Fra torsdag 11.november til og med lørdag 13. spilles European Champions Cup i Pezinok, Slovakia. Dermed vil internasjonale turneringer face-to-face være tilbake for fullt.

                        EUROPEAN CHAMPIONS CUP

(foto: EBL)

Det skal i denne turneringen spilles 10 spills kamper i grunnspillet, alle mot alle (12 lag) før det blir semifinale og finale.

Feltet ser ut til å bli råsterkt da alle tolv landene som sender lag er kvalifisert/høyt seedet i europeisk bridge. Dette blir på mange vis tøffere enn et normalt EM hvor det deltar flere land, og en del noe svakere bridgenasjoner.

Nederland har med to lag da de er regjerende mestre (BC Onstein). Sveits stiller med Zimmermanns profflag som vant Europas VM-kvalifisering i august.

Norge stiller ifølge startlisten med de fire spillerne som vant lagfinalen forleden: Christian Bakke, Thomas Charlsen, Bjørn Olav Ekren og Ole Berset. I tillegg til dem har de fått med seg ett par til, Martin Andresen og Thor Erik Hoftaniska.

All informasjon om dette mesterskapet finner du her.

Er dette en god slem?

Nei, det er det definitivt ikke hvis en ser kun på kortene uten kontekst. Sparfinessen må gå og det må en god del mer til. Enten må spar sitte 3-3 med kongen i saks slik at to ekstra sparstikk godspilles, og det gir i så fall to kløveravkast, eller om det ikke lykkes er det en liten sjanse etterpå. Man kan finne esset dobbel (eller singel) i kløver på en av sidene.

Sparfinessen må gå bra. Etter å ha testet om sparfargen gir full uttelling og funnet ut at det gjør den ikke spilles enten kløver til kongen og liten kløver fra begge hender i håp om at han foran kongen har kløver ess og må på med det "på luft", eller liten til damen først hvis en tror han foran damen har esset (og det må altså være esset dobbel). Dette er alt for liten sjanse for å vinne slem til at den bør meldes. Og om ikke motparten melder vil de fleste havne kun i 4 hjerter, for eksempel etter 20-21 NT i åpning. 

Hva om han foran den sterke hånden åpner med 1 ruter? Da er han storfavoritt til å ha spar konge, det mangler jo kun 13 HP. Og han har kløver ess, så selv om spar ikke sitter 3-3 er kløver ess lokalisert så en vet hvilken vei en bør satse på esset dobbel. 

I en amerikansk lagturnering så kortene slik ut (da spillet forekom var det Ø/V som satt med kortene som tilsa en potensiell slem):

Noen steder der nord åpnet med 1 ruter og øst doblet opplysende hoppet syd til 3 ruter - sperr. Det er normalt en bra strategi for å sette press på motparten, men her ble det på en måte feil. Det "pushet" på et vis Ø/V til slem. Vest hadde til en frivillig 3 hjerter, og noen steder hoppet syd helt til 4 ruter fulgt av 4 hjerter fra vest. Da var det ikke annet en logisk at øst gikk på til slem. 

Det er selvsagt mulig Ø/V melder slem selv uten syds sperremelding etter åpning 1 ruter av nord. Det kommer an på hvor mye vest tar i idet han svarer på østs opplysende dobling.

Tre av tolv lag meldte slem og vant den. Resten spilte utgang.

Etter ruter konge i utspill må sparen testes først. For eksempel ruter til stjeling, spar til damen, spar ess og spar til stjeling. Hvis fargen hadde vært fordelt 3-3 ville det nå vært bare å forlange tolv stikk, ut med trumfen og gi bort for kløver ess (to kløver sakes etter hvert på sparen). Siden spar satt 4-2 måtte den siste sjansen prøves, å finne kløver ess dobbel. Og nå var det plutselig bra sjanse for å finne kløver ess dobbel hos nord, for han hadde allerede vist fire spar, fire-fem ruter og to hjerter.

Etter uttrumfing og testing av sparen spilles simpelthen kløver fra vest til kongen, så liten kløver fra begge hender. Esset kommer "på luft". Med kun en kløvertaper ble det en fet +1430 til notering som tre lag vant 13 IMP for. Med bet i slemmen ville det blitt 13 IMP andre veien - en sving på 26 IMP.

Om det var fortjent eller ikke å vinne denne slemmen? Hva vet jeg, men det er en viss sannhet i at enhver slem som vinnes er en god slem...

Kurt-Ove Thomassen har fått tildelt prisen for "Årets bridgeildsjel 2020".

Her fra "langt hold" føyer vi oss inn i den lange rekken gratulanter. Sjelden har en pristildeling vært mer fortjent!

Det er mange som gjør en god jobb når det gjelder rekruttering til norsk bridge. Ett navn har imidlertid i flere år nå vært i sentrum av dette gode arbeidet, Kurt-Ove Thomassen. NBF viste sin takknemlighet for Kurt-Oves fantastiske innsats ved å tildele han denne prisen. 

Prisutdelingen foregikk under JuniorCamp 2021 som Kurt-Ove har vært primus motor for. Camp'en på Lovund var for øvrig en kjempesuksess. 

Kari-Anne Opsahl holdt tale, og gruppen juniorer i bakgrunnen fikk æren av å dele ut selve prisen til en rørt Kurt-Ove Thomassen

Satsingen på rekruttering og å få barn og unge inn i bridgen er et enormt løft for norsk bridge og umåtelig viktig for bridgens fremtid. De som kjenner Kurt-Ove vet at det ikke stopper her. Det ryktes at han allerede har store planer for fortsettelsen.

Du kan lese mer om prisutdelingen og også se video av prisoverekkelsen og NBFs presidents tale i NBF sitt innlegg om saken, her.

Vi fortalte forleden her i bloggen et spill hvor den fargerike svensken Peter Fredin lurte hjem en vanskelig utgang. Laget hans vant til slutt turneringen, ALT NEW COMPETITION 8 som ble avsluttet før helgen. På vinnerlaget spilte norske Allan Livgård-Terje Aa.

Alt om denne turneringen finner du her.

Fra bulletinen sakser vi et fint spill (skrevet av Toine van Hoof) som kunne vært hentet fra boken om skvis.

Vincent Demuy (USA, opprinnelig kanadier) var i 7 kløver. Det er vel litt i overkant høyt, men siden øst har K-J i ruter er det bra muligheter for en skvis. 

Spillefører vant trumfutspillet og tok ut motpartens trumf. Så A-K i spar og en spar til stjeling som gjorde at kun en motstander (vest) stoppet sparen, nords spar 8 var nå en trussel mot han. Dessuten var det en bitte liten sjanse for at Q-10-9 satt tredje i spar, og i så fall ville spar 8 vært godspilt allerede. Men slik satt det ikke. Så en halvmeter med trumf, og før den siste kløveren så det slik ut:

På kløver 9 med avkast av ruter dame fra nord måtte øst kvitte seg med en hjerter for å holde ruteren. Da var det vest sin tur til å føle presset i neste stikk, og ruter ess gjorde slutt på han og. Han kunne kastet spar 10, men i så fall ville spar 8 gitt det trettende stikket. Så også han måtte kvitte seg med en hjerter. Da forsvant spar 8 fra nord, og hjerter ess, hjerter til kongen og hjerter 6 (eller hjerter 3!) ga det trettende stikket siden fargen nå satt 2-2.

I USA pågår kvalifiseringsturneringer for lagene som skal spille det planlagte VM i Italia i mars. I innledende runder spiller de på RealBridge (online), men sluttspill vil foregå face-to-face. I "Open" har de allerede gjennomført første runde som avgjorde hvilke åtte lag som skal spille KO-kamper om å få være USA 1. USA har jo som kjent retten til å stille med to lag i Bermuda Bowl. Vinneren av dette sluttspillet blir USA 1, de som taper en kamp har ett "liv" til og vil kjempe videre for å få retten til å spille mot taperen av USA 1-finalen for å avgjøre hvem som blir USA 2.

I øyeblikket foregår "grunnspillet" i mix-trials. Derfra tar vi med et spill fra søndagens spilling hvor mange fikk satt sitt system på prøve for å finne beste kontrakt. Men hva er engetlig beste kontrakt i praksis?

Syd åpner med 1NT slik de fleste spiller om de bruker 15-17NT. Vest går inn med 2 spar som viser spar + en minor. Hvordan er du og din makker sitt system over det? Kan N/S finne 5-3 tilpasningen i hjerter etter denne starten? Men så er det viktigste spørsmålet: er 4 hjerter så mye bedre enn 3NT her?

Dillemma

I den kampen jeg fulgte passet vest ved det ene bordet idet syd åpnet med 1NT. Nord hadde system (en "Puppet Stayman" variant) til å finne ut om det var 5-3 tilpasning i hjerter og endte i 4 hjerter. Vest spilte ut kløver 9. Hvordan ville du spilt denne utgangen?

Det er stor sannsynlighet for at utspillet er en singelton. Da går det sannsynligvis galt om vest får komme inn på trumfkongen siden det blir kløverstjeling om øst har en sparhonnør så han kan få komme inn for å spille kløver. Og det har antagelig øst, vest kunne jo godt ha valgt å spille ut sparhonnør fra A-K i den fargen. 

Det er en mulighet å spille hjerter ess og nok en hjerter. Men det hjelper ikke om vest har tre hjerter, og den spilleplanen blir helt grusom om øst kommer inn på hjerter konge dobbel og gir makkeren kløverstjeling. Sitter det slik går spillefører bet i en utgang han kunne tatt tolv stikk ved hjelp av en enkel hjerterfinesse! 

Ved bordet tok spillefører hjerterfinessen, men det ble galt da det satt slik:

Vest vant for trumfkongen i fargens første runde og spilte spar ess fulgt av spar til kongen, så kløver til stjeling - en bet. Å spille hjerter ess og nok en hjerter ville fungert. Vest får for kongen, men siden vest ikke har flere trumf kan ikke forsvaret få for mer enn AK i spar.

Beste utgang?

Var 4 hjerter beste utgang?

Tja, det kommer litt an på hvordan det sitter og hvilket utspill de velger...

Ved det andre bordet meldte vest inn 2 spar (spar + en minor) over syds 1NT. Nord visste ikke helt hva han skulle gjøre for å finne ut om det kanskje var hjerterutgang som var best, eller kanskje 5 kløver. Det avhenger av hva syd har i ruter som selvagt må være vest sin sidefarge. Etter lang betenkning sa simpelthen nord 3NT. 

Om Ø/V godspiller sparfargen har spillefører ni sikre (1+1+1+6).

Vest spilte ut liten ruter til damen og esset. Spillefører hadde kun åtte sikre (0+1+1+6). Ofte er det riktig å ta stikkene i langfargen og la dem svette, men det blir litt klønete her siden syd også må finne tre avkast. Spillefører gikk i andre stikk over til nord på kløver konge og tok hjerterfinessen. Går den er det tolv enkle stikk. Men vest stakk med hjerter konge og spilte spar til østs konge fulgt av ruter derfra. Nå blir det et spennende øyeblikk for syd hvis det kommer liten ruter fra øst og hun selv prøver ruter 9. Men øst må på med kongen, og da står resten (elleve stikk) om de ikke tar det andre sparstikk (i så fall ti stikk). I praksis spilte øst ruter 10 da han var inne, og spillefører kunne puste lettet ut - utgang til notering. 

En haug med barn og unge samt forelesere, arrangører og noen foreldre er på plass på Lovund, en øy på Helgemlandskysten hvor JUNIOR CAMP 2021 går av stabelen i helgen.

Det meldes om stor avktivtet, og selvsagt mye bridge. Allerede på båten utover ble kortstokken tatt frem!

Vi kommer tilbake med mer fra dette fantastiske opplegget, og du kan også følge med litt på det som foregår under "camp'en" på denne web-siden som er spesielt dette arrangementet. 

Det er Helgeland Juniorbridgeklubb som er arrangør. Klubben fortsetter dessuten med sin Norsk Real Cup på fredager. I går spilte 24 par, og til topps etter en voldsom avslutning gikk Trine Haug og Margrethe Vassøy. Her var det litt friske takter av vinnerparet, men det lyktes.

"Never argue with success".

Syd fikk et utspillsproblem:

Hva ville du spilt?

Det står vel mellom spar og ruter. Makkers farge er en regel. Egen farge, "longest and strongest" som det heter er en annen. Uansett, å treffe eller bomme utspillet er veldig ofte litt tilfeldig. Syd valgte å spille ut en liten spar. Det var feil, men det var ikke for sent for N/S.

Hele spillet så slik ut:

Ja, østs 1NT innmelding er litt tvilsomt med 14 poeng og 4-4 major. Fordelen med litt "på kanten" 1NT-meldigner er at styrken fortelles med det samme. Ulempen med disse kortene er at man risikerer å ikke finner en majorkontrakt som kan være tingen med kun en ruterstopper. Her førte innmledingen til at vest tok sjansen på utgang so i teorien ikke er særlig bra. Teori og praksis er imidlertid to forskjellige ting... 

Hvis det kommer ruter ut mot 3NT er det helt håpløst. Nord får godspilt fem ruterstikk. I tillegg har de to ess, altså tre sonebet! Det ville gitt N/S ren topp.

Med spar ut fikk spillefører litt pusterom, men hun måtte innom flere ting før det ville begynne å se særlig lyst ut.

Sparutspillet ble vunnet med kongen, nord kastet ruter 3. Nå ble det spilte kløver til esset og kløver til tieren og damen. Å spille kløveren slik er korrekt da det må gis bort ett stikk i kløver uansett, og å ta finessen med tieren gjør at det blir fire stikk i fargen selv om syd skulle ha QJ-fjerde.

Nord kom inn og hadde fortsatt sjansen til å få et god spill ved å skifte til ruter. Da får spillefører de fire kløverstikkene, for spar konge og ett stikk i ruter - fortsatt to bet. Det er lett å finne det motspillet med åpne kort, men husk nord ser ruter dame dobbel og aner ikke hva øst har. Om øst har for eksempel ruter konge tredje gir ruterskift spillefører to stikk.

Nord skiftet til hjerter. Da var endelig spillefører ovenpå og kunne vinne med hjerter knekt for så å fortsette med hjerter. Hun hadde nå minst 1+3+1+4 = 9 stikk, og det ble hva hun fikk idet nord vant andre runde hjerter og - litt for sent - skiftet til ruter ess og nok en ruter. 

Pluss 600 ga ren topp til vinnerparet.

Etter opplysende dobling av øst som var populært ved de andre bordene endte det de fleste stedene med delkontrakt i ruter N/S (+110), eller noen steder i delkontrakt i kløver/grand Ø/V som normalt ble vunnet.  

I forrige innlegg fortalte jeg et spill med svenske Peter Fredin i hovedrollen. Han er en kunstner ved bridgebordet. Det er selvsagt andre typisk kreative spillere i verdenseliten. Av nordmenn kan nevnes Boye Brogeland og Geir Helgemo. Fredin sin bok ble nevnt i forrige artikkel, og det er også skrevet bøker om de norske stjernene. Selv skrev jeg om Geir Helgemo da han var knappe 30 år ("Bridge i Helgemos verden", "Helgemo's World of Bridge" på engelsk), og senere har Brogeland sammen med David Bird gitt ut "Bridge at the Edge".

Dette er spillere som på samme måte som andre mer typisk "solide" verdensstjerner er veldig gode teknisk, men disse mest fargerike spillerene gjør ikke alltid det som forventes. Et kjennetegn ved denne typen spillere er at de tør gjøre det de tror på, selv om noe annet virker mer normalt å gjøre. Det må dog nevnes at de spiller tusenvis av spill gjennom et år, og det er viktig å være klar over at oftere enn man kanskje tror er det som skjer helt normalt.

For dere som lett blir veldig imponert av de mest kreative tingene er det viktig å advare litt. For de aller fleste lønner det seg ikke å forsøke seg på kreative aksjoner veldig ofte. Det vil det garantert bli lite poeng av! Å tilegne seg en generelt sett solid stil er det som vil gi mest poeng for 95% av spillerne. Men å tørre å ta en sjanse og kanskje få til et spesielt og artig spill av og til er selvsagt greit, hvis muligheten er god for det.

I dag skal du få se et spill jeg ble fortalt av en toppspiller, og han spurte «This is madness, right?».

Og det er det vel?

Døm selv når du får spillet presentert ligg lenger nede i denne artikkelen, er det fullstendig galskap?

Ishmael Del Monte er en proffspiller som bor i Las Vegas. Han er et fyrverkeri ved bordet, morsom å se på, neppe så enkel å spille med bestandig. Det er vel derfor han ikke akkurat er perlevenn lenger med noen av makkerne han har spilt med i USA, inkludert velkjente Zia, også en fargeklatt.

"Ish", kanskje ikke alltid like humble...

«Ish» som han kalles er opprinnelig fra New Zealand, men mange tror nok han er fra Australia hvor han bodde i en årrekke før han gjorde amerikaner av seg. Han kom raskt opp i toppbridgen som veldig ung i Auckland, og også internasjonalt sammen med Ashley Bach. «Ish og Ash» som de ble kalt vant det meste. I 1993 spilte de junior VM i Århus og møtte bl.a. det norske laget med bl.a. Geir Helgemo og Lasse Aaseng.

Lasse Aaseng spilte mot "Ish" i VM 1993

Å skrive om «Ish» er altså en oppfølger om kreative spillere, for han er en «Down Under’s Fredin». Jeg har aldri spilt med han, men var for et par år siden engasjert av en eldre australsk herremann på lag med «Ish» som spilte med en enda eldre australer (hans makker var godt over 90 år!). Det var et enormt styr fra start til mål, spesielt første dag. I de to første kampene hadde jeg og min makker to klinke middelslister og forventet omtrent uavgjorte kamper, men vi tapte den ene kampen 0-20 VP (med 70 IMP), men vant den andre med tilsvarende sifre, 20-0! Etter fire kamper ville ikke "Ish" sin makker spille mer, han hadde fått nok og ville dra hjem til Sydney. Vi var kun firemannslag og skulle spille en hel uke. Etter ydmyke forhandlinger ordnet det seg, og «Ish» holdt seg litt mer i skinnet i fortsettelsen. Men det var fortsatt fart og spenning ved deres bord.

I et spill meldte motparten 1S-2NT som Stenberg (Jacoby), og «Ish» meldte inn 3 hjerter med KQJ-fjerde i hjerter og helt jevn hånd, ingenting ved siden av! Det var selvsagt primært for utspillet, men fikk andre konsekvenser. Motparten hadde ikke gode nok avtaler for når motparten melder inn mot Stenberg. «Gamlefar» hadde esset tredje i hjerter og heller ingen ting utenom, men løftet til 4 hjerter – støtt med støtte! Nå trodde begge motspillerne at de hadde supertilpasning, for de satt begge to med tre må hjerter og trodde makkeren måtte ha singelton, kanskje renons i hjerter! Så de blåste ut i 6 spar hvor det var tre hjertertapere fra start. Meldingsforløpet var riktignok ikke helt over, for «Ish» sin makker tenkte lenge på om han skulle stampe i 7 hjerter. Men da han besinnet seg og lot dem spille den håpløse slemmen ble det for makker og meg et svært overraskende pluss-spill.

Galskap?

Det spillet du får i dag er fra US-Trials i forrige uke, uttakningsturneringen for USA sine landslag til VM i 2022. «Ish» spiller på lag DONNER, og de er med i kampen om å få representere USA idet åtte lag fortsatt henger med.

Du sitter vest med disse hyggelige kortene og er giver, N/S er i faresonen. Hva åpner du med?

Det kan se ut som et lure spørsmål, 1 ruter er vel standard med dette?

Ikke for «Ish», han åpnet med 1NT, 15-17!

Nord doblet (sterkt), og makker på østs plass sa 2 hjerter, overføring til spar. Det var ikke noen dårlig start med denne uortodokse grandåpningen. Meldingene fortsatte med at alle hadde noe de skulle ha sagt:

Syd sin dobling av 2 hjerter viste hjerterfarge. Da N/S var i 4 hjerter, og «Ish» hadde sett at makkeren var med til 3 spar tok han sjansen på 4 spar. Slik så hele spillet ut:

Å spille 4 spar doblet er vel ikke helt etter boka her, men ikke helt tullette. Det kan riktignok bli (minst) tre spartapere, to hjertertapere og en kløvertaper – sannsynligvis tre doblede bet. Og N/S har en bra sjanse i 4 hjerter. Og det skal spilles motspill først!

Motspillet startet dårlig, og så ballet det på seg.

Nord spilte ut ruter ess. «Ish» trumfet hos øst og spilte liten kløver mot den skjulte hånden, vest. "Grandhånden!"

Syd ante fred og ingen fare, vest hadde jo åpnet med 1NT! Så syd la liten kløver, kanskje hadde spillefører et valg med noe sånt som K-10?

Nei, den single kløverkongen vant stikket.

Så stående ruter (damen) med avkast av en hjerter fulgt av nok en ruter. Nord som nå var fri for ruter satte i trumfåtteren, og den ble stjålet over med nieren. Nå var spillefører nede på 3-3 i trumf, men han spilte likevel modig trumf! Nord vant med trumfdamen og spilte kløver til esset og stjeling hos vest. Mer stående ruter ble spilt, og nord trumfet med esset. Men da forsvant nok en hjerter hos øst. Disse kortene var igjen idet N/S hadde fått to stikk (to trumfstikk til nord):

Nord kunne ikke spille kløver og skiftet til hjerter til damen og esset. Nå hadde «Ish» full kontroll, han bare fortsatte med ruter og det eneste stikket N/S kunne få på dette tidspunktet var for syds trumfkonge. Idet røyken hadde lagt seg var det altså en uvirkelig +590 til Ø/V, en score som ikke finnes noen andre steder med slike kort. 

Det foregår fortsatt et stort antall online-turneringer selv om face-to-face bridge har kommet i gang igjen både i Norge og andre steder i verden. ALT-turneringene er populære også for eliten.

Akkurat nå deltar Terje Aa og Allan Livgård på lag i FREDIN i Alt New Competition – Event 8. Laget består foruten de to nordmennene av noen svensker med velkjente Peter Fredin i spissen, og en sør-afrikaner. Det har blitt utviklet et divisjonssystem med ned- og opprykk, og laget med de to norske spillerne er i toppdivisjonen. De ligger i øyeblikket på 2.plass. Alle resultater fra ALT-turneringene og mange andre turneringer finner du på bridgescanner.

Peter Fredin er en av de mest fargerike spillerne i verdenseliten. Han er selvsagt en veldig god spiller, men det mest karakteristiske med svensken er at han ofte gjør fullstendig uventede ting. Og han tør spille på det han tror på selv om det kan se veldig dumt ut de gangene det går galt.

Fredin: "Jag bara måtte..."

_________________________________ 

Her er et spill fra ALT-8 denne uken.

Vest har slik de spiller vist 20-21 NT, og 3 kløver var Stayman. Så vest har fire eller fem hjerter.

Ta nords plass som motspiller og forsøk å tenke logisk.

Du velger å spille ut den minste kløveren fordi du i øyeblikket er polsk (de fleste polakker spiller ut det minste kortet fra dobbelton). Om du spiller ut kløver 5 eller 9 spiller ingen rolle for poenget i dette spillet. Spillefører legger liten fra blindemann (øst), makker (syd) bruker tieren før spillefører vinner med kongen. Så kommer spar 7 fra den skjulte hånden, vest. Hva gjør du nå, og hvorfor?

Må, eller bør du ta for knekten?

En god måte å tenke på i slike situasjoner hvor du ikke vet hva den skjulte hånden har er å tenke på hva han logisk sett kan ha, og hva han må ha for at du MÅ ta det stikket du ser du kan ta med det samme. Da finner du av og til ut med ganske stor sikkerhet at «nei, det kan ikke spillefører ha, for med de kortene ville han ikke spilt slik». Å tenke på denne måten vil veldig ofte være nyttig, og som regel ganske trygt. I dette tilfellet må makker kunne stikke spar 10 hvis ikke spillefører har AKQ7 i spar! Det har han vel ikke må det være lov å tenke, ingen spiller vel syveren fra AKQ7 mot 109 dobbel i en sidefarge i trumfkontrakt?

Det kan se ut som om det er greit å få makker inn, og har han noe sånt som KQx i spar vil det ikke være så bra å hoppe på med knekten. Neida, det er vel nesten paranoid å suse på med spar knekt her?

Dette er logikk. Og jeg sa «tenk logisk». Men det er ikke alltid det holder med logikk når du spiller motspill mot Peter Fredin.

Idet den polske toppspilleren Kalita (nord) la liten spar fikk han seg et sjokk da bordets spar 9 vant stikket! Slik så hele spillet ut:

Fredin kan simplethen ikke stoppe seg selv når han ser slike muligheter. Dette må være en av årets mest sylfrekke varianter, liten spar fra hånden i andre stikk med denne fargekombinasjonen!

Spar 9 vant altså andre stikk, så spar til hånden og nok en stor spar med ruteravkast. Så tok han for trumfesset og spilte den fjerde sparen med avkast av blindemanns siste ruter. Syd trumfet og spilte stor ruter som ble stjålet hos øst. Så kløver ess som tok med seg nords nier, og da kunne han presse ut kløver dame mot trumf siden syd satt igjen med kun Q-3 i fargen. Kløver ble spilt, og da syd la liten (hjelper ikke å dekke) kastet Fredin ruter fra hånden. Nord kunne stjele med åtteren, men deretter fikk forsvaret kun ett stikk til i trumf som på det tidspunktet satt fordelt 1-1.

Med andre ord, i ett spill hvor det i utgangspunktet var to rutertapere og to trumftapere (en bet), fikk Fredin ingen rutertaper, men hele tre trumftapere! Det ga en fet +420 som var 10 IMP inn siden Aa-Livgård fikk tak i en bet i 4 hjerter.

Slikt er vakkert og artistisk. Men det er vel kanskje ikke riktig spilt i dette tilfellet? Med kløver ut har kontrakten gode sjanser uten å lure motparten. Det spiller ingen rolle for Fredin, han elsker sånt. Kun en spillefører utenom han vant 4 hjerter.

Lorenzini (Frankrike) fant en spilleføring som førte frem. Han fikk kløver 9 i utspill og dekket med knekten, syd måtte på med damen og vest vant med kongen. Nå hadde også han gode utsikter i kløverfargen, kløver dame kan senere presses ut mot trumf. Fortsettelsen var tre store spar med ett ruteravkast, så spar 7 til nords knekt og nok ett ruteravkast fra øst - taper på taper. Nord spilte mer kløver til esset. Så kløver 7, og da syd la liten fra Q-3 kastet spillefører en ruter fra hånden (det hjelper ikke syd å dekke). Nord trumfet og spilte ruter som ble stjålet av øst. Da spilte franskmannen simpelthen trumf til esset og stjal den siste ruteren, så trumf. Siden trumfen på det tidspunktet satt 1-1 ble det forsvarets siste stikk.

Godt spilt, men Fredin sin frekke vinnervariant var mye morsommere.

Hvis du har lyst til å lese mer om den sylfrekke spilleren og kanskje som gjøre som bokens undertittel foreslår, se "Inside the remarkable mind of Peter Fredin", bør du få fatt i hans bok som kom ut i 2018 (skrevet av Jeppe Juhl, with Peter Fredin):

Noe av det mest positive i forhold til bridge i disse covid-tider (positiv er jo egentlig fortsatt et hyggelig ord for de fleste av oss...) er at mange enkeltpersoner, klubber og bridgemiljø i Norge satser stort på barn og unge, på rekruttering.

Akkurat nå er det svært gledelig at JUNIOR CAMP 2021 snart vil gå av stabelen. Den vil foregå på Lovund, en øyperle med rundt 500 innbyggere på Helgenlandskysten.

Arrangementet pågår fra 24. til 26.september, og det er Helgeland Juniorbridgeklubb (HJBK) som står som arrangør.

Vi fikk noen kommentarerer fra primus motor og leder av juniorklubben, Kurt-Ove Thomassen idet han og mange andre er travelt opptatt med forberedelser.

Mye må ordnes på forhånd før det braker løs på Lovund

GeO: Alt klart før Junior Camp'en, Kurt Ove?

Kurt-Ove: Nesten, men puh, det er sannelig nok å gjøre på forhånd. Mye stress her nå. Men vi har fått enormt med hjelp fra bridgejuniorene på Lovund og «bridgeforeldre». Det er mange som bidrar til at dette skal bli en suksess!

Her er det medlemmer av HJBK, Andreas, Jannick og Joakim som står på for at det skal kunne bli junior-camp

GeO: Blir det mange deltakere?

Kurt-Ove: Det kommer til å delta 138 barn og unge. I tillegg kommer 35 bridgelærere og 20 andre voksne utover.

GeO: Er deltakerne fra deres eget distrikt?

Kurt-Ove. Nei, det vil delta barn og unge fra hele landet, fra Tromsø i nord til Lista i sør!

Innimellom stresset med forberedelsene forteller Kurt-Ove videre at interesse for bridge er nok for å kunne delta, det behøves ingen forkunnskaper. Deltakerne vil bli delt inn i fem nivå fra helt nybegynner til landslagsspillere/landslagsaktuelle. Fokus disse dagene vil selvsagt være på bridge. Det blir opplæring, jobbing med system osv., og også turneringsspilling. For deltakerne vil det imidlertid foregå mye annet moro på "fritida"!

En rekke av Norges (og verdens) beste bridgespillere med verdensmestrene Tor Helness og Boye Brogeland i spissen vil delta som lærere og forelesere. Her vil det bli mulig å lære noe av de aller beste!

Du kan lese mer om dette fantastiske arrangementet på Helgeland Juniorbridgeklubb og på en egen "Lovund webside" hvor det vil bli postet bilder, filmer, historier m.m.

Finalen i NM for klubblag er ferdigspilt, og Bergen Akademiske BK vant i år som i fjor. De spilte med samme mannskap i årets finale: Christian Bakke, Thomas Charlsen, Ole Berset og Bjørn Olav Ekren.

Norgesmestrene: Charlsen, Ekren, Berset og Bakke 

(bildet er fra bulletinen under fjorårets finale, men etter kun ett covid-år har de vel ikke blitt så veldig mye gamlere...?)

Det ble en spennende avslutning på søndag da siste kamp ble spilt. Det skjedde etter at det ble arrangert bankett lørdag på «Dampen» i Oslo. Banketten var etter rapportene en braksuksess med god mat (kokk), grilling, pianospilling og sang. I disse covid-tider er slikt supert for bridgefolket, en velfortjent og sårt tiltrengt oppmuntring. Men søndag morgen var det opp for å spille avslutningskampen.

Sunndalsøra BK var på forhånd en av medaljekandidatene i årets lagfinale. Alle de åtte lagene var for så vidt sterke nok til å ha ambisjoner om medalje, men likevel ble ikke rekkefølgen til slutt veldig overraskende. Det var kanskje litt overraskende at Sunndalsøra lå på topp før siste kamp med så god margin at de kunne sikret gull i mesterskapet selv med et lite tap i siste kamp. Og selv om det ble et større tap for lederlaget måtte en av utfordrerne få til en stor seier for å gå forbi.

Både Bergen Akademiske, Studentenes og TopBridge vant sine avslutningskamper klart. Bergen var nær full pott, og da måtte Sunndalsøra få fatt i 8-9 VP for å holde seg foran, et knepent tap ville holde. Deres eneste tap så langt i turneringen var med slike sifre, mot nettopp Bergen Ak. Men Stavanger BK (nr. 5 til slutt) ga sunndalingene kamp og lederlaget virket ikke så solid som tidligere i turneringen. Da andre halvrunde startet hadde Bergen Ak overtatt ledelsen. De var i ferd med å knuse sin motstander Sortland. Sortland ga imdilertid bedre motstand i begynnelsen av andre halvrunde, og samtidig fikk Sunndalsøra inn noen pluss-spill. Midtveis i runden lå de to lagene nesten helt likt, og på et tidspunkt var Sunndalsøra bitte litt foran igjen. Men mot slutten ble det en del IMP inn for Bergen samtidig som Sunndalsøra tapte terreng.

Til slutt var Bergen Ak 4,17 VP foran.

God spilling av Rogeir Paulsen, men det holdt "bare" til sølv

Sunndalsøra ble nr. 2, og selv om også sølvmedaljen var litt i fare mot slutten. De måtte hatt over 20 IMP til for å vinne, selvsagt noe mindre om det hadde blitt litt endring i den andre kampen. Så det lå og vippet en stund.

Man må føle med sunndalingene. Ulf Tundal har en haug med NM-titler. Roar Voll var med på klubbens vinnerlag i 2018. Men Jan Roger Strømsvåg («Festus») og Rogeir Paulsen har ikke vunnet lagfinalen før, og stort nærmere går det nesten ikke an å komme. "Sølv er nederlag" sa legendariske Kupper'n. Men er det alltid det? Jeg vil tro at sølvlaget ville vært fornøyd med den plasseringen hvis de hadde blitt tilbudt det på forhånd, men når det skjedde slik som det gjorde må det være bittert.

Gullmedaljen glapp, men Jan Roger "Festus" Strømsvåg er alltid like blid

Bergen Akademiske var de flestes favorittlag på forhånd. De var overlegne med samme mannskap i fjorårets finale. Selv om de slet litt mer i år viste de klasse mot slutten.

Studentenes BK og TopBridge var også i aller høyeste grad med i medaljekampen og med litt annet resultat i Bergen sin kamp også med i gullkampen selv om den mot slutten i realiteten stod mellom lagene som til slutt tok gull og sølv. Men både Studentene og TopBridge kunne godt ha kapret sølv. Studentenes som til slutt ble nr. 3 var kun 0,7 VP bak Sunndalsøra, og TopBridge på den triste 4.plassen kun 1,2 VP bak Studentenes BK.

På trondheimslagets bronselag spilte Kristoffer Hegge, Håkon Otieno Kippe, Lars Arthur Johansen, Tor Eivind Grude, Sverre Johan Aal og Petter Aulid Eide.

Best på butleren i årets finale ble Tor Helness-Martin Andresen (TopBridge).

Alle resultatene finner du her, og mer informasjon om det avsluttede mesterskapet på NM-siden, her. Dessuten finner du noen spill på Norsk Bridgepresse sin blogg, her.

Fra avslutningen av mesterskapet tar vi med dette spillet hvor Christian Bakke var den eneste som vant utgang.

Østs dobling viste spar, og vests dobling trekorts spar.

I Sunndalsøra mot Stavanger var det blitt kritisk nå for laget som kunne vinne gull. Etter å ha tapt ledelsen måtte de med fem spill igjen få inn noen pluss-spill. Dette var en mulighet. Voll skulle spille 4 hjerter, og det handlet slik motspillet gikk først og fremst om trumffargen. Spar 10 kom ut til esset, og vest fortsatte med spar 8.

Vanlig spill med slik trumf er esset og liten til damen. Det er plass til hjerter konge hos øst. Et alternativ er å spille på kongen hos vest, og at den er dobbel (må spille esset og liten fra begge hender). Det er imidlertid en tredje variant som ville lyktes i dette tilfellet, intrafinesse!

Voll spilte hjerter ess og mer hjerter, og det kan neppe kritiseres med den informasjon han hadde. Men da ble det to hjertertapere, en rutertaper og en spartaper - en bet.

Ved det andre bordet fikk Strømsvåg-Paulsen som Ø/V, og det ble en bet. Spillet ga derfor - 4 IMP, mens om 4 hjerter hadde blitt «tryllet» hjem ville det blitt + 9 IMP. Det ville imidlertid ikke vært nok til gull selv om de da ville vært ubehagelig nære vinnerlaget.

Og for vinnerlaget «tryllet» Bakke hjem 4 hjerter, dog med litt annen informasjon. Underveis hadde Ø/V meldt og støttet ruter, og over 3 hjerter foreslo vest 3NT.

Da Bakke til slutt var i 4 hjerter fikk han motspillet han trengte for å vinne kontrakten. For Ø/V kan bete 4 hjerter for egen maskin med spar 10 i utspill som øst valgte. Vest vinner med spar ess og kan skifte til sin single kløver. Så sørger vest for å komme seg inn i trumf mens han fortsatt har en trumf, og han kan spille inn øst i ruter for å få kløver til stjeling, betestikket. Men vest vant med spar ess og tok for ruter ess. Da var forbindelsen brutt mellom øst og vest, og det handlet om trumfvalget.

Bakke plasserte kortene riktig og spilte på intrafinessen siden vest måtte ha trumfkongen på grunn av sin 3NT-melding underveis.

Da Bakke kom inn i tredje stikk spilte han liten trumf fra nord og la nieren fra syd. Vest stakk med knekten. Idet spillefører var inne igjen hos syd dro han hjerter dame som tok med seg kongen og østs tier – kun en trumfaper!

En verdig avslutning for en verdig norgesmester, og det er det ingen tvil om at de tre andre på vinnerlaget også er.