I oktober blir det landslagsturnering i Sandefjord – et godt tiltak for å gi mulige landslagsspillere internasjonal matching.

Norsk bridge har slitt en del internasjonalt de senere årene, i alle fall i mesterskaps-sammenheng. Flere med meg mener veien å gå er at de beste spillerne, de som kan være aktuelle for landslag, blir matchet mot sterk, internasjonal motstand.

Selvsagt er det viktig at ambisiøse par jobber med system og slikt. Like viktig tror jeg det er at de får brynt seg skikkelig mot sterke utenlandske par/lag, og får følt på intensiteten det er å spille den typen kamper. Riktignok er nivået på hjemmebane bra, for eks. i 1.divisjon. For de 4-5 beste lagene der er det ikke mye lavere nivå enn i et EM. Men det er mer intenst og mye tettere mellom topplagene internasjonalt, og erfaring med å spille den typen turneringer er utvilsomt viktig.

Å la de mer uerfarne av våre mest talentfulle spillere få sjansen i mesterskap, gjerne flere ganger, er trolig nyttig. Og å trene mot andre nasjoner som er like gode eller bedre enn våre egne landslag vil garantert gi en utvikling og dermed bedre internasjonale resultater.

Vi har registrert at dette med internasjonal matching er noe som NBF satser på og oppfordrer aktuelle representasjonsspillere til å gå inn for selv. For dette er et økonomisk spørsmål, og NBF gir støtte, men kan ikke med god samvittighet overfor resten av medlemsmassen svi av alt for mye på internasjonal satsing. Men viljen er der både hos forbundet og spillerne.

Nylig så vi fire, potensielle damelandslagsspillere delta i en internasjonal turnering i Vilnius (og gjorde det bra!), men en del andre som også er aktuelle for representasjons-spilling deltok i en turnering i London. Av spillerne som satser på å komme med på det åpne laget deltar også flere internasjonalt, noen ved å dekke kostnadene fra egen lomme, andre fordi de i noen sammenhenger har fått innpass på profflag.

Norge burde også kunne sette sammen et meget sterkt seniorlag da flere spillere som er gamle nok til det fortsatt holder høy standard.

Så jeg spør bare: Hvorfor kan ikke målet være at Norge klarer å kvalle til alle tre klassene i VM 2019?

Sverige greide det i EM i fjor, de var med i alle tre klassene i Lyon i år. Og alle de svenske lagene gikk til sluttspillet med medalje i to av klassene som resultat!

Turneringen i Sandefjord vil bestå av to norske lag i hver klasse, damer og åpen klasse. Fra Nederland og Polen kommer lag i hver klasse som dermed blir på fire lag.

Den utenlandske motstanden blir i Sandefjord fra to av verdens beste bridgenasjoner. Så vidt vi kan se er det kanskje ikke de absolutte førstelagene de kommer til å stille med. Likevel, dette blir kvalifisert motstand! Både Nederland og Polen har en så god bredde i toppen at hver av de trolig kunne satt sammen mange lag hver som ville kunne kjempet høyt oppe i EM.

Norge stiller med spillere fra de respektive landslagstroppene. Espen Lindqvist – Boye Brogeland stiller ikke, de er etter det vi har bragt i erfaring opptatt på annet hold. Det er paret som vil være ankerparet for det norske landslaget i åpen klasse i 2018, og trolig i flere år fremover. De har imidlertid allerede etablert seg i verdenstoppen, og de får atskillig med matching ved at de deltar jevnlig i større internasjonale turneringer.

De norske lagene i denne landslagsturneringen blir:

ÅPEN KLASSE

For meg ser disse to lagene omtrent jevngode ut, og det er grunn til at begge lagene vil slå bra fra seg mot god utenlandsk motstand.

Unge Fredrik Helness får en ny sjanse til å ta på seg landslagstrøya

DAMEKLASSEN

Også i dameklassen har de satt samen to ganske jevngode lag med en mix av erfaring og ungdommelig pågangsmot. Det skal bli spenndende å følge med turneringen, og selvsagt vil det bli rapporter her i bloggen. Det er dessuten planer om å få overført fra turneringen på BBO.  

Mer informasjon om denne landslagsturneringen finner du på NBF sin side, her.

Landslagsspillerne, både de norske og de utenlandske som deltar i denne turneringen vil også delta i lagturneringen Jotun Bridge Open Teams rett etter landslagsturneringen. Mange andre norske elitespillere har allerede meldt seg på. Dette blir en ypperlig anledning for andre turneringsspillere til å bryne seg mot den ypperste eliten!

Mot slutten av parfinalen gikk det ganske tungt for Tor Bakke og Jon Sveindal fra Bergen, og det kunne se ut som om det som lenge hadde virket som en sikker medalje skulle glippe.

Det var kampen om bronsen som ble mest spennende da Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen var i ferd med å sikre gull, og Svein Gunnar Karlberg-Kurt Ove Thomassen hadde et bra grep om sølvmedaljen.

"Etter at det hadde gått tung lenge i siste sesjon ble det gli i aller siste spill", forteller Jon Sveindal. Da satt han syd som giver og N/S i sonen med:

Etter to passer åpnet Bakke (nord) med 1 grand (15-17), og nestemann doblet. Sveindal passet, og vest sa 2 ruter. Det gikk pass-pass tilbake til Sveindal.

Hva ville du meldt?

Jon Sveindal: "Vi trengte poeng. Så jeg la 3 grand i disken".

Det ble en innerblink:

Øst hadde et vanskelig utspill og valgte en liten ruter. Bakke hadde ingen problemer etter østs "avslørende" dobling og tok de svarte kuttene riktig vei. Like etter hadde han fem stikk i hver sortfarge, og tolv stikk ialt. Pluss 690 ga delt topp (+25) med ett annet par. Bronsen var sikret!

Og det var helt riktig at de trengte poeng, for før det siste spillet var Fred Arne Moen-Jan Erik Olsen forbi bergensparet, og Geir Brekka-Tom Anders Høiland snuste også på 3.plassen. Men om øst hadde spilt ut hjerter ess og forsvaret hadde klart å ta fire hjerterstikk ville likevel Bakke-Sveindal med + 600 på dette spillet kapret bronsen (3 grand med ni stikk ville gitt +19).  

Ps. Ett enkelt spill beviser ingen ting, men øst sin aksjon er kanskje ikke så bra? I dette spillet var det ikke vellykket å doble i alle fall. Det er ganske mange eksperter som mener det ikke er noen god strategi å doble i andre hånd mot en sterk grand når man sitter med 15-16 balanserte. Enten bør det være en sterkere balansert hånd, eller 15+ med en bra farge. Vel, denne gangen førte doblingen til at Sveindal ble fristet til å melde den harde utgangen bl.a. fordi han var klar over makkeren vet hvor alle honnørene sitter, og akkurat det utnyttet Bakke. Uten doblingen fra øst er det langt i fra sikkert spillefører får så mange stikk i grandkontrakt. Nesten halvparten av N/S parene gikk bet i dette spillet, noen få gikk faktisk bet i 1 og 2 grand, og ganske mange en eller flere bet i 3 grand. De som feilet det meste (tre stykker) gikk fire sonebet i 3 grand!     

Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen (Midt Trøndelag) holdt unna og vant parfinalen ganske kontrollert etter å ha ledet relativt klart siste halvdel av turneringen. Men marginen var ikke større enn at gullmedaljen kunne glippe om de hadde snublet og noen av utfordrerne avsluttet sterkt. Det skjedde ikke, og det unge paret vant med litt over 100 poeng (1,3%) foran godt spurtende Svein Gunnar Kalrberg - Kurt Ove Thomassen (Helgeland). Jon Sveindal og Tor Bakke (Hordaland) var fra start til mål i toppkampen, og vant til slutt bronsen. Helt mot slutten glapp nesten medaljeplassen deres da bl.a. Fred Arne Moen - Jan Erik Olsen (Rogaland) og Geir Brekka - Tom Anders Høiland (Vest Agder) presset hardt på. Med en god sisterunde sikret veteranene Bakke- Sveindal bronsen.

Slik så listen ut for de som kom på pallen:

Hele resultatlisten finner du her.

Populære medaljevinnere: Kari-Anne Opsal (t.v.) og Eva Flått flankerer medaljevinnerne i NM for par, f.v. Thomassen, Karlberg, Grude, Johansen, Bakke og Sveindal.

Med rundt 20 spill igjen å spille i parfinalen kan det se ut som Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen har kontroll på det, ledelsen de har i øyeblikket er ganske komfortabel. Men det er fortsatt nok poeng å kjempe om for de andre, og om lederparet stopper opp og ett av forfølgerne får til en pang-avslutning er det ikke sikkert gullmedaljene går til de to unge spillerne likevel. Nærmest ligger i øyeblikket Bakke- Sveindal som er ca. 170 poeng bak, og nokså nært dem ligger to-tre par til.

Her synes jeg lederparet fikk dårlig betalt.

Grude fikk meldt sine kort godt, og siden Johansen etter 3 spar fra nord visste om 6-5 hånden hos makkeren meldte han 4 spar. Det var toppkontrakten, ti stikk og +420.

Merk at Ø/V vinner ti stikk i hjerter- eller kløverkontrakt. En ekstra oppside ved å stampe i 5 kløver eller hjerter er at N/S kanskje går på til 5 spar. Hvis øst i stedet for innmeldingen 1 hjerter klinker til med 2 grand (minst 5-5 i de to laveste umeldte) over nords 1 ruter ser vest den formidable tilpasningen, og kan kanskje hvis han er tøff nok melde på femtrinnet i sonen? 

Vel, lederparet fikk altså +420, men det var ikke så god butikk. Det ga faktisk - 4,3! Det var fordi flere Ø/V-par hadde doblet N/S sin utgang med 590 som resultat. 

Etter 126 spill, 33 gjenstår, har Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen (Midt Trøndelag) fått opp en bra ledelse i parfinalen. De ligger 217 poeng foran Jon Sveindal-Tor Bakke (Hordaland). En topp-bunn sving er på 52 poeng. På tredjeplass etter to dagers spilling ligger Asbjørn Kindsbekken-Jan Roger Strømsvåg (Møre og Romsdal).

Selv om det som mange ganger tidligere nevnt i parturnering deles ut like mange poeng i småspillene som i slemmer og utganger, ser vi gjerne oftest på de store spillene likevel. Her et spill fra lørdagens spilling i Stavanger, hvor meldeteknikk og vurderinger var avgjørende.

Vest åpnet over alt med 1 spar. Noen steder gikk nord innpå med 2 kløver, men det ble i så fall alt N/S sa i meldingsforløpet. Øst melder hjerter, vest gjenmelder sparfargen. Nå er kanskje 4 kløver fra øst en god melding? Det er Splinter og viser kortfarge i kløver. Det passer godt for vest. Han bør gjøre et initiativ. Noen turde ikke å si 4 hjerter da de antagelig var redd for at makkeren skulle tro det var forslag til kontrakt siden hjerter var meldt. Og noen få av de som etter denne starten bare sa 4 spar hørte faktisk makkeren passe på det, og de spilte i utgang med tretten stikk! Mer vanlig var det at Ø/V i alle fall karret seg til 6 spar.  Å notere 1460 for 6 spar med tretten ga -1 til Ø/V.

Hvis vest tar det siste initiativet mot slem og spør om Key Cards i mangel av noe bedre å gjøre (ikke helt gunstig å spørre med en renons) så får han vite om spar konge og de to essene. Da vet han at alle nøkkelkortene er på plass, og at makkeren har singel kløver. Hvis vest så sier 5 grand som bekrefter at storeslem er mulig (lover at nøkkelkortene er på plass) får han 6 ruter fra øst - ruter konge. Da bør vest melde 7 spar. Kun fem par noterte seg for +2210 i 7 spar, og det fikk de +22 for.

Parfinalen avsluttes søndag ettermiddag.

Jeg tillater meg å være litt personlig i headingen til dette første blogginnlegget fra Parfinalen 2017 som spilles i Stavanger. Men jeg tror jeg har mange med meg i ønsket om at Jon Sveindal skal gjøre det godt i denne turneringen.

Jon Sveindal - en gigant både i norsk og internasjonal bridge

Mange vet at Sveindal har slitt, og sliter med alvorlige helseproblemer. Derfor var det langt i fra sikkert at han kunne dra til Stavanger for å delta i denne parfinalen som han hadde kvalifisert seg for sammen med Tor Bakke. Men han bet tennene sammen og deltar altså, med mye mer pågangsmot enn fysisk form!

Ingen kan være overrasket over å finne Sveindal-Bakke høyt oppe på en resultatliste. Denne gangen er det imidlertid av Sveindal en bragd bare å kunne delta, men så langt tyder alt på at spillingen også er av godt, gammelt merke.

Etter vel en tredel av finalen er unnagjort er det ungdommene Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen (Midt-Trøndelag) som leder. På 2.plass ligger det andre paret som har over 60% så langt, nevnte Sveindal-Bakke (Hordaland) som ledet store deler av dagen. Formparet Karlberg-Thomassen (Helgeland) som vant «alt» på Steinkjer forleden innehar 3.plassen etter 63 av i alt 159 spill.

Resultatene så langt finner du her.

Vi tar med et spill fra første dag.

Normalkontrakten var 4 spar spilt av syd. Vanlig utspill var ruter 10 etter at øst hadde åpnet med 1 ruter. Det ser vanskelig ut å få fatt i overstikket. To hjerter kan nok stjeles hos nord, men idet A-K i ruter tas for å kaste unna to kløver trumfer vest og frir seg med hjerter. Idet øst kommer inn på trumfesset over kongen (ingen flere trumf hos nord) spiller han ruter, og vest får uppercut for trumftieren – forsvarets tredje stikk. Noen stjal en hjerter i andre stikk og kastet hjerter 10 på ruter ess, så kløver mot hånden. Hvis øst stikker den og spiller trumfesset fulgt av ruter får også forsvaret tre stikk, vests spar 10 vokser opp til stikk. Men i den situasjonen ble det spilt mer kløver fra enkelte, og mer hjerter fra noen andre. Da ble det elleve stikk, noe som skjedde ved åtte bord (av 27), og N/S fikk +19 for +450. Det vanligste var +420 som ga akkurat middels. Lederparet satt mot 4 spar med ti stikk. Sveindal-Bakke noterte +450 for +19, mens treerne spilte mot et av de fem parene som gikk bet i 4 spar, og det ga +22 til Ø/V.

Merk at med for eksempel kløver ut til esset og et ganske naturlig skift til spar ess og mer spar bør det bli elleve stikk. Spillefører har da ti sikre (5+2+2+1), og idet han tar alle sparstikkene og kløver kongen blir øst skviset i ruter og hjerter.

Da er det like før det braker løs i Stavanger, NM for par!

Tipping, historikk og slikt er det blogg-kollega Nils Kåre Kvangraven som er stor på (les i hans blogg om det: kvangraven.no). Her skal jeg bare komme med et vinnertips, og det blir fjorårsvinnerne Øyvind Saur og Jon Aabye. Det er ikke ofte samme par vinner to år på rad, men i år tror jeg det skjer.

Fra arrangøren har jeg blitt bedt om å publisere følgende info til parfinalistene:

"Vi vil ha en ekstra service for spillerne, og har leid inn en minibuss. Vi kjører kontinuerlig fra flyplass til hotel fra torsdag, ca.18.00 og utover kvelden. Bussen vil stå vis a vis scandic hotel på flyplassen, på parkeringsplassen. Ta til høyre når en kommer ut av ankomsthall. Ca 100m til scandic hotel, og på andre side av veien står bussen, merket "bridge NM". Telefon til sjåfør Odd, er: 48348236. Vi vil også ha en egen betjent bridgeresepsjon på hotellet, der deltakere får program/bulletin/spillstensiler og generell info."

Å ha orden i systemet og nyttige meldeavtaler er av og til poenggivende. Mens vi venter på at parfinalen starter i Stavanger til helgen gjør vi et lite tilbakeblikk til turneringen i Molde nylig, og den fine storeslemmen vi fortalte om i et tidligere blogg-innlegg. Hvordan melde den med styring?

Kun tre par fant frem til 7 ruter, ett av de var paret som kom nummer 3 i turneringen, Øystein Filpingdal-Ole Jonny Tøsse. Ole Jonny har fortalt meg hvordan det gikk til. De fikk melde i fred, og slik gikk meldingene der Heimdal-paret satt Ø/V:

Makkerparet har nylig begynt å spille med 2-over-1 som utgangskrav, og det endrer enkelte varianter i de videre meldingene. En av avtalene deres er at om det går 1 i major - 2 i minor, så 4 hjerter fra åpneren så viser det støtte i minoren, en sterk hånd og renons i hjerter! Ved frokostbordet så Tøsse dette i "systemblekka" og tenkte: "ooops, her er det nok mulig å ende opp i 4 hjerter på 0-3 tilpass". Men da han nevnte varianten for Fiplingdal husket han også denne spesifikke avtalen. Så kom sannelig et spill hvor dette var superviktig. Østs 4 hjerter er altså renons. Resten var nesten plankekjøring via 4 grand - Key Card - og da øst viste 3 (eller 0) Key Cards gikk vest på med 5 grand som var storeslemsinvitt (viser at alle nødvendige Key Cards er på plass og trumfen er i orden). Øst viste kløver konge med 6 kløver, og vest kunne melde 7 ruter vel vitende om at den måtte være nedlegg.  

Samtidig som et norske damelag gjorde det skarpt i en den åpne, internasjonale turneringen Vilnius Cup (se tidligere artikler) ble Young Chelsea Ladies Teams arrangert i London i helgen. Tre norske lag deltok blant de 16 lagene. Det er glimrende, de norske må ut å konkurrere for å heve standarden!

Et lag som kalte seg The Weak Link hadde kanskje ikke noen weak link, for de vant i alle fall turneringen! Best av de norske ble et lag som bestod av Gunn Tove Vist, Ann Karin Fuglestad og Sølvi Remen sammen med skotske Paula Leslie. De kom på en respektabel 5.plass.

Hyggelig var det også at de yngste norske jentene (Thea Hove Hauge, Agnethe Hansen Kjensli, Katarina Ekren og Thea Indrebø) spilte over middels i dette feltet, og det holdt til 8.plass.

Hele resultatlisten finner du her.

Molde BK sin storturnering ble avviklet i helgen. Arrangøren slet litt med å få mange påmeldinger til turneringen som for noen kunne vært en fin oppvarming foran parfinalen neste helg. Men det kom da til slutt 37 par til start.

I toppen ble det jevnt, og til slutt var det Johnny Holmbakken-Stein Bjerkset (Lillehammer/Berkåk) som knep seieren noen få poeng foran Terje Lie-Ole Berset (Sandefjord/Sunndalsøra). Øystein Fiplingdal-Ole Jonny Tøsse (Heimdal) kom på 3.plass.

Alle spill og resultater finner du her.

I dette spillet ble meldeteknikk og system satt på prøve:

Nord passet de fleste steder (noen åpnet kanskje med Ekrens 2 ruter?), og etter standard system åpnet øst med 1 spar. Syd melder nok inn, flere steder kom 2 hjerter, svakt innhopp. På et vis hjelper det Ø/V litt, for når nå vest sier 3 ruter vet øst at det ikke kan være bare en firekorts farge som det jo kan være etter for eksempel starten 1 spar - 2 ruter. Nå sier nok nord 4 hjerter (minst), Det gjør det vanskelig for øst, men hvis makkerparet har 5 hjerter som Exlusion Blackwood i en sånn meldesituasjon så kan de kanskje finne storeslemmen. Vest viser ett Key-Card, og om det er det første svaret (ett stepp, 5 spar) så kan øst invitere til storeslem med 5 grand. Vest bør innse spar konge er et gullkort og har en sjanse bra til å kunne akseptere den invitten. Det er imidlertid ikke så lett etter så mye "bråk" fra N/S, og det viste seg også på resultatene. Kun tre par meldte 7 ruter, og to par var bare i utgang. Resten spilte 6 ruter med tretten stikk. Vinnerparet var i 6 ruter som ga -1, og toerne spilte i mot 6 ruter. Treerne, Fiplingdal-Tøsse var imidlertid ett av de tre som fant frem til den fine storeslemmen.