Det ble en fantastisk dag for norske bridge i Opatija i går da de norske jentene tok en imponerende dobbeltseier i parturneringen.

THEA LUCIA INDREBØ og IDA MARIE ØBERG vant mesterskapet, og SOFIE G. SJØDAL - AGNETHE H. KJENSLI fulgte opp med å vinne sølv.

Det var håp om medalje i dameklassen etter god spilling av begge parene i kvalifiseringen, men at det skulle bli dobbeltseier var nesten i overkant. Fantastisk!

Glade gulljenter etter bragden i Kroatia, Thea Lucia tv. og Ida Marie

Sølv til Agnethe og Sofie

GRATULERER til alle de fire kjempeflinke spillerne!!! 

I Opatija, Kroatia spilles det 6. World Youth Open Championships i perioden 20.8. til 29.8.

Det deltar flere norske spillere i disse ungdomsmesterskapene. Mesterskapene er såkalt "åpne" dvs. man behøver ikke spille med en makker fra samme nasjon som sin egen. En forhåndsomtale om World Youth Champs finner du her på NBF sin side.

Det skal spilles både PAR, LAG, SINGEL og BAM (Board-a-Match).

Først er det parturnering hvor de har kommet frem til finalespillet hvor det spilles A og B-finale.

I dame/jenteklassen (U-26W) spilte Sofie G. Sjødal og Agnethe H. Kjensli sterkt andre dag og klatret helt til 2.plass. Også Ida Marie Øberg og Thea Lucia Indrebø gjorde det skarpt og kvalfiserte seg til A-finalen som nr. 9. I den klassen skal 14 par spille A-finale på fredag. 

I yngsteklassen (U-16) spiller Anders Brogeland-Are Borgar Landsvik og de kvalifiserte seg til A-finalen via 23.plass. I den klassen skal 26 par spille finale, og vi håper de norske gutten klatrer på fredag. 

Christian Bakke spiller i eldsteklassen (U-26) med en gresk makker. Etter en ganske første dag klatret de og kvalifiserte seg som nr. 17. Også i den klassen spiller 26 par A-finale.

Mesterskapssiden finner du her.

SKEIDARPRISEN

Under Norsk Bridgefestival ble det kåret en festivalpris for beste spill, og en journalistpris til den som publiserte spillet. De prisene gikk henholdsvis til Jo Arne Ovesen og Ingunn Uran.  Ingunn spilte med Jo Arne og likte godt hva hun så da pris-spillet forekom. Det førte til at hun skrev en god artikkel som ble nominert for en mulig pris - og vant! Nyheten er publisert flere steder, men vi tar det med her i bloggen også hvor NBP sin pressemelding og Urans artikkel sakses.

God oversikt og fin spilleteknikk ga Ovesen Skeidarprisen

Norsk Bridge Presse (NBP) sin pressemelding: 

NBP har inngått et samarbeid med møbel- og interiørkjeden SKEIDAR som sponser årets pris med gavekort hos Skeidar til en verdi av kr. 3.000 til spiller og kr.1. 500 til journalist. Årets jury har bestått av Thor Erik Hoftaniska, Kristoffer Hegge og Knut Kjærnsrød (leder). Juryen har valgt å dele ut Skeidarprisen for beste spill på Norsk Bridgefestival 2019 til Jo-Arne Ovesen, journalist var Ingunn Uran. Spillet ble omtalt i bulletin nr. 3.

Juryens begrunnelse:

«Spillet er teknisk godt gjennomført og leder fram til en sluttposisjon som slett ikke er dagligdags kost for de aller fleste. Spillefører viser dessuten god oversikt ved å kreve resten med fem kort igjen. I tillegg har journalisten gjort en god jobb med rapporteringen.»

Her følger artikkelen skrevet av Ingunn Uran:

Generalsekretæren blir skvist

Av Ingunn Uran   

I runde 3 av NM Mix Par møtte vi generalsekretæren Allan Livgård med makker Maja Rom Anjer.

Etter sparinnmeldingen unngikk vi 4H som (nesten) alltid går beit. Sluttkontrakten 3NT var allerede et godt utgangspunkt for en solid pluss, men Jo Arne Ovesen så tidlig at Nord ville få det svært tungt da ruter 4 i utspillet indikerte at syd satt med lengde i spar og ruter. .

Ruter ut til K og spar10 tok seg av to første stikkene. På den andre runden spar kastet generalsekretæren ruter 9. Syd kunne brutt skvisen med å spille to ganger kløver, men det var ikke så lett å se så tidlig i spillet. Aktuelt ble fortsettelsen ny ruter som gikk til A mens bordet saket en liten hjerter.

Nå satte Ovesen seg godt til rette i stolen mens han skottet bort på generalsekretæren som vred seg litt der han satt.

Tredje runde spar måtte syd stikke, ellers godspilles bare et hjerter-stikk. Nå kom hjerter Q i skift og Kongen vant stikket i bordet. Kløver til K, spar Q og ruter Q ble innkassert.

Sluttposisjonen var følgende:

Hva skulle generalsekretæren i Nord kaste da ruterdame ble spilt fra hånden med avkast av en hjerter hos vest? Spillefører Jo-Arne Ovesen hadde oversikt, han la opp korta og claimet 11 stikk for +83.

Her er Ingunn Uran spillefører ved en annen anledning. I Drammen både spilte hun selv og var suksessfull journalist!

Dette spillet ble for vanskelig for meg under en turnering i Australia i forrige uke. Og det skal vel en litt for stor dose «double-dummy play» (åpne kort) for å løse denne oppgaven? For mange var det vanskelig å se den vinnende planen selv med åpne kort.

Når det meldes (for) hardt må det spilles godt, dette er et godt eksempel. Mange meldte lilleslem i spar som N/S etter at vest hadde sperret med 3 ruter, og øst støttet ruteren. 

Selv ble jeg spillefører i 6 spar som nord og fikk ruter 9 ut fra øst til esset. Så to runder trumf som viste at vest hadde en trumf og øst to trumf fra start.

Hvilke sjanser er det?

Vinnersjansen(e) er små må det medgis. Til N/S sitt forsvar kan sies at om en av dem hadde hatt hjerter 10 ville det vært en ren 50% sjanse, hjerterfinessen.

Her er det en hjertetaper selv om vest skulle ha kongen, mellomkortene er ikke gode nok. Jeg så en annen sjanse i hjerter, at øst hadde 10-9 dobbel. Det er langt fra umulig å finne hjerter konge tynt tredje hos vest siden han jo allerede hadde vist singelton spar.

Hva om vest har kongen singel i hjerter?

Da er det selvsagt best å legge ned hjerter ess. Men sitter vest med kongen singel har likevel øst en stopper i fargen med 10-9-6-4. Bare prøv selv. Øst kan etter hjerter ess som feller kongen hos vest dekke både åtteren og senere dekke syveren fra nord og vil til slutt vinne hjerterstikk for sekseren. Sannelig sjelden at en sekser er et nøkkelkort i en slem!

Om nord eller syd hadde hatt hjerter 6 (!) ville kongen singel i hjerter hos vest vært nok ved å legge ned esset og senere dobbelfiske østs 10-9-5-4. Det er imidlertid ikke særlig stor sjanse for singel konge hos vest heller, for da har vest singelton i begge majorfargene. Det ble derfor til at jeg dro hjerter dame i håp om å finne 10-9 dobbel hos øst. Etter det var det ingen mulighet for tolv stikk lenger siden det faktisk satt slik fra start:

Det beste hjerterspillet er altså slik det sitter å legge ned esset. Som sagt har øst fortsatt en stopper, og det ser ut til å måtte bli en taper i kløver også i tillegg til hjertertaperen. Men det går faktisk bra ved hjelp av et vakkert innspill.

La oss si spillefører etter to runder trumf spiller hjerter ess og her kommer altså kongen deisende fra vest. Så fortsettes med hjerter 7 eller 8 som øst dekker, og syd vinner med knekten. Syd sin lille ruter trumfes hos nord. Så innkasseres kløver ess. Deretter spilles resten av syd sine trumf, og før den siste ser det slik ut (kun N/S og øst sine kort er da interessante):

Dette sluttposisjonsdiagrammet er basert i at det har kommet kløver konge i utspill. Posisjonen blir den samme med ruter ut og den beskrevne spilleplanen (ned med hjerter ess osv...), bare med den forskjell at uten kløverhonnør i utspill har øst K-Q i kløver i firekorts-posisjonen. Det hjelper han ikke i det hele tatt.

På spar konge kastes en kløver fra nord. Øst må holde to hjerter. Han må altså kaste en kløverhonnør (hvis han har igjen K-Q), eller som her kaste kløver 7. Hvis han kaster hjerter blir det jo to hjerterstikk til spillefører. Øst er ferdig og moden for innspill.

Øst kaster altså i diagramsituasjonen en kløver og får så for sin nå single kløverhonnør før han må avslutte fra 10-6 i hjerter til spilleførers kombinerte saks, Q-5 hos syd og 7-3 hos nord. Spiller øst med to kort igjen hjerter 10 stikkes, og syveren står. Om øst spiller hjerter 6 legges lavt fra syd og nords syver gir stikk.

Som jeg spurte i overskriften: dette er vel litt for vanskelig (?), og kanskje heller ikke helt med oddsen (?) siden hjerteren må sitte akkurat slik, og øst må dessuten ha begge kløverhonnørene også for at det skal går bra. Jeg liker (etter å ha gått beit) å tro at 10-9 dobbel i hjerter hos øst er en større sjanse, men det hjelper ikke i regnskapet...Og for all del, det hadde vært vidunderlig å få hjem den for harde slemmen på denne måten.

Etter å ha bommet hjerterspillet så du ut til å bli to bet, for da kan det bli to hjertertapere. Men det ble i alle fall det samme innspillet (på et vis) mot øst for elleve stikk som faktisk var verd 2 IMP, -50,  mens spillefører i 6 spar ved det andre bordet gikk to bet (-100).

Denne uken er mange australske og newzealandske spillere samlet i vakre Coffs Harbour, Australia, et sted som egentlig er «in the middle of nowhere» mellom storbyene Brisbane og Sydney.

Hundrevis av bridgespillere koser seg i Coffs Harbour (Australia) denne uken

Coffs Harbour Congress startet med Swiss Pairs, parturnering med IMP-scoring. Det er etter min mening den mest tilfedige turneringsformen, spesielt i store felt hvor nivået er ujevnt (her var det 126 par i åpen klasse i den første turneringen). Du får uforholdsmessig godt betalt for standard utganger og slemmer, og kan bli brutalt behandlet om motparten gjør det riktige i de store spillene. Og du har ingen lagkamerater som kan redde deg, «lagkameratene» er på et vis alle parene som sitter motsatt retning, og gjennomsnittscoren de får til er sjelden i nærheten av det som kanskje dine motspillere fikk til. Men dette slår selvsagt begge veier. Det blir dog en stor fordel å sitte med kortene. Svært mange liker turneringformen likevel. Det har en sjarm og gir flere par en sjanse til å vinne kamper. Om de lykkes i ett eller to store spill kan kampen være vunnet selv om de kanskje blir utspilt i mange mindre viktige spill (færre IMP i sving).

Her er et skremmende svingspill fra siste runde på torsdag.

La oss si du åpner med 1 hjerter og nestemann sier 2 hjerter – Michaels Cuebid. Dvs. nord har minst 5-5 i spar og en minorfarge. Makker sier 2 spar – overmelding av nords spar – og det er såkalt cueraise (god løft) som viser hjerterstøtte og minst invitt til utgang. Syd sier 4 spar og det er din tur.

Hva ville du meldt?

Jeg synes et hopp til 6 hjerter er en praktisk og god melding. Slem må ha en bra sjanse, og om det skulle stå i 7 hjerter er det uansett vanskelig å finne ut det med sikkerhet.

Før du skal ta stilling til hvordan spille 6 hjerter som syd dobler: hva ville du spilt ut mot 7 kløver om syd stamper i 7 kløver over din 6 hjertermelding? Ruter ess, kanskje?

Tilbake til din slem. La oss si du får spille 6 hjerter etter at syd dobler deg. Her er hva du ser idet nord spiller ut spar ess:

Du trumfer og spiller trumf. Det viser seg at nord har to trumf.

Hvordan spiller du ruteren?

Syd har minst tre ruter, for nord har jo vist minst ti kort i de sorte fargene. Derfor må det nok være klart beste sjanse å spille på at syd har «alt» i ruter, han har ofte alle fire, og hvis han har tre bør du også ta dobbelfinessen. Du bør dra knekten, faktisk, og la den seile. Det blir kun galt om nord har damen singel. Hvis du starter med ruter ess i fargens første runde ruter blir det bet slik det satt, med en rutertaper og en taper i kløver:

Dobbelfinessen i ruter er egentlig temmelig markert. Ved å løse ruteren uten taper blir det en fet +1660, noe som skjedde ved flere bord.

En haug med vestspillere gikk bet i 6 hjerter doblet, og mange gikk bet i 6 hjerter udoblet. Men med slik vanvittig fordeling skjedde mye annet rart også. Selvsagt var det en del doblede sparkontrakter på forskjellig trinn, og det varierte fra +500 til +1100 for Ø/V.

Syd ville i stedet for å stampe i 6 spar, eller doble 6 hjerter skutt gullfuglen om han i stedet meldte 7 kløver. I alle fall om ruter ess kommer i utspill!

Da har syd sjansen for et riktig kanonspill. Utspillet trumfes fulgt av trumf til esset. Så nok en ruterstjeling, og sparknekt får seile (vest er markert med kort spar, trolig renons). Finessen gjentas, så spar til kongen, nok en ruterstjeling og spar ess gir avkast for den single hjerteren. Deretter er det bare å kryss-stjele, og 7 kløver doblet vinnes! Det skal med andre ord ikke så mye feiltråkking til for at dette spillet gir en sving på mer enn 3000 poeng!

Det har kommet noen meldinger til meg angående ryktene om Zimmermanns lag som ble omtalt her i bloggen. Noen sier at også Frank Multon ikke blir med videre, av samme grunn som at Helness-Helgemo ikke er aktuelle for spill for Sveits. Uten å ha studert WBF sine karanteneregler for skifte av nasjon har jeg bragt på det rene at det visstnok er 10 års karantene hvis man ønsker å skifte nasjon for andre gang. Det gjeldre franskmannen Multon på samme vis som Tor Helness og Helgemo som i så fall ville skiftet til en tredje nasjon. Og det er helt uaktuelt med ti års karantene. Å gå tilbake til den opprinnelige hjemnasjonen gir ikke samme lengde på karantenen. Det trodde jeg var to år, noen hevder det er tre år også hvis man "flytter" til sitt hjemland.

At Zimmermanns mangeårige partner Multon ikke blir med er vel opplagt hvis det dreier seg om ti års karantene, men det er overraskende at Zimmermann ikke velger en løsning så han får spilt med han i fortsettelsen. Dessuten har det stått enkelte steder at laget blir som vi her antydet, med de to nederlenderne, to polakker og Zimmermann OG Multon. Hvordan det skal gå til vet ikke jeg med den ti-årsregelen...

Hva som er rykter og hva som er fakta, og hva det til syvende og sist blir til får vi vente og se. Men at Helness-Helgemo kan være aktuelle for Norge igjen er i alle fall en reell mulighet. 

Det har gått noen rykter om endringer for Pierre Zimmermanns profflag som i noen år nå har representert Monaco. Tor Helness og Geir Helgemo har vært fast inventar på laget, men det har vært utskiftninger, bla. da italienerne Fantoni-Nunes ble grepet i juks.

Nå antyder ryktene, også i noen publiserte artikler online, at Zimmermann skal endre på både laget sitt og også på hvilken nasjon de skal spille for. Intet er verken benektet eller bekreftet 100% så vidt jeg vet, men det blir etter det som sies Sveits, Zimmermanns opprinnelige hjemland for laget hans nå.

Pierre Zimmermann på flyttefot?

Ryktene sier også at Helgemo-Helness ikke blir med videre. Erstatterne blir visstnok nederlenderne Sjoert Brink og Bas Drijver, lag Zimmermanns motstandere og overmenn i Spingold-finalen i Las Vegas forleden.

Som følge av dette har Monaco trukket seg fra Bermuda Bowl som går i Kina i september. De var kvalifisert via EM i fjor, men nå skal Polen som akkurat ikke kvallet spille i stedet for Zimmermanns lag, Monaco.

Hva betyr dette i tiden fremover for Helness-Helgemo?

Mest sannsynlig vil det gå kun kort tid før de er hyret av en annen sponsor, men de kommer neppe til å spille for Monaco lenger. Kan vårt tidligere ankerpar på landslaget komme tilbake for Norge?

Hvorfor ikke?

Det tror jeg de aller fleste ville likt, og det vil i så fall forsterke landslaget. Selv tror jeg det norske mannskapet i VM (Bermuda Bowl) senere i høst har medaljesjanser og til og med kan vinne hele greia om alt klaffer. Likevel er det trolig slik at medalje- og gullsjanser vil bli ytterligere styrket om Helness-Helgemo blir med for Norge igjen i fremtiden.

Kommer det norske flagget på disse guttas brystkasser igjen?

Årene før Helness-Helgemo ga seg for Norge var storhetstiden vår som kulminerte med norsk gull i VM og EM (2007 og 2008). Norge kvallet til VM i 2009, men så kom en lang mørketid, fire VM (Bermuda Bowl) ble spilt uten at Norge var kvalifisert.

Det ser ut til at pila peker oppover igjen. Norske spillere har gjort det skarpt i mange internasjonale turneringer de siste årene. Norge vant siste EM for nasjonslag og er blant favorittene i VM i Kina til høsten. Vi har dessuten fått opp et meget sterkt ankerpar igjen, Brogeland-Lindqvist som regnes blant de beste parene i verden. Det er en solid norsk spillerbase med spillere på internasjonal nivå bak dem. Om Helness-Helgemo skulle komme tilbake å spille for Norge ville vi stilt med to par som regnes helt i den ypperste verdenstoppen, og da ville det vært grunn til å håpe på mange flere medaljer i årene som kommer.

Foruten Zimmermann selv og hans faste makker Franck Multon og det nevnte nederlandske paret blir polakkene Gawrys-Klukowski med Zimmermann videre, skal man tro det som sies og skrives. Klukowski har kommet fort og knallsterkt inn i verdenstoppen og er fortsatt kun i tyveårene. Gawrys er en veteran som har vært i verdenstoppen i rundt 40 år, eller kanskje mer.

Selv husker jeg Gawrys fra mange europeiske turneringer på 80 og 90-tallet. Et minne er fra EM for par i Roma i 1995 hvor han spilte med en enda eldre herremann, Lasocki som fortsatt er med og spiller seniorbridge for Polen. I 95-mesterskapet i Roma var de fullstendig overlegne med resultater som nesten er umulige, et snitt langt oppe på 60% tallet i en så lang og sterk turnering er nesten uhørt og uvanlig i internasjonal bridge. De hadde flere sesjoner over 70%. Normalt i slike lange og tøffe turneringer er vinnerscoren godt under 60% i snitt, og enkelte ganger vinnes med bare rundt 55-56%. Dette er ikke ment som noen påstand om at noe muffens foregikk, de har jo alltid vært fantastiske spillere. Selvsagt kan de ha hatt den perfekte turneringen hvor alt gikk veien for dem hver dag i hel en uke.

Selv spilte jeg med Geir Helgemo i Roma den gangen i ’95. Vi scoret bra, men kunne aldri ha vært i nærheten av vinnerscoren selv om vi hadde gått på vannet. I et litt for krampaktig forsøk på å vinne medalje mot slutten droppet vi en haug med plasser, men ett minne fra en runde mot et annet polsk par sitter godt i minnet.

En annen polakk som senere har blitt ekskludert fra WBF gjorde det også bra i den turneringen, Cesary Balicki. Han spilte ikke i akkurat den turneringen med sin senere faste makker Zmudzinski (et makkerpar som ble grepet i juks), men en annen polsk landslagsspiller. De kom til bordet med en svær hale med bakspillere. Det var en god del som satt bak oss også, det er det alltid når Geir Helgemo spiller. Så dette var et oppgjør med intens stemning.

Det kan jo være aftig å bløffe av og til?

Liker du bløffmeldinger?

Det gjør ikke jeg.

Min oppfatning er at psykiske meldinger er veldig overvurderte. Det kan være morsomt av og til, og skaper sving. Det kan godt gå bra, men det er en hake ved det selv om det lykkes i noen spill, for det vil uvilkårlig skape en viss usikkerhet i makkerparet. Makkeren til en frekvent bløffmelder vil aldri kunne vite om bløfferen faktisk har det han sier han har, eller om det er bare vas, og han kan jo være utstyrt med de riktige kortene for sin melding også noen ganger! Så snart som makkeren til den frekvente bløfferen begynner å forstå hva som foregår de fleste gangene det bløffes begynner det fort å bevege seg over i en uetisk gråsone, det blir som om makkerparet har hemmelige avtaler.

Det kan gå flere år mellom mine bløffmeldinger. Men mot Balicki og hans makker syntes jeg som var den soleklart minst profilerte spilleren ved bordet at det oppstod en drømmesituasjon, utstyrt med disse usle bladene:

Geir var giver, og vi var i gunstig sone. Det gikk to passer til meg. Hva ville du meldt, og i så fall hva, om du da ikke bare passer som selvsagt ikke kan kritiseres med 1 HP?

Svake 2 hjerter, kanskje? Det kan neppe gå veldig galt, men det ikke noen veldig stor oppside heller.

Kanskje tråkke til med en «syk» 1 grand? Det kan lykkes, men det kan også gå fryktelig galt om makker har en vanlig 9-10 poenger. Han har jo ingen grunn til å forstå at det er ugler i mosen.

Jeg tenkte at her må jeg må gripe sjansen og finne på noe, dette er en «chance of a lifetime», liksom. Og det er jo ganske sannsynlig motparten har slem i kortene. Så jeg åpnet med 1 spar. Det beste er hvis de har en fet sparkontrakt, men en annen fordel med å bløffe med sparmelding er at om makker har en haug med spar og er med og støtter har jeg i alle fall litt stikkpotensiale med singelton og tre trumf.

Eller? Nei, det var ikke særlig stikkpotensiale, det skal være sikkert…

Over 1 spar gikk det dobler fra Balicki, og Helgemo støttet ja, men han løftet kun til 2 spar. Det så ikke så dumt ut, men så doblet nestemann og det gikk pass fra meg. På den andre siden av skjermen gikk Balicki i en kjempeboks, han tenkte flere minutter. I de minuttene ble jeg mer og mer skjelven og tenkte at om det nå går pass rundt blir det tidenes rødeste fjes på meg som trolig har dummet meg ut for evig tid. Å spille 2 spar doblet uten verdier og trolig en 3-3 tilpasning vil neppe gå særlig bra.

Skal jeg spille 2 spar doblet, kanskje?

Da trauet kom tilbake under skjermen kom imidlertid tidenes overraskelse: Balicki hadde meldt 6 hjerter, pass fra både makker og nestemann! Fra meg kom med en litt skjelvende hånd passlappen raskt på bordet. Den kontrakten gikk ikke bra da de var i slem på 4-1 tilpasning!

Motspill mot 6 hjerter høres bedre ut!

Polakkene hadde hatt en gedigen meldemisforståelse med hensyn til doblingen av 2 spar. Han ene trodde de hadde hjertertilpasning. Han som hadde svarsdoblet mente han hadde vist en minororientert hånd. Han hadde singel hjerter, og trodde åpenbart at makkeren som hoppet til 6 hjerter måtte han en monsterhånd med lang, solid hjerterfarge.

Slik som kortene så ut sammen kunne de vinne 7 grand, 7 kløver og 7 spar (!). Med andre ord ville min 2 spar doblet endt med null stikk hvis det hadde blitt kontrakten. Men de gikk i stedet tre bet i 6 hjerter, og takk for det…

Allerede da blindemann kom opp ropte spillefører på turneringsleder. Han så de hadde syv fete spar til sammen og forstod noe måtte være galt, og han var ikke særlig fornøyd med kontrakten han skulle spille. Det kom en polsk (!) turneringsleder til bordet, og han fikk referert meldingsforløpet før han gikk rundt og så på kortene våre. Så sa han det vanlige, «spill videre og tilkall meg etter spillet» før han forsvant med det jeg sverger på var et lite smil om munnen. Da han etter spillet kom tilbake spurte han Helgemo om jeg hadde bløffet tidligere i turneringen, noe Geir avkreftet. Resultatet stod selvsagt, og alt var greit. Det var litt mumling og småfliring blant bakspillerne, og ved bordet gikk det voldsomt i polsk den andre veien. Geir kom raskt under luka og sa med steinansikt til meg, selvsagt på norsk: «Jeg har lyst til å gapskratte, men vi venter med det til vi er i baren etter sesjonen».

Geir H: Vi skal flire, ja, men litt senere...

Jeg bløffet ikke senere i turneringen, og heller ikke før det hadde gått veldig mange år.

Det siste mesterskapet under festivalen i Drammen var NM Monrad Lag. Den turneringen ble vunnet av lag BOEK med Bjørn Olav Ekren og de tre ungdommene Christian Bakke, Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen. De var bare vel 3 VP foran Fram Larvik som ledet etter første dag. Spillerne på sølvlaget, Tom Johansen, Lasse Aaseng, Martin Andresen og Arve Farstad kan med såpass liten margin opp til toppen sikkert finne flere spill som ville vært nok til å ta seieren, som man sier, men sannheten er at lag BOEK var klart foran mot slutten og vant til tross for et stort tap for 4XL i siste kamp. 4XL ble nr. 4 like bak bronseplassen som ble besatt av Noe Rusk med Aksel Hornslien, Siv Thoresen, Jo Arne Ovesen og Terje Lie.

(Kan ikke se Ekren på bildet som er "lånt" fra bulletinen, men veteranen på laget var absolutt med å bidro til seieren!)

Hele resultatlisten , spillstensiler og butler finner du her.

På butleren var Per Ove Grime og Cato Sundeng det beste paret med +1,78 IMP i snitt pr. spill. De spilte alle 14 rundene. Foran dem var en enkeltspiller, Morten Pettersen (spilte fem runder).

Det er et slags ordtak som sier "Når man har løpt og løpt for å komme seg på bussen så slutter man å løpe når man er ombord"

Det var kanskje litt tilfellet for laget som vant Monraden? I alle fall var innsatsen ikke den beste i dette spillet helt mot slutten i siste kamp, hvor altså seieren var så godt som sikret uansett:

Lag BOEK sitt Ø/V-par kom galt ut her da de endte i 6 spar som gikk tre bet.

Ved det andre bordet synes jeg Allard-Jensen meldte enkelt, logisk og godt. De endte i 6 ruter som er en veldig god slem. Den er nedlegg om ruteren er uten taper (kongen i saks), og selv om det er trumftaper kan sparfargen være uten taper. Meget gode sjanser.

Hvis en skal tro det som ligger i BBO fila (det hender operatørene feiler) så ble slemmen vunnet etter et svakt motspill. Det ser som sagt ut som om det er bet i slemmen slik det sitter med en taper i trumf og en i spar. 6 ruter kan dog vinnes om sitsen leses korrekt. Spillefører må plassere nord med all sparen og kløver konge.

La oss si det kommer hjerter ut. Spillefører tar ruterfinesse og får mer hjerter på seg. Nå blir det bet om han går for en enkel sparfinesse som trolig er beste sjanse. Hvis han av en eller annen grunn får troen på at nord har alt i spar, minst fire stykker (husk nord viser seg å ha singel ruter) kan han skvises siden han også har kløver konge. I forskjellige varianter kan spillefører komme til en sluttposisjon omtrent som dette:

Merk at spillefører må kaste to spar hos vest for å få plass til kløver dame hos blindemann, og det kortet er den ene  trusselen mot nord. Den andre trusselen er ikke spar knekt, men østs tredje spar!

På hjerter til esset er nord ferdig. Syd har ingenting å hjelpe til med. Om nord kaster kløver konge tar selvsagt spillefører for damen før han avslutter med to sparstikk. Hvis nord holder kløver dame går sparen, og spillefører vinner det siste stikket for spar 9, eller mer artistisk hvis han vil, for spar 5.

Festivalkonge og prinsesse ble kåret basert i mesterpoeng. Øyvind Saur var i tet i den konkurransen etter fine resultater gjennom uken, men Tor Eivind Grude smatt forbi til slutt ved hjelp av seieren i lagturneringen.

Mia Eline Statle ble festivalprinsesse.

Da er i prinsippet sesongen over, men det går ikke lenge før det braker løs med bridgeturneringer igjen. Og det er heller ikke lenge til VM hvor det skal bli veldig spennende å følge de norske lagene.

Neste år skal bridgefestivalen spilles på Lillehammer hvor det var suksess-festivaler i en mange år på rad. 

I denne siste hovedturneringen under Norsk Bridgefestival har de 75 lagene spilt to av tre sesjoner. Fram Larvik har tatt ledelsen med Lasse Aaseng, Tom Johansen, Martin Andresen og Arve Farstad. Hele listen med butler og spillstensiler finner du her. 

I runde 6 (av 8 runder fredag) møtte lederlaget laget som kaller seg "Noe rusk" (Ovesen, Thorsen, Hornslien og Lie) som ligger på 2.plass før innspurten lørdag. Fram Larvik vant med 5 IMP, men tapte dette spillet hvor det er et ekkelt valg for spillefører.

Det var standard å være i 4 hjerter, og nesten like standard at øst spilte ut spar knekt. 

Hvordan spiller du?

Det du vet er at spar knekt normalt er fra kortfarge fordi du selv rår over spar 10. Noen ganger kan utspillet være fra dobbelton, men mest sannsynlig er det singelton spar. Dermed har spillefører to mulige spilleplaner siden det kun er to tapere utenom trumfen. Du kan ta sparfinessen og vinne elleve stikk om den går. Alternativt kan du spille hjerter ess og mer hjerter. Det er for best mulig å unngå at øst skal få stjeling om vest kommer inn. Hvis hjerterfinessen ryker vinner forsvaret det stikket, to minor ess og en (minst) sparstjeling. Sånn sett kan det virke naturlig å spille trumfesset og en til, men behøver det være riktig?

Hva om øst har hjerter konge og tre korts trumf?

La oss si du spiller hjerter ess og mer hjerter, og øst vinner for kongen mens vest ikke har flere trumf. Det er sannsynlig at vest har i hvert fall ett inntak, at han har minst ett av minoressene. Øst spiller inn vest og får sparstjelingen du forsøkte å unngå at han skulle få, og du går bet i en kontrakt hvor det kunne blitt elleve stikk via en enkel trumffinesse. På den annen side, hvis trumfen sitter 2-2 er det sikkert spill med esset og en til, det eneste du da kan miste er ett mulig overstikk.

Ovesten spilte hjerter til esset og mer hjerter. Ved det andre bordet tok spillefører trumffinessen. Slik så hele spillet ut:

Denne gangen var det riktig å unngå trumffinessen og spille esset og en til. Han som tok finessen gikk bet da øst fikk seg en stjeling, den andre spilleføreren vant sin utgang og noterte utgang verd 10 IMP. Uten å ha regnet nøye på det sitter jeg med en følelse av å ta hjerterfinessen gir litt bedre sjanse enn å spille esset og en til, og den planen gir også ett ekstra stikk hver gang kongen sitter i saks. Ett IMP er heller ikke å forakte i korte lagkamper. Hvis utspillet er singel spar som du tror ganske sikkert det er, er sannsynligheten stor for at han som bare har en spar (mens han andre har fem spar) sitter med tre trumf, og da er å spille esset bare gullkanet om kongen er singel hos vest.

Litt over halvparten av N/S parene vant utgang, resten gikk bet. Noen av de som vant den fikk annet utspill mot seg.

Her et spill som ga sving i mange kamper (runde 5).

Ville du likt å være i slem med dette? 

Mye avhenger av om vest åpner. Dette er et stilspørsmål, åpne med 11 balanserte. eller ikke. Jeg mener det ikke er et enten-eller. Noen jevne 11-poengere er fryktelig svake, for eks. 4333 hender, og man bør passe. Men med to bra firekortsfarger og 11 hp er hånden verd like mye som mange 12-poengere vi åpner med. Her hadde vest fine, "rene" honnører, og firekorts spar som er et pluss. Martin Andresen åpnet. Da havnet han og Arve Farstad i 6 kløver.

Det med åpningsstil har ikke noe med resultatet på dette spillet, for det var ganske tilfeldig om slem stod eller ikke. Sparfargen må spilles for null taper, så normalt må finessen gå (pluss en liten ekstra sjanse for spar dame singel hos nord, for riktig spill er esset først, så finesse hvis da ikke damen faller).

I drammen satt syd med D-10 dobbel i spar, og slem ble meldt og vunnet ved omtrent en fjerdedel av bordene.

Hvis ikke man får en brijant ide om å ta en vridd finesse i spar, dvs. knekten fra nord, vinnes 6 kløver med kun en taper i hjerter.

En spillefører gikk bet i 6 kløver og må ha forsøkt den vridde finessen. Den sparvarianten forutsetter imidlertid at to kort sitter på bestemt sted (spar dame må sitte hos nord og spar 10 hos syd), og det gir kun 25% sjanse. En enkel sparfinesse gir jo som kjent 50% sjanse.

For lederlaget var spillet verd 13 IMP da motstanderlaget var i 5 kløver med tolv stikk ved det andre bordet.

Torsdag ble Patton-turneringen spilt under bridgefestivalen i Drammen, 57 lag på startstreken.

Seieren gikk til lag PATTON med Tor Eivind Grude – Christian Bakke og Øyvind Saur-Lars Arthur Johansen. De vant med kun 1 VP margin foran laget som kalte seg Helt Nils og bestod av Aleksander Flakstad-Jacob Duschek og Nils Kåre Kvangraven-Kenneth Syversen. På 3.plass kom lag Hel med Espen Haugstad-Lisbeth Glærum og Ann-Mari Mirkovic Juvik-Bjørn Inge Hanssen på laget.

Tannlege Øyvind Saur har bevist voldsom bridgeform de siste dagene (vant to dager på rad), men ryktene sier har også har vist talent som vokalist! Kanskje kan det være en fremtidig karriere for han hvis han går lei av å grave i tennene på folk?

Kanskje er Patton det ultimate turneringsformatet, det som forutsetter ”skills» i alle faser av bridgen?

Hvorfor det?

Mange mener lagkamp er den «beste» bridgen. For å gjøre det godt i lag forutsettes at man melder godt. Et presist meldesystem og gode meldevurderinger er svært viktig, for utscoringen gir relativt større uttelling for store spill som slemmer og utganger. I spilldelen gjelder det først og fremst å vinne sin kontrakt, så safespilling er bla. en viktig faktor. Du må selvsagt spille godt for å lykkes i lagkamp også, men overstikk, en ekstra bet og slikt teller ikke relativt sett så mye som i parturnering. God meldeteknikk favoriseres.

I parturnering teller alle spill likt. I alle spill deles det ut like mange matchpoints, uavhengig av om det er en liten delkontrakt eller en slem. Du får ikke flere poeng for å være alene i 7 grand, kanskje doblet, og vinne den for +2490 enn i neste spill å spille 3 ruter med et overstikk du er alene om for +130. Derfor er parturnering intenst, alle spill teller like mye. I lagkamp er det en del spill som er ganske uinteressante. Derfor synes jeg parturnering inneholder enda mer «bridge» enn lagkamp, og par er turneringsformen som stiller større krav til selve kortspillingen enn meldesystem og slikt, selv om det hjelper på å melde godt i par også. I par er det dog en del tilfeldigheter med at du er prisgitt hvem du spiller mot i de enkelte spill, og hva de gjør akkurat mot deg og makkeren din. Så har vi Board-A-Match (eller såkalt Point-a-Board, alt etter om det scores 2-0 på hvert spill og 1 for uavgjort, eller 1-0 og et halvt poeng for uavgjort spill) som sjelden spilles i Norge. Den turneringsformen er en del av Patton-formatet. Jeg mener det er en super turneringsform som stiller store krav til spill-teknikk og motspill.

I BAM spilles for såvidt lagkamp, men spillene scores bare som vunnet eller tapt, uavgjort blir det bare når scoren ved de to bordene er helt lik. Pluss 110 og lagkameratenes minus 100 ved det andre bordet er altså vunnet spill, men uavgjort spill i lagkamp (0 IMP). Så i BAM teller alle spill like mye.

Det får altså et klart parturneringselement, men noe annerledes, for du sammenlignes kun med ett bord og kan ikke ta de mange "sikre" matchpoeng du ville fått i parturnering ved å dele score med en rekke andre bord.

BAM er en meget intens spilleform som bla. spilles mye under det amerikanske høstmesterskapet (f.eks. den prestisjetunge turneringen Reisinger).

Turneringsformen i PATTON er et slags hybrid. Der spilles lagkamp med BAM beregning, men det utgjør bare deler av de VP’ene lagene får. Det er like viktig å få tak i 630 hvis motparten har 600 (gir 2-0) som å vinne 3 grand hvis motparten har gått bet, utgangsbonusen gir ikke noe ekstra i så måte. Men i PATTON er det et element av det å få fatt i store scorer også, og unngå store tapsspill (800 i bet og slikt) som ikke betyr mer enn tapt spill i BAM. For i PATTON bli en stor del av VP’ene avgjort av lagets totalscore. Altså må man hele tiden tenke på å beskytte de store scorene også, man må finne slemmer osv., og kan ikke flyte bare på gode spilleføringer i delkontrakter!

Altså forutsetter PATTON «alt», noe av det som er viktigst i lagkamp og robber, og noe av de som er viktigst i parturnering/BAM.

Personlig mener jeg PATTON er den beste turneringsformen, den som setter mest krav til spillerne, men det er det sikkert mange som er uenige i.

Her er et spill som illustrerer bra hvordan Patton fungerer.

I lagkamp ville alt handlet mye om N/S kommer i utgang, eller ikke, og selvsagt om de vinner den.

Om det kommer ruter ut mot 3 grand blir det vanskelig, spillefører har åtte toppstikk og tar normalt sparfinessen for det niende med magert resultat. Da blir det flere bet om finessen tas tidlig. Kontrakten kan imidlertid fort vinnes om spillefører leser sitsen korrekt, og motspillet ikke er korrekt. La oss si det kommer ruter dame ut og øst legger styrke. Spillefører kan selvsagt vinne med en kjapp hjerter mot bordet hvis vest legger liten. Men da blir det to bet om vest fyker opp og spiller ruter.

Hvis spillefører i stedet kjører i gang med kløverboka, det gamle «trikset»: ta noen stikk så forsvinner det noen stikk (for motparten), er det en litt bedre sjanse. Øst kommer i trøbbel. Etter halvmeteren med kløver blir det kun igjen seks kort. Hva skal øst holde? Hvis han holder fire ruter blir det igjen kun to kort, og om det blir singel spar konge og en hjerter kan spar konge toppes ut. Hvis øst holder to spar og fire ruter kan spillefører fri seg med ruter og kanskje få spar tilbake til nords saks tilslutt?

Nei, det går ikke, for vest kommer inn i ruter og tar for hjerter ess som øst da kan kaste spar knekt på, og beten hentes deretter med ruterstikkene. Det skal imidlertid ikke så veldig mye glipp til i motspillet til før 3 grand vinnes, men med ruter ut bør det bli bet.

Ved mange bord hvor kontrakten var 3 grand kom imidlertid hjerter ut, og da ble kontrakten lett vunnet. Så i lagkamp avgjøres dette spillet mest i meldingene, så utspillet selvsagt.

I Patton, eller BAM, kan det godt hende spillet avgjøres bare ved hjelp av et lite overstikk, eller en ekstra bet. Spillerne må "fighte" hele veien!

Hvis du er i 3 grand og får ruter ut blir det et ekkelt valg. Skal du ta sparfinessen og risikere to bet, eller skal du ta dine åtte stikk. Det avhenger alt av hvor spar konge sitter, selvsagt. Etter noen kløverrunder kan det hende du får en feeling av hvor spar konge sitter, og da blir det et annerledes valg enn i lagkamp hvor du normalt bare må gå for utgangsbonusen som betyr så mye. I BAM kan du ved å ta åtte stikk vinne spillet hvis motparten ved det andre bordet er i 3 grand og går to bet!

Psykologi og evne til å tenke på hva som mest sannsynlig er kontrakten ved det andre bordet og hvordan de sannsynligvis spiller den kontrakten får stor betydning i BAM/Patton.

Flere steder ble det delkontrakt i kløver, normalt spilt av nord. Der er det ti stikk med riktig motspill. Hjerter ut bør føre til at øst får seg en hjerterstjeling, men så er det slutt. Spillefører får etter hvert godspilt ruter konge som gir ett avkast for spar, og syds fjerde hjerter gir parkering for nok en spar fra nords hånd, +130 til N/S.

Noen steder fant ikke Ø/V stjelingen. Enten kom det annet utspill, eller vest returnerte ikke hjerter, og heller ikke spar som også holder kontrakten på ti stikk. Med for eksempel hjerter ut til esset og ruterskift fra vest i andre stikk blir det elleve stikk. De som noterte seg for +150 vant spillet 2-0 hvis N/S ved det andre bordet hadde +130, altså like stor BAM-gevinst som for de som var i utgang og vant den mot delkontrakt ved det andre bordet.

Fire par vant delkontakter i ruter doblet. En var i 2 ruter doblet med to overstikk, +580, to var i 3 ruter med utgangsbonus og doblet overstikk for 870, og ett par i 4 ruter doblet med hjemgang for +710. Merk i BAM ville de som noterte +710 kunne tapt spillet om N/S ved det andre bordet hadde +870, mens de hadde vunnet spillet like mye (2-0), både mot vunnet 3 grand og mot delkontrakt ved det andre bordet. I PATTON vil do en sånn score uansett være verdifull i regnskapet for totalscoren selv om spillet kanskje ble tapt i BAM-delen.

Noen synes slikt gjør turneringsformen BAM tilfeldig/vilkårlig. Jeg er uenig og mener det gjør turneringsformen veldig intens, og du må være helt på hugget i absolutt alle spill. Du aner ikke når et lite og tilsynelatende uvesentlig stikk svinger fra tapt til vunnet spill.

Antagelig mener flertallet at vanlig lagkamp er den beste bridgen. Lagturneringer er populære og synes å ha størst prestisje. I Norge er nok de to mest prestisjetunge turneringene Seriemesterskapets 1.divisjon og NM for klubblag, tett fulgt av NM for par (kanskje sidestilt med de to andre?). Like bak der følger antagelig NM for Monrad Lag og NM Monrad Par på bridgefestivalen. Internasjonalt rager selvsagt et EM eller VM for par høyt, men VM for lag synes å rage enda høyere.

Fredag og lørdag avsluttes bridgefestivalen med NM MONRAD LAG samt som vanlig flere sideturneringer.

Samtidig som PATTON ble spilt var det flere sideturneringer på torsdag, og alle resultater finner du på mesterskapssiden, her.