I denne opplærlingsvideoen som varer ca. en halvtimes tid handler det om valg av åpningsmelding når både 1 i farge og 1 grand er mulig.

Hva med femkorts major? Semibalanserte hender? 2-2-4-5 fordelinger? Sekskorts minorfarge?

Dette kan være litt et stilspørsmål, om hvor ofte det bør åpnes med 1 grand, og når det i stedet er best å velge åpning med 1 i farge.

Noen kvir seg litt for å åpne med 1 grand, andre gjør det kanskje litt for ofte.

I denne videoen får du noen argumenter for en stil som kanskje medfører litt hyppigere grandåpninger enn det du kanskje er vant med.

I en kamp på BBO på søndag kom et sjeldent stort svingspill. Først kan du ta meldeprøven han som hadde fått utlevert den mest spesielle hånden fikk.

                                                     ØST

Med vest som giver og alle i sonen åpnet vest med 1 kløver, og nord meldte inn 1 spar. Nå viser øst hjerterfargen (han som satt øst sa 2 ruter som for dem viser hjerterfarge i den posisjonen). Selvsagt kom det en høy melding fra syd: 4 spar! Det gikk to passer, og det var øst sin tur igjen.

Noen forslag?

Selv ville jeg sikkert sagt 6 ruter. De er klart at det kan godt stå i storeslem her, men når meldingene har tatt av så voldsomt som dette er det ofte greit å velge en slags middelvei. Lilleslem i en av rødfargene er sannsynlig, og selv om storeslem kan stå er det ikke helt sikkert det står i 6 ruter eller 6 hjerter engang.

Han som satt med østs kort ville ikke helt gi opp storeslem og sa 5 spar. Ikke usannsynlig kommer vest til å melde 6 kløver, og da sier øst 6 ruter. Ved å melde slik har han avgitt en storeslemsinvitt med begge de røde fargene.

Da kom det imidlertid nokså uventet 6 spar fra makkeren!

Hva betyr det?

Han må ha fin-fin tilpasning til en av de røde fargene og tror på storeslem, men sier med den uvanlige overmeldingen av motpartens farge på sekstrinnet (!) at det ikke er sikkert vi skal spille i en av de røde fargene likevel.

Hvorfor ikke?

Vest har nok støtte en plass, men har må ha en god kløverfarge som han tror kan være alternativet som trumf. Øst kunne sagt 7 kløver med for eksempel 0-5-5-3, men er selv ikke med på makkerens forslag det med dette. Han sa 7 ruter som vest korrigerte til 7 hjerter.

Storeslem i hjerter er bra, og jeg synes Ø/V meldte godt. Siden vest var den første som meldte hjerter, og det på syv-trinnet (!)  ble vest spillefører (øst viste jo hjerter med 2 ruter i første melderunde).

Spar knekt kom i utspill fra nord. Hvordan ville du spilt?

Jeg har ikke analysert så veldig på hva som er beste spilleplan her, det kan du pusle litt med selv når du får hele spillediagrammet. Men det er antagelig greit nok å satse på at kløveren går? Han spilte derfor en stor hjerter fra øst etter å ha truffet utspillet med hjerter 8 (viktig å bevare hjerer 2 da det kan være ett ekstra inntak til vest på hjerter 7 om trumfen sitter 3-1 hvis nieren sitter singel). Etter en trumfrunde var han allerede bet. Hele spillet så slik ut:

Siden trumfen satt 4-0 kunne ikke kløverfargen utnyttes.  Litt uflaks, kanskje?

Kontrakten kunne dog vært vunnet, og det er ikke en helt usaklig spilleplan hvis det satse på å trumfe ruter. Sitter den fargen ganske greit (4-2 er fort nok) kan den godspilles, og østs hånd blir god. Spilles ruter ess og ruter til stjeling får han et nytt valg idet det viser seg at nord har fem ruter med kongen. Å ta for kløver konge og så spille trumf kan gå bra noen ganger, men etter å ha trumfet en ruter må i så fall trumfen sitte 2-2, og det går helt galt å skifte fot siden trumfen sitter 4-0. Han får ikke fatt i alle kløverstikkene. Siden nord har vist fem ruter og minst fem spar sitter fort enten kløveren eller hjerteren skjevt. Så om han fortsetter å trumfe ruter går det faktisk bra på en nokså heldig måte. Tre ruter kan stjeles hos vest, og to ruter kastes på A-Q i kløver mens syd fortsatt har trumf, for han følger jo tre ganger kløver!

Spillefører gikk altså en trist bet, +100 til N/S.

Ved det andre bordet meldte Ø/V direkte dårlig. Vest åpnet med en overvektig 3 kløver (men det viste visst 10-13 og lang kløver), og øst sa 4 hjerter direkte. Spillet gikk fort, og i utgang valgte han trumfe sine ruter hos vest. Da endte det med tretten stikk, Ø/V +710. Det tror jeg nok Ø/V trodde var et tapt spill, men bridge er ikke alltid helt rettferdig.

De var altså de som meldte godt som måtte innse de tapte 13 IMP. Om storeslemmen hadde blitt vunnet ville det blitt 17 IMP den andre veien. Hele 30 IMP i sving på ett spill er sannelig en sjeldenhet!

Å ligge unna med et ess (eller av og til en konge) som motspiller er av mange regnet som ekspertmotspill, og mange gjør det nettopp derfor. Det er imidlertid klart at å gjøre slikt nærmest automatisk fører mange ganger til at stikk går tapt. Forsøk på å være lur kan fort få den motsatte effekten. Et skrekkens eksempel hvor en toppspiller lå unna med en konge ble fortalt forleden her i bloggen i innlegget «Litt for smart…».

Da jeg var bare 14-15 år var jeg så heldig å få spille med en av de erfarne, dyktige spillerne i Trondheim. I et spill lå jeg unna med et ess, men så var det slik at jeg aldri fikk for det. Min erfarne makker ble lettere irritert, og med myndig tone sa han:

«Når du spælle me mæ så tar du for æssan dine»

Nyttig lærdom, men selvsagt satt litt på spissen. Å ligge unna med ess kan godt være riktig, for eksempel for å forhindre at spillefører beholder overgang i en farge uten inntak. Det kan være andre ganger også at slike motspill kan være riktig, for eksempel for å gi spillefører et valg om han spiller et lite kort opp mot honnør(er).

Hovedreglene «lavt i andre hånd» (hvis et lite kort har blitt spilt) og «honnør på honnør» er gode nok i de aller fleste spill. Generelt er min påstand at det ganske mye oftere enn motsatt er best å stikke med dine ess eller konger hvis du har anledning til å stikke over en honnør!

Et praktisk tips:

Ikke forsøk å være lur og ligg unna med honnører hvis du ikke vet hvorfor du gjør det.

Dagens spill er fra en kamp mellom New Zealand og Australia på BBO forleden.

Etter New Zealands Matt Brown (vest) sin åpning gikk Sartaj Hans (Nord) innpå med 1 ruter med sin fire-korts farge. Det er ikke min stil i sonen, men å melde inn 1 ruter er i alle fall bedre enn å doble opplysende med de kortene. Nord har en åpningshånd, men å doble er feil med vanlig åpningsstyrke når man har kun dobbelton i en umeldt majorfarge.

Australierne endte i 3NT, og Whibley (øst) spilte ut kløver 10. Paret bruker vanlige sekvensutspill (høyeste), og også høyeste kort fra mellomsekvens. Dermed har utspiller i dette tilfellet enten 10-9 på topp i fargen, eller han kan ha en høyere honnør (ikke knekten).

I en slik motspillsituasjon ser en ikke sjelden at vest gjør feil og ikke stikker opp fordi han tenker at utspillet er kun fra 10-9. Å hoppe på med esset er korrekt, for om utspiller ikke har høyere kort sitter nord med K-Q uansett. Og om øst har Q-10-9 (x-x) har nord en stopper med kongen samme hva vest gjør. Den viktigste grunnen til å ta esset er at øst kan ha K-10-9 som her, og hvis ikke vest stikker opp får spillefører helt unødvendig stikk for damen.

Dette kan synes opplagt, men det skjer ofte at spilleførere får slike gratis stikk. Merk at vest burde ha hoppet på med kongen hvis han satt med K-J-x også da det blir fatalt om han ikke gjør det og nord får stikk han ikke skulle fått for damen.

Etter kløver ess og kløver knekt i andre stikk tok Ø/V fire stikk i fargen. Vest kastet styrke i hjerter på den fjerde kløveren, og hjerter til esset var beten. Enkelt og greit motspill, +100 til NZ.

Ved det andre bordet satt veteranen Michael Cornell nord og Ashley Bach syd for NZ. Der gikk meldingene slik:

Australias vest passet som giver. Hans 12-poenger er da heller ikke veldig god. Det er vel et stilspørsmål, men jeg er enig med Brown som åpnet. Tolv er tolv, og det er åpning, spesielt med to ess og fire kort i høyeste rangerte farge.

Syds 1 ruter viste minst fire hjerter (kløverføringer), og 1NT var 12-14 med maks to hjerter. Øst spilte ut en liten hjerter, og Cornell ba om kongen fra bordet (syd). Vest lå unna, kanskje et ekspertmotspill?

Vests uskyldige lasjering i første stikk var muligens litt uheldig, men denne gangen ble det feil å ligge unna med et ess. Hvis han stikker med hjerter ess ser forsvarets muligheter best ut i kløver mot det bordet (syd). Tenker han slik kan han skifte til kløver ess eller knekt, og Ø/V tar den samme beten som ved det andre bordet.

Siden vest lå unna i første stikk en fikk Cornell en sjanse, men han måtte få fatt i fire stikk både i spar og ruter.

Denne sparfargen kan spilles med finesse begge veier. Det er et valg, men med denne fargen isolert sett er esset først fulgt av finesse litt bedre enn å ta finesse andre veien. For å få med damen fjerde eller femte hos vest må knekten dras i fargens første runde, da med en viss risiko at for at øst har damen singel. Spilles kongen først og så finesse blir det kun tre sparstikk selv om vest har damen hvis han har minst fire spar da kun en finesse kan tas med gjenværende A-x hos nord. Damen singel hos vest er ingen fare om esset spilles først.

Alt det der er kun fargekombinasjonsteori. I praksis visste Cornell litt mer. Hvorfor spilte øst ut hjerter, fargen syd hadde vist? Utspillet tydet på hjerterlengde hos øst. Da er vest favoritt til å ha sparlengde, og dermed marginal favoritt til å ha et bestemt kort i fargen (her damen). Dessuten er det et klart poeng at øst antagelig ville spilt ut umeldt farge spar fra damen fjerde eller femte.

Cornell ba om spar knekt i andre og lot den seile med en viss fare for at øst kunne vinne med damen singel. Da spar knekt vant stikk fulgte spar 10 for nok en finesse, og dermed var det fire sparstikk. Sammen med fire ruterstikk ble det ni i alt, +600 og 12 IMP til NZ.

Dagens spill er fra lagturneringen Down Under Challenge på BBO hvor 14 lag deltar. De fleste er australske, men lag fra Japan, Kina, Sør-Afrika, et lag med engelsk innslag og New Zealand deltar også. Det skal spilles to mandager til. Japan Open leder turneringen og skal møte mitt lag (Kiwis) på mandag.

I forrige runde møtte vi Kina og vant knepent etter et nokså heldig spill helt til slutt. Det ble et gevinstspill, men historien fortelles ikke verken fordi det var godt meldt - heller det motsatte – eller spilleføringen nødvendigvis var spesielt bra. Å vinne kontrakten skjedde imidlertid på en veldig morsom måte, synes jeg.

Meldingene krever litt forklaring. Vests 2NT over svaret 1NT var utgangskrav. Det brukes som regel med kruttsterke åpningshender og skjev fordeling, men ikke hvis vi har minst 5-5, da hoppes til 3 i den andre fargen over svaret 1NT. Gjenmeldingen 2NT over 1NT-svar etablerer en kravsituasjon for å finne mulige tilpasninger, og brukes for å komme i riktig utgang. Det kan eventuelt være slem på gang også om han som sa 1NT har maks og det er god tilpasning mot den sterke åpningshånden.

Min (øst) 3 ruter viste femkorts hjerter. Jeg trodde det kanskje kunne stå slem i ruter med nesten en åpningshånd mot oppunder 20HP hos makker, for (minst) tre-korts ruter hos vest var sannsynlig siden han ikke hadde hjertertilpasning. Derfor ble meldingen 4 ruter, naturlig. Fortsettelsen ble litt uklar for oss, konvensjonen er ikke så ofte i bruk. Det endte altså i 6 ruter som er for hardt meldt, men kontrakten har sjanser.

Syd spilte ut spar knekt, Det er sikkert mange spilleplaner som kan lykkes her, og jeg var sannelig ikke sikker på hva som var best. Jeg trodde ikke utspillet var fra kortfarge, mer sannsynlig at det var fra lengde i spar og ikke usannsynlig Q-J i fargen. Utspill i den sterke håndens ankerfarge så mer ut som om han ville forsøke å få meg fra å satse på sparen.

Så det ble nettopp hva jeg først gjorde ved å vinne med esset og stjele en spar med det samme. Sitter fargen 4-3 og trumfen ikke sitter skjevt kan den femte sparen muligens godspilles med to stjelinger. Og om syd har QJ-tredje i spar er det fire sparstikk å hente etter å ha stjålet kun en spar. Etter sparstjelingen fulgte ruter til esset og ruter til vellykket finesse med knekten og så ruter konge. Hadde trumfen vært fordelt 3-3 ville det sett lytt lysere ut, men siden nord hadde krav på trumfstikk var vinnersjansen betydelig dårligere.

Det er sikkert fortsatt flere måter å spille på etter denne starten, men med en taper i ruter så det ut som den enkleste måten for å lykkes var å få uttelling i kløver. Esset ble spilt fulgt av kløverfinesse som holdt, så kløver konge. Da lysnet det betraktelig siden damen falt! Det var fire kløverstikk i alt, og nord måtte følge på den fjerde kløveren som ble innkassert med en gang. Etter det så det slik ut (inne på vests hånd):

Det kan i diagramsituasjonen se ut som det er en hjertertaper og en trumftaper med fire kort igjen, men nord kan ikke hindre spillefører i å få fatt i tre av de fire siste stikkene. Spar konge og hjerter ess gir stikk, og en spar fra vest med to kort igjen gjør at det tolvte stikket vinnes for trumftieren – en passant. Jeg tok imidlertid spar konge og en sparstjeling først, så hjerter ess – det tolvte stikket. N/S fikk dermed helt til slutt for hjerter konge og trumf dame i samme stikk.

Ved det andre bordet var Kina i 3 NT, så spillet ga 12 nokså heldige IMP til lag Kiwis.

PS.

En slik trumfforfremmelse (en passant) bør normalt tas etter å ha tatt sikkerstikkene for at motstanderen med mastertrumfen ikke skal kunne kvitte seg med et kort i en farge du fortsatt har stikk å hente. På BBO ble jeg derfor etter kampen spurt hvorfor jeg ikke gjorde det i den anbefalte rekkefølgen for slike situasjoner. Vel, hjerter ess behøver i dette tilfellet ikke tas først. Nord må jo ha tretten kort fra start! Hvis han følger farge i fjerde runde spar vil han sitte igjen med en hjerter og ruter dame til slutt. Hvis han er fri for spar (som han var) i fjerde runde spar kan han kaste hjerter, men han stjeler likevel garantert ikke hjerter ess i nest siste stikk. For hva blir i så fall hans siste kort? Et gult, eller lilla kort kanskje?

(Det kan faktisk være eneste vinnervariant å spille spar konge først hvis øst har to spar fra start og ikke har spar i firekortsposisjonen. I så fall må han ha hjerter konge for at det skal gå bra)

Hvis nord trumfer hjerter ess i det nest siste stikket må han altså ha startet med kun tolv kort. Stjeler han hjerter ess likevel er det på tide å forsøke å våkne, for da spilles ikke bridge, men man befinner seg antagelig midt i et mareritt.

I lagturneringen ALT 3 på BBO gikk det ikke så bra for det delvis norske laget De BOTTON etter at de vant den forrige ALT-turneringen. I ett spill fikk imidlertid norsk-engelsk-polske Arthur Malinowski en gavepakke han tok imot og utnyttet maksimalt.

Arthur satt syd og oppvurderte denne 14-poengeren til 15-17 NT (hvis ikke de spiller 14-16 grander, da). Janet De Botton (nord) hadde 18 HP pluss makkerens minst 15 - nok til slem - og hun meldte Stayman for å sjekke om det var hjertertilpasning, og over syds svar 2 ruter hoppet hun direkte til 6 grand.

Det er ikke en direkte dårlig slem, for eksempel kan jo ruterfinessen gå, men det må mer til enn det.

Arthur fikk spar ut og stakk på hånden fulgt av ruterfinesse. Nå falt russeren Krasnoselskii i en klassisk felle, han forsøkte å være lur. Å ligge unna med store kort, for eksempel ess og noen ganger konger er ansett som "ekspert play", men det er ikke alltid det. Mitt tips når det gjelder dette for de aller fleste er å ikke forsøke seg på veldig smarte ting hvis ikke man er sikker på hvorfor man gjør det! Å legge lavt i andre hånd (hvis de spiller et lite kort) er ofte riktig, men å stikke honnører med høyere honnører er annen en grei og fornuftig hovedregel! Honnører er til for å stikke honnører, for eksempel ess er det best å stikke konger med! Å gjøre slikt enkelt vil fungere best i de fleste spill.

Vel, tilbake til Arthur sin 6 NT hvor han altså tok ruterfinessen i andre stikk, og russeren lå unna. Det er åpenbart det motsatte av smart i dette spillet, for han har selv både hjerterstopper og kløverstopper. Ved å ta det stikket med ruter konge kan han nærmest sette seg å vente på beten i en av de andre fargene. Men han lå altså unna. Spillefører hadde sikkert planer om å ta enda en ruterfinesse på et tidspunkt. Han måtte imidlertid ha flere stikk enn i ruter så den andre ruterfinesen hastet det ikke med. Arthur spilte kløver konge og mer kløver. Idet knekten kom på lot han øst få beholde det stikket. Inne på kløver knekt spilte øst spar. Syd kom inn og testet kløveren, og joda, det var fire stikk å hente i den fargen! Nå hadde han elleve stikk (3-2-2-4=11), og flere sjanser for det tolvte. Han innkasserte det tredje sparstikket og A-K i hjerter. Hvis hjerter dame hadde falt ville han forlangt resten. Det gjorde den ikke, men tieren kom på så syds nier var blitt den nest største hjerteren. Så ble de to siste kløverstikken innkassert. Fra nord forsvant en ruter og hjerter knekt. Dette var situasjonen idet syds siste kløverstikk ble tatt:

På kløver 6 med avkast av hjerter knekt fra nord var øst skviset sønder og sammen. Om han blanker ruter konge får spillefører fortsatt et valg, men øst som nå kanskje begynte å få en kledelig rødfarge i fjeset satset på at vest hadde hjerter 9 og kastet damen! Arthur tok da for hjerter 9 og ruter ess i de to siste stikkene. Pluss 990 var verd 11 IMP da N/S spilte 4NT med elleve stikk ved det andre bordet.

Det blir kanskje en stund til russeren med det vanskelig navnet prøver seg på noe så lurt. Stikker han med ruter konge med det samme går denne slemmen bet, og da ville det blitt 11 IMP den andre veien - 22 IMP i sving.

Om lag De Botton var litt heldige da de vant en stor slemsving i spillet som ble fortalt i går, så var de ganske uheldige i det spillet du får presentert i dag. Denne gang dreier det seg om en storeslem fra kampen mot lag BLASS i ALT 3 turneringen som pågår denne uken på BBO.

Ved det ene bordet spilte lag BLASS 6 ruter. Jason Hackett og Alexander Hydes hadde større ambisjoner og førstnevnte skulle spille 7 ruter. Han fikk trumf ut fra vest og øst fulgte farge.

Spilleplan?

Det er tolv toppstikk og tre muligheter for det trettende:

1. Hjerterfinesse

2. Kløverfinesse

3. En kombinasjon av de to

Den soleklart beste planen er den Jason Hackett valgte, nr. 3, kombinerte sjanser.

Han tok ut trumfen i tre runder (satt 3-2) og tok en fjerde runde trumf også med avkast av en hjerter fra nord. Så dro han kløver knekt. Det er gratis, av og til dekker vest. Det kan man ikke forvente i skarpt selskap selv om det ofte er riktig å dekke honnør med honnør. Dette er en storeslem hvor motspilleren ser kløver 10 hos nord som hvis den gir ett stikk trolig er nok for spillefører. Så vest bør ikke dekke. Vest la altså liten kløver og Hackett stakk med esset. Så kløver konge og kløver til stjeling. Hvis kløver dame sitter singel eller dobbel er det allerede over, kløver 10 gir i så fall det trettende stikket. Det er en bra ekstra sjanse at kløver dame sitter tredje hos hvilken som helst motstander og kommer på idet kløver trumfes hos syd. Damen falt ikke tredje gang, og den siste sjansen – hjerterfinessen – var i den reelle muligheten.

Merk at Hackett tok alle sine vinnere før han spilte hjerter. Vest måtte ned på to kort før det skulle kastes fra nord. Med kløver 10 som trussel måtte vest holde kløver dame og derfor kun en hjerter. Idet hjerter ble spilt mot bordets A-Q fulgte vest med knekten, og da kunne han ikke ha hjerter konge siden hans siste kort var kjent, kløver dame. Hackett ba derfor om hjerter ess, finessen var på det tidspunktet meningsløs. Denne "show-up" situasjonen (vest må hvis han har hjerter konge på med den i to-kortsposisjonen) ga imidlertid ikke noen særlig ekstra sjanse i dette tilfellet, kun det helt usannsynlige at øst satt med hjerter konge singel hele tiden.

Øst tok til slutt beten med hjerter konge, N/S -100.

Slik så hele spillet ut:

6 ruter ble selvsagt vunnet ved det andre bordet og lag Botton tapte 16 IMP.

De såkalte GIB analysene som normalt står på spillstensilene, eller sammen med resultatene på nettet sier hvor mange stikk som kan vinnes på spillene. I dette tilfellet vil en slik computeranalyse fortelle at N/S kan vinne 7NT og 7 ruter (og også 7 spar (!) om ikke sparen hadde vært fordelt 5-2). Det er tretten stikk ved hjelp av en vellykket kløverfinesse (4-1-5-3=13).

Det betyr imidlertid IKKE at Hackett spilte feil!

En finesse (enten i kløver eller hjerter) gir en ren 50% sjanse. Kanskje har vest både kløver dame og hjerter konge, og da går det bra samme hvilken finesse som forsøkes. Det kan også hende ingen av dem lykkes, eller at en av de to finessene går bra. Å gjette på hvilken finesse som går vil uansett gi eksakt 50% sjanse. Å ta med seg muligheten for kløver dame singel, dobbel eller tredje (i ruterkontrakt) er en betydelig ekstra sjanse på toppen av de 50% hjerterfinessen gir.

Computeranalyser er «double dummy», dvs. med åpne kort. Derfor kan det godt hende at computerens vinnende variant gir soleklart dårligere prosentsjanse enn en spilleplan som går galt. Det betyr at slike analyser må tas med en klype salt. Det gir ikke noe svar på hva som er beste spilleplan i praksis, hvordan du burde ha spilt. Hvis du spiller på beste prosentsjanse vil du det lange løp få flere poeng enn om du gjetter på en spilleplan som gir mye mindre sjanse.

Lagturneringene på BBO hvor inviterte lag deltar er populære, og de såkalte «ALT»-turneringen som er alternativ til turneringer som skulle ha vært avviklet gir prestisje. Så det blir bra utbytte for spillerne, og vi får interessante kamper å følge med på for tilskuere.

Denne uke ble «ALT III» startet. Lag De Botton med bl.a. Hoftaniska-Charlsen er med igjen etter at de vant den forrige ALT-turneringen.

I dette spillet fra andre kamp meldte det norske paret knallhardt, synes jeg. Da må det spilles godt, og det er greit med litt hjelp og heldig sits også.

Ved det andre bordet kom Ø/V i en merkelig 6 hjerter. Det så mer ut som en misforståelse. Kontrakten gikk imidlertid bare en bet.

Charlsen skulle øve seg på 6 NT, en for hardt meldt kontrakt (Hoftaniska brukte et mye kraftigere ord om kontrakten…).

Det hjelp litt på med kløver 7 ut til esset. Nå kan 6 grand stå om de sitter snilt i spar og ruter, eller i alle fall i en av dem. Da må nok hjerteren også bære samarbeidsvillig. Hjerterfargen kan jo på en veldig heldig dag gi fem stikk, men da må syd ha Q-10 tredje.

Det oppstod en sjelden variant. Syd vant kløverutspillet med esset og spilte mer kløver. Det var nok nesten fristende å ta kløverfinesse, for det ser ut til være en veldig vei til tolv stikk. Syd spilte kløver 5 tilbake, og den utspilte syveren var derfor den aller minste kløveren, så nord har kanskje mest sannsynlig damen? Med bare småkort ville han muligens spilt ut en høyere kløver. Vel, Charlsen unngikk å gå bet i stikk 2 da han gikk opp med kløver konge. Kontrakten levde fortsatt, men om fargene ikke sitter snilt er dt bare ni-ti stikk.

Så prøvde han simpelthen sparefargen i tre runder og kastet selv en ruter. Sparen satt dessverre ikke 3-3, men Charlsen fikk en liten overraskelse og en hyggelig nyhet da svenske Nystrøm (nord) i tredje runde spar kastet kløver dame!

Det ser unektelig ut som et merkelig avkast, men det kan være riktig motspill fra hans synsvinkel. Nystrøm er nemlig den som holder både ruter og hjerter (lengden i hjerter). Hvis nord kaster hjerter, kan spillefører ta fem hjerterstikk ved hjelp av finessen (fargen sitter da 3-3). Og å kaste ruter fra fire-korts farge ser feil ut når bordet har A-Q fjerde og vest må ha kongen. Nystrøm var skviset i tre farger, og han kastet altså kløver dame, det kortet som kan være ufarlig å kaste hvis syd har knekten (merk at vests kort er skjult).

Om ikke noen sekunder tidligere forstod i alle fall Charlsen nå hva som foregikk, nord var i skikkelig trøbbel. Posisjonen var nå:

Thomas tok for kløver knekt. Da ble nord skviset igjen, nå i rødfargene. På det tidspunket stod kontrakten! Hvis han kaster ruter blir det fire stikk i den fargen for spillefører, elleve sikre, og hjerterfinesse med knekten sikrer det tolvte. Nord kvittet seg med en hjerter. Det er antagelig det riktige kortet å kaste på det tidspunktet i håp om at syd har QJx i hjerter. Charlsen tok tre runder ruter og kastet en hjerter før han tok hjerterfinesse med knekten og fikk fire hjerterstikk siden fargen nå satt 3-3 med damen i saks. Det ble altså utrolig nok tolv stikk i alt, 3+4+3+2=12=!

For et spill!

Idet kløver konge vant i andre stikk var det bare ni toppstikk, ti hvis du teller med hjerter knekt. Like etterpå var det +1440 til bokføring og 17 IMP i favør lag De Botton.

Joda, du har kanskje sett det. Kontrakten burde gått bet. Nystrøm skulle gitt opp ruteren først, idet det tredje sparstikket ble tatt. Da har spillefører fire ruterstikk og elleve i alt (inkludert hjerter knekt). Men idet han spiller fire runder ruter skviser han seg selv først. Nord som i så fall har igjen kløver dame og fire hjerter kaster etter vest. Vest må holde AKJ9 i hjerter og må derfor kaste kløver knekt på den fjerde ruteren. Da kan nord kaste kløver dame, for syd har større kløver enn østs sekser. Om du ikke helt klart ser den sluttposisjonen kan det for spesielt interesserte være en litt interessant sluttstilling å studere.

Det ville imidlertid vært en perfekt REPETERT TREFARGESKVIS hvis kløver knekt var hos øst i stedet for vest.

HVOR ER DET MEST POENG Å HENTE?

Vi har de siste dagene her i bloggen sett på noen veldig spesielle varianter. Vakre motspill, eller spektakulære spilleføringer kan faktisk være ganske logiske, men likevel vanskelig å komme på fordi det kan innebære å spille kort som normalt ikke er riktig. Eksempler på det er Merrimac Coup og Deschappeles Coup hvor ugarderte honnører må spilles, for eksempel som vi så i gårdagens blogg, å skifte til en ugardert kongen fra kongen tynt fjerde. Normalt er det ikke riktig å gjøre slikt, men heller spille en liten unna en honnør minst tredje. Den type coups er morsomme og vakre, men man skal være klar over at de forekommer sjeldent. Det samme er tilfellet med de mest avanserte skviser og slikt.

Det er mye oftere det handler om relativt enkel logikk – sunn fornuft - for å få fatt i sine stikk. Kontrakter med noen valg i vanlige motspill, eller ganske vanlige spilleføringer hvor det er mulig å gjøre feil hvis man ikke tenker seg godt nok om. Slikt forekommer hele tiden. De spilles bort mange flere poeng i de vanlige kontraktene, de dagligdagse spillene. Å unngå feil i spill hvor problemet egentlig var overkommelig er mye mer poenggivende totalt sett enn å forsøke å få til et av de sjeldne «avisspellene».

Alle hører vi ofte, og vi sier det selv også: «Jeg skulle ha skiftet til….», eller «Den kontrakten skulle jeg ha fått hjem». Det er den type vanlige spill som er «bread and butter» for alle turneringsspillere!

DAGENS SPILL

Her er et sånt spill fra en lagkamp.

Syd åpner med 1NT (14-16) og nord melder 3NT.

Du spiller ut hjerter 2 (norsk fordeling), eller hjerter 5 om du og makker bruker fjerde høyeste. På liten fra nord legger makker nieren og syd stikker med damen. Spillefører går på ruteren og du vinner med esset.

Hva vet du nå, og hva gjør du?

Først tenk gjennom hva du kan forvente hos makker. Han (øst) har ca. 3-5 poeng (spillefører har jo 14, 15 eller 16). Du vet ganske sikkert at makker har hjerter 10, for om syd har tieren ville han (normalt) stukket med det kortet, ikke esset. Derfor ser det ved første øyekast «safe» ut å spille mer hjerter, men det er helt feil motspill.

Du vet nemlig mye mer.

Løsningen her forutsetter at makker på østs plass har i alle fall et minimum av bridgekunnskaper. Hvis makker spiller normal bridge vet han at i tredje hånd skal det spilles «høyt for makker» med småkort i bordet. Hvis han har høyere kort i hjerter enn 10-9 vil han legge det kortet, for eksempel spille på kongen fra K-10-9, eller esset fra A-10-9. Det være helt fatalt motspill å legge nieren fra slikt da forsvaret kanskje har en haug med hjerterstikk å ta på direkten om utspillet er fra A-J eller K-J femte. Da får spillefører helt unødvendig for damen dobbel eller tredje hvis ikke øst hopper på med sin største. «Høyt i tredje hånd», «høyt for makker» -- grunnregler!

Altså har ikke øst noen hjerterhonnør. Siden du vet at spillefører har AKQ i hjerter vet du også at han har minst ni stikk så snart han kommer inn med tre stikk i hjerter, fem ruterstikk og kløver ess. Det går altså ikke å bete denne utgangen med å spille mer hjerter eller skifte til kløver. Eneste betesjanse er i spar, og det skal ikke mer til enn at makker har kongen fjerde.

Da spillet forekom så hele spillet slik ut, en langt fra usannsynlig sits:

Hvis vest ikke «sover i timen» skifter han til spar og Ø/V tar beten med fire sparstikk.

Det kan hende skiftet til spar gir spillefører ett ekstra stikk om han har spar konge og ikke så mye i kløver, men sparskiftet kan ikke dytte på kontrakten. Derfor bør vest forsøke å bete utgangen som er mye mer poenggivende i lagkamp enn å dytte på ett overstikk.

SIGNALER OG LOGIKK

Noen samspilte makkerpar vil kanskje legge Lavinthalbetydning i østs ruterpåspill, men det som er viktigst er bruken av logikk som forteller vest at sparskift er det eneste som kan bete denne utgangen. Lavinthal, Smith-Peter og andre signaler kan være nyttige, men ingen signaler tar helt bort nytteverdien av sunn fornuft/logikk!

Et makkerpar kan tjene mye på gode avtaler når det gjelder signaler. Det er imidlertid ufattelig mange variasjoner, og det er "farlig" hvis man er for fleksibel slik at noen gang er det fordeling, andre ganger i lignende situasjoner brukes styrke/svakhet, Lavithal, eller Smith-Peter osv. Alt for ofte vil de to motspillerne tenke forskjellig og en hører etter spillet at den ene tolket et påkast som Lavinthal, den andre sier etterpå: "Jeg bare la fordeling, jeg". Hvis det skal spilles avansert i signalene vil det kun fungere om makkerparet har jobbet godt med posisjonene og har klare regler for når et signal skifter til et annet. Anbefalingen blir derfor å bruke sunn fornuft og logikk først og fremst. Mange motspill kan løses ved hjelp av det, uansett hva makker følger på med! 

Dette innlegget fikk tittelen Dagens motspill, men kunne like gjerne være kalt tiårets motspill da det forekom. Det var Geir Helgemo som utførte det. For meg og mange andre er han verdens beste bridgespiller.

Unge, talentfulle spillere SER oftere enn andre hva som er riktig uten nødvendigvis å ha lest om varianten, eller sett den før. Geir Helgemo viste tidlig sitt talent, og han var dessuten allerede som veldig ung godt «utdannet» i bridge og kunne alt som finnes av bridgeteori før han var 20 år.

Spillet forekom en gang på 90-tallet og ble publisert flere steder, men det er så vakkert at det godt kan tas med en gang til.

Geir Helgemo (øst) skulle spille motspill mot syds 4 ruter. Vest spilte ut spar, og syd vant med esset før han spilte nok en spar til øst. Geir tok for kløver oss. Hva tror du han spilte etter det?

Han la hjerter konge på bordet!

Slik så hele spillet ut:

Merk at hvis du ser på ruterfargen isolert sett kan den løses uten taper. Da må damen spilles fra nord. Den vinner stikket om ikke øst dekker, og idet knekten faller, kan det spilles liten til tieren fulgt av esset. Hvis øst dekker med ruter konge vinner esset stikket, knekten faller fra vest. Inne hos nord igjen kan det spilles liten ruter til åtteren!

Øst hadde meldt spar og vist gode kort og vest hadde sperre-støttet, så å finne rutervarianten var absolutt mulig.

I dette spillet vil en slik vellykket rutervariant kunne føre til at spillefører taper kun ett stikk i spar, ett i hjerter og til kløver ess.

Spillefører fikk ikke sjansen til å spille så godt (løse ruterfargen uten taper). Da Helgemo hadde tatt for kløver ess og skiftet til hjerter fra kongen tynt fjerde var syd sjanseløs. Skiftet tok bort inntaket til nord for tidlig. Spillefører stakk med hjerter ess og spilte ruter dame. Det  gikk konge, ess og knekten kom på. Spillefører måtte over til nord for å fiske opp østs gjenværende 9-x i trumf, men da han prøvde kløver til kongen stjal Geir og spilte hjerter. Vest vant det stikket med damen og ga øst nok en kløverstjeling, to bet.

Det vil ikke hjelpe spillefører om han lasjerer østs hjerter konge. Geir fortsetter da med hjerter rett opp i saksen til damen og esset. Etter det må spillefører gi bort ett stikk i hver farge, en bet. Hvis han prøver ruter dame dekker øst med kongen og syd med esset. Selv om knekten faller må øst få ett stikk for 9-7 siden spillefører ikke kan komme seg over til nord for å ta ruterfinessse med åtteren.

Det ville ikke fungert for forsvaret om det skiftes til liten hjerter i tredje stikk. Da kan kontrakten vinnes. Spillefører stikker vests dame med esset og drar ruter dame til kongen, esset og vests knekt. Så spilles simpelthen hjerter, og øst blir innspilt. Øst kan: 1) spille trumf, men da kan finessen med åtteren tas. 2) Øst kan spille hjerter, men da får nord komme inn og den dype ruterfinessen kan tas. 3) Øst kan spille spar, men da trumfes hos nord fulgt av ruter til åtteren.

Å slenge en ugardert honnør i bordet for å ta ut blindemanns honnør (som regel esset) kalles Merrimac Coup som kan være gullmotspillet om blindemanns ess er et nødvendig inntak til en lang farge som fortsatt ikke er godspilt. Dette spillet inneholder det enda mer spesielle Deschappeles Coup som er det samme som Merrimac, men også skaper et inntak hos makkeren.

Forleden var DAGENS SPILL om fine coups med stilige navn. Som sagt er det ikke så viktig å kunne de navnene, men viktigere å vite hva som må gjøres!

Jeg tror kanskje jeg har fortalt den følgende historien før, men den passer så godt til temaet for dagens spill at den tas med her.

For mange år siden spilte jeg en turnering med Christer Kristoffersen, populært kalt ”Stoffers». En lang stund gikk det veldig bra, og Stoffers gjorde alt riktig. Plutselig kom det et vakkert coup i motspill fra hans hånd. Jeg ga han et kompliment: «Imponerende, Merrimac coup og greier nå, Stoffers!» Han så litt spørrende ut og svarte på stødig trøndersk: «Blainnt ainna» (blant annet).

Stoffers var veldig ung den gangen, men talentfull. Jeg er ikke helt sikker på om han visste det coup-navnet, men han visste hva han måtte gjøre!

Stoffers så hva som måtte til!

Slike motspill ser spektakulære ut. I forbindelse med den pågående debatten omkring juks under spilling på internett er det fristende å antyde at om det Stoffers gjorde i det nevnte spillet hadde skjedd på BBO så ville kanskje noen sagt: «Juks, han må ha sett kortene» selv om det egentlig var (ganske) logisk.

Vi skal selvsagt kjempe mot juks i bridgen, og akkurat nå spesielt i online bridge. Det er likevel mulig å tenke flere ting samtidig. Samtidig som det er bra at usannsynlige, og kanskje repeterte usannsynlige spill og meldinger rapporteres må vi også være klar over at det kan være en grunn hvis et merkelige spill eller motspill lykkes. Heldigvis er de som skal vurdere innrapporterte, mistenkelige ting kompetente folk som er klar over denne problemstillingen.

Vi tar med et spill hvor et nydelig coup KAN være løsningen. (Spillet er sakset fra den gode bridgesiden bridgebum  (www.bridgebum.com).

Syd åpnet med en 14-16 grand, nord inviterte med 2 grand før det gikk pass rundt. Du sitter altså øst og er motspiller.

Vest spiller ut ruter dame. Du må stikke over den for ikke å blokkere fargen, og kongen din vinner første stikk. Du spiller en ruter til som vinnes av syds ess, vest legger åtteren. Det følger kløver til knekten som du stikker. Hva spiller du nå?

Hjerter knekt ser normalt ut, men er du sikker på at det er riktig? Makker har trolig et par HP utenom ruteren. Syd som ikke aksepterte nords invitt har typisk 14, kanskje 15 poeng. Spørsmålet er hvilke HP makker har. Hjerterskift er riktig motspill om hele spillet ser slik ut:

Du skifter altså til hjerter knekt. Syd vinner med esset og tar nok en kløverfinesse som ryker, og øst fortsetter med hjerter til syds andre honnør. Spillefører har kun syv stikk og må forsøke sparfinessen om han ønsker å vinne kontrakten. Gjør han det tidlig blir det flere bet, men han kan ta sine syv stikk og gå "bare" en bet. Med andre skift enn hjerter idet øst er inne første gang i kløver står kontrakten. Men hjerterskift var vel opplagt, sier du? Og hva har dette med fine coups å gjøre da?

Vel, det skal ikke mye endring til i det diagrammet før et helt annet og vakkert motspill, et coup med et fint navn ville vært betende. La oss si hele spillet så slik ut:

Her har vest spar dame i stedet for hjerter dame, resten er likt. Om øst skifter til hjerter første gangen han er inne på kløverhonnør blir det åtte stikk. Hjerterskiftet stikkes av syd som tar nok en kløverfinesse. Øst kan stikke, men spillefører har 1+3+1+3= 8 stikk.

Det er et eneste kortet som beter kontrakten idet øst er inne i første kløverrunde er spar konge!

Hvis spillefører stikker spar konge med esset må han for å ha sjanse til å vinne kontrakten spille seg over til syd og forsøke en andre kløverfinesse. Idet den ryker spiller øst spar til vests dame som har blitt til et inntak pga. det spektakulære skiftet til spar konge. Vest tar ruterstikkene, to bet.

Hvis spillefører lar spar konge få beholde stikket spilles nok en spar, vest legger liten bordets single ess må på. Vest har også da fått inntak på spar dame.

Det går ikke bra for Ø/V om øst skifter til liten spar. Da legger syd spar 10, og vest må sette i damen for at ikke tieren skal vinne stikket. Spillefører stikker over damen med esset. Syd har stopper med spar knekt, og det er øst som har den største sparen - ingen trussel. Forsvaret får ikke fatt i nok stikk til å bete kontrakten som vinnes med 1+3+1+3= 8 stikk.

Hvordan kan øst vite om han skal skifte til hjerter eller spar konge?

I andre stikk er ruteren ganske tegnet. Under syds ess kan vest legge en liten ruter, eller en stor. Det er Lavinthal hvor han antyder hvor han kan ha noe verdifullt, altså om det er i en lavt eller høyt rangert farge. Har han spar dame kan han følge med ruter knekt under esset i andre stikk (høyt kort= høyt rangert farge), og hvis han har hjerter dame legger han en liten ruter.

Et uvanlig og vakkert motspill hvis det sitter som i det siste diagrammet, synes du ikke?

Blainnt ainna!