I denne videoen blir du påminnet om at det er haugevis med poeng å hente i de vanlige, egentlig ganske enkle og dagligdagse spillene. Det er i den typen spill det forsvinner mest poeng!

«Avisspillene» er ikke frekvente. Det å ta med seg alt i spill som egentlig ikke er så vanskelige er veldig verdifullt. Her er det for de aller fleste bridgespillere et stort forbedringspotensiale!

Videoen som kanskje er mest for vanlige klubb- og turneringsspillere varer ca. 20 minutter)

Rett etter VM i Wuhan, Kina var Sanya (også Kina) åstedet for årets IBPA-Awards, International Bridge Press Association sin årlige prisutdeling i flere kategorier.

De to foregående årene vant Boye Brogeland prisen for beste spill. I fjor fikk han følge av meg til den staselige prisutdelingen da jeg var så heldig å vinne prisen for beste motspill. To priser til nordmenn samme år lar seg høre, selv om undertegnede formelt sett representerer New Zealand.

New Zealand på bridgekartet

Den lille bridgenasjonen "uti havet en plass" vant enda en pris under årets utdeling, denne gangen for beste spilleføring. At Norge som har gjenerobret en plass blant de aller fremste bridgenasjonene i verden har spillere som vinner priser er naturlig, men at kiwilandet gjør det to år på rad er litt mer overraskende.

Michael slo Tom

Michael Whibley vant prisen for årets beste spilleføring. Prisen ble vunnet i kamp med bl.a. Tom Johansen (se hans spill lenger ned) som var en av de nominerte for et spill publisert av Knut Kjærnsrød.

Whibley sitt spill ble publisert av Liam Milne som dermed vant journalistprisen, noe han også gjorde i fjor (best motspill). Milne bor i Australia, men er egentlig fra New Zealand han også. Her er Whibley sitt vinnerspill:

Mot 3NT spilte nord ut spar knekt. Idet spillefører tar det stikket og bommer kløveren (ingen indikasjoner som gjør at det er grunn til å ta kløverfinesse) bør det ikke være så vanskelig for forsvaret å finne ruterskift med en bet som resultat. Skjer det rekker ikke spillefører å godspille hjerterstikk. Ved mange bord var dette nettopp det som skjedde.

Ikke ved det bordet Whibley var spillefører.

Han lasjerte spar knekt fra begge hender!

Det er en veldig sjelden variant, lasjere et utspill når du har de tre høyeste kortene i fargen! Og det er så uvanlig spilt at motparten selvsagt ble helt blindet - det kan da ikke være sånn?

Forsvaret fortsatte med spar, og da syd kom inn på kløver dame spilte han mer spar, forledet til å tro at det var spillefører’s svake punkt. Nå hadde Whibley tid til å godspille det niende stikket i hjerter for +600.

Trekket i første stikk er både spektakulært og vakkert. Noen vil likevel innvende at syd burde/kunne funnet ut av dette. Og kanskje var det en liten skjønnhetsfeil i hva Whibley gjorde etter første stikk?

Whibley selv sa da han hørte han var nominert at han ikke trodde han ville vinne da han mente han hadde spilt dårlig! Etter å ha utført  det supre trekket i første stikk (mente han selv at han burde) kunne han tatt direkte finesse i kløver. Hvis den finessen ryker får han i så fall nesten garantert spar tilbake med samme resultat som han fikk nå.

Paradoksalt nok tapte Whibley spillet (+600) da nord ved det andre bordet hadde vært med og doblet for å vise begge major over vest sin sterke 1 kløveråpning. Da vest også der var i 3 grand spilte han på 3-1 sits i kløver og tok en vellykket kløverfinessen med to overstikk som resultat. Det ga 2 IMP inn til en eller annen, men det var Whibley som vant IBPA-prisen!

Michael Whibley: "Jeg spilte vel egentlig dårlig..."

Det var altså norske spillere nominert også i år, men ingen vant. Liam Milne som vant journalistpris for andre år på rad, var i år også nominert som spiller i kategorien «Beste motspill». Det var for et glimrende motspill han og Tor Eivind Grude fikk til i et amerikansk mesterskap.

Tom Johansen var som nevnt nominert i kategorien «Beste spilleføring», og Knut Kjærnsrød som journalist for artikkelen om spillet.

Det er litt samme type spill som Whibley sitt. Begge spillene handler om å tegne et feilaktig bilde av sitsen for motparten. Tom sitt spill har vel vært skrevet om her i bloggen før, men vi tar det med en gang til i en oversatt versjon av Kjærnsrød sin engelske IBPA-artikkel.

//

Mot øst sin 3 kløver spilte syd ut ruter 4 til damen. I stikk to spilte Johansen spar 3, og da nord fulgte med liten la Tom en uskyldig utseende sekser, vunnet av syds syver (husk motspillerne ser ikke øst sine kort). Ruter 9 gikk rundt til esset. Kløver 7 ble spilt, fikk seile og vant stikket. Nå spilte Tom spar konge, esset og stjeling fulgt av at ruter konge var inntaket til å kunne innkassere spar dame for et hjerteravkast. Etter å ha lurt til seg dette kunne han spille en andre runde kløver mot bordet som sikret kontrakten og 6 IMP siden 2 spar N/S med ni stikk var kontrakten ved det andre bordet.

//

GeO, kommentar: Merk sparspillet som skjuler hva han har i fargen og gjør at syd aner fred og ingen fare - øst har da vel ikke K-Q nå? Merk også at han må få lurt til seg en første kløverrunde før han presser ut spar ess. Hvis han ikke gjør det - spiller kløver 7 som han får for - får han ikke både spilt den andre kløverrunden med finesse og hentet sparstikket, det er ikke nok inntak til øst til å gjøre alt. Og hvis han spiller spar til damen eller kongen er det mye større sjanse for at syd ser faremomentet at hjerter kan forsvinne. Et glimrende spill, psykoligi, timing - alt! Det er flott bare det å bli nominert, men kanskje burde Tom Johansen vunnet IBPA-prisen?

Dagens to spill er ikke av typen hvor kontrakten kan spilles hjem hvis det spilles teknisk godt, eller korrekt om du vil. Det er nemlig kontrakter som egentlig bør gå bet. Bridgens daglige liv er imidlertid full av spill som det burde blitt bet i, men kontrakter fyker hjem likevel.

Når det skjer, er andre spillere kjappe til å si: «Huff så heldig han/hun flakskallen/flakskjerringa er, de tok beita mot meg".

Ja, det kan virke som noen har mer flaks enn andre. Jeg kunne ha nevnt et par norske toppspillere,  som andre mener har så mye flaks. Sannheten er imidlertid at noen spillere er flinkere i spilleføringen til å skjule hva slags kort de egentlig sitter med, eller dra nytte av de vanskeligheten motspillerne kan få hvis det spilles på en lur måte. Så når det ofte er de samme spillerne som får til slike «flaks-spill» er det ikke nødvendigvis alltid flaks.

Overskriften sikter til et godt gammelt «ordtak» når det gjelder å spille grandkontrakter. "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk" (trøndersk; for de uinnvidde, nån betyr noen...)

Det er et godt tips! Alle vet hvor forferdelig vanskelig det er å spille motspill når man må gjøre en rekke avkast på spilleførers farge.

Her er et spill fra en turnering i forrige uke: 

Du har åpnet med 1 grand (15-17), kanskje feil, kanskje riktig. Det er ikke teoretisk feil å åpne med 1 ruter heller, men jeg tror å få vist styrken er helt ok med såpass bra dobbeltoner.

Din makker meldte vel feil da han brukte Stayman og sa 2 grand neste gang. Det mangler litt for det, og da åpneren har nok til å ta imot invitten som jo 2 grand er i den sekvensen, endte det i en for hard 3 grand. Men det er ikke over før det er over! Vest spiller litt overraskende ut ruter 8 som du vinner, og øst kaster spar 7. Det er klart at med spar ut ville denne kontrakten vært håpløs, men det er ikke så veldig stor sjanse for ni stikk etter ruter ut heller. Du har kun 1+1+5+0 = 7 stikk fra topp. Hvor kan det hentes to ekstra stikk? Det er en sjanse i hjerter, men da må øst ha K-J tredje. Da kan to ekstra stikk godspilles i den fargen ved å spille liten mot damen. Om det sitter så gunstig og øst tar for kongen vil senere knekten falle og du får stikk for både hjerterdamen og tieren. Legger han liten vinner du med damen og dukker en hjerter til hans knekt, og senere faller kongen slik at tieren blir det niende stikk. Men det forutsetter altså spesifikt K-J-x hos øst. Hvis vest har K-J-x går ikke dette. Liten til damen vinnes av vests konge. Senere kan du ta finesse med tieren, men øst tviholder nå på den fjerde hjerteren så du får kun to hjerterstikk for esset og tieren. Kan øst ha K-J-x? Det er mulig, men er det sannsynlig etter ruter ut? Ville ikke vest ha spilte ut hjerter om han hadde fire små i den fargen? Vel, det vet du ikke sikkert, men hvorfor spilte han ut fra en svak minorfarge hvis han har fire hjerter? Riktignok meldte nord Stayman, men utspilleren vet jo ikke at nord har fire hjerter for det. Det ser veldig ut som om vest har «litt her og litt der» og ingen farge han egentlig har lyst til å spille fra. Jeg tror det er en dårlig sjanse det med den gunstige hjertersitsen og tror å ta i bruk det gamle trikset «ta nån stikk så forsvinn det nån» stikk gir bedre muligheter. Slik så hele spillet ut:

Ruterstikkene ble tatt med dsamme, og øst kom tidlig i trøbbel. Det er ikke lett for han, men han syndet for så vidt mot en viktig regel da han etter hvert ga opp en hjerter ved å kaste syveren. Regelen jeg sikter å holde like mange kort i en farge som du ser spillefører rår over.

Her var østs fjerde hjerter en stopper samme hvordan spillefører angriper fargen. Og om spillefører i andre stikk spiller hjerter til damen og vests konge blir det litt lettere for øst å se at den fargen må han tviholde på for ikke å gi spilefører stikk for hjerter 3 (eller 2).

Etter at øst hadde kastet en hjerter var det imidlertid i orden ved å spille hjerter dame. Vest dekket med kongen, og siden det ikke lenger er noe inntak hos nord må vest foræres det stikket. Samme hva han så spiller blir det utgang til notering. Om han skifter til kløver kan de ta tre stikk der (liten til kongen og knekten tilbake, men det blir bare tre stikk på dem i den fargen), men ikke mer enn tre. Om vest skifter til spar konge vinner syd og spiller hjerter til tieren. Så hjerter ess som tar ut resten av hjerteren fra motparten, og hjerter 3 (eller 2) gir det niende stikket. Det imidlertid ikke alltid riktig å følge det nevnte tipset, spesielt ikke hvis det er ikke dreier seg om en lang farge. Her er et spill fra samme turnering, igjen 3NT hvor motspillerne har beten. Her var det viktig at spillefører tenkte annerledes enn i det forrige spillet:

Etter 2 grand i åpning fra vest (20-21) er det ikke veldig ofte riktig å bruke Stayman med slike kort som øst har her. En vanlig strategi blant toppspillere er å gå for grandkontrakt som svarer til grandåpninger med 4333 fordeling. Det er sjelden noe ekstra i trumfkontrakt (ingen stjeleverdi hos svarhånden), selv om det i teorien kan være det. Av og til er det lettere å skrape sammen til ni stikk i den typen spill enn å vinne ti stikk i trumfkontrakt med to jevne hender. Hvis det går 2NT-3NT er sjansen størst for å vinne denne utgangen. Nord spiller ut kløver dame. Hvordan spiller du? Er dette et tilfelle hvor «ta nån stikk» osv. er tingen, dvs. innkassere sparstikkene?

Nei! Her må du for all del ikke "vise frem" hva du har!

Det er lett å se med alle kort åpne at N/S kan ta fire ruterstikk og hjerter ess. Men husk, det ser ikke motparten!

Det er opplagt at du må ha tak i hjerterstikkene for å komme til ni stikk og må forsøke å spille slik at det ikke blir for enkelt å finne ruterskiftet idet de er inne på hjerter ess. 

Du bør vinne med kløver ess selv om det er fristende å vinne med kongen for å ikke fortelle syd hvem som har esset (nord kan jo noen ganger ha AQJ på topp i fargen sin). Du bør imidlertid beholde kløver konge som sikkert inntak til den fjerde hjerteren og vinner derfor med esset.

Her blir det helt galt å ta sparstikkene først. Hvis du vinner med kløver ess og tar sparstikkene før du spiller hjerter konge har du fortalt alt for mye til motparten! Syd kommer inn på hjerter ess etter fire sparstikk er tatt fulgt av hjerter konge. Da bør motspilleren klare å tenke slik:

Spillefører har allerede vist 9 HP i spar, 5 HP i hjerter og 4 HP i kløver, totalt 18. Han kan kanskje ha ruter ess også, men det blir 22 HP totalt. Og har vest mot formodning ruter ess så står jo kontrakten uansett.

Det er mye mer sannsynlig at spillefører ikke har det kortet så skift til ruter er egentlig temmelig opplagt, med bet som resultat. 

Hvis derimot spillefører er flinkere til "¨skjule korta sine" vinner han kløverutspillet og spiller hjerter med det samme. Syd vinner med esset, men nå vet han ikke noe om de ni poengene den skjulte hånden (vest) har i spar! I den situasjonen kan godt fortsettelse i kløver være riktig fra syd. Kanskje finner han ruterskiftet, men da har i alle falle gjort alt du kan for at han ikke skal finne det! Og gjør han ikke det og hjerterfargen som her viser seg å gi tre stikk har du dine ni stikk (4+3+0+2). 

I helgen gikk lagturneringen Scandic Maritim Cup av stabelen i Haugesund. Det deltok 33 lag, og Bergen Akademiske BK (BAK) vant overlegent med spillerne Tor Bakke, Jim Høyland, Christian Bakke og Bjørn Olav Ekren. 

I et av spillene fant Christian Bakke et spektakulært poeng i spilleføringen.

Nord er i 4 spar etter at vest åpnet med 1 hjerter i tredje hånd, og nord hoppet direkte til 4 spar. Ruter konge kommer i utspill. Kan du ved å se på kun N/S sine kort se hva som nøkkelkortet her er du en fantastisk spiller/analytiker.

La oss se på alle fire hendene. .

Bakke stakk den utspilte ruter konge med esset.

Det ser unektelig svært vanskelig ut i denne utgangen, men kløverfargen gir håp for å bli kvitt flere tapere, og at ruteren faktisk sitter 1-6 hjelper på siden øst ikke har noe inntak.

Fortsettelse ble kløver konge. Hvis vest stikker den går det greit for spillefører. Han kommer over til syd på spar konge og kan ta to store kløver med avkast av en ruter og en hjerter, så enda en kløver. Vest kan da trumfe, men det går på bekostning av trumfstikket hans, og det blir ti stikk.

Vest fant imidlertid beste motspill da han lå unna med esset da kløver konge ble spilt. Da får spillefører ingen kløvertaper, men i stedet får han flere tapere i rødfargene.

Etter at kløver konge ga stikk spilte Bakke spar 5 (merk det, ikke toeren!) til kongen og kløver dame som ble dekket med esset og trumfet hos nord. Hva han trumfet med? Hva spiller det for noen rolle, spør du kanskje?

Jo, spillefører må trumfe med sekseren (eller en høyere spar) og gjemme spar 2 for å vinne kontrakten! For nå blir fortsettelsen spar ess og mer spar. Normalt vil da vest ha igjen spar dame-knekt og får to trumfstikk, og han er etter de stikkene innspilt og må spille unna hjerter konge. Hjerter dame gir det «livsviktige» inntaket til syd, og kløverstikkene gir avkast for de resterende taperne i rødfargene. Spillefører taper to stikk i spar, ingen i hjerter og ingen i ruter, og etter denne utviklingen ingen taper i kløver(!). Så det blir elleve stikk på denne måten, ti stikk hvis vest vinner med kløver ess tidlig!

Å lasjere med kløver ess var imidlertid et godt forsøk, for vest har et mottrekk mot innspillet. Eller han har enda et godt forsøk i alle fall:

Vest kan legge en stor spar under spar ess. Idet spillefører fortsetter med spar har i så fall vest en stor og en liten spar igjen og kan forsøke å sette inn nord igjen. Det koster vest ett trumfstikk, men motspillerne får om det lykkes tre stikk tilbake! For i så fall er det nord som blir innspilt og må spille hjerter eller ruter, og spillefører ender opp med å tape to stikk i hjerter, ett i ruter, kun ett i trumf og totalt fire tapere - en bet i kontrakten.

Å kvitte seg med en stor spar under esset og med vilje gi bort et av trumfstikkene sine er et vakkert motspill av vest, men siden Bakke var så forutseende at han spilte spar 5 til kongen og trumfet kløver med sekseren har han enda et mottrekk som gjør at alle vest sine forsøk var forgjeves. Slik ser nemlig kortene ut idet spillet har gått slik, og vest har prøv å få til et fantastisk motspill:

Vest har altså dukket med kløver ess (beste motspill) og elegant fulgt med en stor spar under esset. Idet nord spiller spar 10 vinner vest med damen og forsøker å fri seg med treeren. Men Bakke har gjemt unna toeren (!) til denne situasjonen og følger enda mer elegant med den under treeren! Dermed blir vest fortsatt inne. Han ville ikke ha mer enn ett trumfstikk, men ble tvunget til å få to og må gi spillefører den nødvendige hjerterfavøren til slutt.

Hvis da du leste starten av denne artikkelen og fikk spørsmålet mitt om hva som var nøkkelkortet kjapt sa spar 2 kan du sende meg en e-post, for da kan jeg veldig godt tenke meg å spille en turnering med deg...

Europa dominerte VM i Wuhan fullstendig. Titlene i alle de fire hovedturneringene gikk tll SONE EUROPA! 

Russland vant mixed teams, og i tillegg til de norske bronsevinnerne i Bermuda Bowl ble det en stor avslutningsdag for Skandinavia da Sverige vant gull i dameklassen og de danske seniorene vant veteranklassen. BÆRRE LEKKERT!!!

Det ble en uhyre spennende avslutning for Norge i EM. Som de fleste bridgeinteresserte nordmenn nå har fått med seg endte det med knepen seier over USA 1 i bronsefinalen. Norge ledet kampen hele veien, men mot slutten ikke med mer enn at medaljen godt kunne glippet på målstreken. Det holdt! 

De norske spillerne og norsk bridge som sådan fortjener dette. Det er klart vi hadde et visst håp om enda edlere metall da Norge overbeviste i kvalifiseringen og feide Italia av bordet i kvartfinalen. Så kom den triste semifinalen mot Nederland i semien. Norge møtte Nederland over to dager hvor de var helt umulige, og det endte med skikkelig bank for de norske gutta. At de reiste seg og spilte en meget god bronsefinale etter behandlingen de fikk i semifinalen er meget sterkt. Det viser en enorm mental styrke i laget. Mange ville fått en knekk i selvtilliten, og det var ikke hvem som helst de skulle opp mot i bronsefinalen, USA 1.

Det som skjedde vitner om et LAG, og det med store bokstaver.

Nils Kåre Kvangraven postet en kommentar da skuffede nordmenn kommenterte på Facebook etter nederlaget mot Nederland, han sa: "Vi vinner som et lag, vi taper som et lag". Allan Livgård skriver i en "takk før støtten" kommentar samme sted: "Dette er en kollektiv triumf". Han skryter av makker og lagkamerater og støtteapparet. NPC Christian Vennereød og Coach Sten Bjertnes skal ha sin del av æren for å holde laget samlet i stormkastene, i periodene hvor det ikke går helt på skinner. Men på skinner gikk det egentlig mesteparten av mesterskapet. Noen feilskjær må det bli på dette nivået. Men stort sett presterte det norske laget opp mot sitt aller beste, og det ga den første norske medaljen i Bermuda Bowl siden 2007.

I tillegg til nevnte Kvangraven og Livgård spilte som de fleste vet Terje Aa, Ulf Tundal, Boye Brogeland og Espen Lindqvist på bronselaget.

Kari-Anne Opsahl gratulerte på Facebook med å si "follk i hele bridge-Norge er stolte av dere". Det har hun absolutt rett i. Gratulerer her fra New Zealand også! Hva pssser bedre enn å ta med en "kjedelig" delkontakt etter en dramatisk bronsefinale? Vel, normalt skrives om slemspill, vanskelige utganger og doblede kontrakter. Men i så jevne kamper kan godt spill som dette avgjøre hele greia. Det var nære på at det gjorde de i går!

Kampen endte med 9 IMPs seier for Norge, og noen av spillene mot slutten kunne gjort at det ble 1 IMP seier for det ene eller andre laget, eller uavgjort. I slike kamper er det ingenting som heter at i lagkamp teller ikke overstikk (noe særlig), en ekstra bet osv. betyr ikke mye. Nei, hvert enkelt IMP kan være avgjørende.

Her var kontrakten 3 hjerter ved begge bord. Norges spillefører gikk en bet etter å ha toppet hjerteren og ett stikk i hver majorfarge, to ruterstikk og ett i kløver.

Rodwell-Mexktroth har i 20-30 år vært regnet som et av verdens aller beste par, og i alle fall blant mange amerikanerne som verdens beste par. Og de er selvsagt veldig gode. Jeg fryktet det verste da Boye var i en veldig stygt utseende 3 grand doblet hvor det kunne se ut som amerikanerne kunne hente +1100. Motspillet klikket imidlertid endel, og Boye kunne til slutt skrape sammen hele syv stikk, -500. Det var ikke noe stasspill for Norge, men likevel...

I dette spillet synes jeg Rodwell burde gjort det bedre, ja jeg tør å si det her - på norsk - han surret vel bort et stikk?

Det han gjorde var vel at han spilte på at Lindqvist hadde spilte veldig dårlig i mot, og det skjer ikke så ofte. Mot hans 3 hjerter har Ø/V har to ruterstikk, og da Boye (vest skiftet til spar fikk den gå til østs konge. Espen fortsatt med spar til syd dame. Rodwell la ikke unaturlig ned ess-konge i hjerter og kontrakten kunne ikke vinnes. Det er imidlertid fare for to bet om han spiller kløveren feil. Som det sitter løses den fargen med en taper med liten fra nord til tieren og kongen. Senere faller damen under esset. Men fargen kan jo sitte annerldes, og bare de som ser på vet helt sikkert hvordan kløveren skal spilles.

Rodwell fridde seg med en tredje runde trumf til østs dame. Derfra kom nok en spar. Nå var en perfekt eliminasjon utført. En innspills-situasjon! Men det er en felle, en slags gresk gave han har fått.

Hos nord og syd er det igjen trumf, og ellers bare kløver, A-10-7 hos syd (en kløver forsvant på spar ess) mot knekten fjerde. Rodwell spilte kløver til tieren og Boyes konge. Boye må spille kløver tilbake, ruter ville vært til dobbeltrenons og kan stjeles hos nord med kløveravkast fra syd. Boye spilte kløver 6 og Rodwell fikk et valg, kunne vest ha K-Q-x fra start? Knekten eller liten? Overaskende ba han om knekten, altså spilte han på at Boye hadde K-Q-6 fra start. Dermed ble det to kløvertapere og to bet, -100 mot -50 for Norge ved det adnre bordet,  og 2 IMP til Norge. De IMP'ene kunne godt ha vært avgjørende til slutt.

Hvorfor er Rodwells kløvervalg feil spilt?

Hvis Espen (øst) hadde hatt to små kløver ville han garantert ha skiftet til kløver for lenge siden! Han hadde to sjanser, da han var oinne på spar konge og da han var inne på hjerter dame. Derfor sitter ikke kløveren slik Rodwelll spilte på at det satt.

At samme par (Rodwell-Mexkstroth) ikke fant en utgang i spar i kampens nest siste spill var mer avgjørende, og overraskende. Og ikke minst velkomment. Det var en ganske hardmelt 4 spar, men en normal utgang. Livgård-Aa var i 4 spar. I den kontrakten kunne det blitt et prekært hjertervalg, men da utspillet slapp inn spillefører med det samme hadde han ingen problemer med å vinne ti stikk uten noe valg.

Boye kom seg med i meldingene etter 1 kløver-1 ruter (Presisjon) med en dobling (antagelig for å vise ruter) uten særlig med kort i det hele tatt. Det gjorde at Espen kunne sperre med 3 ruter. Overraskende var det nok til at det amerikanske paret ikke fant spartilpansingen, og de endte i 4 kløver med ti stikk. Spillet ga 10 IMP til Norge, og du husker vel seiersmarginen?

Det var kun minutter før vi kunne slippe løs jubelen for norsk bronse.  

Idet dette skrives skal Norge spille det siste settet i bronsfinalen, en kamp som ligger og vipper, Norge litt foran før de siste seksten spillene.

Det svake leddet for USA 1?

Det var det jeg som skrev om her i bloggen i går. Og over flere år mener jeg å ha sett tydelig at sponsoren Nick Nickel har vært et klart svakt ledd i det amerikanske laget. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at han har forbedret seg kraftig selv om han fortsatt ikke holder standarden til de andre på laget. Ikke så rart at han har blitt mye bedre, kanskje, han har tross alt spilt på lag med fem av verdens beste spillere i en årrekke, og veldig lenge sammen med Ralph Katz som er en fantastisk spiller.

I bronsefinalens tredje sett var det nettopp Nickel som fikk noen prøver, i flere spill på rad. Han løste dem meget bra.

Her åpnet Boye Brogeland (syd) med 3 hjerter. Mange toppspillere velger å åpne med 3-melding med brukbart spillesterke 6-4 hender heller enn svake 2, spesielt i gunstig sone. Det setter mye mer press på motparten. Bare se hvor vanskelig det nå var for vest. Han ville så gjerne melde inn, men det er stor fare - på flere måter - for at det kan gå galt. Samtidig er å passe en fare for å misse en utgang bare makkeren har brukbare kort og tilpasning. Over en svake 2 hjerter er det en opplagt innmelding 2 spar med de kortene.

Katz passet, og 3 hjerter ble kontrakten. Jeg tipper Katz (vest) var litt smånervøs nå, kanskje hadde han og makkeren en spillebar utgang. Og det er ikke unaturlig å komme i 4 spar som Ø/V. Det gjorde Norge, men med sitsen i mot ble det to bet, +200 til USA. .

Brogeland fikk altså spille 3 hjerter. Hvis han kunne vinne den ville det være bare et minimalt tapsspill, men en bet ville gi 6 IMP ut. Vest spilte ut sin single kløver til åtteren, tieren og kongen. Boye spilte spar, og vest tok for esset før han skiftet til ruter dame til esset. Nå kom hjerter til tieren som vant stikket, og nok en stor hjerter til øst. Dette var det kritiske punktet i spillet. Hvis øst spiller ruter nå vinner Boye kontrakten. Han trumfer og spiller nok en stor hjerter til øst. Samme hva øst spiller etter den utviklingen kan Boye idet han kommer inn ta ut øst sin siste trumf, spille spar til kongen og trumfe en spar med sin siste trumf. Det blir igjen kun tre kort, og øst er strippet for frikort. Det blir igjen tre kløver hos nord, øst og syd. Øst har da QJ4, og Boye kan spille kløver 6 og la den løpe til øst som får det stikket, men må spille unna honnør-4 til saksen til slutt. Spillefører taper i så fall ett stikk i spar, to i trumf og kun ett i kløver. Men da Nickel var inne på sin første store trumf spilte han ikke ruter. Han spilte spar dame, og da fikk ikke Boye trumfet både spar og ruter på hånden, og i sluttposisjonen hadde øst ett frikort (ruter) slik at han måtte få to kløverstikk til slutt, en bet og 6 IMP til USA.

I neste spill var USA 1 i 4 hjerter mens Norge stoppet i 3 hjerter. Nickel (øst) var spillefører. Nord åpnet med 1 ruter, øst passet, og syd meldte 1 spar som vest doblet (passet hånd). Nickel spratt i 4 hjerter og fikk spar konge ut. Det hele handler om å gjette kløver dames plassering.

Spillet er som tatt fra læreboka om å telle opp honnørpoeng og plassere kortene. Spillefører tok en dobbelfinesse i trumf, og da han etter hvert oppdaget at syd hadde hjerter dame og også hadde vist K-Q i spar måtte nesten nord ha kløver dame! Dermed tok han finessen riktig vei og noterte ti stikk i utgangen: en taper i spar, en i ruter og en i hjerter. Pluss 620 mot kun 140 ved det andre bordet var verd 10 IMP for USA.

Norge fikk en kanonstart på bronsefinalen i Bermuda Bowl. Etter det første settet leder Norge med hele 38 IMP!

Norge hadde en solid ledelse allerede før siste spill i settet, og jeg synes Brogeland-Lindqvist avsluttet med å melde veldig bra. Deres gode innsats på spillet ble godt hjulpet av at Kvangraven-Tundal sine meldinger ved det andre bordet gjorde det vanskeligere for det amerikanske N/S-paret.

Uten å kjenne systemet deres i detalj mener jeg meldingene betyr dette:

Espen (nords) 1 hjerter viste 4+ spar (overføring over 1 kløver), og da syd sa 1 spar (=3) løftet Espen til 2 spar som typisk viser at han har femkorts spar, men ikke mer enn ca. 8-9 poeng. Syds 3 hjerter viste rundt 15-16 og var naturlig, og Espen mente det var nok for utgang.

Ved det andre bordet gikk Tundal (vest) innpå med 1 ruter, og Kvangraven støttet ruteren da det var hans tur. Nå fikk ikke USA samme styring på det og stoppet i delkontrakt.

I Boye (syd pga. av overføringssvaret) sin hardmeldte 4 spar var det ganske greit å vinne ti stikk selv om trumfen satt 4-1. Pluss 420 mot -170 ved det ander bordet ga 6 IMP, og Norge økte ledelsen til 54-16 etter 16 spill.

Det er langt igjen så bronsen er selvsagt langt ifra sikret, men det ser lovende ut!I Etter de opplysninger jeg sitter med skal det spilles 5 x 16 (80 spill) i bronsefinalen mens det er 96 spill i finalene.

I damefinalen har Sverige tatt en knepen ledelse over England, og i seniorfinalen fikk Danmark en kanonstart med 61-18 etter 16 spill!  

Siste: Polen leder sin Bermuda Bowl-semifinale mot USA 1 med 42 IMP før de siste 16 spillene. Vinneren av den kampen møter Nederland i finalen. Norge møter derfor mest sannsynlig USA i kampen om bronsemedaljen, men det er langt i fra umulig at USA 1 kan snu semifinalen og slå ut Polen. Kampen avsluttes om et par timer, ca. klokken 12.30 norsk tid.

Vi tar med et spill fra femte sett (nest siste) hvor den polske øst vurderte bedre enn amerikanerne ved det andre bordet. I slike spill er det ofte veldig vanskelige valg i meldingene, små marginer, og mange IMP står på spill. Øst satt med (Vest giver, N/S i sonen):

Polens øst (Nowosadzki) så disse meldingene før det var hans tur i andre melderunde:

Nords 2 hjerter var en konstruktiv melding, sekskorts hjerter og en god åpningshånd.

Hva ville du gjort som øst?

Det er lett å si at i gunstig sone må han ta en billig forsikring og melde 5 ruter. Joda, men det kan godt være en bet (eller to?) i 4 hjerter og en bet eller to i 5 ruter også. Da er det dumt å melde 5 ruter! Makker har gode verdier når han dobler 4 hjerter, og poenget her er vel at vest ikke vet om Nowsadzkis gode rutertilpasning. Det er neppe mange ruterstikk å hente i motspill! Jeg tror nok polakkens avgjørelse er den beste i det lange løp, han meldte 5 ruter.

I 5 ruter doblet ble det kun en bet etter et uheldig hjerter ess i utspill, +100 til USA 1.

Ved det andre bordet stampet ikke Meckstroth-Rodwell, og Polens N/S vant 4 hjerter, +620. Spillet ga 11 IMP til Polen, et godt bidrag til det sterke resultatet i settet, 49-18 til Polen.

Om Nowozadzki hadde passet ut 4 hjerter doblet som vinnes (790) ville spillet gitt 5 Imp til USA 1, 16 IMPs i sving.

Gull til Skandinavia?

Selv om Norge ikke lenger kan vinne gull kan det fortsatt godt bli skandinavisk gull i Wuhan.

Det svenske damelaget har full kontroll i semifinalen mot England. De leder med 95 IMP med 16 spill igjen å spille. I finalen møter de etter alt å dømme Kina som i øyeblikket er nesten like overlegne mot Norges «overkvinner» i kvart’n, Nederland. For Sverige spiller Kathrine Bertheau, Sanna Clemetsson, Ida Grønkvist, Jessica Larsson, Emma Ovelius og Cecilia Rimstedt.

Et lite poeng vi norske kan «leke» litt med er at det norske damelaget tok sin største seier nettopp mot Sverige i kvalifiseringen. Norge vant med 80-21 i IMP (20-0 i VP) over 16 spill. Lange sluttspillskamper er noe annet, men nå har de norske damene vært der i et VM, så det er bare å glede seg til fortsettelsen for norsk damebridge internasjonalt. Vi har tidligere nevnt at i tillegg til fremgangen for damelandslaget har vi sultne ungjenter hjemme som vant alt i Ungdoms VM, så fremtiden ser lys ut!

Danmark sitt seniorlag består av gamle kjenninger for oss som har levd noen år i bridgemiljøet. I kvartfinalen mot Frankrike vant de med 1 IMP! Mot slutten av kampen var det naturlig nok veldig jevnt og lå og vippet hele tiden, og da Knud-Aage Boesgaard vant overstikk i 6 hjerter mens den franske spilleføreren vant sin slem akkurat var det 1 IMP til Danmark (seiersmarginen!).

Det spillet kan du lese om i et innlegg her i bloggen onsdag 25.9 (Dramatiske spill fra kvart’n) hvor det beskrives hvordan 7 hjerter (eller tretten stikk i 6 hjerter) kan vinnes på skvis.

Det ser lyst ut for danskene også i semifinalen, og forhåpentligvis vil det ikke bli like spennende mot slutten som i kvart'n. Danmark har imidlertid i skrivende stund ikke vunnet sin semifinale, men de leder med 64 IMP mot India, også der 16 spill før det er over.

For det danske seniorlaget spiller Knud-Aage Boesgaard, Søren Christiansen, Henrik Norman Hansen, Jørgen Cilleborg Hansen, Hans Christian Nielsen og Stenn Schou. Det blir altså mye å heie på i morgen og lørdag, Norge i bronsefinalen (Bermuda Bowl) og veldig sannsynlig Sverige og Danmark i henholdsvis i dame- og seniorfinalen. Heia Skandinavia!

Det er ikke alltid feigt å gi seg…

I KO-kamper under mesterskapene er det ikke uvanlig at det ene laget gir seg, og det er helt lovlig. Det skjer imdlertid normalt kun om det i praksis er helt umulig å hente inn motpartens ledelse. Hva som er umulig kan av og til diskuteres. Det avhenger selvsagt av om det hvor stor motpartens ledelse er og hvor mange spill det er igjen. Er det realistisk å snu dette?

Da Norge tapte enda mer terreng i semifinalen mot bunnsolide Nederland i det fjerde av i alt seks 16-spills sett var det egentlig over og ikke lenger mulig å vinne kampen. Å tro på det ville vært bare tull. Nederlands ledelse var på 143 IMP, og selv om det var 32 spill igjen kan det skje at nederlenderne gir bort så mye, det er å mindre sannsynlig enn at det snør oppover i Sahara, eller noe i den retningen.

Da var det en mye bedre avgjørelse å ta ettermiddagen som en hviledag, for det er jo en viktig kamp i morgen, bronsekampen.

"Kaste inn håndkledet" var helt logisk. Å være ferdig med bridgen midt på dagen kan være en stor fordel i kampen om medalje i morgen. Den kampen blir enten mot USA 1 eller Polen. I øyeblikket, med 25 spill igjen å spille i USA 1 mot Polen har polakkene ledelsen med 27 IMP. Alle vet imidlertid hvor farlig amerikanerne er, spesielt mot slutten av sånne kamper, så dette kan fortsatt gå begge veier.

I de to siste settene spiller USA 1 som vanlig med de to kanonparene sine, Meckstroth-Rodwell og Levin-Weinstein.

Hvem ønsker Norge seg i bronsekampen?

Mange husker at Norge fikk til en av sine knallkamper nettopp mot USA 1 i kvalifiseringen. Amerikanerne ble knust, Norge vant med hele 51 IMP. Bronsefinalen vil imidlertid bli en helt ny affære, og spilles over mange flere spill en kvalifiseringskampene.

I forrige innlegg her i bloggen kalte jeg Nederland for et lag uten noen svakheter. USA 1 har en svakhet, sponsoren Nick Nickell som ikke er i nærheten av nivået til verken sine lagkamerater eller de norske spillerne.

Skulle det bli Polen som blir motstander i bronsekampen har de det lille psykologiske overtaket før kampen siden de påførte Norge ett av deres få store tap, polakkene vant med 38 IMP.

Det kan vel uansett bli hipp som happ hvem det er best å møte. Kanskje kan det være et lite poeng at amerikanerne muligens ikke er så sultne på bronsemedalje som polakkene er. Disse amerikanerne har jo premieskapet proppfullt av medaljer, og noen av de få spillerne i verden som har det hevder at en bronsekamp er bare tull når man har tapt en semifinale.

Det tror jeg neppe verken de norske eller de polske spillerne mener. Og å være så blasert er vel heller tull, men kanskje litt naturlig for de få det gjelder?

Etter min mening er det en kjempeforskjell på å bli nr. 4 og det å kunne få gå opp på pallen og hente en medalje. Så de norske spillerne vil nok være topp motiverte foran morgendagens kamp som selvsagt blir overført på BBO. Det er tolv år siden sist Norge vant en medalje i Bermuda Bowl, så tiden er så absolutt overmoden for det.

HEIA NORGE!