Det er viktig å ikke gi opp selv om et spill starter dårlig. Dette gjelder både når du er spillefører og motspiller.

Du har vel sikkert hørt denne: "Jeg ga opp etter utspillet".

Her er et bra eksempel fra en treningskamp hvor det var alt for tidlig å kaste inn håndkledet. 

N/S meldte ikke på noen måte dumt her, men de havnet utgangen 4 spar som i utgangspunktet er helt håpløs. Etter 1 ruter – 1 hjerter og 1 spar fra åpneren inviterte nord til utgang med sine 11 poeng. Syd hadde 14, riktignok noen rustne kløverhonnører, men fin ruterfarge. Så han la på til 4 spar.

Der er det som du ser to sikre trumftapere og to tapere i hjerter, og det kan ofte være en tredje trumftaper også. Ideelt burde de spilt 2 spar! Eller, når man ser alle kortene kunne de vært i 3NT. Det er ikke lett å finne med 4-4 tilpasning i en majorfarge og en dobbelton på den ene siden, to dobbeltoner på den andre. Men i grandkontrakt er det åtte toppstikk i minorfargene og må bli ett stikk til - det niende - i enten hjerter eller spar.

Selv om det er bet rett ned i 4 spar er som kjent ikke spillet over før det er over! Vest skulle spille ut og kan ikke kritiseres for å spille ut kløver 10. Da fikk spillefører en sjanse til å bli kvitt en hjerter, og han tok runder kløver med det samme, fra syd forsvant en hjerter. Det lysnet litt.

Så trumf fra nord, og trumfen satt jo snilt. Det ser et lite øyeblikk ut som om det etter denne starten kan bli kun to trumftapere og en taper i hjerter.

Øst var frustrert over makkeren som hadde bommet utspillet. Det er da det er fort å følge opp med en feil, men det er ikke alltid over selv etter et uheldig utspill!

Utspill er temmelig tilfelidig. En utspillsbom kan ikke så ofte kalles feil, og det kan godt være utspillerens makker som blir avgjørende senere. Etter den uheldige starten for motspillerne stakk øst den første sparen, og med et misfornøyd grynt tok han for den andre trumfhonnøren før han fridde seg med ruter. Dermed kunne syd ta ut vests siste trumf med damen og forlange resten, ti stikk og +620.

«Men…», prøvde vest.

Øst avbrøt og sa: «Jeg ga opp etter det elendige utspillet ditt».

Men at Ø/V fikk dette svake resultatet var 100% den småsure spilleren på østs sin plass sin skyld. For kontrakten var bet selv etter den starten, på to forskjellige måter. Man må spille «til fløyta går»!

Idet øst er inne på sin første trumfhonnør kan han se at om vest har ruterstikk kommer det til dem uansett på et tidspunkt. Hvis de har ett hjerterstikk nå så har de det nå eller senere, men om de skal kunne bete 4 spar med kun ett stikk i hjerter og trolig ingen ruterstikk må de få mer enn to trumfstikk.

Betevariant 1: Øst bør skifte til hjerter mens han har trumfesset i behold. Vest stikker med kongen og kan fortsette med hjerter til knekten, esset og stjeling. Spillefører går antagelig over på ruter knekt og spiller trumf. Øst vinner det stikket og kan spille nok en hjerter som gir trumfhøyning for spar knekt. Forsvaret går ett stikk i hjerter og tre i trumf - en bet

(Øst kan også spille hjerter ess og nok en hjerter idet han er inne på den første trumfhonnøren.)

Betevariant 2: Dette er vel den mest elegante betevarianten. Idet øst er inne på trumfesset spiller han hjerter til vest sin konge. Vest kan i stedet for å spille nok en hjerter også fortsette med en fjerde runde kløver til trippelrenons! Da må øst trumfe med esset idet disse trumfene er igjen:

Vest som er den eneste som har igjen kløver spiller altså en fjerde runde kløver, og øst trumfer med esset! Spillefører kan bare sitte å se på. Da blir vest sittende med J-3 bak syds Q-10 i trumf, og vest har plutselig sikkert trumfstikk, forsvarets fjerde stikk.

Vests sitt utspill (kløver 10) var helt naturlig. Med åpne kort går det dog an å få tak i to bet i 4 spar med hjerter konge i utspill. Forsvaret tar to stikk i den fargen, og en tredje runde hjerter gir vest trumfhøyning for knekten. I tillegg til de to hjerterstikkene Ø/V i så fall får med seg får de tre trumfstikk.

I VM-kvalifiseringen var det høyt nivå. Likevel så vi flere eksempler på at sterke makkerpar bommet i "Blackwood-stiuasjoner". Det ble meldt storeslemmer med ett ess borte. Vi så lilleslemmer hvor det manglet to ess. Dessuten ble det meldt slemmer hvor det manglet ett ess og i tillegg var trumffargen for svak så det ble en taper der også.

Vi skal i dag se på en situasjon hvor et problem kan oppstå for den som ønsker å vite om antall ess (nøkkelkort).  

I moderne bridge brukes mange forskjellige varianter for spørsmål om ess, eller nøkkelkort (Key Cards), ikke bare gode, gamle Blackwood.

Ved hjelp av Key Card Blackwood får man vite om det mangler to ess (to nøkkelkort inkludert trumf konge), og også om trumf dame mangler. Hvis trumfen sannsynligvis vil gi en taper fordi trumf dame mangler bør man ikke melde slem hvis det også mangler ett nøkkelkort. Dette blir ikke noe problem om den som svarer på Key Card BW har to nøkkelkort, for da fortelles direkte om han også har trumf dame. Hvis derimot svaret er 5 kløver eller 5 ruter forteller det ikke om han har trumf dame. Hvis det kortet må være på plass og han som spør ikke har det selv kan han som regel spørre etter trumfdamen med fargen over svaret på 4NT. Et problem som kan oppstå når hjerter, ruter eller kløver er trumf er at svaret som viser ett nøkkelkort (eller null, avhengig av avtale) på 4NT er i fargen rett under trumfen. Da er det ikke noe «stepp» ledig under trumffargen på femtrinnet, og en får ikke spurt om trumf dame og stoppet i 5 hvis det kortet er nødvendig for lilleslem.

Vi tar med et eksempel for å tydeliggjøre dette dilemmaet:

Syd åpner med 1 hjerter (femkorts farge).

Hva slags system man ellers bruker spiller ingen rolle for dette, det nevnte problemet kan oppstå av og til uansett. Her tenker vi oss at N/S spiller med Stenberg 2NT (støtte, utgangskrav) som svar på 1 i majorfarge, og at åpnerens 3 ruter over 2NT simpelthen viser singelton. Uansett hvordan strukturen er over 2NT vil nord bli veldig optimistisk hvis han får vite om singel ruter hos syd!

La oss si meldingene for eksempel går:

Mange ville sikkert gått rett i Key-Card med nord sine kort idet de får vite om singel ruter hos syd, men det er irrelevant for det vi her ser på.

Merk at noen bruker såkalt 0-3-1-4 som svar (som i vårt eksempel), andre såkalt 1430, dvs. det laveste svaret viser 1 (eller 4) nøkkelkort. Det problemet vi her ser på kan oppstå med begge variantene så lenge svaret på 4NT er i fargen rett under trumffargen.

Svaret på 4NT gir i dette tilfellet ikke noen ledig melding under 5 hjerter til å spørre om trumfdamen, og han som spør vet ikke om syd har det kortet. Derfor kan det være riktig å stoppe på fem-trinnet, men slem kan være opplagt andre ganger.

Nord vet at det mangler ett ess, trolig ruter ess. Derfor må trumfen være uten taper om slem skal være bra nok. Så her må han gjette. Melder han 6 hjerter kan det godt være det er en trumftaper i tillegg til det esset de mangler. Men hvis syd har A-Q i trumf er det en kanonslem.

Det kan for eksempel se slik ut:

Eksempel 1

I dette tilfellet må hjerteren sitte 2-2 for at slam skal stå. Det er en 40% sjanse, litt for lite til at slem bør meldes.

Riktignok kunne syd hatt hjerter knekt, og da ville prosent-sjansen for slem vært noe høyere. Og slem må være bra om syd har hjerter dame, så å ta sjansen på slem i dette tilfellet er ikke så forferdelig galt. Det er ikke poenget her. Andre ganger kanskje man har kun åtte trumf til sammen, og i så fall kan slem være sjanseløs om trumf dame mangler, en god slem om makkeren har det kortet. Så slik meldingene går er og blir dette å ta en sjanse.

Det kan også se slik ut:

Eksempel 2

I begge eksemplene har nord de samme kortene, og syd har 12 poeng og samme fordeling både i eksempel 1 og 2. I det første eksempelet er ikke slem bra nok til at den bør meldes. Her er slem opplagt og bør meldes. (6 hjerter går i dette tilfellet kun bet om det er 4-0 sits i trumf.)  Dette blir altså ren gjetting med vanlige avtaler.

Problemet kan imidlertid løses ganske enkelt. Man kan avtale at 4 spar er Key Card BW hvis hjerter er trumf (og også om ruter eller kløver er trumf). Svarene er etter vanlig skala, men de kommer ett stepp lavere. Det gir mer rom for han som spør.

Hvis det er avtalen, vil nord i meldediagrammet si 4 spar som spørsmål om nøkkelkort i stedet for 4NT. Svaret blir i så fall 5 kløver - ett nøkkelkort. Da kan nord spørre etter trumfdamen med 5 ruter.

I den første varianten blir svaret «Nei», og de stopper i 5 hjerter.

I den andre varianten blir svaret «Ja», og de melder den fine slemmen.

En advarsel: Å bruke denne varianten må huskes. Det behøver dog ikke være så vanskelig siden 4 spar ikke kan være spillemelding når hjerter (eller en minor) er avtalt som trumf.

Det kan imidlertid bli litt farlig i andre meldesekvenser hvor det er litt mer uklart og kanskje spar er meldt naturlig underveis. Det blir ikke særlig bra om han ene passer fordi han tror 4 spar er forslag til kontrakt, og han andre mente det var Key Card med hjerter som trumf. Eller motsatt! Derfor må det for sånne sekvenser diskuteres hvor grensen går og i hvilke tilfeller 4 spar er naturlig. Litt skummelt…

Derfor er tipset for de som ønsker å innføre dette at de i alle fall i første omgang begrenser bruken av 4 spar som Key Card BW til situasjoner hvor trumfen er avtalt 100 % til å være hjerter, ruter eller kløver.

Da NBF Troms og Ofoten arrangerte KM for par og kvalifisering for NM for par – Parfinalen – var det Nicolai Heiberg Evenstad og hans far Stian Evenstad fra Sørreisa BK som gikk til topps. Nicolai er 13 år!

Pappa Stian forteller at han er veldig stolt. Han har selv spilte mange finaler, men innrømmer at dette nok er det største.

«Det må innrømmes det kom en liten tåre i øyekroken etterpå», forteller en stolt pappa.

Å komme seg til parfinalen har i alle år vært noe av det alle bridgespillere drømmer om. Å klare det i ung alder er ikke mange forunt, og mange bra bridgespillere går gjennom et helt bridgeliv uten å klare det.

Nicolai har allerede i noen år nå vært med i det fine juniormiljøet i Norge. Triumfen i helgen er nok et eksempel på den fine utviklingen det er i norsk bridge når det gjelder unge spillere. Det er på alle nivå, med veldig god jobbing av juniorklubber osv., og vi ser også stadig flere tilfeller av at noen av de yngre gjør det skarpt på høyt nivå. Vi har også sett at Tor Evind Grude og Christian Bakke har befestet en plass i internasjonal topp bridge. Bakke var foressten selv en av de yngste parfinalister i Norge da han debutert i parfinalen som 15-åring. Geir Helgemo var også veldig ung da han første gangen var med i NM for par. Espen Lindqvist og andre var heller ikke særlig gamle. Såvidt jeg har fått med meg ble det sagt at Ivar Syvertsen fra Hedemark var tidenes yngste parfinalist da han deltok i 1989 som 14-åring.

Nicolai (13) klar for parfinalen!

Nicolai som altså kun er 13 år er likevel trolig den aller yngste som har kvalifisert seg, men jeg har ikke fått bekreftet det 100% (skulle noen ha annen informasjon vil jeg med glede publisere det).

Førsteplassen i KM var foran en rekke svært erfarne ringrever. Pappa Stian forteller at om det ikke var så mange spektakulære spill i KM var det mye solid bridge. Vi tar med et par eksempler på god bridge av unge Nicolai.

I dette første spillet handlet det om å spille med oddsen, og det var også et godt parturneringspoeng. Syd har en marginal åpning med 11 poeng. Det er litt et stilspørsmål. Jeg har imidlertid sansen for at Nicolai åpnet. Det er fine honnører som er i fargene hans. Dessuten har han «bossfargen», spar.

Etter at det startet med 1 kløver fra Nicolai (syd) og 1 hjerter fra nord som viste 4+ spar (kløverføringer) ble til slutt kontrakten 4 spar spilt av 13-åringen. Han fikk hjerter dame ut fulgt av to runder hjerter til, den siste trumfet av syd. Etter å ha tatt ut trumfen (satt 3-2) og tatt en vellykket ruterfinesse underveis var det ti sikre stikk. Det kokte ned til at han måtte velge mellom å ta kløverfinesse for overstikket, eller sikre utgangen og legge seg på ti stikk. Det er nemlig en fare forbundet med å ta kløverfinessen mot slutten, for syd har jo blitt fri for trumf. Ryker finessen blir det bet, for han blir låst inne hos nord og får ikke for kløver ess.

I lagkamp ville det vært for farlig å satse på elleve, men i parturnering må man av og til satse på det man tror på! Og det er med oddsen at øst har kløver dame. Mot slutten visste nemlig Nicolai at øst måtte ha kløverlengden (vest hadde vist fem ruter), det var omtrent helt sikkert at han hadde femkort. Da er det klart med oddsen at han med fem kort i fargen har et bestemt kort (her: kløver dame) i stedet for han med bare to kort.

Og slik satt det:

Nicolai tok kløverfinessen og noterte +650 for elleve stikk. Det ga 60%, mens å legge seg på ti stikk ville gitt 25%. Det er slik man vinner parturneringer!

I det neste spillet handlet det mye om kortvurdering. Åpnerens andre melding kan diskuteres. Nicolai satt med:

Med dette åpnet de aller fleste på vests pass med 11 poang. Nicolai sa 1 kløver og hørte 1 ruter som viste 4+ hjerter fra Stian. Hva ville du meldt nå?

Mange sa 2 hjerter, åpneren har jo kun 11 poeng. Men er denne hånden verd så lite når han vet makkeren har minst firekorts hjerterfarge?

Spesielt om det er lagkamp bør åpneren være optimistisk med disse kortene som i denne konteksten har steget mye i verdi, kanskje til rundt 15 poeng. I parturnering er det litt tøft å si noe mer enn 2 hjerter, men Nicolai var optimistisk. Det har mye for seg spesielt siden han og faren har på repertoaret såkalt mini-splinter, dvs. hopp til 3 ruter for å vise en hånd verd 3 hjerter med singelton ruter. De kan fortsatt stoppe i 3 hjerter. Slik minisplinter er en veldig beskrivende melding som gir svareren gode muligheter til å vurdere godt både om det er på utgang- og slemnivå.

Over Nicolai sin 3 ruter - minisplinter - sa Stian (øst) 4 ruter som var gjentatt overføring. Nicolai avsluttet med 4 hjerter.

Dette ble en hardmeldt utgang. Nord spilte ut en sparhonnør. Om nord skifter til ruter må vest stjele og spille spar før han tar ut trumfen. Da har han kontroll og taper kun to sparstikk og ett i trumf siden trumfen er fordelt 3-2.

Nicolai hadde ingen problemer med å vinne denne utgangen med 20 HP til sammen og kun 4-4 tilpasning. Og +620 ga ren topp på veien mot KM-tittel og plass i parfinalen.

I lange turneringer er det som regel slik at en føler en god del på det med flaks og uflaks, og dessuten er det en del spill hvor det ser ut til å være rene tilfeldigheter som avgjør.

Da det norske damelandslaget til slutt røk ut av topp-8 i VM-kvalifiseringen var det nokså tilfeldig.

Jeg har fått noen kommentarer fra noen av spillerne. Ingen skylder på uflaks. Det er bra, for i alle fall i noen tapsspill er det ikke nødvendigvis uflaks, eller helt tilfeldig det som skjedde. Kanskje fravek en spiller bitte litt fra den stilen de har? Noen ganger skulle man ha meldt, andre ganger ville pass vært riktig. Forskjellig system kan også være avgjørende. Det kan være små marginer.

Det jeg tror er vinnende er å få etablert en konsekvent stil for makkerparet, og så følge den så ofte som mulig. Å gjette på når man skal gjøre noe annet enn det man har blitt enige om kan gå bra i enkeltspill, men hvis man tror på stilen man har valgt er det best å gjøre det samme med omtrent samme type kort hver gang. Men så er det alltid noen nyanser, i spill hvor det ligger på vippen om man skal gjøre det ene eller andre. Da kan det føles temmelig tilfeldig at det blir tapte spill.

Dette er de norske landslagspillerne klar over. Og de rapporter jeg har fått fra spillerne om innsatsen til damelaget er at de spilte bra, men også at de hadde mer inne. Det er riktig innstilling som på sikt vil føre til ytterligere fremgang for laget.

Torild Heskje-Gunn Tove Vist spilte en god turnering og ble nr. 6 på butleren med pene +0,61 IMP per spill i snitt. Gunn Tove var likevel ikke helt fornøyd. Hun sa at alle parene spilte bra, men også at alle tre parene hver for seg kunne sikret VM-billetten.

Jeg fikk ikke sett veldig mye på kvalifiseringen, spillingen foregikk tross alt midt på natten her hvor jeg befinner meg. Men noe fikk jeg med meg, også av damelandslagets innsats. Jeg så noen bra slemmer, men de sier likevel at de ikke var helt fornøyde med slemstatistikken.

SVERIGE vant dameklassen soleklart (24 VP ned til nr. 2). De behøvde egentlig ikke spille siste kamp, for 0 VP i den kampen ville vært nok. På det svenske laget spilte Ida Grønkvist, Louise Hallqvist, Ylva Johansen, Cecilia Rimstedt, Kathrine Bertheau og Jessica Larsson. Jeg har aldri påstått at jeg er nøytral når jeg skriver om bridge, så her må det nevnes at Kathrine opprinnelig er norsk, og Jessica vel må også kunne kalles litt norsk etter hvert? 

Her er et slemspill fra kampen mot Sverige og var litt uheldig for Norge selv om et system og valg i starten av meldingene kunne påvirket resultatet. Først kan du se på Vist sin hånd og vurdere hva du ville gjort over vest sin åpning 2 ruter (Multi, som regel en svak 2 åpning i en majorfarge).

Det er en ekkel hånd å melde for nord over vests 2 ruter. Hun er alt for sterk for en enkel innmelding. Dobler er et alternativ, men det fører ofte til vanskelige situasjoner senere fordi du har to farger som bør vises, spesielt hvis Ø/V melder aktivt.

Vist-Heskje bruker såkalt Leaping Michaels ikke bare over svake 2 åpninger, men også over Multi 2 ruter. Vist sa 4 kløver som viste minst fem kløver og minst femkorts i en majorfarge. Heskje (syd) kunne spørre om hvilken majorfarge nord hadde med 4 ruter. Nord viste spar, og da gikk syd på med Key Card Blackwood før hun avsluttet med 6 spar. Det var en fin kontrakt, men uheldig denne gangen:

Som du ser ar det to spartapere og en bet i 6 spar, Sverige +100.

Ved det andre bordet passet vest. Det ser litt merkelig ut i gunstig sone, men forklaringen jeg har funnet er at paret spiller med andre 2 åpninger. Deres 2 ruter i gunstig er «Ekrens», begge major, og 2H/2S åpning viser den meldte fargen og en minorfarge. Selv liker jeg ikke å gi bort muligheten til å åpne med svake 2. En kan diskutere frem og tilbake hva som er best system, men det blir egentlig fånyttes. I noen spill vil det norske Ø/V-parets 2 åpninger fungere bedre. Jeg tipper at hun tenkte litt på en «fresk» 3 hjerteråpning, men det er kanskje litt mye «møllers tran»?

Det svenske N/S-paret fikk imidlertid melde i fred, og det gjorde de veldig bra:

- 3 ruter viste sterke kort og minst femkorts kløver

- 3 hjerter var spørsmål

- 4 ruter viste renons i hjerter

- 4 hjerter var Key-Card Blackwood med spar som trumf

Grønkvist foreslo 6 kløver som ble kontrakten. Lilleslem i kløver er ikke så mye bedre, men Grønkvist vant den på en veldig elegant måte.

Vest spilte ut ruter. Spillefører stakk og tok tre runder trumf. Så la hun ned spar ess, spilte ruter til syd og spar mot nord. Tanken var å legge spartieren om vest følger farge, for det garderer mot 4-1 sits med fire spar hos vest. Hvis vest følger med spar andre gangen og finessen med tieren ryker sitter jo sparen 3-2. Men vest hadde ikke flere spar, og da var det over på plan B.

Hun stakk med spar konge og tok resten av trumfen. Da fikk vest pustebesvær. Etter den siste trumfen spilte hun ruter til damen idet det så slik ut:

Nå fulgte ruter 4 til vests tier før hun måtte avslutte med hjerter unna kongen til A-Q saksen, Sverige +1370.

Spillet kostet 16 IMP for Norge, og svenskene vant kampen med 22 IMP.

I det neste spillet (fra en annen kamp) syntes Vist de fikk godt betalt, men det var egentlig fortjent, synes jeg. For det var godt meldt.

Øst sin 2 ruter var i dette tilfellet svake 2 ruter. Nord sin 5 ruter var Exclusion Key Card Blackwood, dvs. hun spurte etter nøkkelkort utenom ruteren. Heskje viste to nøkkelkort (spar konge og kløver ess). Det var nok for Vist som sa 7 spar.

Spillet var en formalitet, tretten enkle stikk og slemsving inn siden N/S ved det andre bordet stoppet i lilleslem. Nesten halvparten av N/S-parene var kun i lilleslem.

Vist fortalte også om et spill de var heldige hvor både hun og makkeren var litt for forsiktige. De stoppet i utgang, men lilleslem var bra. Men så satt trumfen 5-0 på rygg! Slem var bet, så i det tilfellet var det et heldig gevinstspill for Norge.

VM-kvalifiseringens avslutningsdag var meget spennende - hvilke nasjoner ville kvalle til VM i mars?

I OPEN kan resultatene og stillingen kamp for kamp leses som om Norge hadde kontroll hele veien. Underveis var det likevel mer usikkert. Mot sterk motstand siste spilledag og en medberegnet 0 VP i siste kamp mot Italia for å ikke stille opp, ville et stort tap kunne sette kjepper i hjulene for det norske laget.

Da Norge hadde kommet helskinnet gjennom kampen mot Sverige lørdag morgen så det lyst ut, men så skulle de opp mot det sterke nederlandske laget.

Kampen ble imidlertid ren enveiskjøring, nederlenderne fikk egentlig rundjuling. Det er klart at en haug med gode avgjørelser i den lange turneringen bidro til at Norge klarte det, men det var på mange måter i denne kampen de norske avgjorde det hele og sikret plassen i VM. Slik så det ut i IMP-kolonnen etter den overskjørselen:

Norge OPEN gjorde jobben sin. F.v. Tolle Stabell (NPC), Terje Aa, Geir Helgemo, Allan Livgård, Tor Helness, Tor Eivind Grude, Christian Bakke og Sten Bjertnes (coach) (foto: NBF)

_______________________________________________

I kampens andre spill kom dette.

Østs 1NT var mini-NT, ca. 9-12 HP. Helgemo (syd) var kanskje litt sprek da han suste innpå over østs 1NT i ugunstig, men mot slike mini-NT’er er det om mulig enda viktigere å være med enn ellers. Hvis ikke kan man fort bli utmeldt.

Helness-Helgemo sin innmelding 2 ruter mot 1NT er flertydig og viser hjerterfarge, eller fire-korts spar og en lang minorfarge. Vest doblet (verdier), og nord måtte finne ut hvilken versjon syd satt med. Det norske paret landet i 3 ruter.

Nab-Drijver - det nederlandske paret som gjorde det best hvis man leser butlerlisten - doblet til slutt 3 ruter. Det så ut som om det skulle bli en doblet bet med en kløvertaper, to trumftapere og sannsynligvis to spartapere. Det er to trumftapere, for om syd spiller ruter knekt dekker vest, og nieren vil etter hvert gi forsvarets andre trumfstikk.

Sitsen var imidlertid magisk. Ø/V kan ikke spille trumf uten at de mister det andre trumfstikket sitt! Og hvis forsvaret ikke spiller trumf får spillefører stjålet en spar hos nord, og det blir kun en taper i hver av de svarte fargene i tillegg til to trumftapere.

Øst så dette med at det faktisk var en stjeleverdi hos nord for en spar og stakk over den utspilte kløverkongen med esset før han skiftet til liten trumf. Helgemo la tieren, og dermed smuldret forsvarets andre trumfstikk bort! Hvis vest ikke dekker tieren står den, og damen kommer på under kongen (og esset) etterpå. Vest dekket tieren med damen, men da stakk Helgemo med kongen og spilte ruter mot knekten – kun en trumftaper.

Dermed endte det med ni stikk og en deilig +870 til Norge.

Ved det andre bordet fikk Bakke spille 1NT som øst og gikk en bet, -50. Spillet ga 13 IMP i norsk favør, og de hadde tatt føringen i kampen.

Nab-Drijver virket allerede å være litt rystet, og like etter gikk de bet i en hårfin 5 ruter. Bakke-Grude fikk den hjem, og Norge ledet 25-3 etter tre spill.

Like etterpå kom Bakke-Grude en hardmeldt 4 hjerter med 22 balanserte poeng til sammen. Det ble spilt delkontrakt mot Helgemo-Helness. Bortsett fra at trumfen satt 5-0 (?) satt det veldig snilt, og utgangen ble vunnet. Norge gikk opp i 35-3, og i de neste spillene ble det noen små IMP til. Før det nest siste spillet stod det 39-5 til Norge. Det så slik ut:

Nab-Drijver var allerede blitt gjort til statister i denne kampen, og i dette spillet meldte de svakt.

Det vanlige hvis man spiller med 2-over-1 som utgangskrav er at etter et 2-over-1 svar viser åpnerens hopp direkte til 4 i sin farge minimum med en lang farge (normalt syv-korts) – en beskrivende melding. Det viser en hånd som er litt for god for sperremelding. I nederlendernes system er imidlertid svaret 2 kløver tvetydig, enten forskjellige invitthender, eller vanlig utgangskrav. Jeg skjønner uansett ikke helt at 4 spar er riktig melding. Østs hånd er en monsterhånd, åttekorts farge og bare topp kontroller i tillegg til en renons! Kanskje vest burde meldt videre, hva vet jeg. Det stoppet i alle fall i utgang hvor slem er nedlegg om ikke sparen sitter 4-0. Det var tolv enkle stikk.

Ved det andre bordet møtte Bakke-Grude ingen ringere enn Muller-De Wijs. Det paret er av mange er ansett som ett av verdens aller beste par.

Bauke Muller vant sin første VM-tittel i 1993 da Nederland slo nettopp Norge (med Helness-Helgemo) i VM-finalen i Chile. Muller har vært et slags idol for meg i mange år, nesten på høyde med Geir Helgemo og amerikanske Bob Hamman. Derfor må jeg med litt dårlig skjult stolthet nevne min største triumf i bridge som kom nettopp mot Bauke og hans Nederland. Jeg har riktignok vært med å tape mot dem  flere ganger, men jeg vil aldri glemme at vi, lille New Zealand sensasjonelt slo ut de regjerende verdensmestrene i kvartfinalen i VM 2017 (Bermuda Bowl). Det skjedde dog ikke på en sånn måte som på lørdag, for det norske laget filleristet dem! Og selv om De Wijs-Muller kanskje er et av verdens beste par var det ved i lørdagens kamp unge Grude og Bakke som så sånn ved det bordet!

Etter en veldig god liste så langt meldte Bakke-Grude også godt i spill 9.

Igjen var det en mini-NT som startet det hele, denne gang fra nord. Bakke meldte inn 4 spar over mini-NT’en. I disse soneforholdene må det innebære en god hånd, og Grude gikk på til slem. Enkel og logisk bridge. Like etterpå var det bare å bokføre +1430.

Massakren var fullført, 52-6 til Norge.

Bauke Muller, kanonspiller. Men mot Tor Eivind og Christian fikk han kjørt seg

Fra damenes VM-kvalifisering tar vi med et spill med et interessant motspillspoeng. Det er også mulig for spillefører å gjøre et litt uvanlig, men godt påspill i dette spillet. 

Det var et lite ekstra poeng sånn som kortene så ut i VM-kvalifiseringen, så jeg har tatt meg den friheten å endre kortene litt for å gjøre det mest mulig likt klassikeren i læreboka. 

Ta først østs plass:

Ved mange bord åpnet nord med 1 kløver, og øst meldte inn 1 spar. Syd doblet for å vise hjerter, og det kan diskuteres hva nord bør si. Selv mener jeg 1NT er beste melding, og at det i denne situasjonen ikke nødvendigvis innebærer sparstopper. Noen flate åpningsmeldinger er helt umulige å melde i denne situasjonen. Her har selvsagt nord et brukbart alternativ til 1NT, 2 kløver.

Hvis man bruker den avtalen (1NT lover ikke stopper) må syd om han også mangler stopper spørre om sparstopper etterpå hvis hun sikter seg inn på 3NT. Andre (de fleste?) mener at 1NT i denne situasjonen vil love sparstopper, og mange meldte derfor 2 kløver over doblingen. Da sa syd 3NT, og vest spilte ut spar 7. Spillefører legger knekten. Hva bør østs plan for dette motspillet bli?

Det ser naturlig ut å legge spar dame, men er det beste motspill i denne situasjonen?

Syd er markert med A-9-x i spar, eller fjerde, men da ser det dårlig ut for forsvaret. Så øst antar syd har eksakt A-9-x. I så fall har spillefører to sparstikk uansett. Da kan det være best å legge liten spar og la syd få sikket, spillefører vil jo få to sparstikk uansett. Hvorfor dette er et poeng får du se om litt.

Se litt på hvordan spillefører vil tenke i 3NT. Hvis hun får på spar dame fra øst og stikker (som virker naturlig) kan hun telle opp to sparstikk (etter hvert), to i hjerter, og etter ha presset ut kløver ess fire kløverstikk. Det blir åtte stikk totalt. Altså må spillefører få seg ett ruterstikk også for å vinne 3NT.

Så etter spar ut til damen og esset må spillefører gjette hvilken minorfarge som må spilles først. Det ser naturlig ut å angripe kløver først, men det blir feil om vest har kløver ess og øst ruter ess. Det går bra sånn som det satt her fordi øst har kløver ess. Det blir tatt vekk fra øst, og hun blir uten inntak. Spillefører kan i ro og mak presse ut ruter ess etterpå. Men om øst og vest bytter ess vil det være riktig å spille ruter først. Hvis østs ruter ess blir presset ut først (hvis hun har det esset i stedet) blir hun uten inntak. Og om øst altså har ruter ess og ikke kløver ess, kan hun noen ganger ligge unna med ruter ess. Da kan spillefører skifte fot etter ett ruterstikk og sikre ni stikk ved å presse ut kløver ess. Bommes på hvilket ess øst har blir det bet om spillefører stikker over spar dame i stikk en siden vest kommer inn og spiller sin siste spar, og øst får godspilt fargen med minoresset sitt i behold.

Hvis spillefører ser dette problemet kan hun gjøre seg uavhengig av å gjette hvilket ess øst har, og sikre seg kontrakten hvis øst og vest har hvert sitt ess. Hun legger spar knekt fra nord og hvis øst bruker damen ligger syd unna - en ganske uvanlig variant med denne kombinasjonen! Ethvert skift til annen farge fra øst er velkomment. Hvis det fortsettes med spar tas finessen.  Så presses ett av minoressene ut. Hvis spillefører starter med den fargen øst har esset er det ingen fare sålenge vest har det andre. Og om spillefører starter med den fargen vest sitter med esset går det også bra, for vest har etter dette ikke flere spar å spille. Øst får aldri godspilt fargen sin og spillefører får enkelt godspilt nok minorstikk i tide.

Øst kan imidlertid gjøre det bedre. Idet den utspilte spar 7 dekkes hos nord kan øst legge liten! Da har vest en spar i behold, og om spillefører presser ut feil ess først slik at vest kommer inn spiller hun sin siste spar mens øst har sitt sideess i behold. Øst får godspilt sparen og kan hente beten idet hun kommer inn på esset sitt.

Da spillet forekom i damens VM-kvalifisering hadde ikke nord hjerter knekt. Dermed kunne det bli feil av spillefører å lasjere i stikk en, for hjerterskift ville i så fall skapt problemer. Så det var egentlig ikke helt lærebokas klassiker slik spillet så ut i virkeligheten.  

I Norges kamp mot Tyskland var de norske damene på hugget og fightet sterkt for VM-billetter. Det så bra ut, og de vant kampen 14-6 VP, men vi husker det likevel endte trist. De kom bak den 8.plassen de behøvde med minimal margin. I dette spillet vant Vist-Heskje 3NT som N/S, mens mot Harding-Fuglestad ble det en bet i samme kontrakt, 12 IMP til Norge.

. . 

Det ble sannelig noen morsomme og spennende dager for både spillerne og oss som fulgte med på VM-kvalifiseringen. Det må dog innrømmes det ble vanskelig å følge med på alt siden det var forskjellige spill i de fire klassene og dermed ble veldig mange interessante ting som skjedde.

Det ble riktignok ingen morsom avslutning for de norske damelandslagsspillerne da VM-plassen glapp med minimal margin. Det var selvsagt i løpet av turneringen mange spill hvor de kunne ordnet det, men de andre som lå litt foran (og bak) har også mange slike spill å vise til.

Som sagt før er det derfor litt dumt å se på spillene mot slutten, men det gjør man likevel.

Norge Damer var altså inne på topp-8 før turneringens aller siste spill hvor de tapte 11 IMP. Ett enkelt IMP til ville vært nok. I det siste spillet ble et valg om det skulle åpnes eller ikke avgjørende for utfallet. Siden utgang sto ble det tapt spill for Norge siden det ble startet med pass som godt kunne vært riktig. Om den norske spilleren hadde åpnet ville 8.plassen vært sikret. Også om det hadde sittet skjevt i det spillet ville de norske damene kunne jublet for VM-billetter. Surt.

Uansett, all ære for innsatsen til Gunn Tove Vist, Torild Heskje, Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude og non-playing-captain Anne-Lill Hellemann.

Det fremgangsrike damelandslaget kommer garantert sterkt tilbake. De har vist at laget er å regne med i internasjonal toppbridge. Til VM i Italia kommer de dog ikke, med mindre Norge kommer med som reserve, noe som ikke er helt usannsynlig. Det kan godt være at en nasjon fra en annen sone velger å ikke dra til VM i Europa i disse covid-tider.

Det norske SENIORLAGET gjorde jobben sin på en solid måte etter en svak start på turneringen. Det skal bli spennende å se hva de kan få til i VM. På laget spilte: Lars Eide, Arve Farstad, Odd A. Frydenberg, Sverre Johnsen og Aasmund Stokkeland.

I OPEN spilte det norske laget alt fra helt glimrende bridge til noen kamper hvor det var en del rusk. Totalt sett synes jeg lagets innsats var veldig oppløftende. Alle tre parene hadde hyggelig pluss på butleren. Ungdommene Tor Eivind Grude og Christian Bakke spilte tøff og god bridge og opptrådde som om de hadde 30 års erfaring i internasjonal toppbridge. Terje Aa og Allan Livgård spilte veldig sterkt i denne turneringen og var det norske paret som kom høyest på butleren (med + 0,54 IMP i snitt per spill). Det var har vært store forventninger til Tor Helness og Geir Helgemo sitt comeback for det norske landslaget. De har innfridd. Riktignok så vi noen merkelige ting, men i veldig mange runder «rulet» de akkurat sånn som i sine aller beste sesonger. Vi skal i det neste innlegget her i bloggen se hvordan HH filleristet nederlandske Nab-Drijver som var nær toppen på butleren til slutt. Det sammen med Grude-Bakke sin sterke spilling ved det andre bordet i den kampen førte til det kanskje mest imponerende kampresultatet som altså kom mot råsterke Nederland.

Tolle Stabell var non-playing captain for Norge OPEN, og Sten Bjertnes coach.

DRAMAET MOT SVERIGE

Før den nevnte kampen mot Nederland møtte det norske laget Sverige i morgenkampen lørdag. Norge måtte få til en solid dag da de skulle spille kun fire kamper og ville få påført den 0’en for å ikke stille opp mot Italia i siste runde.

Kampen mot Sverige ble et fyrverkeri selv om den bestod av kun ti spill. Det startet med et «pang» i spill 1, men det som skjedde var ganske naturlig. Etter 3S-4S fra N/S meldte vest ved begge bord (Aa og O. Rimstedt) nokså naturlig inn 5 ruter. Det kom utrolige gode kort hos blindemann. Begge ble doblet i 5 ruter, og kontrakten stod i røyk og damp, +550. Så kampen startet på et vis med et av disse «kjedelige» uavgjortspillene…

Sverige vant spill 4 stort da svenskene var mye mer optimistiske og var med helt til 5 hjerter over 4S med ganske få HP (fin fordeling) og 5-3 tilpasning. I den kontrakten satt det snilt, elleve stikk. Norge var litt tamme i det tilfellet og lot Sverige spille 3 spar som ble vunnet med ti stikk, 12 IMP til Sverige.

Så kom dette veldig interessante spillet:

Ved begge bord var nord i 4 spar og fikk singel kløver ut fra øst.

For tilskuerne er det enkelt, det er «bare» å spille trumfen for en taper, ikke sant? Esset og en til, liten fra nord og kongen kommer på -  easy game….

Det er i slike tilfeller det er fort gjort å bli litt for smart som tilskuer eller kommentator. For løses sparen her er det feil spilt hvis man ønsker å spille med oddsen. Kongen tredje hos vest er større sjanse enn kongen dobbel hos øst. Det er 3 mot 2, eller 60-40 i %.

Både svenske Sylvan og Helness spilte selvsagt korrekt spar ess og spar til damen. Da ser det ut til å bli en bet med to trumftapere og to rutertapere.

Den svenske øst spilte hjerter 9 da han var inne på spar konge. Spillefører fikk etter hvert to rutertapere og gikk en normal bet.

Livgård for Norge skiftet imidlertid til ruter. Det ser «dumt» ut for tilskuerne, men er langt i fra så dumt sett fra øst sitt synspunkt. Husk han ser kun tre små ruter hos syd, og aner ikke hjertersitsen som for eksempel godt kan være slik at nord har knekten.

Er det noe Lavinthal i dette spillet som kan hjelpe øst?

Vel, det blir i så fall komplisert.

Begge vestspillerne la i første stikk kløver 7. Tanken var kanskje "Lavinthal", for å si «ikke spill ruter» siden utspillet i dette tilfellet så veldig ut som det er fra kortfarge. Det tror jeg er feil prinsipp her, men det er såklart opp til hvert enkelt makkerpar å avtale.

Det må slik jeg ser det være en helt soleklar situasjon før det blir Lavinthal. Generelt er dette en styrke/svakhet situasjon, og i så fall bør vest legge sin aller minste kløver for å si at «denne fargen har jeg kontroll på».

For øst var ikke dette så enkelt. Han vet ikke hvordan kløveren ser ut en gang. Nord kunne hatt knekten eller kongen (vest syver så tross alt ut som svakhet), og i så fall kan det godt haste med ruterskift.

Ruterskiftet var favør, men det så fortsatt ut som om Ø/V skulle kunne få to ruterstikk senere, og dermed beten. Men nå hadde Sylvan fått lillefingeren, og da tok han hele hånda.

Han vant ruterskiftet med tieren. Nå spilte han ikke trumf, det var for tidlig. Han spilte hjerter til syd og stjal en kløver. Deretter nok en hjerter til syd, og den tredje hjerteren ble trumfet. Det strippet vest for annet enn kløver og trumf knekt. Dette var blitt posisjonen:

Nå tok svensken for ruter ess. Idet det skjedde fikk jeg flere meldinger av typen: «Vest må ikke stjele ruteresset!».

Det spiller ingen rolle hva vest gjør nå.

Hvis vest stjeler og spiller kløver konge kaster simpelthen nord den ene rutertaperen. Så må vest spille mer kløver til syd og spillefører blir av med den siste ruteren. Han taper altså to trumfstikk og ett kløverstikk (!) i 4 spar.

Hvis vest ikke stjeler ruter ess spiller simpelthen spillefører trumf. På samme måte får vest for kløver konge (en ruter forsvinner) og må til slutt gi spillefører kløverstikk som gir avkast for den siste ruteren.

Sylvan så dette fine poenget og noterte +620, 12 IMP til Sverige.

Norge var i ferd med å bli utspilt. Stillingen var 1-29 i IMP som ville gitt kun litt over 2VP til Norge hvis det hadde holdt seg kampen ut. Det begynte å se skummelt ut med hensyn til VM-billettene.

Etter en delkontrakt hvor Helgemo fikk ett stikk mer enn ved det andre (surprise) og 1 IMP innkom Norge voldsomt tilbake.

I denne runden var det noen tekniske problemer med hensyn til lyden for kommentatorene, og jeg puslet litt med det da spill 28 startet. Det var litt vanskelig å følge med, og spillet gikk i hundre.

Da jeg like etterpå skulle se på hva som foregikk hadde allerede Helgemo vunnet ni stikk i 3NT på mindre enn ni sekunder. Spillet så ikke så veldig interessant ut, men det var det.

Vest hadde åpnet med svake 2 hjerter. I siste hånd sa Helgemo (syd) 2NT – naturlig, sterk grand – og Helness la på til 3NT.

Vest fant et godt utspill, spar ess. Ikke bare fikk Ø/V satt opp sparen, men han tok bort inntaket til nords kløver. Det ser vanskelig ut nå siden det ikke er inntak til kløveren, øst kan jo ligge unna med kløveresset to ganger. Men det skapte ikke særlig store problemer for den norske trollmannen, og spillet var som sagt over etter kort tid.

Han lasjerte spar dame i andre stikk, så vant han med kongen og spilte kløver til kongen og kløver til nord - av og til sitter esset dobbel. Men øst hadde tre kløver og lå korrekt unna to ganger. Da tok Helgemo tre hjerterstikk som strippet øst for annet enn sparstikket sitt, kløver ess og ruter. Det så slik ut:

Helgemo lot øst få for kløver ess. Han kunne ta sparstikket, men så måtte han spille ruter unna kongen til spilleførers kombinerte saks, damen på bordet og esset på hånden – ni stikk.

Ved det andre bordet åpnet Terje Aa (vest) med 2 ruter – såkalt «søppelmulti». Det viser en svak hånd med en majorfarge. Allan Livgård valgte å passe (normalt lang ruter) før Peter Fredin (syd) sa 2NT og nord løftet til utgang.

Etter dette spilte Aa ut ruter knekt til damen, kongen og esset. Fredin spilte kløver, og Livgård lå unna to ganger. Fredin ante ikke hvor spar ess satt. Vest kunne hatt kløver ess i stedet for spar ess. Hvis vest har spar ess er det bare å godspille kløveren med inntak på spar konge. Igjen, såre enkelt med åpne kort for oss tilskuere! Men hva om øst har spar ess…?

Fredin tok hjerterstikkene, og øst kastet en spar og to ruter. Nå hadde spillefører sikkert spill om øst satt med spar ess. Og det satset han på i denne situasjonen:

Ruter 10 og mer ruter bragte inn øst. Nå ville det som sagt enkelt blitt ni stikk om han hadde hatt spar ess siden spillefører ville fått for spar konge. Men slik det satt ble det to bet!

Norge vant spillet med 12 IMP. Opphentingen hadde startet.

Etter et uavgjort spill kom det siste spillet hvor Aa nok en gang åpnet med 2 ruter, denne gangen en ganske sprek åpning vil jeg si.

Nord gikk innpå med 3 ruter. Livgård (øst) sa 3 hjerter – pass/korriger (dvs. han har noe tilpasning til begge majorfargene). Nå sa Fredin 3NT.

Aa spilte ut hjerter til østs ess og knekten kom tilbake. Dermed tok de fem hjerterstikk og kløver ess i full fart, to bet.

Ved det andre bordet passet den svenske vest, og Tor Helness åpnet med 1NT!

Det er det mange som ikke liker slike grandåpninger. Hvis de åpner med grand med sekskorts farge ønsker de å ha gode stoppere i sidefargene. Jeg har imidlertid veldig sansen for Helness sitt åpningsvalg. Åpnes med 1 ruter får han et vanskelig gjenmeldingsproblem. 2 ruter blir en undermelding, 3 ruter en overmelding, og det fører til at man må spille på tre-trinnet hvis makkeren er svak. 1NT gir den fordelen at styrken er fortalt med det samme. Dessuten har han skjult en litt uvanlig hånd. Akkurat det skulle komme godt med i dette spillet!

Helgemo løftet til 3NT, og øst spilte naturlig ut en spar. Tor hadde ikke annet å gjøre enn å ta finessen. Da den røk var det igjen en situasjon som var enkel for tilskuerne, men nesten umulig for motspilleren. Vest kan skifte til hjerter, og i så fall henter de fem hjerterstikk og kløver ess som sammen med sparstikket de fikk gir tre bet!

Så enkelt er det ikke ved bordet. Husk vest ser kun sine egne og syd sine kort. Han fortsatte naturlig nok med spar. Spillefører hadde kun åtte stikk likevel. Ta han de åtte nåblir det bet, for da vet motspillerne plutselig alt. Ofte er det med lang og god farge det beste å ta stikkene for å sette press på motparten, etter prinsippet: «ta nån stikk så forsvinn det nån stikk hos dem».

Men ikke her.

I dette tilfellet er det viktig å ikke ta ruterstikkene, for nords hånd er så godt kamuflert! Og om han får lurt til seg ett stikk i kløver har han sine ni  (2+0+6+2=9).

Tor vant med spar ess i andre stikk og spilte kløver til kongen og esset. Noen svensker i chatten på Realbridge lurte på om øst kunne finne skiftet til hjerter nå. Igjen, husk at øst ikke aner noe som helst om hva nord har. Nord kan godt ha en trillrund hånd med hjerterhonnør. Det virket sett fra øst sin synsvinkel nokså naturlig å godspille sparen sin med hjerter ess som inntak. Det ble ikke noe av de inntaket. For da øst fortsatte med en tredje runde spar tok Helness resten, elleve stikk (2+0+6+3) i en kontrakt som med åpne kort var tre bet to ganger!

Norge hadde hentet nesten inn svenskenes store ledelse, og kampen endte med et lite tap, 25-29 IMP.

Puh…

Dermed beholdt Norge sin fine posisjon før de siste kampene, og fortsettelsen ble som kjent god nok.

I dag var en av "klagenemda"s medlemmer rask på pletten (denne gang representert ved Frode Holen).

Det gjelder det siste innlegget her i bloggen, den 3NT-kontrakten i Norge-Tyskland (OPEN) hvor jeg sa "ruter eller hjerter ut beter" (unna esset tynt fjerde). Det stemmer ikke hvis spillefører legger det opp korrekt slik det sitter.

Øst spilte ut ruter mot 3NT. Hvis spillefører nå går på spar tidlig - som ser naturlig ut -  og gir bort ett stikk i den fargen blir det bet. Forsvaret får godspilt ett ekstra stikk i ruter og har beten med tre ess, det ekstra ruterstikket og ett sparstikk. 

Men spillefører kan gjøre det bedre, i alle fall double dummy (åpne kort).

Han vinner ruterutspillet med kongen. Så hjerter konge. Det ser ut som spillefører kan få fatt i to sparstikk (finesse), to i hjerter, to i ruter og tre i kløver. Men hvis de stikker hjerteren med det samme og spiller ruter ser det ut som det ikke blir inntak til syd (det siste kløverstikket) hvis forsvaret ligger unna med kløver ess to ganger.

Kontrakten kan vinnes likevel.

Utspillet stikkes med ruter konge. Hjerter konge spilles. La oss si de vinner og spiller ruter som tar bort inntaket til syd. Da kan spillefører spille kløver som de ligger unna. Så sparfinesse, hjerter dame, spar ess og mer kløver. Nå blir det ping-pong mellom øst og syd. Vest blir sittende å se på det potensielle sparstikket deres. Øst må til slutt gi spillefører innntak til syd på hjerter knekt, og det blir 2-2-2-3 = 9 stikk.

Hvsi forsvaret ligger unna med hjerter ess kan spillefører fortsette med hjerter dame (åpne kort) siden fargen sitter 4-4. Hvis de stikker den andre hjerteren og fortsetter med hjerter får de godspilt ett ekstra stikk i den fargen. Men da kan spillefører godspille tre kløverstikk, og han har inntak på ruter dame. Til slutt tar han sparfinessen. Også da vinner han han 2+2+2+3=9 stikk, og forsvaret får i så fall kun de tre essene og ett eksta hjerterstikk. 

Det er i alle fall klart at 3NT var en bedre utgang enn 4 spar som kanskje går to bet (om spar sitter 4-1), mens 3NT likevel kan stå. Men det gikk vel kanskje litt fort her på morraskvisten, så takk til "klagenemda".   

Seniorlaget holdt hodet kaldt siste spilledag i kvalifiseringen og var aldri utenfor topp-8 i de fire siste rundene, selv om det ble tre tap (og en stor seier). De endte på 7.plass og skal spille VM hvor jeg tror de kan gjøre det veldig godt hvis de får til en bedre start på turneringen enn i denne kvalifiseringen.

Jeg hadde stor tro på Norge OPEN før kvalifiseringen, og mistet ikke troen. Men tvilen kom snikende da de i lørdagens første kamp så ut til å bli utspilt av Sverige. Det lå under 1-29 etter fire spill. Den IMP-marginen tilsier et par VP, og det kunne blitt stressende å få.

Mot slutten av den Sverige-kampen kom de norske mesterlig tilbake, og i neste kamp knuste de sterke Nederland. All tvil til side...

Etter det var det ganske trygt selv om vi visste de i siste runde ville ta den 0'en fsom alle de andre nasjonene hadde tatt for å ikke møte opp mot Italia. Før "oversitten" mot Italia var Norge allerede sikret topp-9.

Og det ble 8.plass til slutt. Det ga egentlig VM-billetter med grei margin. For Italia har friplass som VM-arrangør og de ble på en omdiskutert (og i mine øyne flau) 3.plass i kvalifiseringen uten å ha spilt et eneste kort. Dermed går også nr. 9 til VM fra OPEN, og det ble England. Sveits (Zimmermanns profflag) vant og Nederland ble nr. 2.

Både Sverige og Danmark kvalifiserte seg i OPEN. I denne klassen ble det Hungary som var den uheldige nasjonen, det kom på plassen bak siste kvalik-plassering (England) med mindre enn 1VPs margin.

Det ble en enda frykteligere avslutning for Norge LADIES. Til slutt manglet de 1 IMP i siste kamp mot Tyskland. De havnet til slutt på den triste 9.plassen 0,27 VP bak 8.plassen. Det var etter å ha vunnet siste kamp 14-6 VP. Ett eneste IMP til ville gitt 0,28 VP ekstra. Jeg sier ikke mer...

Før siste spill var Norge inne på topp 8 og slik det gikk til slutt kunne de tape 10 IMP i det spillet. Tyskland vant 11 IMP og Norge Damer var nr. 9. 

Et lite håp for de norske damene kan det være at Europa visstnok har retten som 1.reserve hvis et lag fra en annen sone velger å ikke komme til VM i Italia i mars. Det kan jo godt skje. Men dette er riktignok ubekreftet.

I MIXED gikk det klart dårligere enn forventet for Norge. De slet på nedre halvdel av tabellen mesteparten av turneringen. Siste spilledag ble det i alle fall tre fine seiere av fire. De ble nr. 17 til slutt. 

____________________________ 

Det var voldsomt med potensielt stoff å skrive om fra denne kvalifiseringen, mer enn i vanlige mesterskap. Det er fordi i et vanlig EM spiller alle klassene samme spill, i denne kvalifiseringen på RealBridge var det forskjellige spill i de fire klassene. Derfor har jeg en god del interessante spill på blokka og vil her i bloggen presentere noen av dem de nærmeste dagene.

Fra Norge Open sin siste kamp som var mot Tyskland i runde 30 går tar jeg med dette spillet hvor Livgård brøt en slags regel ("regel", vil jeg si). Det er "ikke spill ut fra esset tynt fjerde mot NT". Spesielt hvis det er esset tynt fjerde i en minor er det ikke så ofte et godt utspill. "Trenger ikke godspille esset ditt", sier noen. "Ess er inntak", sier andre.

I praksis hadde Allan ikke noe særlig valg. Meldingene han som øst hadde sett var:

2NT ble forklart som generell utgangsinvitt. Og nordmannen satt med:

Her blir det kanskje hjerterutspill for de fleste, men det kan like gjerne være ruterutspill som er tingen. Eller for den sakens skyld kløverutspill hvis makker har den fargen. Det er gjettverk. Øst kan nesten like godt ta bort J-8 i spar (sparutspill er utelukket) og stokke de elleve andre kortene, så trekke ett kort på slump...

Livgård spilte ut ruter. Det skulle vise seg å være godt nok.

N/S spilte et ganske standard system med 15-17 NT. Nord hadde oppjusert denne 17-'poengeren til 18.

Er du enig, er dette godt nok til å kalle det 18-19?

Nei, mener jeg. Og viktigere, "nei" mener Tor Helness også som satt med kortene.

Det er en bra verdi (sparfargen), resten av verdiene er ikke så bra i det hele tatt. Men jeg kjenner mange som oppjusterer grandhender (14 til 15-17 NT, 17 til 18-19 NT)  ganske automatisk såsnart de har en bra femkorts farge, og noen bare det er en femkorts farge.

Kanskje denne hånden ville vært litt nærmere 18-19 hvis sparfargen hadde vært noe sånt som A-Q-10-9-x?

Vel, den avgjørelsen betød delkontrakt (1NT) eller utgang i dette spillet. Sving på gang siden Tor Helness åpnet med 1NT og ble spillende der.  

Ved første øyekast så det ut som om 3NT var ganske bra. Sparfargen blir godspilt med en taper, og motparten har tre ess. Merk at om de hadde havnet i 4 spar ville det vært helt dødt, taper til tre ess og ett trumfstikk. Det er egentlig en dårlig utgang dette.

Ruter og hjerter ut beter. Spillefører må innom for mye før han kommer til ni stikk, og Ø/V får godspilt ett langfargestikk i en av rødfargen. Denne gangen var å spille fra esset tynt fjerde bedre enn bare å "godspille esset sitt". Tyskeren gikk til slutt to bet, +100 til Norge.

Tor Helness fikk svakt motspill mot seg i 1NT og fikk "lurt" til seg ni stikk, +150 så spillet ga 6 IMP til Norge.

Norge Damer er "inne i øyeblikket!

I dameklassen ble det et lite nederlag mot England i dagens første kamp. Så kom en knallkamp av de norske mot Sveits, seier med 18,71-1,29 VP. Med fire kamper igjen ligger Norge på 8.plass i den klassen, akkurat inne blant de som får VM-billetter.

Svenskelandskampen

Det har historisk klang, "svenskelandskampen". Norge skulle opp mot Sverige i morgenkampen i OPEN, og svenskene kjemper som Norge hardt for å komme seg til VM.

Det så veldig stygt ut for Norge i den kampen, og det så til å gå på et stort nederlag. Etter fire spill stod det 29-1 til søta bror. Men så kom det norske comebacket. Det var veldig viktig for sjansene til å holde seg høyt nok på listen og sikre plass i VM.

Mot slutten gikk det altså vår vei. Først fikk Helgemo hjem en 3NT på en elegant måte, bet ved det andre bordet.

I siste spill ble en åpning med 1NT av Helness veldig riktig med sekskorts ruterfarge og ellers jevn hånd. Det var vanskelig for svenskene å finne motspillet mot 3NT der det kunne blitt to bet, og nordmannen fikk hele elleve stikk.

Det gode resultatet ble godt støttet av at Terje Aa ved det andre bordet åpnet foran grandhånden med 2 ruter (svak med en major) med femkorts hjerter. Det førte til at svenskenes 3NT kom på den andre hånden, og Aa-Livgård tok enkelt to bet. Dermed ble nesten forspranget hentet inn, tap likevel, men med kun 4 IMP.

Norge beholdt 6.plassen etter den kampen, før de fire siste rundene, hvor Norge kommer til å få 0 i siste kamp hvor de ikke kommer til å møte opp mot Italia. Det er jo det samme som for de andre nasjonene, de har alle boikottet italienerne.

Kanonkamp mot Nederland (OPEN)

Norge tok kommandoen umiddelbart i kampen mot Nederland, et av verdens beste landslag. Det ble mer eller mindre enveiskjøring og Norge vant med hele 52-6 IMP som er nesten full pott, 19,86 – 0,14 VP. I den kampen var det noe av den beste bridgen jeg har sett av Norge i denne turneringen. Både Helness-Helgemo og Grude-Bakke hadde full kontroll på sine meritterte motstandere.

Det glimrende resultatet bragte Norge opp på 4.plass, og plutselig ser det veldig, veldig lyst etter at det i de siste rundene, og i begynnelsen av svenskelandskampen har sett litt mer usikkert ut.

Norges to neste kamper i den klassener mot Frankrike og Tyskland. Hvis de kampene går sånn noenlunde bra vil vårt lag fort kunne ha en luke ned til det første laget som ikke kvalifiserer seg til VM. Det ville vært bra før vi får den 0’en alle har fått for manglende oppmøte mot Italia. Vi kommer tilbake med noen spill fra siste spilledag i en oppsummering i kveld (norsk tid).

I seniorklassen har Norge i de siste rundene ligget på tilsynelatende trygg grunn i forhold til kvalifisering til VM. Det ble imidlertid et tap mot Belgia i det lagets første kamp for dagen. Etter det er Norge på 6.plass, og marginen ned til den sure 9.plassen er på 7,5 VP.

Følgelig er ingen ting sikkert, men med full klaff kan det blir tre norske lag som sikrer seg retten til å spille VM.

Heia Norge!