klasse gikk hele seks norske par, meget bra av 52 kvalifiserte par. Finalen startet i dag og avsluttes i morgen, lørdag.

Det er ganske oppsiktsvekkende at brødrene Høyland klarte å motivere seg for semifinalen i par etter å vunnet lagfinalen. De ble beste norske par på 4.plass i semien. Helness- Helgemo var riktignok foran dem (2.plass), men de representerer jo Monaco. Hoftaniska- F. Helness ble nr. 8, Stokkeland-Johnsen nr. 21, Sivertsen-Stokkvik nr. 22, Berset-Lie nr. 23 og Voll-Kindsbekken nr. .31.

I damefinalen kom Vicky Chediak og Ranja Sivertsvik sterkt i begynnelsen og klatret opp på medaljeplass. Det stoppet imidlertid opp, og de endte til slutt som 13, likevel en bra prestasjon.

I veteranklassen ble Johnny Holmbakken-Petter Lindqvist nr. 10.

Mens lagmesterskapet ble avsluttet spilte de som ikke lenger var med der parkvalifisering over to dager.

Fra Norge kvalifiserte hele 9 par seg til semifinale A i åpen klasse. Hvis vi regner med Helgemo-Helness (Moncaco) og undertegnede (New Zealand) som også kom videre blir det mange nordmenn i a-semien, og forhåpentligvis flere av dem i finalen som spilles fredag og lørdag.

Resultater, kvaliken i åpen klasse finner du her.

Vicky Chediak og Ranja Sivertsvik kom seg til finalen i damepar som spilles i dag torsdag.

I veteranklassen greide Petter Lindqvist og Johny Holmbakken å komme seg videre til finalen via semifinale B hvor de tok en sterk 2.plass. 

Her er de stolte norske gullvinnerne i EM for lag idet det fikk medaljene sine:

Gullguttene: Harald Eide, Sven Olai Høyland, Lars Eide og Sam Inge Høyland.

Etter Norge som bridgenasjon har slitt litt internasjonalt i det siste slo vi tilbake voldsomt i Montecatini EM med gull i lagturnerigen. Norsk bridge er vel på vei mot friskmelding nå?

HIGHLANDERS, laget med brødrene Sam Inge og Sven Olai Høyland gjorde det utrolige da de vant EM finalen for lag mot Hellas i dag. I første sett lå de norske kraftig under, men de slo kraftig tilbake og vant den jevne kampen.

Nå skal gullmedaljene feires her i Italia!

Far og sønn Eide (Lars og Harald) kan slippe jubelen løs. EUROPAMESTERE!!!

Så var Sam Inge og Sven Olai også ferdige med siste sett. Full jubel!

fra venstre, Sam Inge Høyland, Harald Eide, Sven Olai Høyland og Lars Eide

"Highlanders" gjorde en helt fantastisk prestasjon tirsdag i EM i Montecatini da de vant sin semifinale i EM for lag. Norsk bridge er BACK!!

I tillegg vant Danmark damefinalen, så det var feiring utenfor spillelokalene etter spillingen i kveld.  

På det norske laget som er i EM-finalen (!) spiller "gamlefar" Lars Eide og hans sønn Harald med brødrene Sam Inge og Sven Olai Høyland.

I finalen møter de Hellas som har overrasket stort. De var ikke blant favorittene, så det betyr at det norske laget har en fair sjanse for gull!!

Min odds for finalen som spilles i morgen er at det er en ren 50-50 affære.

Da jeg spurte min gamle juniormakker (men det er nesten 40 år siden) Lars Eide om ett godt spill fra semifinalen sa han jeg har godt utspill, men det ble feil...

Lars var i utspill mot 6 hjerter og prøvde liten ruter ut fra AKQJ10 - en klassiker! Hvis makker har ruter 9 kan han gi deg en kløverstjeling, et fantastisk motspill.

Harald hadde fire ruter, men MEN...., likevel (mot oddsen) ikke ruter 9...Slik så nemlig hele spillet ut:

Heldigvis var det at spillefører litt overraskende vant første stikk for ruter 9 ikke avgjørende for kamputfallet, overstikket kostet kun ett imp, +980 mot +1010.

Jeg er enig med Lars, det var et godt utspill. 

Team HIGHLANDERS stod for en stor bragd i dag i Montecatini-EM da de vant begge sine knock-out kamper og er kvalifisert for semifinalen i EM for lag. På laget spiller Sam Inge og Sven Olai Høyland og far og sønn Lars og Harald Eide. I kvartfinalen skjedde også det at storfarvorittene LAVAZZA røk ut mot Greece. Det norske laget har gjort det fantastisk allerede, men det er ingen grunn til at det skal stoppe her!

Alle de andre norske lagene har røket ut av lagturneringene. 

Etter den gode norske dagen i EM har jeg tatt meg den frihet å "stjele" noen fine bilder av to lag som gjorde det skarpt:

"Gry forever" ble nr. 2: Bakke, Simonsen, Grude og Johansen omkranser "Gry" (Liv Marit Grude)

Team Norden var hele tiden i toppen i dameklassen. F.v. Sivertsvik, Chediak, Brogeland, Rahelt, Bekkouche og Holmøy.