I helgen spilles NYTTÅRSCUPEN i Letohallen, arrangør Jessheim BK. I skrivende stund er det påmeldt imponerende 69 lag!

Åpningsturneringen ble vunnet av Terje Garsegg-Arild Hoff (Askim/Førde) foran Aud Synnøve Bakken-Inger Marie Storsveen (Stange). De to parene var en langside foran resten, og det deltok 47 par. Resultatene finner du her. 

med trSamtidig er en hel rekke norske bridgespillere på Tenerife hvir Bridge for Alle har sitt faste arrangement. Alt om det kan du finne på websiden, her, eller på Bridge for Alle sin facebookside.

Undertegnede har tatt turen over det Tasmanske havet fra New Zealand til Canberra, Australias hovedstad. Der pågår Summer Festival of Bridge som varer litt over en uke. Bridgen lot seg ikke stoppe av de dramatiske forholdene i store deler av Australia hvor skogranner herjer. Luftkvaliteten er meldt å være elendig, Canberra har de siste ukene vært den hovedstaden med verdens mest forurensede luft! I juniordelen av festivalen forrige uke spilte nesten alle ungdommene med masker!

Bridgen lar seg ikke stoppe så lett!

Da jeg ankom Canberra fredag var det imidlertid ikke så verst luft, og livet gikk som normalt. Dog var det enorme demonstrasjoner og folkemøter da det australske folket denne gangen virker veldig engasjert.

I Canberra har det noen ganger vært med noen nordmenn. Jeg har ikke oversikt over alle deltakerne, men vet at Espen Erichsen som er norsk men bosatt i England vil være her. Han spiller på et profflag som har vunnet de to siste årene, og Espen spiller med sponsoren.

Alt om festivalen i Australia finner du her.

Nicolai Heiberg-Evenstad (11 år!) er så vidt jeg vet tidenes yngste vinner i en forbundsturnering. Han og pappa Stian André Evenstad vant Sortland BK sin turnering rett etter nyttår. Nyheten er behørig omtalt flere steder, men det er så morsomt og bra at det kan ikke nevnes for mye!

Nicolai (11) har snart hjerternåla! 

Les mer om dette i en artikkel på NBF sine sider, du finner den her.

I det forrige innlegget her i bloggen (video) handlet det om motspill. Det er et omfattende tema, veldig mange forskjellige faktorer spiller inn. For å bli et makkerpar som spiller gode motspill må de to spillerne tenke noenlunde likt om forskjellige situasjoner, hvilke signaler som gjelder akkurat i den situasjonen osv.

Hva er de viktigste signalene? Fordeling, eller styrke/svakhet?

Det kan bli problemer om man forsøker å kombinere signalene for mye. Å definere situasjoner som styrke situasjon, eller fordeling er nødvendig slik jeg ser det.

Det er delte oppfatninger om hva som er viktigst. I Norge er de fleste toppspillere mer fokusert på styrke/svakhet enn fordeling. Andre steder prioriteres fordelingssignaler mer. Det kan argumenteres for begge deler. Både styrke/svakhet og fordeling, og for den sakens skyld Lavinthal (fargeskiftsignal) her nytteverdi. Personlig liker jeg å spille relativt enkelt og med styrke/svakhet som det viktigste signalet. Det er imidlertid klart at fordeling er nyttig også i en del situasjoner. Den klassiske er hvor man må vite hvor mange ganger det skal ligges unna med et ess for å hindre spillefører overgang til en lang farge. Om makker har to, eller tre kort i den fargen er avgjørende for å vite at det skal stikkes med esset på riktig tidspunkt så spillefører ikke få ett stikk for mye, men også blir frarøvet overgang i fargen.

Fordeling er også nyttig for å kunne telle opp spilleførers hånd. Det handler jo som nevnt i forrige innlegg om å danne seg et så godt bilde som mulig av de skjule hendene.  Det er dog klart at om man konsekvent legger ritkig fordeling så kan spillefører dra nytte av det.

Min erfaring tilsier at fordeling er veldig nyttig i en spesiell situasjon. Det er når vi spiller tilbake en farge makker allerede har spilt (eller vi saker et kort i den fargen vi allerede har startet å spille). Å spille/legge fordeling fra gjenværende i en sånn situasjon klargjør for makker hvor mange kort du har, og dermed hvor mange kort den andre skjule hånden (spillefører) har i den fargen.

For eksempel: Du har A72 i en farge som makker spiller ut. La oss si du velger å stikke med esset for å spille fargen tilbake. Da spilles syveren, fordeling fra gjenværende lengde (7-2). Om du har A732 vinnes med esset fulgt av toeren (tre gjenværende). Også om du har lagt i en honnør i fargen makker spilte, og spillefører stikker over kan du senere spille fordeling fra gjenværende hvis du spiller den fargen idet du kommer inn, eller du kan sake fordeling fra gjenværende da det også er et informativt avkast. Å fortelle hvordan den fargen sitter hjelper på for at makker skal kunne danne seg et godt bilde av sitsen, sammen med annen informasjon han har.

Vi avslutter denne motspills-artikkelen med en farge som skal løses. Problemet oppstod under en turnering i sommermesterskapet i Las Vegas i fjor.

Syd åpnet med 1 grand ble spillende der. Om det er en høyere i grandkontrakt spiller ingen rolle for poenget i dette problemet.

Spillefører fulgte altså på med hjerter 9 i første stikk og la på damen i andre stikk. Hvis du ser bare på hjerterne han la så ser det unektelig ut som om han har Q-J-9 tredje?

Da spillet forekom stakk vest med hjerter konge og fortsatte med hjerter 10, antagelig i håp om at makkeren hadde noe sånt som A-J femte, eller A87-femte, for å avblokkere slik at øst kunne få hjerterstikkene nå (A-J femte), eller senere (A-8-7 femte) med overgang til øst ved at vest kan spille den minste hjerteren i fargens fjerde runde.

Det er nok feil motspill hvis makkerparet har en god avtale med hensyn til det med fordeling fra gjenværende. For hvis du og makker er konsekvente med fordeling fra gjenværende har ikke øst fem kort i fargen - han spilte jo toeren! Noen ganger kan det hende han har bare A-2 dobbel, men ikke her. For hvis du antar at øst har A-2 dobbel, hva har syd da? Sekskort hjerter!

Så toeren må være fra tre gjenværende kort i fargen. Det gir fire hjerter hos syd.

Hvordan ser syds hjerter ut?

Fargelengden er altså klar, syd har fire hjerter. Den informasjonen må i dette tilfellet kombineres med å ta syds plass et øyeblikk, og se for seg hva han kan, eller vil gjøre i første stikk med forskjellige hjerterkombinasjoner. Han la altså nieren i stikk en. Ville han gjort det med Q-J-9-3 eller Q-J-9-6 som er to muligheter?

Nei!

Å legge nieren fra de kombinasjone kan jo være å kaste bort stikk, rett og slett. Tieren kan sitte i saksen (hos øst), og da har syd to hjerterstikk og kontroll på fargen om han følger med hjerter 3 eller hjerter 6 i første stikk og beholder Q-J-9.

Det er kun en mulig hjertersits her:

Syds nier i første stikk lurte vest til å tråkke feil, men det var fordi vest ikke tenkte seg om, eller ikke er vant med å bruke fordeling fra gjenværende. Vest burde lagt liten på hjerter dame og beholdt saksen K-10 til øst eventuelt senere kommer inn. Da får Ø/V tre hjerterstikk. Da vest bet på agnet og stakk for å spille mer hjerter fikk spillefører to stikk i fargen og forsvaret kun for esset og kongen.

Var hjerter 9 et lurt påkast av spillefører i første stikk?

Ja, hvis det er mot en motspiller som ikke tenker seg om. Alt for ofte ser en at motspillere ser blindt på de kortene som kommer på og ikke tenker gjennom hvordan det sitter hvis det spilte kortet fra spillefører er "ærlig", for eksempel her Q-J-9 tredje.

Men her er faktisk å følge på med hjerter 9 i første stikk en dårlig falsecarding, altså hvis Ø/V er gode spillere. For å tåkelegge og lure en god spiller på vests plass burde syd fulgt på med åtteren og så lagt i damen eller knekten i andre stikk. Da kan jo syd sett fra vests ståsted ha Q-J-8-6 i hjerter (syveren var hos blindemann så åtteren og sekseren er like store), og da har øst A-9 fjerde fra start. I så fall kan det være riktig av vest å stikke for å spille mer hjerter.

I dag får du en video som handler om motspill. Motspill er vanskelig, mye å ta hensyn til, men det er kanskje også den delen av bridgen som er morsomst når det klaffer!

Dette er jo et omfattende tema, og denne gangen handler det mest om logikk, «hvordan tenke i motspill». Det er mange andre faktorer som spiller inn, f.eks. signalsystem, men mitt intrykk er at mange spillere stoler for mye på at hjelpemidlene skal løse motspillene. Det jeg anbefaler er å forsøke å utvikle seg med hensyn til vaner for å tenke riktig, og logisk.

Vi kommer tilbake med mer stoff om motspill senere.

Stoffet i denne videoen passer for alle selv om det kanskje passer mest for litt viderekommende spillere.

For å se videoen som varer litt over 19 minutter klikker du her.

I mellomjula og rundt nyttår spilles julebridge en rekke steder i landet. Resultatene tikker inn på NBF sin side, under resultater til høyre på siden.

Os Bridgeklubb arrangerte sin julecup fjerde juledag med deltakere fra Bergen og omegn. Mange av distriktets toppspillere var på plass, og til topps gikk Christian Bakke-Knut Ivar Pettersen (Bergen Akademiske). Hele resultatlisten finner du her.

Og her er et spill fra den turneringen.

Hva er toppkontrakten?

Det er forskjell på teori og praksis. Her er det naturlig å komme i utgang med 26 HP til sammen. N/S har imidlertid en ynkelig hjerterstopper, så 3 grand kan gå direkte bet med fire eller fem hjerterstikk til Ø/V pluss spar ess. Det ser bedre ut å spille 5 i minor. Da er det ikke unaturlig å havne i kløverkontrakt hvor man har 4-4 tilpsning, mens de har kun syv ruter til sammen. Det er imidlertid to majortapere, og i 5 kløver må kløveren løses uten taper. Å spille 5 ruter er antagelig litt bedre, for der kan kanskje sparfargen gi avkast for to kløver hos syd.

Så 5 ruter er vel toppkontrakten? Men å melde det ser omtrent umulig ut, synes jeg. 

Alt dette er imidlertid teori.

Julecupen var parturnering, og mer enn halvparten av N/S-parene var i 3 grand! I teorien kan Ø/V ta fire hjerterstikk og spar ess, men det er ikke så lett i praksis. Flere steder hvor syd var i 3 grand vant han for hjerter konge i første stikk etter en ikke unaturlig liten hjerter i utspill fra vest. Rasmussen-Gamlemshaug tok toppen for 3 grand med tolv stikk. Flere hadde 460 for 3 grand med elleve stikk, og kun to par gikk bet i 3 grand etter hjerter ut fra øst. To par var i 5 kløver, en vant tolv stikk, og en gikk bet da han bommet kløvervalget.

Hvem var i den såkalte toppkontrakten (teoretisk)? Ingen.

Innimellom inntak av ribbe, akkevitt og annet som tilhører jula får alltid bridgespillerne tid til et slag kort. Andre juledag fikk Martin Rian fra Orkanger til et kanonspill på BBO. Utgangen som ble meldt var dog omtrent litt som å tro på julenissen.

(spillet er vridd for å få spillefører på syds plass)

Giver øst, ingen i sonen.

Makkeren for anledningen, Kåre Bogø som satt med nords kort har fortalt meg om spillet. Han hørte vest åpne med 1 hjerter etter pass fra både øst og Rian på syds plass. Bogø doblet opplysende. Noen vil kanskje si det ikke er korrekt siden han har bare 11 poeng og singelton i en umeldt farge. Hvis makker melder den fargen, og dobleren melder en annen farge (her ruter) viser det slik mange spiller sterkere kort. Men å doble er mulig om man har den avtalen at man kan korrigere kløvermelding til ruter (altså på samme meldetrinn) uten å vise ekstra styrke. Da får man doblet med ruter og fire kort i umeldt major selv med styrke for en vanlig  åpning.

Øst passet, og Rian følte han hadde absolutt maks for sin pass, så han meldte 3 spar som svar på doblingen. Bogø løftet til utgang da hånden hans voks ganske kraftig idet de har spartilpasning, og han trodde kanskje det viste fem spar også?

3 spar er hardt meldt når han kunne hoppet tll 2 spar . De fleste vil vel si hopp til 3 spar her viser femkorts farge, og at dette er akkurat en makshånd for hopp til  2 spar (når man har anledning til å hoppe til både 2 og 3 i major som svar på opplysende dobling). Å melde 2 spar beskytter en minimums dobler, og noen ganger har jo dobleren kun tre-korts spar også.

Vel, nå var han altså i en knallhard 4 spar og fikk tre ganger hjerter ut, den tredje stjålet med spar 5 (øst kastet en kløver).

To spartapere må unngås. En mulighet er KQ dobbel, og siden vest nå hadde vist sekskorts hjerter er vel det kanskje mer sannsynlig at vest har to spar enn at han har KQx og øst tieren dobbel i trumf? Det er nemlig sitsen som gjør at en såkalt intrafinesse løser fargen med kun en taper. Og når man har muligheten for å ta en vakker intrafinesse er det fristende! Så Rian spilte ruter 8 til kongen og liten spar fra nord til sekseren, nieren og damen. Vest spilte ruter tilbake som ble vunnet med damen. Da ble spar knekt spilt, og det satt som det skulle! Vests andre sparhonnør blir fanget samtidig som tieren falt fra øst. Simsalabim, en trumftaper! Det var ikke over, men nå var resten bare litt ekstra julepynt. Han tok trumfene sine, og før den siste så det slik ut:

Uheldige øst var utstyrt med hold i begge minorfargene, ingen hjelp å få fra vest. På spar 4 måtte øst enten gi opp ruter- eller kløverholdet.

(ps. Inne på spar dame i første trumfrunde gjør vest det bedre om han spiller kløver knekt. Så vidt jeg kan se bryter det forbindelsen til skvisen i sluttposisjonen)

Om Rian kanskje meldte litt som om han hadde en pistol mot tinningen er det vel bare å bruke det gamle "ordtaket": når man melder hardt, så må det spilles godt.

You can't argue with success!

Aggressive meldinger er populære i moderne bridge. Det nytter ikke å sitte med lua i hånda! Å forsøke å forstyrre for motpartens meldinger kan være effektivt.

Men hvor aggressiv bør man være?

Det må være en balanse i det hele. Hvis stilen er fullstendig crazy blir det umulig for makker å vite hva han skal gjøre. For innmeldinger, sperremeldinger idet motparten har åpnet og sperreåpninger må det være en ikke alt for stor «range» fra de beste kortene man kan ha for meldingen til de verste. Jeg tror ikke det er vinnende i lengden og ha en alt for "løs" stil. Samtidig som det må være noe fornuft i hva man driver med når det gjelder å være aktiv i meldingene så må man også passe seg for ikke å bli for passiv! Ingenting er lettere enn å spille mot par som passer hele tiden. 

Her skal du få et spill fra en treningslagkamp forleden hvor det er et slikt poeng i meldingene, men også en spilleprøve.

Hvor høyt ville du tråkket til med disse kortene?

De som har en veldig aggressiv stil kvir seg for å åpne med 3 hjerter for de er vant til at makkeren passer fordi 3 åpningen er så ofte avgitt med dårligere kort. Derfor åpner de gjerne med 4 hjerter med slikt, men da kan problemet blir at makkeren tror åpneren har noe mer.

Disse kortene er vel omtrent som tatt fra læreboka når det gjelder åpning på tre-trinnet, og om syd hadde hatt en hjerter til ville det vært en klassisk 4 hjerteråpning. Da spillet forekom i den nevnte kampen ble det åpnet med 3 hjerter ved det ene bordet, 4 hjerter ved det andre. Han som åpnet med 3 hjerter hørte makkeren løfte til 4 hjerter. Han som åpnet med 4 hjerter fikk kanskje som fortjent da makkeren gjorde et slemforsøk, og han endte i 5 hjerter.

Man kan hevde at nord vurderte dårlig som gikk på mot slem før han bremset i 5 hjerter. Om syd hadde hatt litt bedre kort, for eksempel en hjerter mer og en spar mindre, ville slem vært mulig (avhengig av ruter ess foran), men det kan neppe være noen god slem særlig ofte.

Selv om syd hadde så god trumf som det her var 5 hjerter i fare! Og med A-K i trumf kan ikke nord regne med noe stort kort (ess, konge) i tillegg, for da vil hånden være god nok til 1 hjerter.

Det er altså tilbake til det jeg nevnte i starten av denne artikkelen; det kan ikke være for stor forskjell på det beste og det dårligste man kan ha for slike meldinger.

Nå kan vi se på spilleprøven i 5 hjerter. Vest spiller ut kløver konge. Det er en spartaper som ikke kan forsvinne, og da ser det unektelig ut som om spillefører er avhengig av ruter ess sitter foran kongen for å kunne vinne 5 hjerter.

Ser du ekstrasjansen?

Det er et typisk eliminasjon og innspillmønster her, mange trumf på hver side og muligheter for å eliminere sidefarger før et eventuelt innspill som kan gi favør. I spill med så mye trumf på begge sider og singelton mot esset i den utspilte fargen bør det være rutine å trumfe et kort i den fargen med det samme, selv om du kanskje ikke på det tidspunktet ser hvorfor. Så du vinner med kløver ess, trumfer en kløver og spiller trumf over til nords hånd før nok en kløver trumfes. Deretter spilles bordet inn på trumf igjen før den siste kløveren blir trumfet. Nå er det du må forsøke å spille dem inn, og du ønsker at øst kommer inn. Du må spille spar ess og mer spar. Hvis de har hver sin sparhonnør og ruter ess sitter bak bør de selvsagt klare å få vest til å vinne sparstikket for å spille ruter gjennom. De ser jo også dette eliminasjonsmønsteret og innspillet hvor øst sett fra forsvarets synspunkt ikke bør være inne da han må spille ruter, eller sort farge til dobbeltrenons som trumfes hos syd med ruteravkast fra nord. Men motspillere gjør feil av og til, så dette er gratis å prøve selv om det viser seg at de har hver sin sparhonnør. Og sitter ruter ess foran gjør det jo det senere også! Dessuten er det en genuin sjanse, øst kan ha K-Q i spar! Slik satt det fra start:

Og sluttposisjonen var etter den angitte spilleplanen:

Øst MÅ vinne sparstikket idet det spilles spar i diagramsituasjonen. Da gir ruter konge stikk selv om øst sitter bak med esset, eller om han ikke spiller ruter må han spille spar til dobbeltrenons som trumfes hos syd, ruteravkast fra nord. Fem trekk, og den farefulle kontrakten ble vunnet. Ikke nok med det, han som spilte 4 hjerter ved det andre bordet brukte ikke tid og krefter på det og spilte tidlig ruter til kongen og endte med kun ti stikk. Altså var det vinnende å være på femtrinnet da det satte press på spillefører, men det var vel litt en farlig lek det der, bare for å vinne 1 IMP...   

Kurt Ove Thomassen informerer om et flott tiltak for juniorspillere i mars:

Her kommer årets julegave til juniorspillere fra Trøndelag og nordover. 13-15. mars inviteres dere alle til helgesamling på Lovund. Reise, opphold og mat dekkes av oss. Du kan være med om du har spilt bridge i ei uke eller om du er landslagsspiller, opplegget blir tilpasset ditt nivå. Mer info kommer på nyåret, men send gjerne ei mld nå om du er interessert.

Er taushet gull I bridge?

Med andre ord: er det lurt å passe ofte for ikke å avsløre så mye?

I moderne bridge er det ikke mange som mener det. Å melde aktivt er den populære stilen. Det er imidlertid en grense for hvor aktiv man bør være. En altfor aggressiv meldestil kan faktisk gjøre at makkerparet blir passivt! Det er fordi makkeren til han som melder ofte blir litt redd for å følge opp, han tør ikke aksjonere fordi han har blitt vant med, og derfor er redd for at makkeren har meldt med kort som bare er tullkort. Dermed kan det hende makkeren til han som melder hele tida ikke aksjonerer når han burde gjøre det.

Det må være en slags balanse i dette. Samtidig som det ikke kan være helt ville tilstander må man passe seg for å bli for passiv også. Det er ingenting som er lettere enn å spille mot makkerpar som sier pass hele tiden!

Det kan ikke være en enorm forskjell på de beste kortene du har for en melding, og de dårligste. Det er en god ting å diskutere slikt i makkerskapet så begge vet sånn noenlunde hva de kan forvente.

Hvor lite kan vi melde inn med på ett-trinnet? I sonen? I ugunstig? I gunstig sone.

Og: hvor mye må vi ha for å melde inn på to-trinnet?

Hva er det beste og det dårligste vi kan ha for en sperremelding på forskjellige trinn og i forskjellige soneforhold?

Vi skal se på et spill fra en lagkamp forleden hvor en eventuell innmelding fikk avgjørende betydning for utfallet på spillet. I dette tilfellet var det ikke makkeren til innmelder som ble påvirket av innmeldingen, men spillefører.

Som øst havner du i 6 hjerter uten motmeldinger. Du får spar dame i utspill. Hvordan spiller du?

Det er fare for en spartaper og en rutertaper. En åpenbar sjanse er å spille på ruter konge hos nord.

Etter å ha vunnet sparutspillet trumfes ut i det nødvendige antall runder, så liten ruter fra vest mot damen. Om nord har ruter konge må han ta for den, hvis ikke blir det ikke ruterstikk til forsvaret. Og idet nord vinner med ruter konge (om det kortet sitter der) kan øst legge liten. Ruter dame står og kan innkasseres så snart spillefører kommer inn igjen, og vests ruter ess gir senere avkast for en spar.

Dette er en 50% sjanse som nok er beste sjanse i dette spillet. Det er imidlertid en annen plan som kan friste. Etter å ha tatt ut motpartens trumf (den satt 2-2) innkasseres kløverstikkene. Så den andre sparhonnøren fulgt av mer spar. Hvis den som kommer inn i tredje runde spar har ruter konge må han spille unna det kortet til østs dame, eller han må spille en sort farge til dobbeltrenons som stjeles hos vest med avkast av en ruter hos øst.

Det innspillet kan dog ofte forpurres. Hvis spar sitter 4-3 kan normalt forsvaret sørge for at den som IKKE har ruter konge vinner sparstikket og spiller ruter som sikrer dem ett stikk i fargen. Og om syd har for eksempel QJ109 i spar og MÅ vinne tredje spar blir det likevel bet om nord har ruter konge, og sitter det slik vil den enkle spilleplanene med ruter mot damen gi vunnet slem.

Slik satt det i den nevnte lagkampen:

Ved det ene bordet gikk øst bet etter at Ø/V hadde meldt seg opp i 6 hjerter uten en lyd fra N/S.

Ved det andre bordet meldte syd inn 1 spar over østs 1 hjerter før Ø/V etter hvert klatret til 6 hjerter. Begge steder kom spar dame ut. Han som hadde hørt innmelding 1 spar fra syd hadde nokså lett spill fordi han kjente igjen dette eliminasjon og innspill-mønsteret. Han visste syd (nesten) alltid har fem, eller seks spar. Dessuten er det så lite honnører ute at syd også (nesten) alltid vil ha ruter konge for sin innmelding i sonen.

Dermed var det bare å vinne sparutspillet, ta ut forsvarets trumf, innkassere kløverstikkene og spille den andre sparhonnøren fulgt av mer spar i denne situasjonen:

Det spilles spar. Syd må vinne det sikket og deretter blir han nødt til å spille unna ruter konge, eller spille spar til dobbeltrenons som trumfes hos vest med ruteravkast høs øst.

Slemsvingen i faresonen ble altså egentlig ikke avgjort av de to på østs plass, men av syds valg i meldingene ved de to bordene.

(Ps. Denne artikkelen er ikke ment for å si at det er feil å melde inn med dette. Utfallet det fikk i dette spillet beviser ikke særlig mye…)

Da FALL NATIONALS (høstmesterskapet) i San Francisco ble avsluttet fikk vi noen sterke norske resultater.

Fredrik Helness og Espen Erichsen på lag CROUCH (Peter Crouch-Simon Cope, England) kjempet helt I toppen i hovedturneringen REISINGER. Til slutt var de nr. 4, like bak tredjeplassen – en meget sterk prestasjon!

Fredrik Helnes spilte godt i USA sammen med...

Engelsk-norske Espen Erichsen

I MIXED SWISS TEAMS kom Gunn og Tor Helness sitt lag på 5.plass blant 116 lag. De spilte på lag med Multon, Zimmermann og Tehba. 

I mix-lag kom Geir Engebretsen- Solbritt Lindahl på en pen 10.plass.

Terje Lie-Nils Kåre Kvangraven var på et lag som ble nr. 2 i en endags lagturnering på søndag.

Vi tar med noen spill fra finaledagen i REISINGER.

Her var det gamle, gode Ekrens 2 ruter som ble brukt, eller etter dette spillet kan vi kanskje kalle konvensjonen kun for «gamle Ekrens 2 ruter» og glemme det med «gode»?

Erichsen-Helness var nådeløse. Vest passet syds dobling og antydet med passen ruterfarge, ofte flere enn det han her. Men siden de ikke har tilpasning noen steder er det helt ute å kjøre uansett.

Denne 2 ruteren doblet var ingen fest for Ø/V, og da røyken hadde lagt seg var det +1100 til N/S, selvsagt vunnet spill da N/S ved det andre bordet spilte en vanlig utgang.

Like foran lag CROUCH på 4.plass kom et lag med de fire amerikanske stjernespillerne Weinstein, Becker, Weichsel og Hamman, men også to 31 år gamle spillere fra Australia; Andy Hung og Liam Milne (opprinnelig fra New Zealand). De to ungdommene i bridgesammenheng imponerte også.

Liam fortalte dette spillet hvor også Helness-Erichsen fikk et gladspill:

Der Helness-Erichsen satt N/S mot Upmark-Nystrom meldte sistnevnte inn 1 ruter som vest. Nord viste spar, og syd hadde en litt ekkel gjenmelding med litt lite for en revers slik mange definerer revers, alt for mye for 1 grand, og ikke riktig hånd for 2 kløver.

Erichsen reverserte med 2 hjerter, og da endte de i 3 grand. Upmark (øst) trodde sparutspill ville være tingen mot 3 grand, så han doblet. Nystrøm forstod beskjeden doblingen ga og spilte ut spar, men til ingen nytte. Nord hadde akkurat nok til å ha sparstopper, og 3 grand doblet føk hjem. Pluss 750 var vunnet spill i den kampen.

Da Sadek (mot australerne) som du ser i diagrammet kom tilbake med en merkelig 1 grand med sine 16 poeng misset det egyptiske paret utgangen, og spillet var allerede vunnet for Hung-Milne sitt lag. Men det skulle bli riktig festlig da Milne var med og doblet da de ga seg i 1 grand. Han trodde selvsagt makkeren som hadde meldt inn var sterkere etter denne starten. Sadek hadde mye ekstra og redoblet. Hung forstod at øst måtte ha spar siden han ellers ville ha vært med første gangen. Derfor tok han ut i 2 spar!

Ganske sjeldent, N/S har meldt spar før de stopper i 1 grand med 26 poeng til sammen, så kommer Ø/V med og ender i doblet delkontrakt i den fargen nord har meldt. Og det blir suksess for Ø/V!

Siden soneutgangen 3 grand er nedlegg behøvde Hung bare fem stikk (-500) i 2 spar doblet. Det ville han uansett motspill ikke hatt noen problemer med.

Men det skulle bli topp med sløyfe, et resultat som hadde vært enda bedre i lagkamp (hvor det ville gitt en haug med IMP) enn i Board-a-Match hvor spillet vinnes kun med 1-0 uansett hvor stor marginen i forhold til det andre bordet er.

Mot 2 spar doblet kom kløver ut til syds ess. Han skiftet til trumf til liten, åtteren og tieren vant stikket. Hung spilte ruter som gikk til nords ess. Nord fridde seg med kløver, men den kunne vest trumfe. Han spilte ruter dame til syds konge. Nå prøvde syd en desperat liten hjerter unna A-K, men Hung suste opp med damen som vant stikket! Så mer ruter som sto, og han fikk kastet en hjerter. Deretter mer ruter, og et enormt press mot nord oppstod. Det ble faktisk åtte stikk og monsterscoren +470 til Ø/V i et spill hvor motparten som har meldt spar tidligere sitter på soneutgang i grand!

"Alt" om det amerikanske høstmesterskapet finner du her.