Trekningen for første og andre runde i NM for klubblag 2018 er foretatt. Alle kampene som skal spilles i 1. og 2. runde, samt annen informasjon finner du her.

Årets yngste?

Laget fra Aust-Agder Juniorklubb må vel være årets yngste laget i turneringen, kanskje til og med det yngste laget i NM historien?

På det laget spiller Jørgen Lindaas Nordby, Hedvig Lindaas Nordby, Isabel Vadlid og Mathias Pedersen Solli. Jentene er begge 10 år, mens de to gutta er 12. Lagkaptein er en kjent turneringsspiller, landslagsaktuelle Pernille Lindaas som forteller at laget til sammen er yngre enn enn kapteinen! Det er jo frekt å spørre en dame om alder, men den som vil kan jo regne ut selv... To av spillerne er hennes barn (sammen med Gunnar Nordby, en annen velkjent spiller).

Kåringen av "Beste spill fra NM for par 2017" er nettopp foretatt av Norsk Bridgepresse (NBP), og prisen gitt til Tor Bakke og Jon Sveindal fra Bergen.  

Det er også en pris til journalisten som publiserte spillet, og den gikk til Svein-Olai Høyland som var produktiv i bulletinen under mesterskapet i Stavanger. Her er hans artikkel om spillet, og den ble publisert før siste sesjon av turneringen. Så artikkelen het "Medaljejakt", noe som var nokså beskrivende for bergensparets situasjon. Til slutt vant de da også bronsemedalje - en sterk prestasjon.

Her er Høylands artikkel:

Medaljejakt

av Sven-Olai Høyland

Jon Sveindal og Tor Bakke ligg på andre plass før siste sesjon. I første runde på søndag sat Jon i første hand i ugunstig sone med:

Han passa først. Nestemann åpnar med 1sp (presisjon, 5+ spar og maks 15 hp), pass hos makker og 2sp frå neste. Mange ville vel passa, men Jon viste at han er på medaljejakt då han meldte 2NT for å syne begge minor. Aggressivt, men han veit at makker har maks 2 spar. Åpnaren er også begrensa, så makker har sannsynlegvis ein del. Åpnaren meldte 3 sp, Tor 4kl som vart sluttkontrakten. Heile spelet såg slik ut:

Sjølv ei beit ville gitt god score for bergensarane, men Tor spelte nøyaktig som alltid. Utspel spar 6, som gjekk til kongen. Spar ess trumfa Tor. Deretter spelte han hjarter til kongen, spar til steling, hjarter ess og hjarter til steling. Når han no spelte kløver frå bordet, kom Vest inn og måtte enten åpne ruteren eller spele spar til dobbelt renons. Vest spelte spar og då vart det lett, men med ruter tilbake, vil Tor likevel vinne ved å legge liten og seinare spele ruter til åtteren. Det ville nok heller ikkje hjelpe Vest om han tok kløver ess før spar ess. Tor eliminerer marjorfargane på same måte (og ser at Vest har AKJ i spar, hjarter dame og kløver ess) og spelar ruter til åtteren og Øst er innspelt.

Juryen bestod av Marianne Harding, Knut Kjærnsrød og Harry Arne Vågen. Her er jruryens begrunnelse:

Jons innledende pass er ofte riktig i ugunstig sone, men når meldingene avslører spartilpasning hos motstanderne, er det stor grunn til å tro at makker har tilpass i hvert fall i èn minor. En fryktløs balansering med bare 4-4 i minor, absolutt rett timet, og makker Tor Bakke følger opp og konkurrerer på 4-trinnet til en kontrakt som han pent spiller hjem.

Slik kjemper man i toppen i parturneringer!

Fortjent pris til Tor Bakke og Jon Sveindal

KOMMENTAR (min):

Aggressiv bridge er på moten. Men det er ingen tvil om at aggresivitet kan være et tveegget sverd. For mye av det "gode", og det blir for mange bunner. For passiv bridge vil føre til at man blir alt for enkle å spille mot. Det gjelder å finne den riktige, hårfine balansen i dette.

Å åpne tynt, for eksempel med balanserte 11-poengere hele tiden gir ikke nødvendigvis noe sånn av seg selv, og det kan lett føre til at egen side kommer for høyt. Jeg synes Jon sin pass i åpning viser det vi alle vet, den mannen forstår bridge. Hånden er ikke så verst, men det er flere negative faktorer: få majorkort og en K-J dobbel kombinasjon som ikke nødvendigvis er verd så mye som om de fire poengene hadde vært i to farger. Når så meldingene utviklet seg som de gjorde viser Jon sin aksjon igjen god bridgeforståelse, spesielt siden dette dreide seg om parturnering hvor man med de riktige kortene må være med for ikke la motparten spille lave kontrakter, spesielt når de har vist tilpasning. At så den sluttkontrakten ble spilt pent av Tor gjør at Høyland sin artikkel rett og slett ble en historie om god bridge!

Faktisk vil noen kanskje si at Sveindal i dette spillet var litt passiv først (jeg synes dog ikke det), men så aktiv senere, på det riktige tidspunktet i meldingsforløpet! Og her ligger nøkkelen til dette med aggressiv eller passiv bridge - det gjelder å finne den riktige balansen. Erfaring er i så måte ingen ulempe...

.

Hele 51 par deltok i denne parturneringen på lørdag.

Bjørn Olav Ekren og Ole Berset vant en knepen seier foran de nybakte norgesmestrene for par, Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen.

Resultatlisten finner du her.

En ny opplevelse

Å tape i bridge er ingen ny opplevelse, men...

Etter at jeg flyttet til New Zealand har jeg vært så heldig å få spille på landets sterkeste lag. Under den årlige New Zealand Congress (ganske så lik den norske festivalen både i størrelse og hva slags turneringer som spilles) har laget nesten hatt klippekort på gullmedaljene i den mest prestisjetunge turneringen, NZ-teams. I år ble det imidlertid bråstopp i kvartfinalen, men om jeg må få lov å si det selv, på en ganske uvanlig måte.

Jeg har vært med på å tape mange knock-out kamper i min bridgekarriere, men aldri før etter at mitt lag scoret flere IMPs enn motstanderlaget i det kampen var ferdigspilt. Det kan såklart skje ved at de som ikke har flest IMPs etter spillingen er ferdig har carry-over fra kvalifiseringen, og carry-overen er større enn marginen mellom lagene i selve kampen. I den nylig avholdte NZ-teams var det mer spesielt enn som så.

Vi møtte i kvartfinalen et godt lag bestående av de to unge New Zealanderne som har gjort det godt på vårt landslag de to siste årene, samt to australske juniorer som har kommet for fullt i det siste. De hadde en formidabel kvalifisering, og følgelig fikk de beregnet en carry-over på 9 IMP som de altså ledet med før første spill. Da spillingen var ferdig hadde de "tapt" selve kampen med 9 IMP, altså stod lagene helt likt. Hva gjør man da?

Løsningen i slike tilfeller har normalt vært at man spiller noen ekstraspill, for eksempel 4 eller 8 spill. I andre turneringer har man den regelen at om det står likt inkludert carry-over bortfaller carry-overen slik at det laget som faktisk scoret flest imp i selve kampen går videre. Begge disse løsningene synes jeg har noe for seg. I NZ-Congress hadde de "glemt" å ta med noe om en slik eventuell hendelse i reglementet, og de høye herrer klødde seg i hodet.

Et poeng var dessuten at ett spill aldri ble spilt ved det ene bordet pga. sen spilling (ingen straff gitt). Har det noe med saken å gjøre?

Det trodde ikke jeg, i alle fall. Men så var det et lyst hode som kom opp med at det var en ny regel om slikt i WBF sitt reglement, en regel som visstnok kom 1.oktober, fem dager før NZ-Congress startet! I følge den regelen skal det spillet som ikke er spilt ved begge bord vurderes i forhold til hva som skjedde ved det bordet hvor det var blitt spilt! Ved det bordet hvor spillet var gjennomført hadde vårt lag et dårlig spill, og det ble utslagsgivende; motparten ble gitt IMPs i henhold til butleren.

Dermed var vi slått ut. .

Med fare for å høres litt sutrete ut: det må sies å være litt bittert å ryke ut etter å ha scoret flest IMPs, og tapt etter å ha mistet IMP i et spill som ikke var spilt ved de ene bordet. Men "never mind", vi får heller forsøke å spille litt bedre ved neste korsvei. 

Slemmer til besvær

Noen ganger er det nesten slik at man hater lagkamp-bridge. Det er når enorme svingspill kommer og påvirker resultatet i - etter min mening - uforholdsmessig stor grad, og det hvor det kanskje er nokså tilfeldig hva hvor impene havner. Eller enda verre, de som har gjort det riktige teoretisk sett, men ryker ut for en 4-0 trumsits eller lignende taper IMPs...  

Her er noen slemspill fra NZ-Congress:

Etter nord åpner med 1 spar ender det i slem, og det er klart at slik kortene ser ut vil et par med bra system i alle fall snuse på storslem i spar. Den er kun avhengig av å unngå trumftaper, og det er det kun om fargen sitter 3-0 og spillefører tipper feil på hvor lengden er.

Er det noe å gå etter idet øst spiller ut hjerter?

Vel, mange spiller ut ut trumf hvis de har det, men ikke om de har damen tredje, selvsagt! Hvem er mest sannsynlig å ha renons hvis noen har det?

Det er ikke noe klart svar på det her, men en bitte liten ekstra sjanse gir det kanskje i å spille spar konge først. Øst er antagelig litt mindre sannsynlig den som har renons, for med renons vil han hatt god fordeling, og da ville han kanskje vurdert å melde over 1 spar. Vest kan ha renons i spar og ikke være så fristet til å melde over syds svar 2NT (Stenberg) - på tre-trinnet?

Dette er bare en bitte liten indikasjon, selvsagt. Men det viste seg øst hadde damen tredje. Ved de bordene N/S hadde meldt godt og kommet seg i 7 spar ble det enorm sving hvis de var i 6 spar ved det andre bordet .

Vunnet storeslem: +14 IMP. En bet i 7 spar: -13, altså 27 IMP i sving i disfavør av det laget som meldte best!

Her var det spesielle kort og en ekkel meldeprøve:

Du hører 1 ruter fra din makker, og selvsagt (?) kommer det 5 kløver fra syd...

Hva melder du?

Det står vel mellom 6 ruter, 6 hjerter, eller storelsem i en av de fargene. Ved over 70 % av bordene ble det meldt storeslem direkte, noen steder 7 hjerter, andre sa 7 ruter. Slik så hele spillet ut:

Storeslemmen i enten i hjerter eller ruter er nedlegg. Ved et par bord hadde Ø/V stoppet i lilleslem, men nord syntes tiden var inne til å stampe i 7 kløver. Da kom det kravpass og 7 ruter fra motparten, lønn som fortjent til den løsmunnede stamperen.

De siste tre årene har Kløver Ess bridgeklubb vært på bridgeturer til Nord-Kypros, Bulgaria, og i år til Makedonia.

Vi har mottatt dette interessante "reisebrevet" fra Øystein Mauritzen

//

Makedonia – et land i utvikling, men ikke et utviklingsland.

Bridgeklubben Kløver Ess har vært i Makedonia der hovedformålet selvsagt var bridge, men vi fikk også med oss mange andre positive opplevelser. Makedonia var tidligere en del av Jugoslavia. faktisk det eneste landet som oppnådde løsrivelse uten at skudd ble løsnet. Den 8. september er selvstendighetsdagen, et par dager etter at den første gruppen fra Norge ankom Skopje. Etter en folkeavstemning fra 1991 ble Makedonia erklærte som selvstendig stat, men vi opplevde ingen store feiringer, da er det større dimensjon på vår feiring av 17. mai. I etterkant av uavhengigheten opplevde landet indre uro og etniske stridigheter mellom slavisktalende makedonere og landets albansktalende minoritet. Konflikten ble forsterket av at 360000 albanske flyktninger tok tilhold i landet i forbindelse med Kosovakrigen. Etter Balkan-krigene anmodet Makedonias regjering i slutten av 1992 om hjelp fra FN-styrker for å overvåke grensen mot Serbia og Albania. Denne styrken ble etablert av de nordiske landene og var operativ i løpet av første kvartal 1993. Selv om disse raskt forlot Republikken Makedonia, kom det i januar 2001 til væpnet konflikt mellom Republikken Makedonias militære styrker og den albanske opprørsgruppen, den endte i mars 2001 med at NATO gikk inn med en styrke for å overvåke våpenhvilen.

Striden mellom Makedonia og Albania berørte ikke Kløver Ess, tvert imot, den albanske bridge-presidenten Kapo, vår kontaktperson fra et tidligere arrangement i Albania, formidlet kontakten mellom Kløver Ess og Skopje BKs formann Pavle Grujoski slik at vi kunne invitere lokale spillere til vår turnering. Dette var veldig hyggelige folk som vi kom godt overens med og de ga oss hard kamp om «medaljene» uten at det påvirket det vennskapelige forholdet.

Makedonia satser friskt på å bli et turistmål, men skal de lykkes må servicen på enkelte områder forbedres. Stort sett var servicen og imøtekommenheten god, men enkeltpersoner på hotellet i Ohrid hadde nok ikke bestått hotell-fagprøven og det trekker ned helhetsinntrykket.

Hotell Grand Plaza i Skopje derimot var et vidunder av et hotell, enorme og flott rom og svært god service i resepsjonen. Et par uker før Kløver Ess var gjester der hadde de hatt besøk av Manchester United og dette bar hotellet preg av: Vestibylen var pyntet med MU-effekter, men det hadde ikke hatt innflytelse på tipsene til personellet, Kløver Ess ga mer i tips til de ansatte der enn MU, ble vi fortalt av flere av de ansatte. Da har kanskje bridgespillerne i Kløver Ess bedre råd enn fotbal-lspillerne i Manchester United? Det er mange gode muligheter for utflukter til historiske steder, blant annet omvisningen i oldtids-byen Stobi var en interessant opplevelse sammen med en guide som kunne sin historie. Det ble nesten i varmeste laget for oss nordboere å vandre rundt i +38 grader, desto mer befriende var det derfor å fortsette dagen på en vinfabrikk der temperaturen blant 100-vis av vintønner lå på behagelige 15+.

Den første uken bodde vi nær Ohridsjøen, en innsjø der grensen mellom Makedonia og Albania går og albanske militærfartøy som overvåker skillet. På makedonsk side av sjøen var fisken fredet, mens de på albansk side kunne fiske uhindret, en parallell til vår gråsone med Russland? Prisnivået i Makedonia må nevnes, det lå på et lavt og behagelig nivå, man får mye for pengene der, makedonske denarer. Eksempelvis koster et hårklipp i underkant av 30 kroner og regningen for en bedre middag med vin på de lokale restaurantene ligger på under 30 % av det man betaler på et tilsvarende norsk spisested, i tillegg til at porsjonene som oftest var for store, selv for matglade nordmenn.

.

Dette var tiende året på rad at BK Kløver Ess arrangerte bridgeturnering i Syden, denne gangen var vi 31 reisende, 28 kortspillere og 3 kortbrukere. Etter en litt trøblete start ble resten av den fem dager lange turneringen rodd greit i land, blant annet takket være de to flinke turneringsledere Halvard Fallang og Einar Lærum. De lokale parene bød på god motstand selv om det ble et norsk par som gikk av med seieren. Resultatlisten ble seenede slik ut:

Selv om Skopje er en millionby, har bridgeklubben der et beskjedent medlemstall så formannen ønsket å benytte vår tilstedeværelse til å promotere bridge. Resultatet ble en 20 minutters direktesending på makedonsk riks-TV, der bridge og turisme var hovedinnholdet.

Avslutningsmiddagen og premieutdeling sammen med våre makedonske bridgevenner og guidene hadde en noe dramatisk forhistorie. Vårt norske reisebyrået hadde ikke gjort opp for seg slik at vårt reisefølge ville bli nektet utreise hvis ikke beløpet ble overført før avreisen, politiet var informert og ville forhindre hjemreisen hvis ikke beløpet ble overført. Etter hektisk møtevirksomhet og «hete» meldinger til vår kontaktperson i Oslo ble det hele løst noen timer før flyavgangen.

Vårt internasjonale stjernepar Boye Brogeland - Espen Lindqvist har vært på farten igjen, nylig var de i Kina for å spille for et profflag i det åpne klubbmesterskapet. Det var endel internasjonale spillere der borte, bl.a. noen av de sterkeste polakkene.

Espen og Boye sitt lag gjorde det godt i kvalifiseringen hvor totalt 101 lag deltok. De ble nr. 2 i A-serien. I semifinalen ble det imidlertid tap, men deretter klarte nordmennens lag å ta bronsen. Det kan nevnes at et lag med stjerneparet Klukowski-Gawrys fra Polen rykket ned til B-serien.

Her et spill hvor Brogeland ikke hadde problemer med å se et typisk lærebokspoeng:

Boye var i 4 spar som syd og fikk ruter ut til esset. Hvis en ser bare på trumfen er det med en slik kombinasjon ofte riktig å spille kongen fulgt av liten til tieren for å gardere seg med D-kn fjerde hos ost. Men man må se på helheten i spillet. Her er det fare for å få en spartaper og tre hjertertapere hvis spillefører selv skal åpnne hjerteren. Hvis trumfen spilles som beskrevet kan vest fri seg med den tredje trumfen. Da må spillefører gjette hvor hjerter 10 befinner seg for å unngå tre hjertertapere.

Løsningen er å satse på trumfen 3-2, da går det greit ved å ta to store spar. Så kjøres i gang med kløverfargen. Hvis vest trumfer må han spille hjerter som løser den fargen med kun to tapere, eller ruter til dobbeltrenons som gir stjeling på den ene siden og hjerteravkast fra den andre. La oss si vest ser det og nekter å trumfe. Den femte kløveren gir da avkast for en hjerter fra nord, men bare en. Dette blir igjen:

I denne situasjonen spilles trumf til vest, og nå kan han ikke lenger vri seg unna, men må gi spillefører favøren han trenger for å sikre utgangen.

I oktober blir det landslagsturnering i Sandefjord – et godt tiltak for å gi mulige landslagsspillere internasjonal matching.

Norsk bridge har slitt en del internasjonalt de senere årene, i alle fall i mesterskaps-sammenheng. Flere med meg mener veien å gå er at de beste spillerne, de som kan være aktuelle for landslag, blir matchet mot sterk, internasjonal motstand.

Selvsagt er det viktig at ambisiøse par jobber med system og slikt. Like viktig tror jeg det er at de får brynt seg skikkelig mot sterke utenlandske par/lag, og får følt på intensiteten det er å spille den typen kamper. Riktignok er nivået på hjemmebane bra, for eks. i 1.divisjon. For de 4-5 beste lagene der er det ikke mye lavere nivå enn i et EM. Men det er mer intenst og mye tettere mellom topplagene internasjonalt, og erfaring med å spille den typen turneringer er utvilsomt viktig.

Å la de mer uerfarne av våre mest talentfulle spillere få sjansen i mesterskap, gjerne flere ganger, er trolig nyttig. Og å trene mot andre nasjoner som er like gode eller bedre enn våre egne landslag vil garantert gi en utvikling og dermed bedre internasjonale resultater.

Vi har registrert at dette med internasjonal matching er noe som NBF satser på og oppfordrer aktuelle representasjonsspillere til å gå inn for selv. For dette er et økonomisk spørsmål, og NBF gir støtte, men kan ikke med god samvittighet overfor resten av medlemsmassen svi av alt for mye på internasjonal satsing. Men viljen er der både hos forbundet og spillerne.

Nylig så vi fire, potensielle damelandslagsspillere delta i en internasjonal turnering i Vilnius (og gjorde det bra!), men en del andre som også er aktuelle for representasjons-spilling deltok i en turnering i London. Av spillerne som satser på å komme med på det åpne laget deltar også flere internasjonalt, noen ved å dekke kostnadene fra egen lomme, andre fordi de i noen sammenhenger har fått innpass på profflag.

Norge burde også kunne sette sammen et meget sterkt seniorlag da flere spillere som er gamle nok til det fortsatt holder høy standard.

Så jeg spør bare: Hvorfor kan ikke målet være at Norge klarer å kvalle til alle tre klassene i VM 2019?

Sverige greide det i EM i fjor, de var med i alle tre klassene i Lyon i år. Og alle de svenske lagene gikk til sluttspillet med medalje i to av klassene som resultat!

Turneringen i Sandefjord vil bestå av to norske lag i hver klasse, damer og åpen klasse. Fra Nederland og Polen kommer lag i hver klasse som dermed blir på fire lag.

Den utenlandske motstanden blir i Sandefjord fra to av verdens beste bridgenasjoner. Så vidt vi kan se er det kanskje ikke de absolutte førstelagene de kommer til å stille med. Likevel, dette blir kvalifisert motstand! Både Nederland og Polen har en så god bredde i toppen at hver av de trolig kunne satt sammen mange lag hver som ville kunne kjempet høyt oppe i EM.

Norge stiller med spillere fra de respektive landslagstroppene. Espen Lindqvist – Boye Brogeland stiller ikke, de er etter det vi har bragt i erfaring opptatt på annet hold. Det er paret som vil være ankerparet for det norske landslaget i åpen klasse i 2018, og trolig i flere år fremover. De har imidlertid allerede etablert seg i verdenstoppen, og de får atskillig med matching ved at de deltar jevnlig i større internasjonale turneringer.

De norske lagene i denne landslagsturneringen blir:

ÅPEN KLASSE

For meg ser disse to lagene omtrent jevngode ut, og det er grunn til at begge lagene vil slå bra fra seg mot god utenlandsk motstand.

Unge Fredrik Helness får en ny sjanse til å ta på seg landslagstrøya

DAMEKLASSEN

Også i dameklassen har de satt samen to ganske jevngode lag med en mix av erfaring og ungdommelig pågangsmot. Det skal bli spenndende å følge med turneringen, og selvsagt vil det bli rapporter her i bloggen. Det er dessuten planer om å få overført fra turneringen på BBO.  

Mer informasjon om denne landslagsturneringen finner du på NBF sin side, her.

Landslagsspillerne, både de norske og de utenlandske som deltar i denne turneringen vil også delta i lagturneringen Jotun Bridge Open Teams rett etter landslagsturneringen. Mange andre norske elitespillere har allerede meldt seg på. Dette blir en ypperlig anledning for andre turneringsspillere til å bryne seg mot den ypperste eliten!

Mot slutten av parfinalen gikk det ganske tungt for Tor Bakke og Jon Sveindal fra Bergen, og det kunne se ut som om det som lenge hadde virket som en sikker medalje skulle glippe.

Det var kampen om bronsen som ble mest spennende da Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen var i ferd med å sikre gull, og Svein Gunnar Karlberg-Kurt Ove Thomassen hadde et bra grep om sølvmedaljen.

"Etter at det hadde gått tung lenge i siste sesjon ble det gli i aller siste spill", forteller Jon Sveindal. Da satt han syd som giver og N/S i sonen med:

Etter to passer åpnet Bakke (nord) med 1 grand (15-17), og nestemann doblet. Sveindal passet, og vest sa 2 ruter. Det gikk pass-pass tilbake til Sveindal.

Hva ville du meldt?

Jon Sveindal: "Vi trengte poeng. Så jeg la 3 grand i disken".

Det ble en innerblink:

Øst hadde et vanskelig utspill og valgte en liten ruter. Bakke hadde ingen problemer etter østs "avslørende" dobling og tok de svarte kuttene riktig vei. Like etter hadde han fem stikk i hver sortfarge, og tolv stikk ialt. Pluss 690 ga delt topp (+25) med ett annet par. Bronsen var sikret!

Og det var helt riktig at de trengte poeng, for før det siste spillet var Fred Arne Moen-Jan Erik Olsen forbi bergensparet, og Geir Brekka-Tom Anders Høiland snuste også på 3.plassen. Men om øst hadde spilt ut hjerter ess og forsvaret hadde klart å ta fire hjerterstikk ville likevel Bakke-Sveindal med + 600 på dette spillet kapret bronsen (3 grand med ni stikk ville gitt +19).  

Ps. Ett enkelt spill beviser ingen ting, men øst sin aksjon er kanskje ikke så bra? I dette spillet var det ikke vellykket å doble i alle fall. Det er ganske mange eksperter som mener det ikke er noen god strategi å doble i andre hånd mot en sterk grand når man sitter med 15-16 balanserte. Enten bør det være en sterkere balansert hånd, eller 15+ med en bra farge. Vel, denne gangen førte doblingen til at Sveindal ble fristet til å melde den harde utgangen bl.a. fordi han var klar over makkeren vet hvor alle honnørene sitter, og akkurat det utnyttet Bakke. Uten doblingen fra øst er det langt i fra sikkert spillefører får så mange stikk i grandkontrakt. Nesten halvparten av N/S parene gikk bet i dette spillet, noen få gikk faktisk bet i 1 og 2 grand, og ganske mange en eller flere bet i 3 grand. De som feilet det meste (tre stykker) gikk fire sonebet i 3 grand!     

Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen (Midt Trøndelag) holdt unna og vant parfinalen ganske kontrollert etter å ha ledet relativt klart siste halvdel av turneringen. Men marginen var ikke større enn at gullmedaljen kunne glippe om de hadde snublet og noen av utfordrerne avsluttet sterkt. Det skjedde ikke, og det unge paret vant med litt over 100 poeng (1,3%) foran godt spurtende Svein Gunnar Kalrberg - Kurt Ove Thomassen (Helgeland). Jon Sveindal og Tor Bakke (Hordaland) var fra start til mål i toppkampen, og vant til slutt bronsen. Helt mot slutten glapp nesten medaljeplassen deres da bl.a. Fred Arne Moen - Jan Erik Olsen (Rogaland) og Geir Brekka - Tom Anders Høiland (Vest Agder) presset hardt på. Med en god sisterunde sikret veteranene Bakke- Sveindal bronsen.

Slik så listen ut for de som kom på pallen:

Hele resultatlisten finner du her.

Populære medaljevinnere: Kari-Anne Opsal (t.v.) og Eva Flått flankerer medaljevinnerne i NM for par, f.v. Thomassen, Karlberg, Grude, Johansen, Bakke og Sveindal.

Med rundt 20 spill igjen å spille i parfinalen kan det se ut som Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen har kontroll på det, ledelsen de har i øyeblikket er ganske komfortabel. Men det er fortsatt nok poeng å kjempe om for de andre, og om lederparet stopper opp og ett av forfølgerne får til en pang-avslutning er det ikke sikkert gullmedaljene går til de to unge spillerne likevel. Nærmest ligger i øyeblikket Bakke- Sveindal som er ca. 170 poeng bak, og nokså nært dem ligger to-tre par til.

Her synes jeg lederparet fikk dårlig betalt.

Grude fikk meldt sine kort godt, og siden Johansen etter 3 spar fra nord visste om 6-5 hånden hos makkeren meldte han 4 spar. Det var toppkontrakten, ti stikk og +420.

Merk at Ø/V vinner ti stikk i hjerter- eller kløverkontrakt. En ekstra oppside ved å stampe i 5 kløver eller hjerter er at N/S kanskje går på til 5 spar. Hvis øst i stedet for innmeldingen 1 hjerter klinker til med 2 grand (minst 5-5 i de to laveste umeldte) over nords 1 ruter ser vest den formidable tilpasningen, og kan kanskje hvis han er tøff nok melde på femtrinnet i sonen? 

Vel, lederparet fikk altså +420, men det var ikke så god butikk. Det ga faktisk - 4,3! Det var fordi flere Ø/V-par hadde doblet N/S sin utgang med 590 som resultat.